kjære menn

[Gjest indy/drømmedama]

Kjære menn.

Hvorfor skal det være slik. Jeg er en pen jente som chatter på nett og ellers lever ett normal liv.På nett er jeg "drømme" dama til mange, bilde blir send og jeg er fremdeles "drømme" dama. I den virklige verden går jeg også for å være en "drømme" dame, har humor,elsker sex og har masse venner.Mange vil ha meg som en elskerinne og de sverger på at de elsker meg, ja kansje de mener det , hva vet jeg. Det jeg ønsker er en "drømme" mann som kan være hos meg, trøste meg og vi kan le så vi gråter.Ha noen å dele både sorger og gleder med.

men det er en ting denne "drømme" dama har som skremmer de fleste menn på denne jord, det kan sies med ett ord.

Rullestol.

Så nå er en atter dag omme og alle de som "elsker" meg er ett annet sted, og jeg sitter trist tilbake.

Hvorfor skal det være slik?

En trist hilsen fra "drømmedama"

indy/drømmedama

[Gjest undrende]

Det er vanskelig å svare for noe sånt. Og jeg har ærlig talt ikke peiling på hvorfor så mange menn er overfladiske. Det er mer det at romantikken er døende og færre og færre bryr seg om noe annet enn utseende. I ditt tilfelle kan det nok handle om modenhet. Hvor gammel er du? (jeg vet, uhøflig å spørre, men det kunne forklart en del ting.)

Det med å finne noen å ha det gøy med er noe alle innerst inne vil. Noen du kan nyte livet med. Og som med så mange andre gode ting, er det de som har det som minst setter pris på det.

Det er mange som ser etter det samme som deg, men få som finner det. Hvis du virkelig er drømmejenta for noen, burde ikke situasjonen din ha noe å si. Det er det ekte kjærlighet handler om, personen, ikke kroppen.

[Gjest indy/drømmedama]

Det er vanskelig å svare for noe sånt. Og jeg har ærlig talt ikke peiling på hvorfor så mange menn er overfladiske. Det er mer det at romantikken er døende og færre og færre bryr seg om noe annet enn utseende. I ditt tilfelle kan det nok handle om modenhet. Hvor gammel er du? (jeg vet, uhøflig å spørre, men det kunne forklart en del ting.)

Det med å finne noen å ha det gøy med er noe alle innerst inne vil. Noen du kan nyte livet med. Og som med så mange andre gode ting, er det de som har det som minst setter pris på det.

Det er mange som ser etter det samme som deg, men få som finner det. Hvis du virkelig er drømmejenta for noen, burde ikke situasjonen din ha noe å si. Det er det ekte kjærlighet handler om, personen, ikke kroppen.

Jeg er snart 30 år, så jeg tror ikke det har så mye med modenhet å gjøre.Masse venner har jeg og har hatt noen forhold også, men det de fleste menn vil ha det er ett elskerinne fohold.Er nok sikkert mange som har det slik som meg , uansett stol eller ikke. Det hørtes slikkert litt kleint ut når eg brukte så mye drømme dama, men for mange så er jeg det, hadde det ikke vært for stolen.

Tror nok gjerne mennesker nå om dagen er mere ute etter utseende som du sier og da er det ikke kult og bli sammen med en jente som er i stol.

En dag så dukker det kansje en som har mot nok til å bli med meg, det vil bare tiden vise.

[Gjest Gro Isachsen, Sexpert]

Jeg håper innelegget ditt blir en vekker for de som er opphengt i utseende og tror bestemte kriterier må være oppfylt før de trår til og velger kjæreste. Skjønner din tristhet. Det må virke grusomt urettferdig at føler du ikke har samme muligheter for et kjærlighetsliv og en fast partner som de som står på egne ben. En mager trøst men – jeg har venner i samme situasjon som deg - i rullestol – som har funnet sin hjertenskjær. De har kanskje lett lengre enn andre, men letinga har resultert i gode forhold. Så gi ikke opp! Jeg ønsker deg all lykke!

