Jeg får ikke "ta del i"

[Mammantil3]

Enda jeg ikke liker tv så er det en av de tingene som irriterer meg mest med menn, hvorfor er det de som eier fjernkontrollen? Og bestemmer når tven skal være på og av ;o)

Bare en saksopplysning: Alle menn er ikke TV'n overhode, da. :-)

Det finnes faktisk menn som uoppfordret gjør husarbeid, som holder avtaler, som ikke bruker opp alle pengene, som ikke banker og slår kone og barn, som er gode samtalepartnere, som kan pakke barnehagesekker ute liste, som kan lage mat og ikke minst - kan bake.

Jeg gifta meg med en slik en, og jeg antar at han ikke er såååå unik. :-)

[kjerringskinn]

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvor gamle er dere og hvor lenge er det siden forrige brudd?

Det synes jeg er vesentlige opplysninger i forhold til om du er teit eller ikke. Har dere vært sammen i to mnd og det er tre mnd siden hans forrige flyttet ut, så er det teit å mase om sånt. Har dere derimot vært sammen i fire år og du trodde en sammenflytting var nært forestående så er det ikke teit å stille seg spørsmål om dere egentlig er på samme plan.

Er dere i begynnelsen av et forhold, så kan det rett og slett hende at han er litt sjenert og ikke slipper noen inn på seg med en gang. Har dere vært sammen en stund så er det sånn han er og da må du finne ut av om det er typen for deg eller om du vil ha noen som er mer meddelsom.

Ulne og ufine svar når du spør hva han driver med lyder ugreit, men igjen så kommer det an på settingen. Kanskje han synes du spør og graver og er masete så han blir lei? Kanskje han oppfatter deg som klengete og vil ha litt fred. Eller kanskje han vil ha noen frisoner for seg selv. Eller det kan være helt andre ting.

Det viktigste er i grunnen at du finner ut om dette forholdet passer for deg eller ikke og handler ut fra det. Alt annet er teit.

[laban]

Når jeg leser sånne tråder begynner jeg å lure på om jeg burde juble høylydt og se ut til å være i ekstase dersom en fremtidig kjæreste f.eks. forteller meg at hun har kjøpt ny sofa.

Eventuelt kan jeg vente i spenning og se om et innlegg om meg blir postet her, da av typen "kjæresten min bryr seg ikke om meg" - hvis jeg ikke jublet høyt nok. "Høyt nok" kan fort også bli et tema, for hun har sannsynligvis sett meg se fotball, så jeg kan se for meg noe sånt "kjæresten min bryr seg mer om Liverpool enn om min nye sofa".

Doktor Online - Nettstedet for deg som leter etter gode argumenter for singellivet.

''Kjæresten min bryr seg mer om Liverpool enn om min nye sofa''

På verdensbasis er det nok mange som er i den situasjonen - uten å bråke så forferdelig mye om det

tror

[Gjest ..Vil helst bli inkludert..]

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvor gamle er dere og hvor lenge er det siden forrige brudd?

Det synes jeg er vesentlige opplysninger i forhold til om du er teit eller ikke. Har dere vært sammen i to mnd og det er tre mnd siden hans forrige flyttet ut, så er det teit å mase om sånt. Har dere derimot vært sammen i fire år og du trodde en sammenflytting var nært forestående så er det ikke teit å stille seg spørsmål om dere egentlig er på samme plan.

Er dere i begynnelsen av et forhold, så kan det rett og slett hende at han er litt sjenert og ikke slipper noen inn på seg med en gang. Har dere vært sammen en stund så er det sånn han er og da må du finne ut av om det er typen for deg eller om du vil ha noen som er mer meddelsom.

Ulne og ufine svar når du spør hva han driver med lyder ugreit, men igjen så kommer det an på settingen. Kanskje han synes du spør og graver og er masete så han blir lei? Kanskje han oppfatter deg som klengete og vil ha litt fred. Eller kanskje han vil ha noen frisoner for seg selv. Eller det kan være helt andre ting.

Det viktigste er i grunnen at du finner ut om dette forholdet passer for deg eller ikke og handler ut fra det. Alt annet er teit.

Vi har vært sammen i 2 år.. Har snakket om å flytte sammen, men jeg har slått akkurat det fra meg, pga disse litt ulne tingene.

Vi er 40 begge

[frosken]

Da jeg leste innlegget ditt, så trodde jeg at han hadde åpnet en ny frisørsalong, og syntes nok at det var litt spesielt å ikke ha fortalt om. Etter å ha innsett at det var snakk om et nytt møbel, så tenker jeg at du kanskje overreagerer litt, men at han ved å ikke fortelle kanskje viser at han ikke ønsker noen form for "symbiotisk" forhold, og at det er viktig for ham å ha adskilte liv ved siden av det dere har felles.

