Forventer jeg for mye?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det blir en høna-egg-diskusjon.

Hva kom først, tankene eller følelsene? Hun er sikkert genuint skuffet. Ellers hadde sikkert hun ikke skrevet om det her.

Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi føler. Hvordan vi føler påvirker hvordan vi tenker. Ofte forsterker tanker og følelser hverandre.

Iblant, som i denne situasjonen, kan det være lurt å evaluere hva man tenker og hvordan man velger å tolke en situasjon. Denne situasjonen kan tolkes som manglende omtanke og kjærlighet.

Den kan også tolkes som et rent produkt av at to mennesker tenker og handler forskjellig og at det over hodet ikke handler om at den ene ikke bryr seg.

I min private statistikk handler det oftes om det sistnevnte i slike situasjoner. Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene.

"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?

mvh

''Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene.

"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?''

Et av de beste generelle råd jeg noen gang har sett. Om folk kunne følge dette, ville vi spart oss for utrolig mange totalt unødvendige konflikter.

[Glimtipper]

Det blir en høna-egg-diskusjon.

Hva kom først, tankene eller følelsene? Hun er sikkert genuint skuffet. Ellers hadde sikkert hun ikke skrevet om det her.

Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi føler. Hvordan vi føler påvirker hvordan vi tenker. Ofte forsterker tanker og følelser hverandre.

Iblant, som i denne situasjonen, kan det være lurt å evaluere hva man tenker og hvordan man velger å tolke en situasjon. Denne situasjonen kan tolkes som manglende omtanke og kjærlighet.

Den kan også tolkes som et rent produkt av at to mennesker tenker og handler forskjellig og at det over hodet ikke handler om at den ene ikke bryr seg.

I min private statistikk handler det oftes om det sistnevnte i slike situasjoner. Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene.

"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?

mvh

I vårt hus har vi en "regel" som sier: "Du MÅ ikke bli sint bare fordi du ha rett til å bli sint."

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg ville tolket det som tegn på mangel på omsorg. Sånt er greit å finne ut før man får barn sammen.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det blir en høna-egg-diskusjon.

Hva kom først, tankene eller følelsene? Hun er sikkert genuint skuffet. Ellers hadde sikkert hun ikke skrevet om det her.

Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi føler. Hvordan vi føler påvirker hvordan vi tenker. Ofte forsterker tanker og følelser hverandre.

Iblant, som i denne situasjonen, kan det være lurt å evaluere hva man tenker og hvordan man velger å tolke en situasjon. Denne situasjonen kan tolkes som manglende omtanke og kjærlighet.

Den kan også tolkes som et rent produkt av at to mennesker tenker og handler forskjellig og at det over hodet ikke handler om at den ene ikke bryr seg.

I min private statistikk handler det oftes om det sistnevnte i slike situasjoner. Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene.

"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?

mvh

''I min private statistikk handler det oftes om det sistnevnte i slike situasjoner. Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene''

Enig i det, men jeg er ikke enig i at det er særlig realistisk å tenke positivt her.

[Gjest Nickløsheletiden]

. Jeg tenker at når en person ønsker å pusse opp, så må vedkommende på eget initiativ finne en løsning i forhold til å bo i den perioden. Hvis da den personen ikke spør, så regner jeg da med at personen ikke har behov for det, eller allierer seg med andre personer i stedenfor.

Hadde jeg hatt en kjæreste som skulle pusse opp så hadde jeg ikke foreslått å flytte inn før personen spurte meg om det. Jeg regner med at personen spør hvis personen virkelig ønsker det. Det kunne jo tenkes at personen ikke hadde lyst ti å bo hos meg.

Men her handler det ikke om en hvilken som helst person. Her handler det om en kjæreste.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler.

Sannsynligvis tenker hun i baner av avvisning og manglende interesse og omsorg. Hun kan velge å tolke det som at han tenker annerledes enn henne, uten at det i seg selv betyr noe negativt, og hele skuffelsen er en saga blott.

mvh

''Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler''

Man skal ikke alltid endre måten man tenker, fordi det kan jo tenkes at man tenker riktig, ikke sant?

