Ekteskapskrise

[Gjest Magna]

Vi driver fortsatt i vår ekteskapskrise, jeg og mannen min.

Jeg bruker tid og jeg tenker at det må vi. Det er ikke noe lurt å reagere impulssivt. Mannen min har grått mye. Jeg har ikke grått noe særlig.

Han synes jeg er tøff. Jeg synes han har tatt lite hensyn tidligere i vårt ekteskap og har kjørt sitt eget løp.

Nå vil jeg kjøre mitt. Jeg har 25 år igjen av livet mitt. 25 år har jeg brukt på ekteskapet vårt og på familien vår.

Han har valgt å bruke mye tid på sine interesser og ikke tatt så veldig mye hensyn til meg. Nå er det min tur. Barna er store og jeg er fortsatt aktiv.

Jeg kjenner at jeg har lyst til å hevne meg på han. Da barna var små lot han meg sitte der med ansvaret og den daglige omsorgen i hjemmet. Jeg klarte ikke å stikke av jeg også.

Nå er jeg bare hevngjerrig og ønsker å såre han slik han gjorde med meg. - Jeg vil gå... og si du har brukt opp dine muligheter. SORRY... Mister.

Vi har kjøpt leilighet isammen. Vi får nå to boliger. Kanskje bygger vi opp ekteskapet med leiligheten. Det blir en mulighet til avstand så får vi se hva det fører til.

Jeg er så skuffet, hevngjerrig og sint på han....jeg vil så gjerne såre han.

Jeg kan såre han ved å gå fra han.

[label]

Hei Magna,

..Hevn og ønske om å såre andre fører aldri - aldri til noe godt. Uansett.

Ditt ønske om å leve et selvstendig liv kan vel gjennomføres uten disse levereglene?

mvh

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du må være alvorlig sint og føle deg tilsidesatt og tråkket på i ekteskapet.

Så klart må du gjøre noe med det for å slippe ut i friheten.

Men: prioriter å gjøre noe med ditt indre liv. Og velg hva du må gjøre praktisk for å få frihet og bygge opp ditt eget selvbilde.

Hevnen kan være søt - for en kort stund. For deg selv, og barna dine, tror jeg den vil svi på sikt.