Forventer jeg for mye?

[ShitDiddelyDo]

Det blir en høna-egg-diskusjon.

Hva kom først, tankene eller følelsene? Hun er sikkert genuint skuffet. Ellers hadde sikkert hun ikke skrevet om det her.

Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi føler. Hvordan vi føler påvirker hvordan vi tenker. Ofte forsterker tanker og følelser hverandre.

Iblant, som i denne situasjonen, kan det være lurt å evaluere hva man tenker og hvordan man velger å tolke en situasjon. Denne situasjonen kan tolkes som manglende omtanke og kjærlighet.

Den kan også tolkes som et rent produkt av at to mennesker tenker og handler forskjellig og at det over hodet ikke handler om at den ene ikke bryr seg.

I min private statistikk handler det oftes om det sistnevnte i slike situasjoner. Som regel er det mest konstruktivt å velge å tolke hendelsen ut fra det mest positive av de realistiske senariene.

"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.

Hva har man forresten å tape på å tenke det mest positive i en slik situasjon? Gå glipp av en skuffelse?

mvh

''"Hvis i tvil, bli fornærmet!" er ingen konstruktiv og hensiktsmessig innstilling.''

Det er veldig sant.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Men mine meninger er sikkert veldig farget av hvordan mitt første år med min mann var. Vi klarte jo ikke være fra hverandre det første året, så vi "bodde" jo hos hverandre omtrent fra først stund. Det er nok også derfor jeg tenker på dette som mangel på omsorg. Slikt ville ikke ha forekommet i vårt forhold og det er vel derfor jeg svarer som jeg gjør. Høres kjølig ut dette forholdet, synes jeg.''

Det er akkurat slik missforståelser mennesker imellom oppstår. Vi tolker ting, bevisst eller helst ubevisst, alt for mye ut fra vår egen alt for snevre erfaringsramme.

Så tar vi ord og handlinger, eller mangelen på dem, ut av den sammenhengen som det aktuelle mennesket utgjør og kommer fram til helt feil konklusjon.

Jeg kom for eksempel ikke på tanken at forholdet skulle være kjølig fordi de ikke bor sammen etter et år. Det er så mange livssituasjoner som kan gjøre det til et fornuftig valg. Folk tar også ting i svært ulikt tempo.

Antagelser og selvfølgeligheter er de største fiendene til god og konstruktiv kommunikasjon.

mvh

''Vi tolker ting, bevisst eller helst ubevisst, alt for mye ut fra vår egen alt for snevre erfaringsramme''

Ja, det er ikke usannsynlig at det slik:-) Men det er ganske naturlig at man svarer ut i fra egne erfaringer. Mine erfaringer er at man oppfører seg annerledes når man er forelsket og har lyst til å dele livet med noen.

[PieLill]

Viktig å finne ut av sånt. Et vennepar av oss ble skilt for noen år siden, og i ettertid sier han at det som egentlig knakk dem var at hun er emosjonell og han rasjonell, og at de dermed aldri forstod den andre når det var knuter på tråden. Selv er jeg ikke ikke som deg, men ønsker et forhold hvor det er en selvfølge at man er såpass andreorientert at det eksempelvis er en selvfølge å tilby husrom i en opppussingsperiode. Heldigvis har jeg en mann som ikke trenger å få en ønskeliste i hånden til jul og handleliste i hverdagen men derimot evner å diske opp med en overraskelse når han værer at jeg trenger det.

Jeg sier ikke at min mann ikke kan diske opp eller overraske. Heller ikke at jeg fra dag til dag må gi gjentatte detaljerte instrukser om alt og ingen ting.

Derimot har jeg valgt å avstå fra _krav_ om tankelesing. De gangene han ser ting før sier noe er det en bonus. De gangene han ikke gjør det, er det absolutt ingen ting å ta på vei for.

Jeg har støtt på en del kvinner som kjører "burde ha skjønt" veldig langt. (Finnes sikkert menn som gjør det samme. Jeg har bare ikke møtt dem.)

