Når burde man få barn?

[Druzilla]

Jeg vet ikke om dette er riktig sted å spørre

Men jeg lurer på om noen kan si hva de mener man burde ha "i orden" før man får barn,og hvilke ting som tilsier at man ikke burde få barn.Enten det er personlige egenskaper/livssituasjon som er grunnen.Og er det noen som ALDRI burde få barn?

[Gjest taut]

Et veldig viktig moment er at man får barn med en person man ønsker å ha som med-forelder til sitt barn for resten av livet, uansett om man forblir kjærester / ektefeller eller ikke.

For meg var det i tillegg viktig at jeg følte meg voksen. Mange som får barn tidlig blir sikkert mye voksnere av selve prosessen med å gå gravid og det å få barn, men det er nok av eksempler på lite voksne foreldre (og det henger til en viss grad sammen med alder).

For mange er det nok greit å være ferdig med grunnutdannelsen sin (på hvilket nvå man regner grunnutdannelse er individuelt). Å ta noe mer utdannelse etter man har fått barn kan være helt greit, men ønsker man feks å ta en lang og høyere utdannelse, kan det være greit at man ikke har åtte års utdannelse fremfor seg etter at man har fått barn. Noen klarer veldig mye på en gang over lang tid, men ikke alle av oss. Man vet jo heller ikke hvilke barn man får, noen krever såpass mye at det å studere samtidig vil være vanskelig.

Når det er sagt er det ikke lurt å vente så lenge at det biologisk begynner å bli vanskelig å bli gravid heller.

Det er sikkert mange som absolutt ikke burde fått barn, men å lage eksakte kriterier for hvem dette er er vanskelig.

[Spirello]

Når man er klar for å sette et annet menneske foran seg selv, sine behov og lyster - alltid. Når man har økonomi til å forsørge et barn med alt det trenger, når man har tid og masse kjærlighet å gi. Når man er klar for å droppe hytteturen med venner, for å gå på bondegårdbesøk, nattevåk eller pleie sykt barn.

Når man har funnet mannen man man vil leve resten av livet med og oppdra et barn sammen med, en man deler verdier og livssyn med.. Og en man vet man kan samarbeide med hvis det ikke skulle bli til at man forblir sammen for alltid.. Husk at barnefaren vil du alltid ha kontakt med.

Det er et slit å ha brn til tider, men det er mye mer glede! ) Du må være villig til å gi av hele deg, gå foran som et godt eksempel, gjøre alt du kan for barnet ditt så han/hun får en god oppdragelse og et godt livssyn og blir et godt menneske som klarer å stå på egne ben etterhvert, men allikevel vil vite at du alltid er der for han/henne hvis h*n trenger deg.

Jeg visst ikke at så sterk kjærlighet og omsorgsinstinkt var mulig før jeg selv ble mor.

[Gjest KåreRandi]

Egentlig passer det vel aldri å få barn, sånn akkurat nå, men på den måte ville dt jo bli få barn i verden. Men det vil jo være en fordel å ha en jobb, og ellers litt mellom øra. Og ja, det er noen som aldri burde ha barn, men oppdager man som regel ikke før det er for sent.

[Elis31]

Når man er klar for å sette et annet menneske foran seg selv, sine behov og lyster - alltid. Når man har økonomi til å forsørge et barn med alt det trenger, når man har tid og masse kjærlighet å gi. Når man er klar for å droppe hytteturen med venner, for å gå på bondegårdbesøk, nattevåk eller pleie sykt barn.

Når man har funnet mannen man man vil leve resten av livet med og oppdra et barn sammen med, en man deler verdier og livssyn med.. Og en man vet man kan samarbeide med hvis det ikke skulle bli til at man forblir sammen for alltid.. Husk at barnefaren vil du alltid ha kontakt med.

Det er et slit å ha brn til tider, men det er mye mer glede! ) Du må være villig til å gi av hele deg, gå foran som et godt eksempel, gjøre alt du kan for barnet ditt så han/hun får en god oppdragelse og et godt livssyn og blir et godt menneske som klarer å stå på egne ben etterhvert, men allikevel vil vite at du alltid er der for han/henne hvis h*n trenger deg.

Jeg visst ikke at så sterk kjærlighet og omsorgsinstinkt var mulig før jeg selv ble mor.

Det er mange så venter så lenge på det du skrev i første avsnitt at det til slutt er for sent å få barn.

[Gjest Elextra]

For min egen del tenkte jeg at jeg skulle ha en kjæreste jeg stolte på, et etablert forhold, ferdig utdannelse og fast jobb før jeg fikk barn. Alt dette var faktisk på plass da det skjedde, men det skjedde kanskje 8-10 år senere enn jeg først hadde tenkt.

Vil aldri sette opp generelle kriterier - for enkelte andre passer det kanskje best å få barn før eller midt i utdannelsen.

[Spirello]

Det er mange så venter så lenge på det du skrev i første avsnitt at det til slutt er for sent å få barn.