[Gjest nyco]

Jeg er snart 30 år, så jeg tror ikke det har så mye med modenhet å gjøre.Masse venner har jeg og har hatt noen forhold også, men det de fleste menn vil ha det er ett elskerinne fohold.Er nok sikkert mange som har det slik som meg , uansett stol eller ikke. Det hørtes slikkert litt kleint ut når eg brukte så mye drømme dama, men for mange så er jeg det, hadde det ikke vært for stolen.

Tror nok gjerne mennesker nå om dagen er mere ute etter utseende som du sier og da er det ikke kult og bli sammen med en jente som er i stol.

En dag så dukker det kansje en som har mot nok til å bli med meg, det vil bare tiden vise.

Jeg tror det største hinderet for en mann er å takle hva omverdenen vil si til at han er sammen med ei jente i rullestol.

Samt det at han er redd for at forholdet skal bli en pleier/pasient greie, at du blir helt avhengig av ham om du skjønner?

Jeg tror det er viktig å ta opp de tingene tidlig i et forhold slik at han blir trygg på at du er en selvstendig person og at rullestolen ikke hindrer deg i å være normal på de fleste områder.

Dette med å bli sittende fast i et forhold som kanskje ikke funker på andre ting, og så er han redd for å gjøre det slutt fordi du kanskje vil tro det har noe med rullestolen å gjøre.

Det er viktig å ta temaet opp tidlig og gi mannen tid til å legge redselen til side. Det finnes noen til oss alle der ute, helt sikkert en som er ment for deg også.

[xper]

Jeg tror det største hinderet for en mann er å takle hva omverdenen vil si til at han er sammen med ei jente i rullestol.

Samt det at han er redd for at forholdet skal bli en pleier/pasient greie, at du blir helt avhengig av ham om du skjønner?

Jeg tror det er viktig å ta opp de tingene tidlig i et forhold slik at han blir trygg på at du er en selvstendig person og at rullestolen ikke hindrer deg i å være normal på de fleste områder.

Dette med å bli sittende fast i et forhold som kanskje ikke funker på andre ting, og så er han redd for å gjøre det slutt fordi du kanskje vil tro det har noe med rullestolen å gjøre.

Det er viktig å ta temaet opp tidlig og gi mannen tid til å legge redselen til side. Det finnes noen til oss alle der ute, helt sikkert en som er ment for deg også.

Drømmedama,

Det var et interessant innlegg. Jeg fikk så innmari lyst til å la tankene mine flyte over til deg. For her er det virkelig behov for å blande tanker og erfaringer for å finne en blend som kan forklare litt for deg, litt for meg, og litt for den patetiske menneskeenheten vi tilhører. Jeg kan ikke love deg at det er en klar og strukturert tankerekke som vil følge under, men slik er nå en gang tankene mine, ikke alltid verken disiplinert eller strukturert, ikke alltid helt legale en gang. Men så er det kanskje det som gjør at jeg enda fungerer, jeg har relativt god kontakt og er fortrolig med det hjernen finner på på egenhånd

TANKEVEKKER var det jeg leste fra deg, og det var DEILIG å få en såpass eksamensoppgave å besvare.

SKREMMER det er jo ikke så rart at du skremmer folk når du er avhengig av rullestol? Du sier at du i tillegg er pen, og lever et normalt liv, at du har humor, elsker sex og har masse venner. At mange vil ha deg som elskerinne, at de sverger på at de elsker deg, og at det endatil kan være sant. Jeg blir i alle fall skremt av det, for de fleste av oss har jo nøye planlagt selvmordet når vi en morgen oppdager en ny kvise, selv om den er kledelig nestengjemt under håret. Det er STYRKEN din som skremmer, hvis det virkelig er noe som skremmer.

DRØMMEMANNEN skal du nok derfor måtte lete lenge etter, for hvem tør velge en partner som har klart å løse de enorme utfordringen du har måttet. Derfor vil de fleste av oss føle oss patetiske ved din side. Det er modenhetsnivået i oss som er for lavt. Men ikke gi opp, for klarer du å se at det er et snev av sannhet i det jeg påstår, vil du kanskje se at det er flere muligheter til løsninger.

