Redd helsen min vil ødelegge for barnet mitt.

[Gjest frustrert og rådløs mamma]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, eller hvilke råd jeg håper på..for det blir kanskje feil uansett..Men jeg har ting som gjør at jeg blir bekymret for datteren min på 6. Jeg vet ikke om jeg er egnet til å ha henne om jeg føler jeg er en "trussel" mot henne..jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg helt, kanskje det blir vanskelig å forstå.. men kan starte med hva som feiler meg, eller "feiler", for jeg har ingen diagnose.

Jeg har slitt lenge med mange forskjellige symptomer, men jeg tror ikke det er noe, så kanskje det bare er meg det er noe "feil" med.

Jeg er konstant sliten..ikke litt sliten og trøtt, men helt ekstremt! Jeg har søvnproblemer, jeg sover enten fryktelig tungt, eller så får jeg ikke sove noe i det hele tatt.

Får jeg ikke sove, som nå..er jeg ødelagt neste dag..jeg har vondt i kroppen, jeg får ikke til å fungere, tenke, eller føre en samtale med noen. Jeg kan ikke kjøre bil, jeg får ikke med meg noe..jeg kan glemme å se meg for ol, og det tar lang tid før jeg reagerer. Jeg må derfor avlyse det meste om jeg ikke har sovet om natta..jeg føler meg ikke tilstedet.. Har jeg datteren min den uka, og jeg er sånn om dagen, blir jeg avhengig av andre.. det går jo utover datteren min.. så jeg drar til faren hennes, så er vi der, eller familie.. hvis det er virkelig ille. Hun kan jo ikke ha en fin dag sammen med mamma som såvidt orker å lage mat, og blir gretten for den minste ting!

Hvis jeg sover så sover jeg.. jeg våkner ikke av noe.. og jeg våkner ikke før jeg er uthvilt, så uthvilt jeg kan bli.. Jeg kan sove 8 timer, men også 16 timer..har en gang sovet 23 timer (hadde ikke ungen min da).

Hun står opp før meg, hun liker det..så hun kan slå på tv og snoke litt i skapene og spise det hun vil;) Men når jeg står opp, kan hun være lei seg og lurer på hvorfor jeg ble sur når hun vekket meg, hvorfor jeg ikke stod opp ol.. Jeg husker ingenting..jeg sier jo til henne at hun må bare vekke meg når hun står opp, men jeg får det jo ikke med meg!

Tenk om hun faller og slår seg, eller noe annet skjer, så ligger jeg å sover!!

Hvorfor våkner jeg ikke? Skal man ikke få det inn, når man får barn..? Når hun var baby, våknet jeg til den minste ting..om hun lagde et lite pip, hoppet jeg opp av senga og så til henne.. Jeg våkner ikke nå, når hun står ved siden av meg og prøver å vekke meg.

Og jeg orker ingenting..selv om jeg sover mange timer, så orker jeg nesten aldri noe som helst..Har jeg en dag med noe energi, bruker vi den godt!! Prøver å rekke så mye jeg kan iløpet av den dagen, for neste dag orker jeg kanskje ikke gå ut av huset.. Det er jo ikke noe sunt for henne det heller! Og ikke kan vi planlegge noe, for jeg vet ikke om jeg klarer noe den dagen..

Hva er det som feiler meg? Datteren er hele mitt liv, det har vært mye med henne pga et handicap, og jeg og barnefaren hennes får mye skryt av alle, hvor bra vi gjør ting, hvor godt vi takler alt og for en flott jente vi har. Men det er jo ingen som vet at jeg egentlig ikke får til noe. Jeg har ei flott jente, men det kan ikke være pga meg. Hun betyr alt for meg, virkelig alt..men hva er det som er galt med meg da? Siden jeg ikke har energi til henne, eller hører henne når jeg sover?

Og jeg tror hun er lei av alt.. det er iallefall blitt sånn nå..mamma er trøtt..mamma orker ikke.. Hun blir jo mer overrasket hvis jeg vil finne på en masse..

Vi spiller nintendo på de verste dagene, om jeg ikke har noen andre der.. men nå har jeg begynt å ha problemer med fingrene..det er ikke kraft i de, og de blir stive.

Alt jeg prøver på blir feil, og jeg har virkelig nådd et punkt nå hvor jeg ikke vet noe lenger..!

