Forventer jeg for mye?

[Gjest ingen nick]

For mannen kan ikke finne ut av det selv?

Eller er det slik at de blir så "godt" oppdratt (med kjønnsstereotyper) at de ikke føler de behøver å gjøre noe, med mindre det blir påpekt?

Med vennlig hilsen

Jeg har sagt ifra at jeg ikke gidder å bli viklet inn i endeløse diskusjoner med deg, det hele ender bare med vas.

Dessuten er jeg gift med en mann som på selvstendig grunnlag tar all husarbeid, matlaging, innkjøp, klesvask, stryking osv.

[Gjest slik tenker jeg]

. Jeg tenker at når en person ønsker å pusse opp, så må vedkommende på eget initiativ finne en løsning i forhold til å bo i den perioden. Hvis da den personen ikke spør, så regner jeg da med at personen ikke har behov for det, eller allierer seg med andre personer i stedenfor.

Hadde jeg hatt en kjæreste som skulle pusse opp så hadde jeg ikke foreslått å flytte inn før personen spurte meg om det. Jeg regner med at personen spør hvis personen virkelig ønsker det. Det kunne jo tenkes at personen ikke hadde lyst ti å bo hos meg.

[PieLill]

Det er klart han er slik, sjøstjerna! Du forventer jo at han skal være slik, ettersom han er mann. Det er jo veldig behagelig for menn hvis kvinner ikke har noen forventninger til at vi skal tenke.

Med vennlig hilsen

Min mann tenker på mye, også ting jeg kommer på, men på enkelte områder blir det bare bråk om jeg skulle forvente at han tenkte som meg.

Vi er forskjellige. Vi er skrudd sammen på ulik måte, og har hatt hver vår oppvekst på hver vår kant. Jeg velger å ikke definere dette som tankeløshet fra noens side, men å utfylle hverandre.

mvh

[Sør]

. Jeg tenker at når en person ønsker å pusse opp, så må vedkommende på eget initiativ finne en løsning i forhold til å bo i den perioden. Hvis da den personen ikke spør, så regner jeg da med at personen ikke har behov for det, eller allierer seg med andre personer i stedenfor.

Hadde jeg hatt en kjæreste som skulle pusse opp så hadde jeg ikke foreslått å flytte inn før personen spurte meg om det. Jeg regner med at personen spør hvis personen virkelig ønsker det. Det kunne jo tenkes at personen ikke hadde lyst ti å bo hos meg.

Hvis jeg hadde hatt en kjæreste som pusset opp så hadde jeg:

1) Tilbudt henne å bo hos meg.

2) Tilbudt henne hjelp med oppussingen/håndverkere, osv.

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Av alle ting å bli fornærmet og lage krig av, synes jeg slike ting er av de aller mest unødige og destruktive.

Du verden så mye fredeligere man ville fått det i parforhold om man sluttet med kravene om at partneren skal forstå uutalte behov.

Hvor vidt man oppfatter en annens uttualte behov handler i langt større grad om en personlighet og erfaringsramme enn hvor vidt man bryr seg om den andre.

mvh

Hvem har nevnt krig? Det er snakk om at man blir litt skuffet, noe jeg ikke synes er så rart.

[Dorthe]

Jeg har opplevd to venninner og dattera mi som har vært i samme situasjon og jeg har tilbudt dem å bruke badet mitt. Dattera mi bodde på den andre siden av byen så hun gikk til kjæresten og dusjet eller til kjæresten til eldstemann de fleste gangene, hun var seks uker uten vann og bad, men bodde hjemme likevel. Det samme gjorde venninnene mine. Jeg tilbød bare dattera mi å bo her, men ikke de to andre. De to andre var her omtrent en gang om dagen og dusjet, venninna mi hadde til og med to tenåringer som bodde hos seg og de også kom å dusjet.

Egentlig skjønner jeg ikke hva du er skuffet for, du kunne jo spurt om å få låne dusjen når du var på besøk hos folk du følte det komfertabelt å dusje hos.