[ShitDiddelyDo]

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, og hvilke erfaringer du har gjort deg som gjør at du tror familielivet er et rent helvete. :-)

Når det er sagt, så synes jeg det er veldig bra at du har så stor selvinnsikt. Det er svært mange menn som tenker som deg, som i grunnen bare vil ha solskinnsdagene og ikke ansvaret og jobben som følger med kone og barn. Dessverre havner de fleste både i papparolle og partnerrolle, og det kan man jo jevnlig lese om her inne hvor dårlig det går.

Min oppfordring er derfor: HUSK KONDOM! :-) (For sex må man jo faktisk bare ha innimellom.)

Jeg sa ikke at familielivet er "et helvete". Jeg synes bare det er betydelig mer behagelig, mindre slitsomt om du vil, å være singel, og jeg har det alltid mye bedre når jeg er singel. Synes kjærester krever alt for mye, som f.eks. å få se meg flere ganger i uka.

[nitty-gritty]

Jeg sa ikke at familielivet er "et helvete". Jeg synes bare det er betydelig mer behagelig, mindre slitsomt om du vil, å være singel, og jeg har det alltid mye bedre når jeg er singel. Synes kjærester krever alt for mye, som f.eks. å få se meg flere ganger i uka.

Jeg er slik som aldri lengter etter eller tenker på kjærlighetsforhold før jeg eventuelt forelsker meg skikkelig. Først da krysser tanken på et langvarig forhold tankene.

[Mammantil3]

Jeg sa ikke at familielivet er "et helvete". Jeg synes bare det er betydelig mer behagelig, mindre slitsomt om du vil, å være singel, og jeg har det alltid mye bedre når jeg er singel. Synes kjærester krever alt for mye, som f.eks. å få se meg flere ganger i uka.

''Jeg sa ikke at familielivet er "et helvete".''

Neida, jeg mente ikke det, la på et smiletegn til slutt, men burde også ha satt "helvete" i anførselstegn. :-)

''Jeg synes bare det er betydelig mer behagelig, mindre slitsomt om du vil, å være singel, og jeg har det alltid mye bedre når jeg er singel.''

Nemlig, du vet at du ikke orker det ansvaret og de oppgavene som følger med et forhold/en familie, og tar konsekvensen av det. Veldig bra!

''Synes kjærester krever alt for mye, som f.eks. å få se meg flere ganger i uka. ;)''

Å være sammen med noen, tilbringe tid sammen med, må komme som en lyst, et ønske, og ikke være et krav fra den andre parten man etterkommer bare fordi man opplever at det er det som forventes.

Jeg skulle ønske flere menn hadde såpass til selvinnsikt som du har, da hadde mange elendige forhold vært unngått.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er slik som aldri lengter etter eller tenker på kjærlighetsforhold før jeg eventuelt forelsker meg skikkelig. Først da krysser tanken på et langvarig forhold tankene.

Jeg blir jo også litt i ekstase i starten, men så blir man kjent ...

Ok, litt overdrevet, men jeg har møtt en del kvinner som hun over. Ikke som rabler pga salonger, men hysteriske overtolkere. Disse er det en del av blant ditt kjønn. Og med en som meg, en som trenger en del tid for seg selv, og jeg er fullstendig klar over at jeg er litt vanskelig på dette området, vil kvinnen snart tro at det er noe galt med henne, eller vårt forhold, siden jeg ikke har lyst til å tilbringe det meste av tiden sammen med henne.

Malen er at man skal være sammen så mye som mulig. Jeg avviker rett og slett fra denne malen, noe som fort medfører mistillit fra den andre part - noe jeg takler dårlig. Mistillit er uhyre slitsomt.

Nå skjønner jeg at jeg med mitt syn på dette er litt spesiell, men det er ikke sånn at kvinnen ikke vet at jeg er sær, for det er jeg klokkeklar på. Dette resulterer enkelt og greit i at starten av forholdet er helt kurant. Jeg får rommet jeg trenger. Men dette forandrer seg gjerne etter noen måneder, og stresset, eller starten på slutten, begynner.

Men nå er det minst et par år siden jeg i det hele tatt har giddet noe annet enn ONS. Man får alt for lite igjen i forhold til hva man gir.

[nitty-gritty]

Jeg blir jo også litt i ekstase i starten, men så blir man kjent ...

Ok, litt overdrevet, men jeg har møtt en del kvinner som hun over. Ikke som rabler pga salonger, men hysteriske overtolkere. Disse er det en del av blant ditt kjønn. Og med en som meg, en som trenger en del tid for seg selv, og jeg er fullstendig klar over at jeg er litt vanskelig på dette området, vil kvinnen snart tro at det er noe galt med henne, eller vårt forhold, siden jeg ikke har lyst til å tilbringe det meste av tiden sammen med henne.

Malen er at man skal være sammen så mye som mulig. Jeg avviker rett og slett fra denne malen, noe som fort medfører mistillit fra den andre part - noe jeg takler dårlig. Mistillit er uhyre slitsomt.

