Når hun ikke kan få barn

[Gjest tertt]

jeg må ta noen vanskelige valg fremover. Jeg er i tvil om jeg i hele tatt kan bære frem et barn, hvis det skulle bli aktuelt. Jeg har ikke så lyst på barn, men vil ikke helt utelukke muligheten. Har ca ti år igjen av min fertile alder. pga helseproblemer tviler jeg sterkt på at jeg får adoptere.

Hva ville dere menn tenkt om dette om dere traff en dame som sannsynligvis ikke kunne få barn. Hvis dere har barn fra før, så er det kanskje ikke så viktig. Selv om dere ikke har lyst på barn i øyeblikket føles det ok å utelukket muligheten helt hvis dere vil bli i forholdet?

[Sør]

Hei,

Vet du - du kan bli sammen med en som ikke bryr seg, og du kan falle for en som synes 12 barn er minimum av det man bør ha! Uansett hva vi svarer her, så blir det jo "våre svar", og det sier jo intet om meningene til han du forelsker deg i.

Det finnes selvsagt mange typer. Jeg er frivillig barnløs, og det er helt fint. Det er ganske mange som av den ene eller andre årsaken ikke kan/vil/ønsker barn. Det er ikke noe "unormalt" eller noe du skal unnskylde eller "tenke mindre om deg selv" for.

Nyt den du er, forelsk deg, og så vil slike saker løse seg! Ikke ta sorgene på forskudd!

Kanskje du finner en som ikke vil ha barn, og som er redd for at du virkelig vil ha! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest tertt]

Hei,

Vet du - du kan bli sammen med en som ikke bryr seg, og du kan falle for en som synes 12 barn er minimum av det man bør ha! Uansett hva vi svarer her, så blir det jo "våre svar", og det sier jo intet om meningene til han du forelsker deg i.

Det finnes selvsagt mange typer. Jeg er frivillig barnløs, og det er helt fint. Det er ganske mange som av den ene eller andre årsaken ikke kan/vil/ønsker barn. Det er ikke noe "unormalt" eller noe du skal unnskylde eller "tenke mindre om deg selv" for.

Nyt den du er, forelsk deg, og så vil slike saker løse seg! Ikke ta sorgene på forskudd!

Kanskje du finner en som ikke vil ha barn, og som er redd for at du virkelig vil ha! ;-)

Med vennlig hilsen

Men selv om du er frivillig barnløs er du sikker på at du vil være det fremover også? Jeg har ikke så lyst på barn nå, men om fem år kan det jo tenkes at jeg får lyst på det. Føles det helt ok å utelukke muligheten helt?

[Sør]

Men selv om du er frivillig barnløs er du sikker på at du vil være det fremover også? Jeg har ikke så lyst på barn nå, men om fem år kan det jo tenkes at jeg får lyst på det. Føles det helt ok å utelukke muligheten helt?

Men slikt vet man aldri! Selv om en person har lyst på barn nå, så er det jo ikke sikkert de har lyst på det om fem år. Eller engang er forelsket i samme person om fem år, for den saks skyld.

Er man forelsket i noen så finner man løsninger på det meste. Jeg tror det vil være et langt større problem for forholdet hvis du ser på deg selv som "damaged goods"!

Ingen vet om de kan bli gravide (igjen). Selv ikke de som har fått barn kan garantere at de kan bli gravide.

Forleden så jeg en undersøkelse som viste at (frivillig) barnløse kvinner var lykkeligere enn kvinner som hadde fått barn. Det varierer nok veldig, men poenget er jo at barnløshet ikke er noen "dom" som ødelegger livet. Det finnes så ufattelig mye annet man kan få glede av.

Med vennlig hilsen

[jubalong70]

Hei,

Vet du - du kan bli sammen med en som ikke bryr seg, og du kan falle for en som synes 12 barn er minimum av det man bør ha! Uansett hva vi svarer her, så blir det jo "våre svar", og det sier jo intet om meningene til han du forelsker deg i.