DRØMMEDAME jeg føler meg litt usikker på om du mener du er drømmedame, bare

til det blir klart at du bruker rullestol, eller om det er andre ting som påvirker dette. Det ser ut til at det er flere og flere som lever et substituttliv på nettet, og det er for så vidt greit, bare de vet hvilke fordeler det gir, men også hvilke ulemper det gir.

ELSKERINNE er en litt diffus definisjon, og det kan være positivt og negativt, for elskerinnen. Jeg vet ikke heller hva slags status det er på din elskerinnerolle, men jeg ble litt på vakt når du brukte akkurat denne betegnelse. Fordi jeg føler at denne rollen ofte kan være en gi_men_ikke_få_rolle, og den vil jeg på det sterkeste fraråde deg fra. Å være et tidsfordriv eller en fornøyelsespark er ikke bra for din egen sjel.

TRIST TILBAKE i dette avsnittet føler jeg du er inne på elskerinnerollens bakside. For det er slik det er både for elskere og elskerinner. Tiden sammen med hverandre er dyrebar og ofte EKSTATISK, fordi alle vet at snart er det slutt, og ingen vet når neste anledning byr seg. Hvis det er virkelige situasjoner du beskriver betyr jo også elsker(inne)rollen at den andre er opptatt et annet sted, og ta blir jo tomheten hos den som er alene tilbake ENORM. Tankene er jo nødt til å streife rundt hva gjør den andre nå.

VÆR FORSIKTIG med dine egne følelser, ikke la andre få deler av deg som de ikke fortjener. Bygg fremtiden din på realiteter, og vær åpen. Se at handikapet ditt gir deg et fortrinn og at du må ta hensyn til at vi andre ikke skjønner hvordan du klarer det, vi er ikke på ditt nivå, det må du lære oss. Når vi treffer noen som har det vanskelig av en eller annen grunn, bruker vi en FORFERDELIG frase, jeg skjønner deg så godt. Det gjør vi bare IKKE, fordi det er helt UMULIG å forstå noe vi ikke har opplevd. Jeg mener vi kan nok forstå teorien i en sak, men den fysiske og psykiske situasjonen er det ikke mange, om noen som kan forstå.

ALENE om å være alene er du likevel ikke, og vondt er det for alle som har det slik. Det er jo en av de store ulempene ved å leve på nettet, når skjermen er skrudd av da er kontakten brutt. Kontakten over nettet innebærer jo også at det må passe for begge, og dette er litt tynt, for sjansen for at vi skal treffe noen når vi har størst behov for det er jo ikke reell.

DU FORTJENER noe mer enn det ser ut til at du får, men du må ta ansvaret for det selv, mitt råd er SØK ETTER VENNER SOM KAN BERIKE DEG, IKKE ELSKERE SOM KAN BESTJELE DEG.

I mine tankebase er du lagret som en venn.

Xper

[pirko]

Så de som sier at de elsker deg, bare plutselig forlater deg?..for det er jo en kjensgjerning at mange menn lyver(manipulerer) om at de er forelsket, for å oppnå sex. Så de beste er nok å vente en stund før man har sex, for å se hva mannen er "ute etter".

Klart hvis den ene parten sitter i rullestol, så begrenser det jo en del muligheter da, i hvertfall så blir ikke alt like enkelt, det er det jo ingen tvil om. Så selv om de er forelsket, så synes de kanskje at det blir litt mye jobb, og mye ansvar på en måte...å måtte "passe" på deg.

Sannheten er jo den at folk ikke bare velger partner på bagrunn av forelskelse, for den vil jo hos de fleste "kjøle ned" etter hvert. For å ta et eksempel: Jeg kunne sikkert ha forelsket meg i ei jente uten humor, men dog så tror jeg det hadde blitt kjipt i lengden...dermed ville jeg nok styrt unna.