[PieLill]

''Kjære deg, hvordan kan kjæresten din vite at du ville bo hos han i denne perioden når du ikke har spurt? ''

Det kan vedkommende ikke vite (og kanskje ønsker han det heller ikke), men det krever jo ikke så veldig mye tankekraft at man inviterer folk til å bo hos seg under slike omstendigheter. Det er liksom ikke noe man behøver å være ha PhD i psykologi for å regne ut.

På den annen side, det er store individuelle forskjeller på slike ting, og mange tenker ikke over det.

Med vennlig hilsen

Det er ikke tankekraften det kommer an på, men tankebanene. De er høyst individuelle.

Ikke alle kommer på slikt. Derfor er slike ting et uhyre dårlig barometer på en persons omsorgevne og vilje. Langt mindre på om h*n er glad i deg.

mvh

[Mandolaika]

Det er ikke tankekraften det kommer an på, men tankebanene. De er høyst individuelle.

Ikke alle kommer på slikt. Derfor er slike ting et uhyre dårlig barometer på en persons omsorgevne og vilje. Langt mindre på om h*n er glad i deg.

mvh

"Det er ikke tankekraften det kommer an på, men tankebanene. De er høyst individuelle.

Ikke alle kommer på slikt. Derfor er slike ting et uhyre dårlig barometer på en persons omsorgevne og vilje. Langt mindre på om h*n er glad i deg."

Dette har du nok helt rett i. Det kan godt hende trådstarter og kjæresten rett og slett ikke passer sammen på dette "viset".

[PieLill]

Hvem har nevnt krig? Det er snakk om at man blir litt skuffet, noe jeg ikke synes er så rart.

Trådstarter var slik jeg oppfattet det ikke litt skuffet, men så skuffet at hun trakk hele forholdet i tvil.

Jeg synes hele greia er en bagatell som ikke er verdt den minste skuffelse, ikke et rynket øyebryn en gang.

Jeg nevnte krig. For det blir ofte krig ut av slike krav.

mvh

[PieLill]

"Det er ikke tankekraften det kommer an på, men tankebanene. De er høyst individuelle.

Ikke alle kommer på slikt. Derfor er slike ting et uhyre dårlig barometer på en persons omsorgevne og vilje. Langt mindre på om h*n er glad i deg."

Dette har du nok helt rett i. Det kan godt hende trådstarter og kjæresten rett og slett ikke passer sammen på dette "viset".

''Dette har du nok helt rett i. Det kan godt hende trådstarter og kjæresten rett og slett ikke passer sammen på dette "viset".''

De kan passe utmerket godt sammen og utfylle hverandre på en glimrende måte. Men slikt forder alltid aksepterer hverandres ulikheter og ikke går til frontalangrep på dem.

mvh

[Mandolaika]

''Dette har du nok helt rett i. Det kan godt hende trådstarter og kjæresten rett og slett ikke passer sammen på dette "viset".''

De kan passe utmerket godt sammen og utfylle hverandre på en glimrende måte. Men slikt forder alltid aksepterer hverandres ulikheter og ikke går til frontalangrep på dem.

mvh

Ja, men blir hun skuffet så blir hun skuffet. Det er sikkert minst like vanskelig for henne å tvinge seg selv til å ikke være skuffet, som det er for han å forsøke å bli mer slik hun skulle ønske.

[Mandolaika]

Trådstarter var slik jeg oppfattet det ikke litt skuffet, men så skuffet at hun trakk hele forholdet i tvil.

Jeg synes hele greia er en bagatell som ikke er verdt den minste skuffelse, ikke et rynket øyebryn en gang.

Jeg nevnte krig. For det blir ofte krig ut av slike krav.

mvh

Jeg fikk ikke med meg at hun trakk hele forholdet i tvil, beklager.

[Gjest forhåndsvisning]

1) Kanskje han ikke har lyst til å ha deg boende hos seg? Det hadde ikke jeg hatt.

2) Han tenkte vel du hadde sagt i fra om du ville bo hos han. Det hadde jeg gjort.