Det finnes selvsagt mange typer. Jeg er frivillig barnløs, og det er helt fint. Det er ganske mange som av den ene eller andre årsaken ikke kan/vil/ønsker barn. Det er ikke noe "unormalt" eller noe du skal unnskylde eller "tenke mindre om deg selv" for.

Nyt den du er, forelsk deg, og så vil slike saker løse seg! Ikke ta sorgene på forskudd!

Kanskje du finner en som ikke vil ha barn, og som er redd for at du virkelig vil ha! ;-)

Med vennlig hilsen

Godt svart

[Gjest sjøstjerna]

Men slikt vet man aldri! Selv om en person har lyst på barn nå, så er det jo ikke sikkert de har lyst på det om fem år. Eller engang er forelsket i samme person om fem år, for den saks skyld.

Er man forelsket i noen så finner man løsninger på det meste. Jeg tror det vil være et langt større problem for forholdet hvis du ser på deg selv som "damaged goods"!

Ingen vet om de kan bli gravide (igjen). Selv ikke de som har fått barn kan garantere at de kan bli gravide.

Forleden så jeg en undersøkelse som viste at (frivillig) barnløse kvinner var lykkeligere enn kvinner som hadde fått barn. Det varierer nok veldig, men poenget er jo at barnløshet ikke er noen "dom" som ødelegger livet. Det finnes så ufattelig mye annet man kan få glede av.

Med vennlig hilsen

Flotte svar. :-)

Enig med deg.

Kjenner også frivillige barnløse som er lykkelig med sitt valg.

[Gjest tertt]

Flotte svar. :-)

Enig med deg.

Kjenner også frivillige barnløse som er lykkelig med sitt valg.

''Kjenner også frivillige barnløse som er lykkelig med sitt valg.

''

er det etter at de har passert en viss alder?

[Gjest sjøstjerna]

''Kjenner også frivillige barnløse som er lykkelig med sitt valg.

''

er det etter at de har passert en viss alder?

Neida, av de som står meg nær har jeg ei venninne og en fetter som er fornøyde med sine valg i en alder av 44 og 42 år.

To sett med kollegaer: ene paret i 40 årene reiser mye og forteller oss gladelig om flotte reiser. Det andre paret er i 30 årene, og har vært frivillig barnløs i 10 år. Tror faktisk hun har sterilisert seg.

[Sør]

''Kjenner også frivillige barnløse som er lykkelig med sitt valg.

''

er det etter at de har passert en viss alder?

Undersøkelsen jeg leste mener jeg refererte til voksne over "barnealderen".

Med vennlig hilsen

[Lillemus]

Jeg har to fra et tidligere ekteskap, men kan ikke få flere. Dette opplyste jeg min potensielle kjæreste om i den andre eller tredje mailen (vi møttes på nettet) så han skulle kunne trekke seg bort før det ble noe seriøst i det hele tatt dersom barn var et høyt ønske for ham.

Nå var han såpass voksen (38) at han alt hadde tenkt tanken på at han aldri ville komme til å få egne barn. Vi hadde flere runde på dette med at han aldri vil kunne få egne barn om han valgte meg, jeg følte at jeg måtte gjøre det helt klart for ham at det ikke var snakk om at jeg ikke _ville_ ha flere barn, men at jeg ikke _kan_. Dette aksepterte han fullt ut og sa at:"Så lenge jeg får deg så spiller det ingen rolle med egne barn." ) Det er snart 5 år siden sist gang vi hadde denne diskusjonen og saken er ferdig debattert for vår del.

Jeg var også litt redd for hva svigerforeldrene mine ville si til at vi ikke kunne gi dem biologiske barnebarn, men da bare smilte min kjære og sa:"Det er en sak mellom deg og meg. Enkelt og greit." ) Og det er det jo.