Mange jenter havner i dårlige forhold igjen og igjen, fordi de ikke bruker sin sunne fornuft.

[PieLill]

''Hun blir skuffet fordi hun tenker på disse tingene på en bestemt måte. Endrer hun måten hun tenker, kan hun også endre måten hun føler''

Man skal ikke alltid endre måten man tenker, fordi det kan jo tenkes at man tenker riktig, ikke sant?

Mange jenter havner i dårlige forhold igjen og igjen, fordi de ikke bruker sin sunne fornuft.

I dette tilfellet tilsier min sunne fornuft og det meste av erfaring at problemet ligger i forventingen om tankelesing, ikke manglende kjærlighet, omsorg og omtanke.

Fryktelig slitsomt, komplisert og frustrende og skulle forholde seg til personer som krever tankelesing.

mvh

[PieLill]

Men her handler det ikke om en hvilken som helst person. Her handler det om en kjæreste.

Selv ikke kjærester er tankelesere.

mvh

[Gjest knutemor]

Men her handler det ikke om en hvilken som helst person. Her handler det om en kjæreste.

Det er en del ting jeg ikke vet her. Tilbringer dette paret mye tid i hverandres leiligheter? Pleier de å overnatte hos hverandre? Det er jo par som er mere konservative på dette området.

Pusser hun opp helt selv, eller har hun hyret inn noen? Det var en her som sa at han ville ha hjulpet henne med å pusse opp også. Var det en planlagt oppussing hvor hun har hatt god tid til å finne andre løsninger, eller var det noe mer akutt. Hvis det sistnevnte var tilfellet så forstår jeg bedre hennes skuffelse.

Og hvordan er kommunikasjonen ellers? Er den veldig indirekte, eller er de direkte og sier alt det de tenker der og da? Hvis kommunikasjonen ellers er veldig direkte, så ville jeg som kjæreste tenkt at kjæresten kanskje hadde andre behov enn å flytte inn hos meg.

Det kan jo også tenkes at kjæresten har hatt behov for mere alenetid akurat nå, og derfor ikke har kommet med dette forslaget da hun ikke har spurt.

[PieLill]

Jeg ville tolket det som tegn på mangel på omsorg. Sånt er greit å finne ut før man får barn sammen.

Også greit for en mann og finne ut hvilken knisegg av uutalte forventninger og krav han må balansere på før man får barn sammen.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

I dette tilfellet tilsier min sunne fornuft og det meste av erfaring at problemet ligger i forventingen om tankelesing, ikke manglende kjærlighet, omsorg og omtanke.

Fryktelig slitsomt, komplisert og frustrende og skulle forholde seg til personer som krever tankelesing.

mvh

Jeg er enig med Sør her. Forøvrig leste jeg opp innlegget til mannen min, som sa: Han vil ikke ha henne for nært innpå livet sitt. Han er i tvil om hva han vil med forholdet og redd for å slippe henne for nær.

[Gjest Nickløsheletiden]

Også greit for en mann og finne ut hvilken knisegg av uutalte forventninger og krav han må balansere på før man får barn sammen.

mvh

Det er er helt klart lurt å finne ut av sånt før man får barn ja.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det er en del ting jeg ikke vet her. Tilbringer dette paret mye tid i hverandres leiligheter? Pleier de å overnatte hos hverandre? Det er jo par som er mere konservative på dette området.

Pusser hun opp helt selv, eller har hun hyret inn noen? Det var en her som sa at han ville ha hjulpet henne med å pusse opp også. Var det en planlagt oppussing hvor hun har hatt god tid til å finne andre løsninger, eller var det noe mer akutt. Hvis det sistnevnte var tilfellet så forstår jeg bedre hennes skuffelse.

