Hva er viktigst for deg?

[Gjest ikke vet jeg nei]

Har en liten konflikt gående med meg selv, hva jeg vektlegger som viktigst for meg i ett forhold.

Er singel, og jeg går raskt lei av ett nytt bekjentskap etterhvert som personens særheter kommer frem i lyset. vi har vel alle våre særheter.

I tillegg så sammenligner jeg med tidligere partner, og søker etter det gode jeg hadde der. Og når det viser seg at det ikke kan innfris så trekker jeg meg unna, relativt spontant og kynisk.

Er jeg skadet med tanke på relatere meg til mennesker intimt?

[Gjest sjøstjerna]

Om du leter etter et perfekt menneske, så får du bare avslutte letingen.

Ingen er 100% perfekte.

Det eneste du kan gjøre, er å jobbe litt med deg selv- og hvordan du ser på din potensielle partner. Hvorfor ikke fremelske/se etter positive siden? og overse de negative?

Lett? Nei, det påstår jeg ikke. Men om du ønsker å bli i langvarig forhold så må du også ha evne til å være litt tolerant.

[Gjest ikke vet jeg nei]

Om du leter etter et perfekt menneske, så får du bare avslutte letingen.

Ingen er 100% perfekte.

Det eneste du kan gjøre, er å jobbe litt med deg selv- og hvordan du ser på din potensielle partner. Hvorfor ikke fremelske/se etter positive siden? og overse de negative?

Lett? Nei, det påstår jeg ikke. Men om du ønsker å bli i langvarig forhold så må du også ha evne til å være litt tolerant.

forstår....men har brent meg kraftig tidligere da jeg var ekstremt tolerant, men det gikk ut over min egen selvrespekt

[Gjest sjøstjerna]

forstår....men har brent meg kraftig tidligere da jeg var ekstremt tolerant, men det gikk ut over min egen selvrespekt

En mellomting kanskje?

[Gjest ikke vet jeg nei]

En mellomting kanskje?

Er du singel?

[Gjest sjøstjerna]

Er du singel?

Nei :-)

Gift med samme mann over to tiår og vel så det....

Men før det rakk jeg å være søken og prøvende. Rakk å møte en voldelig fyr som slo meg i forholdet. Og rakk å ha heftig og forelsket kort forhold, hvor jeg plutselig syntes "han ikke var bra nok".

Jeg var mer kranglete og kresen i begynnelsen til forholdet til min nåværende mann. Etter hvert begynte jeg å tenke at jeg ikke kan endre han- men jeg kan endre meg selv. Jeg tror han tenkte noe liknende. I alle fall ble kantene slipt på oss begge, og vi tilpasset oss hverandre. :-)

[Gjest ikke vet jeg nei]

Nei :-)

Gift med samme mann over to tiår og vel så det....

Men før det rakk jeg å være søken og prøvende. Rakk å møte en voldelig fyr som slo meg i forholdet. Og rakk å ha heftig og forelsket kort forhold, hvor jeg plutselig syntes "han ikke var bra nok".

Jeg var mer kranglete og kresen i begynnelsen til forholdet til min nåværende mann. Etter hvert begynte jeg å tenke at jeg ikke kan endre han- men jeg kan endre meg selv. Jeg tror han tenkte noe liknende. I alle fall ble kantene slipt på oss begge, og vi tilpasset oss hverandre. :-)

Jeg er egentlig ganske heldig som har en kvinne som så og si står med kofferten klar, og jeg må slutte å legge alt ansvar over på meg selv. Jeg er en person som stiller høye krav til meg selv. Vi er nå tross alt to om det.

Så du råder meg til å bare hoppe i det? Hun er tryggheten selv, og med en unik godhet i seg. Finnes ikke kynisk, og jeg vet at hun elsker meg. Det er meg det står på. Jeg er vel redd for å ødelegge.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er egentlig ganske heldig som har en kvinne som så og si står med kofferten klar, og jeg må slutte å legge alt ansvar over på meg selv. Jeg er en person som stiller høye krav til meg selv. Vi er nå tross alt to om det.

Så du råder meg til å bare hoppe i det? Hun er tryggheten selv, og med en unik godhet i seg. Finnes ikke kynisk, og jeg vet at hun elsker meg. Det er meg det står på. Jeg er vel redd for å ødelegge.

Jeg synes du høres heldig ut.

Om du liker dama veldig godt og er moden for forhold, så hvorfor ikke bare hoppe i det?

[Gjest Elextra]

Nå vet jeg ikke hvor mange forhold og hvor mye tid det er snakk om, men jeg synes reaksjonene dine høres sunne ut. Altfor mange går inn i forhold som ikke er liv laga av redsel for å være alene. Da er det bedre å gjøre som du; snu siden og gå videre alene.

Forøvrig er det kanskje lurt ikke å vurdere så veldig om vedkommende egner seg som kjæreste fra første stund. Senk skuldrene og tenk hvem du har lyst til å tilbringe tid med. Om du da treffer noe ordentlig kjærestemateriale skjønner du det nok :-).

[PieLill]

Dette handler vel først og fremst om holdninger og valg du gjør.

Til en viss grad er det riktig å være kresen. Hadde litt flere vært litt mer kresen, ville diverse katastrofer av forhold vært unngått.

På den andre siden er det greit å være realistisk og ikke stille urimelige krav. Da vil man forbli singel.

Noen grunnkrav, som ordnet økonomi, et minstemål av ærlighet, redelighet og orden bør man ha. Dernest bør man definere de tingene som for en selv er hjørnesteiner i et forhold og derfor må være på plass.

Det resterende er kanskje ikke så viktig. En del ting er ikke så vanskelig å fire på som man skulle tro.

Viljen til sunn romslighet og overbærenhet er alfa-omega i et forhold.

mvh