Særboerskap

[Gjest Vet ikke så mye om særboerskap..]

Leser i tråden under her at noen velger å ha særboerskap? Gjelder ikke dette kun for de som bor lang unna hverandre, og som av praktiske årsaker ikke kan flytte på seg???? Eller kan noen som bor noen få km unna hverandre velge særboerskap?

[Dorthe]

Jeg hadde aldri tatt en mann inn i huset hvis jeg fikk en kjæreste. Han skulle få bodd for seg sjøl og vasket tøyet og huset sitt sjøl og gått hjem hvis han skulle se fotballkamper på tv.

Dessuten så har jeg en 14-åring og selv om jeg skulle finne på å ombestemme meg så kommer det ingen mann rekende inn i mitt hus før han har flyttet hjemmenifra.

Men nå er jeg ferdig med unger og er ikke interessert i å ha noen som skal passe på meg eller forsørge meg.

[nitty-gritty]

Ja, klart man KAN det. Skjønner ikke helt hva du mener. Tror du det er ulovlig eller?

[Gjest Elextra]

Det er da ikke helt uvanlig å være kjærester og særboere? Har to voksne kollegere som lever i slike forhold. Er vel spesielt vanlig om man har barn på hver sin kant.

[Gjest Vet ikke så mye om særboerskap..]

Ja, klart man KAN det. Skjønner ikke helt hva du mener. Tror du det er ulovlig eller?

Haha! Neida, jeg tror ikke det, men er det noe poeng i å være kjærester, bo 3 km fra hverandre, i hvert sitt hus, i all tid? Hvis man ikke kan bo sammen, når man likevel bor så nære, hva er da poenget?

[Gjest Vet ikke så mye om særboerskap]

Det er da ikke helt uvanlig å være kjærester og særboere? Har to voksne kollegere som lever i slike forhold. Er vel spesielt vanlig om man har barn på hver sin kant.

Har de da planer om å flytte sammen når barna er voksne?

[Dorthe]

Haha! Neida, jeg tror ikke det, men er det noe poeng i å være kjærester, bo 3 km fra hverandre, i hvert sitt hus, i all tid? Hvis man ikke kan bo sammen, når man likevel bor så nære, hva er da poenget?

Jeg skjønner faktisk ikke poenget med å bo sammen jeg. Jeg vil helst slippe sure mannfolk og plikter og bare ha moroa med dem. Jeg klarer meg sjøl og så får jeg alle fordelene med å ha en mann. Middagsinvitasjoner, ferier, kino, teater, sex osv. Og så kan han gå hjem hvis jeg har sagt eller gjort noe han ikke liker eller han har gjort det.

[Persille1365381127]

Haha! Neida, jeg tror ikke det, men er det noe poeng i å være kjærester, bo 3 km fra hverandre, i hvert sitt hus, i all tid? Hvis man ikke kan bo sammen, når man likevel bor så nære, hva er da poenget?

Jeg henger meg på Dorthe her, jeg ser fullt og helt poenget med å være i et forhold uten å bo sammen.

[hidi, the scorpion]

Jeg henger meg på Dorthe her, jeg ser fullt og helt poenget med å være i et forhold uten å bo sammen.

Slenger meg på denne;)

[nitty-gritty]

Haha! Neida, jeg tror ikke det, men er det noe poeng i å være kjærester, bo 3 km fra hverandre, i hvert sitt hus, i all tid? Hvis man ikke kan bo sammen, når man likevel bor så nære, hva er da poenget?

Klart det er et poeng. Jeg kunne godt ha hatt det slik om vi ikke hadde barn sammen og fungerte som en familie.

[hidi, the scorpion]

Klart det er et poeng. Jeg kunne godt ha hatt det slik om vi ikke hadde barn sammen og fungerte som en familie.

'' Jeg kunne godt ha hatt det slik om vi ikke hadde barn sammen og fungerte som en familie.''

Jeg ville ikke vært særboer om vi hadde hatt felles barn! Absolutt ikke.