Man spør om noe er greit. De svarer bekreftende mens kroppsspråket sier noe helt annet. Slikt opplever jeg frustrerende, og velger som regel å forholde meg til hva de sier. Blir de så sure, konfronterer jeg at de faktisk ikke sa hva de mente. Jeg synes man må kunne forvente av voksne mennesker at de klarer å stå for hva de mener og sier.

I denne saken var hovedpoenget å bo et annet sted mens huset sto på hodet. Om han hadde tilbudt dette ubedt, ville det vært en bonus. Når han ikke gjør det, er det jo bare å spørre i stedet for å lage drama ut av det.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

Les igjen:

''Det vi aldri har bedt hverandre om eller nevnt for hverandre har vi heller ingen krav på at den andre skal gjøre.''

Etter mange år sammen er det selvsagt mye vi vet om hverandre og følgelig ikke trenger spørre om eller si. Ting som etter hvert er så selvsagte at vi ikke tenker over det. Og vi har like selvsagt forventninger til hverandre ut fra dette.

Men vi _velger_ begge to å la være og surmule, bli fornærmet eller føle oss avvist om den andre ikke skulle sense et eller annet ønske som ikke har vært på dagsorden før. Og tro det eller ei, vi har fortsatt ting å lære om hverandre.

Det samme valget gjorde vi også i perioden vi ikke hadde vært sammen så lenge og det var langt flere store eller små ting vi ikke visste om hverandre.

Vi velger å gi hverandre stort slingringsmon for feil hva tankelesing angår. Dessuten viser det seg stadig at antagelser ikke alltid er den beste veien fra A til B.

mvh

''Men vi _velger_ begge to å la være og surmule, bli fornærmet eller føle oss avvist om den andre ikke skulle sense et eller annet ønske som ikke har vært på dagsorden før''

Godt å høre, da er du kanskje rundere i kantene av deg enn det inntrykket jeg har fått noen ganger etter dine svar i samlivsspørsmål:-)

Ikke ta det ille opp, men jeg har oppfattet deg litt bastant noen ganger. Da er det kanskje ikke slik allikevel:-)

[PieLill]

''Vi tolker ting, bevisst eller helst ubevisst, alt for mye ut fra vår egen alt for snevre erfaringsramme''

Ja, det er ikke usannsynlig at det slik:-) Men det er ganske naturlig at man svarer ut i fra egne erfaringer. Mine erfaringer er at man oppfører seg annerledes når man er forelsket og har lyst til å dele livet med noen.

Mine erfaringer er at det skaper forbasket mye unødige forviklinger, konflikter og sårethet i et forhold når man gjør det til et krav at den andre skal skjønne uuttalte ønsker og behov.

Ni av ti står den andre, svært ofte mannen, som et digert frustrert spørsmålstegn når madammen går av hengslene for slike ting.

mvh

[PieLill]

''Men vi _velger_ begge to å la være og surmule, bli fornærmet eller føle oss avvist om den andre ikke skulle sense et eller annet ønske som ikke har vært på dagsorden før''

Godt å høre, da er du kanskje rundere i kantene av deg enn det inntrykket jeg har fått noen ganger etter dine svar i samlivsspørsmål:-)

Ikke ta det ille opp, men jeg har oppfattet deg litt bastant noen ganger. Da er det kanskje ikke slik allikevel:-)

På området som har med tankelesning å gjøre, er jeg veldig rund i kantene. Jeg oppfatter alt annet som destruktivt og uhensiktsmessig.

På andre områder er jeg sikkert firkantet ut fra mange andres standarder. Men det er ikke noe problem fordi min mann og jeg ser ganske så likt på det.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

Mine erfaringer er at det skaper forbasket mye unødige forviklinger, konflikter og sårethet i et forhold når man gjør det til et krav at den andre skal skjønne uuttalte ønsker og behov.

Ni av ti står den andre, svært ofte mannen, som et digert frustrert spørsmålstegn når madammen går av hengslene for slike ting.

mvh

''Mine erfaringer er at det skaper forbasket mye unødige forviklinger, konflikter og sårethet i et forhold når man gjør det til et krav at den andre skal skjønne uuttalte ønsker og behov''

Jeg prøver å si at jeg ikke er uenig med deg i denne delen. Men dette er generelt. Nå velger jeg å forholde meg til denne _ene_ saken, hvor to stykker som har truffet hverandre liksom skulle være forelsket.

