Usikker på kjæresten min

[Gjest litt bekymra nå]

Kjæresten min er reist vekk noen måneder til en annen by i Norge og forholdet er ganske ferskt. Han er på en rusinstitusjon nå, men er rusfri, poenget med å være der er å fortsatt holde seg rusfri.

Han har sagt mye fint til meg siden vi ble sammen (1,5 mnd siden). De siste samtalene våres har dreid seg om å gifte oss, bli samboere, etc..bare sånn prat på drømmeplanet..

Men nå sliter jeg fordi han har reist fra meg. Jeg blir frustrert, fordi jeg hører ikke så mye fra han. Vi har pratet i tlf hver dag siden han dro, men det er lange perioder på dagen jeg ikke får svar verken på meldinger eller når jeg ringer.

Han er ganske bestemt på at det er meg han vil ha, og jeg var det, men begynner å tvile nå. Er redd for at hans følelser for meg har bleknet. Nå har det seg sånn at jeg er en person som er veldig usikker og trenger mange bekreftelser. Det gir han meg når vi først prater, men jeg synes han noen ganger virker så fjern.

Kanskje har jeg gjort meg for tilgjengelig for han. Alltid vært der når han ringte, alltid tatt tlf, alltid svart omgående på smser...mens han ikke gjør det, han kan svare på sms flere timer etterpå jeg har sendt en, og han kan vente i timesvis med å ringe tilbake. Nå er han ikke med på noe særlig program på den institusjonen ennå, så han driver ikke meg bekjent med så mye. Eneste er at han kanskje sover mye, det har han gjort siden en uke før han fikk vite han skulle reise dit. Han kan sove, sove, og sove i flere timer...og han sover på natta også.

Men ellers vet jeg ingenting. Bør jeg gjøre meg mindre tilgjengelig? Er det sannsynlig at fyren ikke har samme følelsene for meg lenger? Selv om han sier han har det og sier at han elsker meg mer enn jeg aner??

Eller er det jeg som er for kravstor og krever for mye oppmerksomhet? Bør jeg gjøre meg mindre tilgjengelig? Selv har jeg lite sans for slike "spill"..men jeg vil ikke bli såret heller..vil helst beskytte meg mot det..

Jeg er fryktelig glad i han, men merker at for hver dag som går slik som dette, så får jeg mer og mer avstand til han......

Råd, tips, meninger, alt mottaes med takk.

[Gjest litt bekymra nå]

Eller kanskje jeg er for avhengig av han??

[mirami]

Jeg synes kanskje du må roe deg litt ned. I min verden er det hvertfall helt normalt at det går flere timer før jeg får svar på tlf eller sms. Tenk på at han jo har et liv der, han også. Kanskje det er bedre hvis dere avtaler å sende en sms eller ring en gang om dagen, om kvelden feks? Så slipper du å stresse med at du hele tiden må høre fra han og blir stressa hvis du ikke gjør det...??

[nitty-gritty]

Det er på tide å fylle livet ditt med aktiviteter, venner og andre konstruktive gjøremål.

Avtal et tidspunkt hver kveld dere snakker sammen. Resten av dagen lever du ditt liv, der du er og han lever sitt liv, der han er. Kun slik vil et avstandsforhold fungere (sier jeg med rimelig stor sikkerhet).

[Gjest Zahira]

Eller kanskje jeg er for avhengig av han??

Du er helt klart avhengig. Fortsetter du slik kveler du han og han kommer til å gå fra deg.

[Gjest litt bekymra nå]

Det er på tide å fylle livet ditt med aktiviteter, venner og andre konstruktive gjøremål.

Avtal et tidspunkt hver kveld dere snakker sammen. Resten av dagen lever du ditt liv, der du er og han lever sitt liv, der han er. Kun slik vil et avstandsforhold fungere (sier jeg med rimelig stor sikkerhet).

Jeg sliter psykisk og du kjenner meg vel igjen. Jeg har fått meg jobb to dager i uka nå. Jeg har terapien en dag i uka, og psyk.teamet en dag i uka. Og på tirsdag blir jeg innlagt for to uker, planlagt innleggelse. Tror tipset ditt er lurt. Vi kan jo prate i tlf kl sju hver kveld feks..

Men akkurat nå gråter jeg fordi jeg føler meg så alene. Min mor hakket på meg igjen i sted. Da alle er borte fra byen må jeg klare meg totalt alene i helga. Det gruer jeg meg for. Noen tips til hvordan klare det?

[Gjest litt bekymra nå]

Du er helt klart avhengig. Fortsetter du slik kveler du han og han kommer til å gå fra deg.

Uff, jeg tror du har rett i det...men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal "skjerpe meg", for jeg har denne bunnløse frykten for avvisning...