Måtte bare få det ut..regner med det ikke er lett å gi noe råd basert på dette, annet enn at jeg kanskje burde la henne være hos faren mer.. og jeg er forsåvidt enig, for hennes del. Men for min del har jeg henne altfor lite..vi har henne annenhver uke, og det er tungt den uka hun ikke er her..

Hun er dessuten ei mammajente..jeg må ha henne her, men jeg må jo få det til...

[Gjest luftslott]

Det beste du kan gjøre her er å komme deg til legen, ta blodprøver og bli utredet. Er det noe fysisk kan det som regel rettes opp, enten det er jernmangel, b-vitaminmangel eller stoffskifteproblemer. Uansett trenger du selv å få klarhet i hva som gjør deg så sliten, så du slipper å gå rundt med dårlig samvittighet! Om det er vanskelig for deg å få forklart hvordan du opplever symptomene, så skriv dem ned på forhånd og vis det til legen. Bestill gjerne en dobbelttime så dere har god tid. Ta med alt: trøttheten, stivheten i fingrene, kraftløsheten, hvor tungt du sover osv. For barnets og min egen del ville jeg også tatt en prat med barnet og hennes far, og forklart at "mamma er syk, legen holder på å finne ut av hva som kan gjøre meg bedre så jeg slipper å være så sliten hele tiden men frem til jeg blir bedre kommer jeg til å være mye trøtt. Det er ikke fordi jeg ikke vil leke med deg eller gjøre ting sammen med deg, for det vil jeg veldig gjerne". Det gjør det lettere for dere alle tre å vite at selv om du gjerne vil, er det ikke alt du får til fordi kreftene ikke strekker til. Mindre dårlig samvittighet for deg, bedre forutsigbarhet for barnet, og hennes far vil vite at det er mulig han må dra litt mer av lasset til din fysiske tilstand blir bedre.

God bedring:-)

[Gjest sjøstjerna]

Det beste du kan gjøre her er å komme deg til legen, ta blodprøver og bli utredet. Er det noe fysisk kan det som regel rettes opp, enten det er jernmangel, b-vitaminmangel eller stoffskifteproblemer. Uansett trenger du selv å få klarhet i hva som gjør deg så sliten, så du slipper å gå rundt med dårlig samvittighet! Om det er vanskelig for deg å få forklart hvordan du opplever symptomene, så skriv dem ned på forhånd og vis det til legen. Bestill gjerne en dobbelttime så dere har god tid. Ta med alt: trøttheten, stivheten i fingrene, kraftløsheten, hvor tungt du sover osv. For barnets og min egen del ville jeg også tatt en prat med barnet og hennes far, og forklart at "mamma er syk, legen holder på å finne ut av hva som kan gjøre meg bedre så jeg slipper å være så sliten hele tiden men frem til jeg blir bedre kommer jeg til å være mye trøtt. Det er ikke fordi jeg ikke vil leke med deg eller gjøre ting sammen med deg, for det vil jeg veldig gjerne". Det gjør det lettere for dere alle tre å vite at selv om du gjerne vil, er det ikke alt du får til fordi kreftene ikke strekker til. Mindre dårlig samvittighet for deg, bedre forutsigbarhet for barnet, og hennes far vil vite at det er mulig han må dra litt mer av lasset til din fysiske tilstand blir bedre.

God bedring:-)

Støtter denne.

Meget lurt å få en dobbeltime hos legen. Det fysiske bør sjekkes slik du foreslår. Og viser det seg av trådstarter er deprimert, så kan hun få hjelp for å bli kvitt det.

[Gjest frustrert og rådløs mamma]

Støtter denne.

Meget lurt å få en dobbeltime hos legen. Det fysiske bør sjekkes slik du foreslår. Og viser det seg av trådstarter er deprimert, så kan hun få hjelp for å bli kvitt det.

Tusen takk for svar begge to!

Jeg har b12 vitamin mangel, men får jo sprøyter for det..har ellers tatt noen blodprøver som viser seg normale..men usikker på hva de har sett etter..

Jeg er og deprimert til tider, men depresjonen kommer nok mest pga dette.. kan jo ikke jobbe når det er sånn, og bare det å gå hjemme gjør at jeg føler meg hjelpesløs og til ingen nytte. Og jeg har dårlig samvittighet for datteren min, hun fortjener jo det beste.. Så depresjonen kommer når søvnproblemene er på det verste..