[Babette]

Jeg skjønner faktisk ikke poenget med å bo sammen jeg. Jeg vil helst slippe sure mannfolk og plikter og bare ha moroa med dem. Jeg klarer meg sjøl og så får jeg alle fordelene med å ha en mann. Middagsinvitasjoner, ferier, kino, teater, sex osv. Og så kan han gå hjem hvis jeg har sagt eller gjort noe han ikke liker eller han har gjort det.

Jeg synes det er deilig å bo sammen, enda så sær jeg er.

Men vi har stort hus (som han vasker), og jeg har min egen "leilighet" med egen TV, eget bad og soverom, som jeg kan evakuere til ved behov når det blir for mye styr i forbindelse med besøk av hans barn. Høy musikk, krangling, ulike TV-preferanser.

[nitty-gritty]

'' Jeg kunne godt ha hatt det slik om vi ikke hadde barn sammen og fungerte som en familie.''

Jeg ville ikke vært særboer om vi hadde hatt felles barn! Absolutt ikke.

Nei, enig der. Derfor er det best hos oss å bo sammen og fungere som en familie.

Men altså om det IKKE var for barna, så skulle jeg gjerne ha bodd for meg selv og hatt et kjæresteforhold.

[Dorthe]

Jeg synes det er deilig å bo sammen, enda så sær jeg er.

Men vi har stort hus (som han vasker), og jeg har min egen "leilighet" med egen TV, eget bad og soverom, som jeg kan evakuere til ved behov når det blir for mye styr i forbindelse med besøk av hans barn. Høy musikk, krangling, ulike TV-preferanser.

Da hadde det kanskje gått an ;o)

[Gjest særboer]

Jeg skjønner faktisk ikke poenget med å bo sammen jeg. Jeg vil helst slippe sure mannfolk og plikter og bare ha moroa med dem. Jeg klarer meg sjøl og så får jeg alle fordelene med å ha en mann. Middagsinvitasjoner, ferier, kino, teater, sex osv. Og så kan han gå hjem hvis jeg har sagt eller gjort noe han ikke liker eller han har gjort det.

Ja, hvorfor kjøpe en hel gris når man bare vil ha pølse.

)

[morsan]

Jeg kunne ikke tenke meg å være særbo slik jeg har det nå, der vi har felles barn. Og når barnet flytter hjemmefra, vil jeg håpe og tro at vi fortsatt vil synes det er hyggelig å bo sammen.

Men dersom jeg hadde blitt skilt eller enke og hadde fått meg ny kjæreste, synes jeg det høres ekstra fristende å IKKE bo sammen, spesielt dersom den nye kjæresten også har barn. Jeg tror at man sparer seg selv og barna for mye problemer og slitasje dersom mann ikke tvinger gjennom en ny familiekonstellasjon.

[Dorthe]

Ja, hvorfor kjøpe en hel gris når man bare vil ha pølse.

)

Jeg vil bare ha fordelene og ikke noen ulemper. Det har jeg blitt for gammel til. De kan dra seg hjem når jeg ikke gidder å ha dem her med og velge å gå hjem hvis de er lei.

Aldeles strålende

[Gjest Særboer]

Kjæresten min og jeg bor ca. 10 minutters kjøretur fra hverandre, men i hver vår skolekrets.

Vi har valgt å bo hver for oss til barna har flyttet ut. Det er ca. 10 år til.

Årsaken er at vi ønsker at barna skal få beholde skolen sin, nærhet til venner og det miljøet de er oppvokst i og vant med, men også at de skal slippe å måtte forholde seg til å bo sammen med en ny familie med alt hva det innebærer av utfordringer. Jeg vet at det finnes positive ting med å få ny storfamilie også, men vi har altså valgt å gjøre det slik.

En viktig årsak er også at vi begge bor i kort gåavstand til den andre forelderen.

[Gjest Elextra]

Har de da planer om å flytte sammen når barna er voksne?

Tror ikke de tenker så langt frem, i hvertfall har de ikke planer om å flytte sammen, så vidt jeg vet.

[Gjest ristata]

Man kan bo i samme blokk i hver sin leilighet om man ønsker det. Særboskap er ikke meg bekjent avstandsbetinget.