Og ja, jeg er kvinne. Faktisk. Så jeg er vel ikke en gang unnskyldt for å være så tankeløs. (Jeg er egentlig svært tankefull, faktisk, jeg gidder bare ikke fylle hjernen med diverse spekulasjoner angående hva andre mennesker vil som de ikke forteller meg.)

''Og ja, jeg er kvinne. Faktisk. Så jeg er vel ikke en gang unnskyldt for å være så tankeløs. (Jeg er egentlig svært tankefull, faktisk, jeg gidder bare ikke fylle hjernen med diverse spekulasjoner angående hva andre mennesker vil som de ikke forteller meg.)''

Kan ikke si meg mer enig

[PieLill]

Da kan jeg gi deg en tilleggsopplysning. En kveld i denne perioden inviterte han meg på middag og lurte på hvordan det gikk med oppusningen. Da jeg sa at det ikke var noe særlig å gå ut på do var svaret at det skjønte han.....Mener du at dette var noe han sannsynligvis ikke hadde tenkt over før jeg sa det?

''Da kan jeg gi deg en tilleggsopplysning. En kveld i denne perioden inviterte han meg på middag og lurte på hvordan det gikk med oppusningen.''

Det var da både hyggelig og omtenksomt.

;-)

''Da jeg sa at det ikke var noe særlig å gå ut på do var svaret at det skjønte han.....Mener du at dette var noe han sannsynligvis ikke hadde tenkt over før jeg sa det?''

De fleste synes nok at utedo er ganske ukult. Men hvordan og hvor mye man reflekterer over en utedosituasjon er høyst individuell. Det er også store forskjeller på hvor ille noen synes utedo er.

Du kan velge å la tvilen komme tiltalte til gode og sette dette på kontoen for forskjellighet og ferdig med det. Kanskje du til og med kan le litt av hvor forskjellig dere tenker.

Eller du kan tolke det i verste mening, bli sint, skuffet og fornærmet, tenke at han ikke bryr seg særlig om deg, kan forholdet vare. Grave deg ned.

Sannsynligvis har du vært i slike situasjoner før. At du blir såret og fornærmet fordi noen ikke gjør det du opplagt ville gjort. Vi gir ofte det vi gjerne vil motta selv. Å lære å gi ut fra den andres kjernebehov tar lang tid.

Etter mitt syn har du mest å hente på å revurdere dine krav i forhold til hva andre skal gjøre og skjønne uten at du sier noe eller bar kommer med ullen hinting.

mvh

[PieLill]

Ja, men blir hun skuffet så blir hun skuffet. Det er sikkert minst like vanskelig for henne å tvinge seg selv til å ikke være skuffet, som det er for han å forsøke å bli mer slik hun skulle ønske.

Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler.

Sannsynligvis tenker hun i baner av avvisning og manglende interesse og omsorg. Hun kan velge å tolke det som at han tenker annerledes enn henne, uten at det i seg selv betyr noe negativt, og hele skuffelsen er en saga blott.

mvh

[PieLill]

Men det sier fint lite om denne kvinnen og denne mannen.

Og å bekrefte stereotypene/fordommene gir dem jo bare verdens flotteste unnskyldning til å fortsette/begå overgrep/voldta/overse/gjøre som de vil.

Slike holdninger nører opp under ansvarsfraskrivelsen.

Med vennlig hilsen

Mener du at han var ansvarsløs og tankeløs ved å ikke tilby henne å bo hos ham uten at hun spurte først?

I så fall er det mange ansvarsløse og tankeløse mennesker rundt omkring i verden.

mvh

[Mandolaika]

Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler.

Sannsynligvis tenker hun i baner av avvisning og manglende interesse og omsorg. Hun kan velge å tolke det som at han tenker annerledes enn henne, uten at det i seg selv betyr noe negativt, og hele skuffelsen er en saga blott.

mvh

"Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler.

Sannsynligvis tenker hun i baner av avvisning og manglende interesse og omsorg. Hun kan velge å tolke det som at han tenker annerledes enn henne, uten at det i seg selv betyr noe negativt, og hele skuffelsen er en saga blott."