Jeg bare føler meg mer som en belastning nå, enn til nytte.. jeg er veldig lei av dette.. jeg har ikke jobbet på 2-3 år, og det tok mye fra meg bare det.

Men tusen takk for svar, får prøve legen igjen..men det virker som de bare tar de samme prøvene igjen og igjen..og egentlig ikke ser så alvorlig på dette. Det er jo ikke det mest alvorlige, men det er det for meg, og det ødelegger mye for datteren min..

Faren hennes vet om alt sammen, og hjelper meg veldig mye. Er heldig som har en så god venn i han. Men jeg kan ikke være en last for han heller.

[Gjest villeen]

Tusen takk for svar begge to!

Jeg har b12 vitamin mangel, men får jo sprøyter for det..har ellers tatt noen blodprøver som viser seg normale..men usikker på hva de har sett etter..

Jeg er og deprimert til tider, men depresjonen kommer nok mest pga dette.. kan jo ikke jobbe når det er sånn, og bare det å gå hjemme gjør at jeg føler meg hjelpesløs og til ingen nytte. Og jeg har dårlig samvittighet for datteren min, hun fortjener jo det beste.. Så depresjonen kommer når søvnproblemene er på det verste..

Jeg bare føler meg mer som en belastning nå, enn til nytte.. jeg er veldig lei av dette.. jeg har ikke jobbet på 2-3 år, og det tok mye fra meg bare det.

Men tusen takk for svar, får prøve legen igjen..men det virker som de bare tar de samme prøvene igjen og igjen..og egentlig ikke ser så alvorlig på dette. Det er jo ikke det mest alvorlige, men det er det for meg, og det ødelegger mye for datteren min..

Faren hennes vet om alt sammen, og hjelper meg veldig mye. Er heldig som har en så god venn i han. Men jeg kan ikke være en last for han heller.

Få sjekket stoffskiftet ditt om ikke det allerede er gjort.

[Gjest du må utredes...]

Tusen takk for svar begge to!

Jeg har b12 vitamin mangel, men får jo sprøyter for det..har ellers tatt noen blodprøver som viser seg normale..men usikker på hva de har sett etter..

Jeg er og deprimert til tider, men depresjonen kommer nok mest pga dette.. kan jo ikke jobbe når det er sånn, og bare det å gå hjemme gjør at jeg føler meg hjelpesløs og til ingen nytte. Og jeg har dårlig samvittighet for datteren min, hun fortjener jo det beste.. Så depresjonen kommer når søvnproblemene er på det verste..

Jeg bare føler meg mer som en belastning nå, enn til nytte.. jeg er veldig lei av dette.. jeg har ikke jobbet på 2-3 år, og det tok mye fra meg bare det.

Men tusen takk for svar, får prøve legen igjen..men det virker som de bare tar de samme prøvene igjen og igjen..og egentlig ikke ser så alvorlig på dette. Det er jo ikke det mest alvorlige, men det er det for meg, og det ødelegger mye for datteren min..

Faren hennes vet om alt sammen, og hjelper meg veldig mye. Er heldig som har en så god venn i han. Men jeg kan ikke være en last for han heller.

Regner med at de har sjekket deg for cøliaki? Det bør de ha gjort siden du har B12 mangel.

Ellers kan det være ME. Har du vondt eller problemer med magen? Det går an å ta privat utredning hos Lillestrøm Helseklinikk men det er ganske dyrt...

[Gjest Trådstarter]

Regner med at de har sjekket deg for cøliaki? Det bør de ha gjort siden du har B12 mangel.

Ellers kan det være ME. Har du vondt eller problemer med magen? Det går an å ta privat utredning hos Lillestrøm Helseklinikk men det er ganske dyrt...

Cøliaki er undersøkt.. ME er vanskelig å vite hva er føler jeg..virker som om noen mener det er noe som ikke er reellt..og jeg vet ikke helt hva som kjennetegner dette..har søkt på det, men det virker så forskjellig på alle.

Har hatt problemer med magen i alle år! Tilogmed til psykolog som 5 åring for å sjekke om det var noe psykisk (?), da de ikke fant noe på blodprøvene de tok..men de fant ikke noe på noen av delene..

[Gjest Trådstarter]

Få sjekket stoffskiftet ditt om ikke det allerede er gjort.

Det er og gjort..men fant ingenting. Jeg håpet nesten på det, for å få en diagnose.. Hvor enn dumt det høres ut.

[Gjest du må utredes...]