Og hvordan er kommunikasjonen ellers? Er den veldig indirekte, eller er de direkte og sier alt det de tenker der og da? Hvis kommunikasjonen ellers er veldig direkte, så ville jeg som kjæreste tenkt at kjæresten kanskje hadde andre behov enn å flytte inn hos meg.

Det kan jo også tenkes at kjæresten har hatt behov for mere alenetid akurat nå, og derfor ikke har kommet med dette forslaget da hun ikke har spurt.

''Det er en del ting jeg ikke vet her. Tilbringer dette paret mye tid i hverandres leiligheter? Pleier de å overnatte hos hverandre?''

De har vært kjærester i ett år og hvis de ikke overnatter hos hverandre, er dette forholdet kanskje ikke liv laga uansett? Jeg har vært gift i 20 år og den aller mest spennende tiden, var nettopp det første året.

[PieLill]

Jeg er enig med Sør her. Forøvrig leste jeg opp innlegget til mannen min, som sa: Han vil ikke ha henne for nært innpå livet sitt. Han er i tvil om hva han vil med forholdet og redd for å slippe henne for nær.

Hvilken del av Sørs meninger er du enige i.

Her i huset ville vi levd i konstant konflikt om vi holdt på slik med hverandre. Mannen min ville blitt fullstendig oppgitt og frustrert om han måtte leke gjetteleken dagen lang. Han er ikke den som tar hint lettest, derimot er han velvilligheten selv om han får klar tale.

Det vi aldri har bedt hverandre om eller nevnt for hverandre har vi heller ingen krav på at den andre skal gjøre.

Hvorfor er det et så voldsomt problem å sprørre?

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

Hvilken del av Sørs meninger er du enige i.

Her i huset ville vi levd i konstant konflikt om vi holdt på slik med hverandre. Mannen min ville blitt fullstendig oppgitt og frustrert om han måtte leke gjetteleken dagen lang. Han er ikke den som tar hint lettest, derimot er han velvilligheten selv om han får klar tale.

Det vi aldri har bedt hverandre om eller nevnt for hverandre har vi heller ingen krav på at den andre skal gjøre.

Hvorfor er det et så voldsomt problem å sprørre?

mvh

''Her i huset ville vi levd i konstant konflikt om vi holdt på slik med hverandre. Mannen min ville blitt fullstendig oppgitt og frustrert om han måtte leke gjetteleken dagen lang''

Her kjenner vi hverandre så godt at vi ikke trenger å leke gjetteleken.

[PieLill]

Det er er helt klart lurt å finne ut av sånt før man får barn ja.

Jeg holder ikke ut særlig lenge med folk som er så intrigete at de blir fornærmet fordi jeg ikke gjør de aldri har bedt meg om å gjøre. Men som jeg burde skjønt at jeg skulle gjøre ut fra en eller annen omsorgsteologi.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg holder ikke ut særlig lenge med folk som er så intrigete at de blir fornærmet fordi jeg ikke gjør de aldri har bedt meg om å gjøre. Men som jeg burde skjønt at jeg skulle gjøre ut fra en eller annen omsorgsteologi.

mvh

Jeg er i grunnen veldig enig i det du sier her. Så det er vel ikke det som er saken. Det du sier er fornuftig.

Jeg synes bare ikke akkurat denne saken er en sak hvor jeg ville sett det positive i det.

Men mine meninger er sikkert veldig farget av hvordan mitt første år med min mann var. Vi klarte jo ikke være fra hverandre det første året, så vi "bodde" jo hos hverandre omtrent fra først stund. Det er nok også derfor jeg tenker på dette som mangel på omsorg. Slikt ville ikke ha forekommet i vårt forhold og det er vel derfor jeg svarer som jeg gjør.

Høres kjølig ut dette forholdet, synes jeg.

[PieLill]

''Her i huset ville vi levd i konstant konflikt om vi holdt på slik med hverandre. Mannen min ville blitt fullstendig oppgitt og frustrert om han måtte leke gjetteleken dagen lang''

Her kjenner vi hverandre så godt at vi ikke trenger å leke gjetteleken.