Men nå har jeg jo du og jeg også forskjellige meninger om hvor viktig en forelskelse er i starten av et forhold I følge en gammel tråd,så da blir det jo i grunnen litt meningsløst å fortsette diskusjonen.

[Gjest Kayia]

Jeg sier ikke at min mann ikke kan diske opp eller overraske. Heller ikke at jeg fra dag til dag må gi gjentatte detaljerte instrukser om alt og ingen ting.

Derimot har jeg valgt å avstå fra _krav_ om tankelesing. De gangene han ser ting før sier noe er det en bonus. De gangene han ikke gjør det, er det absolutt ingen ting å ta på vei for.

Jeg har støtt på en del kvinner som kjører "burde ha skjønt" veldig langt. (Finnes sikkert menn som gjør det samme. Jeg har bare ikke møtt dem.)

Man spør om noe er greit. De svarer bekreftende mens kroppsspråket sier noe helt annet. Slikt opplever jeg frustrerende, og velger som regel å forholde meg til hva de sier. Blir de så sure, konfronterer jeg at de faktisk ikke sa hva de mente. Jeg synes man må kunne forvente av voksne mennesker at de klarer å stå for hva de mener og sier.

I denne saken var hovedpoenget å bo et annet sted mens huset sto på hodet. Om han hadde tilbudt dette ubedt, ville det vært en bonus. Når han ikke gjør det, er det jo bare å spørre i stedet for å lage drama ut av det.

mvh

''Man spør om noe er greit. De svarer bekreftende mens kroppsspråket sier noe helt annet. Slikt opplever jeg frustrerende, og velger som regel å forholde meg til hva de sier. Blir de så sure, konfronterer jeg at de faktisk ikke sa hva de mente. Jeg synes man må kunne forvente av voksne mennesker at de klarer å stå for hva de mener og sier.'' Trådstarter lurer på om hun forventer for mye av kjæresten når hun forventet at han skulle tilby husrom for en kortere periode. Min mening er at hun ikke forventer for mye. Du forventer av voksne mennesker at de at de klarer å stå for hva de sier og mener. Jeg tror du ofte kan komme til å bli skuffet.

Når det er sagt: Jeg er helt enig med deg i at det er lurt å finne ut hvordan en evt kjæreste er (og da helst før man får barn), men jeg er ikke enig i at dette innebærer det samme for alle (å tydelig kommunisere ønsker og behov verbalt).

[filiokus81]

Jeg sier ikke at min mann ikke kan diske opp eller overraske. Heller ikke at jeg fra dag til dag må gi gjentatte detaljerte instrukser om alt og ingen ting.

Derimot har jeg valgt å avstå fra _krav_ om tankelesing. De gangene han ser ting før sier noe er det en bonus. De gangene han ikke gjør det, er det absolutt ingen ting å ta på vei for.

Jeg har støtt på en del kvinner som kjører "burde ha skjønt" veldig langt. (Finnes sikkert menn som gjør det samme. Jeg har bare ikke møtt dem.)

Man spør om noe er greit. De svarer bekreftende mens kroppsspråket sier noe helt annet. Slikt opplever jeg frustrerende, og velger som regel å forholde meg til hva de sier. Blir de så sure, konfronterer jeg at de faktisk ikke sa hva de mente. Jeg synes man må kunne forvente av voksne mennesker at de klarer å stå for hva de mener og sier.

I denne saken var hovedpoenget å bo et annet sted mens huset sto på hodet. Om han hadde tilbudt dette ubedt, ville det vært en bonus. Når han ikke gjør det, er det jo bare å spørre i stedet for å lage drama ut av det.

mvh

Amen.

[Gjest Nickløsheletiden]

På området som har med tankelesning å gjøre, er jeg veldig rund i kantene. Jeg oppfatter alt annet som destruktivt og uhensiktsmessig.