Cøliaki er undersøkt.. ME er vanskelig å vite hva er føler jeg..virker som om noen mener det er noe som ikke er reellt..og jeg vet ikke helt hva som kjennetegner dette..har søkt på det, men det virker så forskjellig på alle.

Har hatt problemer med magen i alle år! Tilogmed til psykolog som 5 åring for å sjekke om det var noe psykisk (?), da de ikke fant noe på blodprøvene de tok..men de fant ikke noe på noen av delene..

De har sjekket cøliaki sier du - Har du tatt biopsi også?

Man kan ha cøliaki selv med negative blodprøver.

Jeg vil absolutt tro at det er noe med maten hvis du har problemer med magen....

Ja ME er omdiskutert men de finner jo ut mer og mer nå. Se forumet

www.me-behandling.com

[Gjest ME+Cøliaki]

Skjønner du og barnefaren ikke bor sammen, og for en periode er det kanskej best om hun bare er hos deg i helgene el.l?

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg har vært der. Jeg har ligget det meste av dagen i senga så sliten at jeg knapt har klart å løfte armer og bein. Jeg har stått foran kjøkkenbenken for å rydder bort rene glass, og ikke visst hvor de skulle stå. Jeg har stått ved biltomme gater og ventet på grønn mann før jeg gikk over veien, for jeg stolte ikke på at jeg klarte å vurdere om det var trygt å gå over. Osv osv osv.

Dette er utmattelse. Om det er ME du har er umulig å si (krever utredning hos spesialist) men en eller anenn form for kronisk tretthet.

Som noen andre nevner - Cøliaki kan også gi slike symptomer. Du kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke gir utslag - kun en gastroskopisk undersøkelse med biopsi av tarmen (i noen tilfeller må flere biopsier til) kan med sikkerhet påvise cøliaki. Jeg har det også. Fikk diagnosen og begynte på diett for akkurat et år siden. Jeg er en god del bedre, fungerer nå 60-70% i hverdagen. Mot 20% på det verste.

1 - Har du sykmelding? (Mulig du skrev det, beklager, fikk det ikke med meg). Hvis ikke, få en hastetime hos lege og 100% langtids sykmelding.

2 - Mannen din må altså ta hovedansvaret for barnet deres *for en periode*. Det nytter ikke å ha dårlig samvittighet, det er til det beste for dere alle. Det gagner ingen at ikke du får ro og hvile.

3 - Det kan ta lang tid å bli bedre. Flere år. Men stress forsinker tilhelingen, så det MÅ du unngå. Mange blir verre av å lese bok og se på TV, du må prøve deg fram.

4 - Har du en god dag, gjør halvparten av hva du tror du orker. Plutselig har du krysset grensen og får en ny smell.

Og jeg vil gi deg adressen til denne nettsiden. Kopier inn innlegget ditt her, så skal du se det kommer gode råd, trøst og støtte.

http://meforum.info/index.php

[Gjest ME+Cøliaki]

Tusen takk for svar begge to!

Jeg har b12 vitamin mangel, men får jo sprøyter for det..har ellers tatt noen blodprøver som viser seg normale..men usikker på hva de har sett etter..

Jeg er og deprimert til tider, men depresjonen kommer nok mest pga dette.. kan jo ikke jobbe når det er sånn, og bare det å gå hjemme gjør at jeg føler meg hjelpesløs og til ingen nytte. Og jeg har dårlig samvittighet for datteren min, hun fortjener jo det beste.. Så depresjonen kommer når søvnproblemene er på det verste..

Jeg bare føler meg mer som en belastning nå, enn til nytte.. jeg er veldig lei av dette.. jeg har ikke jobbet på 2-3 år, og det tok mye fra meg bare det.

Men tusen takk for svar, får prøve legen igjen..men det virker som de bare tar de samme prøvene igjen og igjen..og egentlig ikke ser så alvorlig på dette. Det er jo ikke det mest alvorlige, men det er det for meg, og det ødelegger mye for datteren min..

Faren hennes vet om alt sammen, og hjelper meg veldig mye. Er heldig som har en så god venn i han. Men jeg kan ikke være en last for han heller.

''Men jeg kan ikke være en last for han heller.''

Det er ikke din feil at du er syk. Du er syk, sånn er det, og dere er to om å være foreldre til barnet. Var pappaen syk, ville du gjort dette for pappaen. Det gagner inegn om du fortsetter å strekke strikken, en dag ryker den dessverre.