Man kan også forelske seg i et menneskes personlighet, men det hjelper så lite, hvis man ikke liker kropp/utseende, og ikke tenner seksuelt på personen....og da kan man bare bli gode venner.

Er vel heller ikke sikkert at du hadde valgt en mann i rullestol heller?..hvis du hadde vært uten stol...for man må jo være ærlig å ikke si at om partneren sitter i rullestol eller ei, ikke spiller noen rolle....for da tror jeg man lyver.

Så for en mann som er veldig glad i å reise f.eks, så tror jeg det kan bli veldig vanskelig med en kjæreste i rullestol, men er man veldig forelsket...så kan fort rullestol eller ei bli en uvesentlighet.....

Men du sier jo at du har så mange venner.....man er da ikke trist da vel?, hvis man har mange venner å være sammen med....selv om det er så som så med kjærligheten for tiden.

Men dette med drømmedama skal du jo ikke ta så seriøst da....slike ting kan jo menn si uten å ha møtt personen engang, altså veldig utseende relatert.

litt vanskelig innlegg å svare på dette her, men jeg prøvde å være ærlig....

[Gjest indy/drømmedama]

Så de som sier at de elsker deg, bare plutselig forlater deg?..for det er jo en kjensgjerning at mange menn lyver(manipulerer) om at de er forelsket, for å oppnå sex. Så de beste er nok å vente en stund før man har sex, for å se hva mannen er "ute etter".

Klart hvis den ene parten sitter i rullestol, så begrenser det jo en del muligheter da, i hvertfall så blir ikke alt like enkelt, det er det jo ingen tvil om. Så selv om de er forelsket, så synes de kanskje at det blir litt mye jobb, og mye ansvar på en måte...å måtte "passe" på deg.

Sannheten er jo den at folk ikke bare velger partner på bagrunn av forelskelse, for den vil jo hos de fleste "kjøle ned" etter hvert. For å ta et eksempel: Jeg kunne sikkert ha forelsket meg i ei jente uten humor, men dog så tror jeg det hadde blitt kjipt i lengden...dermed ville jeg nok styrt unna.

Man kan også forelske seg i et menneskes personlighet, men det hjelper så lite, hvis man ikke liker kropp/utseende, og ikke tenner seksuelt på personen....og da kan man bare bli gode venner.

Er vel heller ikke sikkert at du hadde valgt en mann i rullestol heller?..hvis du hadde vært uten stol...for man må jo være ærlig å ikke si at om partneren sitter i rullestol eller ei, ikke spiller noen rolle....for da tror jeg man lyver.

Så for en mann som er veldig glad i å reise f.eks, så tror jeg det kan bli veldig vanskelig med en kjæreste i rullestol, men er man veldig forelsket...så kan fort rullestol eller ei bli en uvesentlighet.....

Men du sier jo at du har så mange venner.....man er da ikke trist da vel?, hvis man har mange venner å være sammen med....selv om det er så som så med kjærligheten for tiden.

Men dette med drømmedama skal du jo ikke ta så seriøst da....slike ting kan jo menn si uten å ha møtt personen engang, altså veldig utseende relatert.

litt vanskelig innlegg å svare på dette her, men jeg prøvde å være ærlig....

Jeg er enig med deg at det er slik de fleste tenker. En ting de fleste glemmer er jo at man lever før man eventuelt treffer denne mannen, og da har man jo klart seg uten hans hjelp, så hvorfor skal man ikke klare seg uten den hjelpen etter på?

Hva er problemet hvis en mann liker å reise? Jeg liker også og reise og har reist rundt de fleste plasser i verden, har aldri hatt ett problem da.

Nei alt blir ikke like enkel om en av partene sitter i rullestol, men det som er problemet, er at ofte så lager folk mere problemer enn det er.

Du skriver også at det kan bli mye jobb og mye ansvar å passe på meg, det høres jo nesten ut som at jeg skal sitte i en krok og han skal springe rundt og gjøre alt for meg. Det er jo totalt feil.