På andre områder er jeg sikkert firkantet ut fra mange andres standarder. Men det er ikke noe problem fordi min mann og jeg ser ganske så likt på det.

mvh

Det er bra:-)

Vi lever innimellom på to forskjellige planeter, men man lærer jo å tilpasse seg og forsøke se positivt på det:-)

[PieLill]

''Mine erfaringer er at det skaper forbasket mye unødige forviklinger, konflikter og sårethet i et forhold når man gjør det til et krav at den andre skal skjønne uuttalte ønsker og behov''

Jeg prøver å si at jeg ikke er uenig med deg i denne delen. Men dette er generelt. Nå velger jeg å forholde meg til denne _ene_ saken, hvor to stykker som har truffet hverandre liksom skulle være forelsket.

Men nå har jeg jo du og jeg også forskjellige meninger om hvor viktig en forelskelse er i starten av et forhold I følge en gammel tråd,så da blir det jo i grunnen litt meningsløst å fortsette diskusjonen.

For det første har du missforstått mitt syn på hvor viktig forelskelse er fullstendig.

For det andre skriver jeg ikke bare generelt, men helt og holdent ut fra denne situasjonen.

Hvorvidt man ubedt tilbyr å få bo hos den andre i en badoppussingssituasjon handler først og fremst om personlighet, praktisk legning og erfaringsrammer, ikke om forelskelse, omsorg og romantikk.

Å tillegge den andre holdninger som manglende omsorg, interesse og forelskelse fordi h*n ikke fanger opp et uuttalt ønske, blir som regel borti veggene galt i et parforhold. Hadde han avslått en forespørsel uten en veldig god grunn, ble saken en annen.

Voksne mennesker må kunne takle å si hva de ønsker, forelsket eller ikke, uten å bli fornærmet over manglende tankelesning.

mvh

[PieLill]

''Man spør om noe er greit. De svarer bekreftende mens kroppsspråket sier noe helt annet. Slikt opplever jeg frustrerende, og velger som regel å forholde meg til hva de sier. Blir de så sure, konfronterer jeg at de faktisk ikke sa hva de mente. Jeg synes man må kunne forvente av voksne mennesker at de klarer å stå for hva de mener og sier.'' Trådstarter lurer på om hun forventer for mye av kjæresten når hun forventet at han skulle tilby husrom for en kortere periode. Min mening er at hun ikke forventer for mye. Du forventer av voksne mennesker at de at de klarer å stå for hva de sier og mener. Jeg tror du ofte kan komme til å bli skuffet.

Når det er sagt: Jeg er helt enig med deg i at det er lurt å finne ut hvordan en evt kjæreste er (og da helst før man får barn), men jeg er ikke enig i at dette innebærer det samme for alle (å tydelig kommunisere ønsker og behov verbalt).

Et utvidet eksempel på å ikke gidde å snakke for seg.

Jeg støter titt og ofte på mennesker som ikke vil kommunisere på en direkte og tydelig måte. I slike tilfeller velger jeg ofte å behandle dem som voksne mennesker, altså forholde meg til det de sier/ikke sier, fremfor uuttalte ønsker. Jeg gidder ikke slikt dill.

Trådstarter er et klassisk eksempel på at man krever at andre skal forholde seg til uutalte ønsker. En måte å gjøre livet komplisert på.

mvh

[PieLill]

Det er bra:-)

Vi lever innimellom på to forskjellige planeter, men man lærer jo å tilpasse seg og forsøke se positivt på det:-)

I parforhold sier man litt tabloid at Mars og Venus møtes. To ulike planeter. Problemene kommer oftest når man forsøker å gjøre den andre lik seg selv, fremfor å forstå den andres annerledeshet og styrkenen i den.

Noe trådstarters problem er et klassisk eksempel på.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

For det første har du missforstått mitt syn på hvor viktig forelskelse er fullstendig.

For det andre skriver jeg ikke bare generelt, men helt og holdent ut fra denne situasjonen.

Hvorvidt man ubedt tilbyr å få bo hos den andre i en badoppussingssituasjon handler først og fremst om personlighet, praktisk legning og erfaringsrammer, ikke om forelskelse, omsorg og romantikk.

Å tillegge den andre holdninger som manglende omsorg, interesse og forelskelse fordi h*n ikke fanger opp et uuttalt ønske, blir som regel borti veggene galt i et parforhold. Hadde han avslått en forespørsel uten en veldig god grunn, ble saken en annen.

