Fortsette eller ikke fortsette ..

[Gjest kanskjelittkravstor]

Etter endelig å ha kommet ut av et 16-års mildt sagt begredelig samboerforhold, har jeg møtt en ny mann. Vi har nå vært sammen i litt over et halvt år og i løpet av den tiden har vi vært MYE sammen. Jeg er svært forelsket i ham og det er gjensidig. Tror han må være den enste manne jeg noen gang har tenkt at jeg elsker.

Det er likevel enkelte ting som gjør meg usikker. Han er selvstendig næringsdrivende, og jobber mye. I dag hadde vi en avtale om at vi skulle spise middag sammen, før jeg skulle på personalmøte. Jeg ringer ham og spør om han har begynt på middage og om jeg skal kjøpe med noe. Da sier han at han ikke er ferdig på flere timer enda og ikke kommer hkem før jeg er ferdig på møtet. Kjenner at jeg blir litt skuffet, og at dette etterhvert kan bli et irritasjonsmoment. Hvorfor sa han ikke ifra før?

Jeg kommer svært godt overens med hans datter som er vesentlig yngre enn mine. Hun er søt og verdene greieste jente når bare jeg er sammen med henne. Når han er med, blir hun bare sutrete. Føler også at han prøver å dytte henne litt over på meg fordi han plutselig blir opptatt med jobb. Føler at dette også kan bli et irritasjonsmoment.

jeg er godt voksen og vet at ethvert forhold må jobbes med hvis det skal fungere. Vet også at det må inngås en del kompromisser. Likevel blir jeg usikker når jeg allerede etter et halvt år begynner å irritere meg over småting.

Lurer på om andre har synspunkter på dette.

[jubalong70]

Jeg tenker at dere må snakke sammen om slike ting. Han må få vite hva du tenker og hvordan du reagerer. Så må han få en mulighet til å tilpasse seg. Og dette må selvsagt gå den andre veien også

Det krever endel for at to forskjellige personer som har mye forskjellig "baggasje" skal tilpasse seg hverandre. Og det er fullstendig normalt at man irriteres over hverandre.

Cluet er om man klarer å kommunisere og lytte til hverandre

[Gjest GPn]

Med alle slabbedasker som finnes, reagerer jeg litt på at det er galt å være arbeidsom.

[mah-jong]

Å være sammen med noen som lever av sitt enkeltmannsforetak er ofte det samme som å være 3 i forholdet. Dere to + firmaet. Firmaet vil ta nesten like mye oppmerksomhet og engasjement som et barn. Det må du være forberedt på og til en viss grad akseptere hvis dere skal være sammen.

Men - å klare å si fra i tide når tidsskjemaet ryker, DET kan de klare selv om de driver sitt eget firma..!

[Gjest Hos oss]

Jeg ville gjort det tydelig at jeg satte pris pa at han jobbet med noe han likte og er arbeidssom. Men at det oppleves nedverdigende hvis han ikke umiddelbart (med en gang han innser det) ga beskjed til deg hvis han ikke kunne overholde avtaler / tidsfrister med deg. Og at du ikke pa noen maate vil brukes til aa gi ham mer tid til jobben sin enn hvis du ikke var der (jfr det du sier at han ikke vier datteren sin 100% oppmerksomhet naar du er tilstede.)

[Sommerbris]

Jeg har det litt motsatt.. min kjæreste er selvstendig næringsdrivene og tafatt.. begynner sent, slutter tidlig, venter med å møte opp og gjøre ting, til de han skal gjøre det hos ringer og er irriterte.

Han sender ikke sms og ber oss på middag, men kommer gjerne selv, hvis jeg ber ham (om han da ikke har andre ting å gjøre).

Kan godt la meg vaske tøyet dems, fordi hans vaskemaskin er ødelagt, men å yte noe form for hjelp tilbake, uten å ta betalt (på firmaet) er nesten utelukkende.

Nei, vær du glad for at han har arbeidsevnen i behold, men snakk med ham om det som gnager deg.

Menn ser nok ikke på det å gi beskjed "i tide" på samme måte som oss damer )

MEN... hvis det er mulig, så fortsett å bo hver for dere.. så har du mulighet til alenetid, og blir ikke i like stor grad "nødt" til å være barnevakt for hans barn osv.. )

Lykke til! (og bedre helle enn hva jeg har hatt etter brudd og med ny kjæreste)