[Gjest litt bekymra nå]

Jeg synes kanskje du må roe deg litt ned. I min verden er det hvertfall helt normalt at det går flere timer før jeg får svar på tlf eller sms. Tenk på at han jo har et liv der, han også. Kanskje det er bedre hvis dere avtaler å sende en sms eller ring en gang om dagen, om kvelden feks? Så slipper du å stresse med at du hele tiden må høre fra han og blir stressa hvis du ikke gjør det...??

Ja det er helt sikkert veldig lurt å gjøre. Tror jeg kan avtale med han det. Ellers vil jeg vel drive meg selv og han til vanvidd til slutt...uff..er så forvirra...

[nitty-gritty]

Jeg sliter psykisk og du kjenner meg vel igjen. Jeg har fått meg jobb to dager i uka nå. Jeg har terapien en dag i uka, og psyk.teamet en dag i uka. Og på tirsdag blir jeg innlagt for to uker, planlagt innleggelse. Tror tipset ditt er lurt. Vi kan jo prate i tlf kl sju hver kveld feks..

Men akkurat nå gråter jeg fordi jeg føler meg så alene. Min mor hakket på meg igjen i sted. Da alle er borte fra byen må jeg klare meg totalt alene i helga. Det gruer jeg meg for. Noen tips til hvordan klare det?

Høres ut som du er godt på vei allerede. Det er flott å høre

Tips for helga:

- Ta vare på deg selv. Lag deg god mat på tross av at det "bare" er for din skyld, kjøp deg noe snacks og se noen koselige filmer.

- Gå ut på tur hver dag, gjerne to ganger for dagen (om tungsinnet kommer).

- Hvis du har en spesielt god venn eller venninne med litt tid til overs, så unn deg selv en lang telefonsamtale (ikke om hvor kjipt livet er!).

- Og om du vil ha noen å chatte litt med (eller klage, til og med), så kan du sende meg en e-mail på: [email protected]

[nitty-gritty]

Uff, jeg tror du har rett i det...men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal "skjerpe meg", for jeg har denne bunnløse frykten for avvisning...

''...for jeg har denne bunnløse frykten for avvisning...''

Den beste kuren på kort sikt er å flytte fokus

[Gjest litt bekymra nå]

Høres ut som du er godt på vei allerede. Det er flott å høre

Tips for helga:

- Ta vare på deg selv. Lag deg god mat på tross av at det "bare" er for din skyld, kjøp deg noe snacks og se noen koselige filmer.

- Gå ut på tur hver dag, gjerne to ganger for dagen (om tungsinnet kommer).

- Hvis du har en spesielt god venn eller venninne med litt tid til overs, så unn deg selv en lang telefonsamtale (ikke om hvor kjipt livet er!).

- Og om du vil ha noen å chatte litt med (eller klage, til og med), så kan du sende meg en e-mail på: [email protected]

Takk for gode tips

Er du på msn? Da kan jeg i så fall legge deg til

(hvis du gidder da;))

[Gjest litt bekymra nå]

''...for jeg har denne bunnløse frykten for avvisning...''

Den beste kuren på kort sikt er å flytte fokus

Ja, det er noe i det. Tror virkelig jeg må jobbe med meg selv angående dette her. Jeg må jobbe med det i terapien tror jeg..denne frykten for avvisning...jeg kan ikke be han om forsikringer hele tiden heller..det går ikke det...jeg må lære meg å bli mer selvstendig og leve mitt liv..det er jeg bevisst på nå, og derfor gjør jeg disse tiltakene, som å få meg jobb..og skaffe meg proff hjelp..han kan jo ikke være hobbypsykologen min..

[nitty-gritty]

Takk for gode tips

Er du på msn? Da kan jeg i så fall legge deg til

(hvis du gidder da;))

Du kan legge meg til med denne adressen: [email protected]

[Gjest litt bekymra nå]

Du kan legge meg til med denne adressen: [email protected]

Du er lagt til :-)

[nitty-gritty]

Du er lagt til :-)

Hm... Er det du som er v osv osv 71? Sliter litt med IM'en min, da den er litt "annerledes"

[Gjest litt bekymra nå]

Hm... Er det du som er v osv osv 71? Sliter litt med IM'en min, da den er litt "annerledes"

e-mail adressa mi er [email protected] navnet mitt begynner på......S..... )

[nitty-gritty]

e-mail adressa mi er [email protected] navnet mitt begynner på......S..... )

Prøvde å sende deg en beskjed nå

[Gjest litt bekymra nå]

Prøvde å sende deg en beskjed nå

til [email protected] ?

Har ikke fått noen ny beskjed der.... :S