Har aldri du vært trist selv om du har venner? Høres nesten ut som at du ikke tror meg i det jeg skriver.

Jeg lever faktisk ett normalt liv med full jobb og ett ellers så aktiv liv.

Synes det var greit å få svar fra en som så problemene og ikke mulighetene.

Ja dette er litt vansklig og jeg prøver også å være ærlig...

[wywh]

Ting jeg har erfart:

- mange er redd for forpliktelser

- mange lager problemer ut av ting som ikke er problemer

Når man skal inn i et varig forhold, vil man gjerne at det meste skal stemme. Rullestolen kan sikkert se ut som en hindring for mange. Det ville vært det for meg. Og det er naturlig at det er slik.

Det jeg tror du må gjøre er å ta deg god tid sammen med dine forhold slik at mannen for tid til å forelske seg skikkelig.

Dersom du er en flott dame som velger menn 'på øverste hylle', må du regne med at disse mennene også kan 'velge på øverste hylle'.

Om det blir for fort alvorlig, så kan det fort være at disse mannfolka tenker som så at de ikke har noe problem med å finne ei ny dame.

Eller kanskje du rett og slett bare har vært uheldig så langt.

[pirko]

Jeg er enig med deg at det er slik de fleste tenker. En ting de fleste glemmer er jo at man lever før man eventuelt treffer denne mannen, og da har man jo klart seg uten hans hjelp, så hvorfor skal man ikke klare seg uten den hjelpen etter på?

Hva er problemet hvis en mann liker å reise? Jeg liker også og reise og har reist rundt de fleste plasser i verden, har aldri hatt ett problem da.

Nei alt blir ikke like enkel om en av partene sitter i rullestol, men det som er problemet, er at ofte så lager folk mere problemer enn det er.

Du skriver også at det kan bli mye jobb og mye ansvar å passe på meg, det høres jo nesten ut som at jeg skal sitte i en krok og han skal springe rundt og gjøre alt for meg. Det er jo totalt feil.

Har aldri du vært trist selv om du har venner? Høres nesten ut som at du ikke tror meg i det jeg skriver.

Jeg lever faktisk ett normalt liv med full jobb og ett ellers så aktiv liv.

Synes det var greit å få svar fra en som så problemene og ikke mulighetene.

Ja dette er litt vansklig og jeg prøver også å være ærlig...

Du påpekte at jeg så problemene og ikke mulighetene. Men i ditt innlegg, forstod jeg det nesten sånn, at du ikke helt forstod hva som var problemet med å ha kjæresten i en rullestol...og jeg svarte deretter.

Du har sikkert klart deg uten "hans" hjelp, men det kan vel godt tenkes at du kunne ha trengt hjelp?, for du har vel ikke hatt noe valg, selv om selvfølgelig alle trenger hjelp til ulike ting. Men det er jo forskjell på å overleve vs å leve(til sammenligning)

Når det gjelder å reise, så er det ikke selve reisen jeg sikter til, men mere det man gjør/kan gjøre på en ferie, som f.eks bading, tennis, dansing etc. Men det er jo selvfølgelig viktig å fokusere på det man kan gjøre.

Men du må jo også se at du er heldig på mange måter, som har masse venner, vakker osv. For du skal jo være klar over at mange ikke har hverken venner, utseende, jobb osv. Dessuten lever du jo i en tid med masse teknologi, som gjør ting enklere for alle. Hadde sikkert vært mye vanskeligere å sitte i stol bare for 10 år siden, i forhold til teknologi, som blant annet internett osv.

Dette med kjærligheten er det mange som sliter med, rullestol eller ikke. Selv har jeg ikke noe kjæreste, men har det da veldig bra likevel. Dette er da nesten som et luxus problem å regne.

Det er veldig viktig å ikke synes synd på seg selv, for da vil man gjøre det veldig mye værre. Selv har jeg et veldig humoristisk forhold til livet, med blant annet svart humor, som en del av ingrediensene, og er ytterst sjelden trist.