Voksne mennesker må kunne takle å si hva de ønsker, forelsket eller ikke, uten å bli fornærmet over manglende tankelesning.

mvh

''Voksne mennesker må kunne takle å si hva de ønsker, forelsket eller ikke, uten å bli fornærmet over manglende tankelesning''

He he, er det noe jeg virkelig har lært meg, er det ikke å bli fornærmet over manglende tankelesning ;o) Dette vet jeg alt om, det kan dolerne og kanskje du også bekrefte (om du husker)Men selvfølgelig har det noen ganger vært litt vanskelig. Likevel vil jeg si at det er lettere å tenke positivt så lenge man føler at omsorgen er til stede.

[PieLill]

''Voksne mennesker må kunne takle å si hva de ønsker, forelsket eller ikke, uten å bli fornærmet over manglende tankelesning''

He he, er det noe jeg virkelig har lært meg, er det ikke å bli fornærmet over manglende tankelesning ;o) Dette vet jeg alt om, det kan dolerne og kanskje du også bekrefte (om du husker)Men selvfølgelig har det noen ganger vært litt vanskelig. Likevel vil jeg si at det er lettere å tenke positivt så lenge man føler at omsorgen er til stede.

''He he, er det noe jeg virkelig har lært meg, er det ikke å bli fornærmet over manglende tankelesning ;o) Dette vet jeg alt om, det kan dolerne og kanskje du også bekrefte (om du husker)Men selvfølgelig har det noen ganger vært litt vanskelig. Likevel vil jeg si at det er lettere å tenke positivt så lenge man føler at omsorgen er til stede.''

Ja, nå får du sjansen til å praktisere det, for nå aner jeg ikke hva du sikter til.

Ellers virker det jo som du ikke har så høy tåleranse for manglende tankelesning etter som du mener trådstartes mangel på dette er et uttykke for lite interesse og manglende omsorg.

mvh

[Gjest Kayia]

Et utvidet eksempel på å ikke gidde å snakke for seg.

Jeg støter titt og ofte på mennesker som ikke vil kommunisere på en direkte og tydelig måte. I slike tilfeller velger jeg ofte å behandle dem som voksne mennesker, altså forholde meg til det de sier/ikke sier, fremfor uuttalte ønsker. Jeg gidder ikke slikt dill.

Trådstarter er et klassisk eksempel på at man krever at andre skal forholde seg til uutalte ønsker. En måte å gjøre livet komplisert på.

mvh

''uuttalte ønsker (...) En måte å gjøre livet komplisert på.'' Jeg er enig med deg i det. Det utelukker imidlertid ikke at man kan mene at man ikke forventer for mye dersom man forventer at en fersk kjæreste tilbyr tak over hodet i en opp-pussingsfase.

Syns ellers du har lest litt mye inn i trådstarters case. Jeg har hverken oppfattet at Skuffet har lagd drama eller stilt krav egentlig, og vi vet vel ikke om hun ble fornærmet heller. Hun spør ganske enkelt om hun forventer for mye eller ikke. Når det er sagt er jeg helt enig med deg i at det er lurt å la tvil komme tiltalte til gode i et samliv.

[ShitDiddelyDo]

''Voksne mennesker må kunne takle å si hva de ønsker, forelsket eller ikke, uten å bli fornærmet over manglende tankelesning''

He he, er det noe jeg virkelig har lært meg, er det ikke å bli fornærmet over manglende tankelesning ;o) Dette vet jeg alt om, det kan dolerne og kanskje du også bekrefte (om du husker)Men selvfølgelig har det noen ganger vært litt vanskelig. Likevel vil jeg si at det er lettere å tenke positivt så lenge man føler at omsorgen er til stede.

''Likevel vil jeg si at det er lettere å tenke positivt så lenge man føler at omsorgen er til stede.''

Ja, hvis kvinnen over vurderer forholdet pga dette, vil jeg tro det ligger mer til grunn.

Men man vet jo aldri med de mest analytiske eksemplarene av deres art.

[Sør]

For det første har du missforstått mitt syn på hvor viktig forelskelse er fullstendig.

For det andre skriver jeg ikke bare generelt, men helt og holdent ut fra denne situasjonen.