Helt riktig, men hvordan skal man da noen gang egentlig vite hva som er reelt å bli skuffet eller lei seg for, altså når noen virkelig har gjort noe ufint mot en?

Den "oppskriften" du skrev her, kan jo også brukes til å "bortforklare" alt, hvis du skjønner.

Hvordan vite da om sine egne følelser er genuine/når man bør reagere på at noe er galt, da?

[Glimtipper]

"Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler.

Sannsynligvis tenker hun i baner av avvisning og manglende interesse og omsorg. Hun kan velge å tolke det som at han tenker annerledes enn henne, uten at det i seg selv betyr noe negativt, og hele skuffelsen er en saga blott."

Helt riktig, men hvordan skal man da noen gang egentlig vite hva som er reelt å bli skuffet eller lei seg for, altså når noen virkelig har gjort noe ufint mot en?

Den "oppskriften" du skrev her, kan jo også brukes til å "bortforklare" alt, hvis du skjønner.

Hvordan vite da om sine egne følelser er genuine/når man bør reagere på at noe er galt, da?

''Hvordan vite da om sine egne følelser er genuine/når man bør reagere på at noe er galt, da?''

For det første er det jo et klart skille mellom å bevisst skade/såre noen og å være ubetenksom eller uvitende.

Men jeg mener slike temaer som dette handler om noe helt grunnleggende: Hvis du mener at den du er sammen med ikke vil leve opp til dine ønsker - la de gå! Slutt med maset, slutt med oppdragelsesplanene... La de slippe.

Bare den enkelte vet hva de kan "suck up" og hva de ikke orker å leve med. Velger man å leve med det, så får man stå for det valget fullt og helt.

[PieLill]

"Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler.

Sannsynligvis tenker hun i baner av avvisning og manglende interesse og omsorg. Hun kan velge å tolke det som at han tenker annerledes enn henne, uten at det i seg selv betyr noe negativt, og hele skuffelsen er en saga blott."

Helt riktig, men hvordan skal man da noen gang egentlig vite hva som er reelt å bli skuffet eller lei seg for, altså når noen virkelig har gjort noe ufint mot en?

Den "oppskriften" du skrev her, kan jo også brukes til å "bortforklare" alt, hvis du skjønner.

Hvordan vite da om sine egne følelser er genuine/når man bør reagere på at noe er galt, da?

Det blir en høna-egg-diskusjon.

Hva kom først, tankene eller følelsene? Hun er sikkert genuint skuffet. Ellers hadde sikkert hun ikke skrevet om det her.

Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi føler. Hvordan vi føler påvirker hvordan vi tenker. Ofte forsterker tanker og følelser hverandre.

Iblant, som i denne situasjonen, kan det være lurt å evaluere hva man tenker og hvordan man velger å tolke en situasjon. Denne situasjonen kan tolkes som manglende omtanke og kjærlighet.

Den kan også tolkes som et rent produkt av at to mennesker tenker og handler forskjellig og at det over hodet ikke handler om at den ene ikke bryr seg.

I min private statistikk handler det oftes om det sistnevnte i slike situasjoner. Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene.

"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?

mvh

[Mandolaika]

Det blir en høna-egg-diskusjon.

Hva kom først, tankene eller følelsene? Hun er sikkert genuint skuffet. Ellers hadde sikkert hun ikke skrevet om det her.

Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi føler. Hvordan vi føler påvirker hvordan vi tenker. Ofte forsterker tanker og følelser hverandre.

Iblant, som i denne situasjonen, kan det være lurt å evaluere hva man tenker og hvordan man velger å tolke en situasjon. Denne situasjonen kan tolkes som manglende omtanke og kjærlighet.

Den kan også tolkes som et rent produkt av at to mennesker tenker og handler forskjellig og at det over hodet ikke handler om at den ene ikke bryr seg.

I min private statistikk handler det oftes om det sistnevnte i slike situasjoner. Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene.

"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?

mvh

""Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?"

Signeres! Håper trådstarter får med seg disse to. :-)