Les igjen:

''Det vi aldri har bedt hverandre om eller nevnt for hverandre har vi heller ingen krav på at den andre skal gjøre.''

Etter mange år sammen er det selvsagt mye vi vet om hverandre og følgelig ikke trenger spørre om eller si. Ting som etter hvert er så selvsagte at vi ikke tenker over det. Og vi har like selvsagt forventninger til hverandre ut fra dette.

Men vi _velger_ begge to å la være og surmule, bli fornærmet eller føle oss avvist om den andre ikke skulle sense et eller annet ønske som ikke har vært på dagsorden før. Og tro det eller ei, vi har fortsatt ting å lære om hverandre.

Det samme valget gjorde vi også i perioden vi ikke hadde vært sammen så lenge og det var langt flere store eller små ting vi ikke visste om hverandre.

Vi velger å gi hverandre stort slingringsmon for feil hva tankelesing angår. Dessuten viser det seg stadig at antagelser ikke alltid er den beste veien fra A til B.

mvh

[Gjest Kayia]

Jeg holder ikke ut særlig lenge med folk som er så intrigete at de blir fornærmet fordi jeg ikke gjør de aldri har bedt meg om å gjøre. Men som jeg burde skjønt at jeg skulle gjøre ut fra en eller annen omsorgsteologi.

mvh

Viktig å finne ut av sånt. Et vennepar av oss ble skilt for noen år siden, og i ettertid sier han at det som egentlig knakk dem var at hun er emosjonell og han rasjonell, og at de dermed aldri forstod den andre når det var knuter på tråden. Selv er jeg ikke ikke som deg, men ønsker et forhold hvor det er en selvfølge at man er såpass andreorientert at det eksempelvis er en selvfølge å tilby husrom i en opppussingsperiode. Heldigvis har jeg en mann som ikke trenger å få en ønskeliste i hånden til jul og handleliste i hverdagen men derimot evner å diske opp med en overraskelse når han værer at jeg trenger det.

[PieLill]

Jeg er i grunnen veldig enig i det du sier her. Så det er vel ikke det som er saken. Det du sier er fornuftig.

Jeg synes bare ikke akkurat denne saken er en sak hvor jeg ville sett det positive i det.

Men mine meninger er sikkert veldig farget av hvordan mitt første år med min mann var. Vi klarte jo ikke være fra hverandre det første året, så vi "bodde" jo hos hverandre omtrent fra først stund. Det er nok også derfor jeg tenker på dette som mangel på omsorg. Slikt ville ikke ha forekommet i vårt forhold og det er vel derfor jeg svarer som jeg gjør.

Høres kjølig ut dette forholdet, synes jeg.

''Men mine meninger er sikkert veldig farget av hvordan mitt første år med min mann var. Vi klarte jo ikke være fra hverandre det første året, så vi "bodde" jo hos hverandre omtrent fra først stund. Det er nok også derfor jeg tenker på dette som mangel på omsorg. Slikt ville ikke ha forekommet i vårt forhold og det er vel derfor jeg svarer som jeg gjør. Høres kjølig ut dette forholdet, synes jeg.''

Det er akkurat slik missforståelser mennesker imellom oppstår. Vi tolker ting, bevisst eller helst ubevisst, alt for mye ut fra vår egen alt for snevre erfaringsramme.

Så tar vi ord og handlinger, eller mangelen på dem, ut av den sammenhengen som det aktuelle mennesket utgjør og kommer fram til helt feil konklusjon.

Jeg kom for eksempel ikke på tanken at forholdet skulle være kjølig fordi de ikke bor sammen etter et år. Det er så mange livssituasjoner som kan gjøre det til et fornuftig valg. Folk tar også ting i svært ulikt tempo.

Antagelser og selvfølgeligheter er de største fiendene til god og konstruktiv kommunikasjon.

mvh