Hvis man ikke er villig til å sette barnet foran seg selv, så kanskje det er best å ikke få barn? Det er ikke alle som burde hatt barn...

[Persille1365381127]

NÅR er umulig å svare på. For jeg tror ikke det er et gitt tidspunkt som passer bedre enn andre. Det er fordeler og ulemper med alle stadier i livet.

For meg er HVEM viktigst. Altså hvem man får barn med... Jeg er ikke sammen med faren til barnet mitt, men jeg er likevel så glad for at det er han jeg har barn med. En mann jeg respekterer, som jeg vet at deler mine verdier, og som er oppegående og fornuftig.

Vi har mange uoverensstemmelser, selvfølgelig. Men vi har de samme verdiene i bunnen.

Det jeg synes du skal se etter er hvordan han du vil ha barn med behandler eksene sine, foreldrene og den øvrige familien. Hvordan snakker han om eksene sine? Om du blir eks, vil han mest sannsynlig omtale deg på samme måte.

Er han hjelpsom og høflig overfor foreldrene sine? Men ikke så mye at det går på bekostning av dere?

Stiller han opp for familien sin?

Og ikke minst; har han en tanke om hvordan han ønsker at barnet hans skal bli som voksen? Har han tenkt på hva som er viktig for ham? Har han tenkt på hvordan han skal komme dit?

Det er mye man ikke kan tenke på før man står der rett og slett fordi man ikke vet om det. Men man ser jo gjerne hva noen mener f.eks når de snakker om andre barn/familier de kjenner.

Så jeg lander på at det er viktigere enn når man får barn

[Elis31]

Hvis man ikke er villig til å sette barnet foran seg selv, så kanskje det er best å ikke få barn? Det er ikke alle som burde hatt barn...

Mann og økonomi var også noe av det du nevnte...Det er ikke alltid det er lurt å vente for lenge selv om ikke alt er på plass.

[Angustia]

NÅR er umulig å svare på. For jeg tror ikke det er et gitt tidspunkt som passer bedre enn andre. Det er fordeler og ulemper med alle stadier i livet.

For meg er HVEM viktigst. Altså hvem man får barn med... Jeg er ikke sammen med faren til barnet mitt, men jeg er likevel så glad for at det er han jeg har barn med. En mann jeg respekterer, som jeg vet at deler mine verdier, og som er oppegående og fornuftig.

Vi har mange uoverensstemmelser, selvfølgelig. Men vi har de samme verdiene i bunnen.

Det jeg synes du skal se etter er hvordan han du vil ha barn med behandler eksene sine, foreldrene og den øvrige familien. Hvordan snakker han om eksene sine? Om du blir eks, vil han mest sannsynlig omtale deg på samme måte.

Er han hjelpsom og høflig overfor foreldrene sine? Men ikke så mye at det går på bekostning av dere?

Stiller han opp for familien sin?

Og ikke minst; har han en tanke om hvordan han ønsker at barnet hans skal bli som voksen? Har han tenkt på hva som er viktig for ham? Har han tenkt på hvordan han skal komme dit?

Det er mye man ikke kan tenke på før man står der rett og slett fordi man ikke vet om det. Men man ser jo gjerne hva noen mener f.eks når de snakker om andre barn/familier de kjenner.

Så jeg lander på at det er viktigere enn når man får barn

Et meget klokt og tankevekkende innlegg, Persille!

[Gjest krekling]

Man bør være i stand til å forsørge og oppdra barna på en ansvarsfull måte.

[Persille1365381127]

Et meget klokt og tankevekkende innlegg, Persille!

Takk

[Gjest Linnea79]

Jeg tror det er viktig å være psykisk stabil om man skal ha barn. Tror ingen barn har godt av å vokse opp med en mor som er veldig deprimert eller personlighetsforstyrra feks.

[Gjest Kayia]

Hvis man ikke er villig til å sette barnet foran seg selv, så kanskje det er best å ikke få barn? Det er ikke alle som burde hatt barn...

Det kom som kastet på meg at det ikke var vanskelig å sette jr forran meg selv. Det hadde jeg ingen bevissthet omkring, men heldigvis funket driftene som de skal. Og det gjor de heldigvis til de fleste

[Mammantil3]

Rusmisbrukere og psykisk ustabile bør ikke få barn.

For å nyte det å få barn, bør man ha på plass både jobb, bolig og ikke minst en stabil partner. Selvfølgelig går det å få barn under utdannelse, som arbeidsledig og som singel, men det kompliserer hverdagen svært mye mer enn om man er i trygge rammer.

I mitt liv var dette helt essensielt, min svært spennende og kule x-samboer ble dømt ut som farsemne, og selv om jeg var dønn forelsket klarte jeg å holde hodet kaldt da jeg ble gravid (p-piller og oppkastsjau går dårlig i hop, gitt). Og det er jeg svært takknemlig for i dag. :-)