Hvorvidt man ubedt tilbyr å få bo hos den andre i en badoppussingssituasjon handler først og fremst om personlighet, praktisk legning og erfaringsrammer, ikke om forelskelse, omsorg og romantikk.

Å tillegge den andre holdninger som manglende omsorg, interesse og forelskelse fordi h*n ikke fanger opp et uuttalt ønske, blir som regel borti veggene galt i et parforhold. Hadde han avslått en forespørsel uten en veldig god grunn, ble saken en annen.

Voksne mennesker må kunne takle å si hva de ønsker, forelsket eller ikke, uten å bli fornærmet over manglende tankelesning.

mvh

''

Hvorvidt man ubedt tilbyr å få bo hos den andre i en badoppussingssituasjon handler først og fremst om personlighet, praktisk legning og erfaringsrammer, ikke om forelskelse, omsorg og romantikk.

Å tillegge den andre holdninger som manglende omsorg, interesse og forelskelse fordi h*n ikke fanger opp et uuttalt ønske, blir som regel borti veggene galt i et parforhold. ''

I en baderomsoppussingssituasjon så handler det dog ikke i særlig stor grad om tankelesning (man behøver ikke være tankeleser for å forstå at noen heller vil bo i en leilighet, enn å bruke utedo), men om omtenksomhet.

Forskjellen er at "tankelesning" handler om ting den andre part ikke kan forventes å vite, men i dette tilfellet vil det være åpenbart for de fleste som utviser normal omtenksomhet.

Med andre ord, denne situasjonen krever ikke tankelesning.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletiden]

I parforhold sier man litt tabloid at Mars og Venus møtes. To ulike planeter. Problemene kommer oftest når man forsøker å gjøre den andre lik seg selv, fremfor å forstå den andres annerledeshet og styrkenen i den.

Noe trådstarters problem er et klassisk eksempel på.

mvh

Nå sier du mot deg selv litt. Jeg husker en tråd hvor jeg fikk veldig mye støtte av deg (under et annet nick) fordi verken jeg eller du kunne forstå hvordan han tenkte. Og det var jeg veldig glad for Pielill, for jeg trengte det veldig der og da når jeg var på mitt mest opprøske ;-) Psykisk ustabil er en betegnelse jeg vil bruke på meg selv i den tiden. Jeg ble det av hele situsjonen.

I ettertid er jeg jo sjeleglad for at han handlet som han gjorde, da det ble noe helt fantasisk fint:-)

Nei, jeg er enig i at det er viktig å forsøke å tenke positivt. Jeg tror jeg avslutter med å si at jeg er enig med deg, men at det er lov å bruke sunn fornuft også. Noen ganger er magefølelsen riktig. Andre ganger feil.

[ShitDiddelyDo]

''

Hvorvidt man ubedt tilbyr å få bo hos den andre i en badoppussingssituasjon handler først og fremst om personlighet, praktisk legning og erfaringsrammer, ikke om forelskelse, omsorg og romantikk.

Å tillegge den andre holdninger som manglende omsorg, interesse og forelskelse fordi h*n ikke fanger opp et uuttalt ønske, blir som regel borti veggene galt i et parforhold. ''

I en baderomsoppussingssituasjon så handler det dog ikke i særlig stor grad om tankelesning (man behøver ikke være tankeleser for å forstå at noen heller vil bo i en leilighet, enn å bruke utedo), men om omtenksomhet.

Forskjellen er at "tankelesning" handler om ting den andre part ikke kan forventes å vite, men i dette tilfellet vil det være åpenbart for de fleste som utviser normal omtenksomhet.

Med andre ord, denne situasjonen krever ikke tankelesning.

Med vennlig hilsen

''Med andre ord, denne situasjonen krever ikke tankelesning.''

Kanskje fyren burde forstått at kjæresten trengte et sted å bo denne uka, kanskje, kanskje ikke, men selv om han kanskje burde forstått dette, er det ingenting som tilsier at han lyttet. Hvis han er som mannfolk flest lukket han øra og sa ha og ja da hun begynte å legge ut i det vide og breie om badet sitt, så det er også en mulighet - han har ikke fått det med seg.