Nå skjønner jeg at jeg med mitt syn på dette er litt spesiell, men det er ikke sånn at kvinnen ikke vet at jeg er sær, for det er jeg klokkeklar på. Dette resulterer enkelt og greit i at starten av forholdet er helt kurant. Jeg får rommet jeg trenger. Men dette forandrer seg gjerne etter noen måneder, og stresset, eller starten på slutten, begynner.

Men nå er det minst et par år siden jeg i det hele tatt har giddet noe annet enn ONS. Man får alt for lite igjen i forhold til hva man gir.

Du må nok se etter en introvert partner

Jeg lever halve livet inne i mitt eget hode og trives utrolig godt med det. Faller det seg sånn, så snakker jeg gjerne om meg og mitt til partner eller andre, men det er sjeldent jeg har et behov for det.

Det krevde mye tilpasning for å få et samboende forhold til å fungere, men til slutt gikk det seg til. Men jeg har fått mye "kjeft" for at jeg ikke deler nok, samarbeider bra nok eller lignende gruppeaktiviteter man visst nok må greie i et romantisk forhold.

Når det er sagt, så har det (for meg) vært verdt det, selv om mitt personlige ideal for nære forhold ikke er et klassisk familieliv.

[ShitDiddelyDo]

''Jeg sa ikke at familielivet er "et helvete".''

Neida, jeg mente ikke det, la på et smiletegn til slutt, men burde også ha satt "helvete" i anførselstegn. :-)

''Jeg synes bare det er betydelig mer behagelig, mindre slitsomt om du vil, å være singel, og jeg har det alltid mye bedre når jeg er singel.''

Nemlig, du vet at du ikke orker det ansvaret og de oppgavene som følger med et forhold/en familie, og tar konsekvensen av det. Veldig bra!

''Synes kjærester krever alt for mye, som f.eks. å få se meg flere ganger i uka. ;)''

Å være sammen med noen, tilbringe tid sammen med, må komme som en lyst, et ønske, og ikke være et krav fra den andre parten man etterkommer bare fordi man opplever at det er det som forventes.

Jeg skulle ønske flere menn hadde såpass til selvinnsikt som du har, da hadde mange elendige forhold vært unngått.

Men jeg er ikke sikker på om det er mannen som er problemet. Som mann opplever jeg tvert imot at det ofte er kvinnen som mangler selvinnsikt, og svært mange kvinner ser ut til å ha en tro (som nesten grenser til vannvidd) på at de kan forandre noen.

F.eks. med meg som eksempel. De siste gangene jeg har vært involvert med noen har jeg vært klokkeklar på hvordan jeg er. Selv hvis det kun er snakk om et ONS er jeg flink til å fortelle på forhånd at jeg ikke er interessert i noe mer.

Og her er det ofte en vesentlig forskjell på det kvinnen hører og det hun tolker.

(Det gjelder ikke alle, men jeg tror faktisk det gjelder flertallet).

Et versteeksempel en jente jeg etter hvert ble godt kjent med. Hun hadde kjent meg i flere år, vi var ute og festet hver helg med samme vennegjeng, og det var i en periode hvor det ble en del surring på byen. Hun ble kjent med meg fordi jeg rota litt med en venninne av henne. Her en venninne hun anså som ganske billig siden hun kunne rote med meg uten at det betydde noe for noen av oss. I løpet av et par år var det også flere kvinner med i bildet. Så er det et nachspiel hvor jeg og hun ender til sengs. Hun kjente meg godt, hun visste veldig godt at jeg ikke ville ha noe forhold, hun visste veldig godt at jeg rota litt her og der på den tiden, hun så det jo selv, og hun snakket med meg om det, men hun tok initiativet selv om jeg gjorde det klart at det ikke ville bli noe mer, noe hun naturligvis visste, sa hun, for hun kjente meg, og i hennes øyne var jeg også "billig" (hun brukte faktisk det ordet - og jeg som ikke trodde menn kunne være det ).

Hva tror du skjer? Jo, hun rabla sidelengst noen måneder etter fordi hun hørte at jeg hadde begynt å date en annen. Glefsa og sto i verre hver gang hun møtte meg.

Nå var det idiotisk av meg å rote med folk i nær vennegjeng, men det var enda mer idiotisk av henne å rote med meg - tatt i betraktning at hun bedre enn noen visste hva hun fikk, og tatt i betraktning at det var hun som tok alt initiativet til sexen mens jeg til og med forsøkte å vri meg unna fordi jeg visste det ikke var lurt.

Og hun her er ikke så veldig utypisk, selv om de fleste har vett nok til ikke å lage scener.

Jeg sitter vel egentlig med en aldri så liten følelse av at mange kvinner er mer interessert i forholdet i seg selv enn i partneren. Spesielt begynner de å stresse når de nærmer seg 30.

Det er kanskje samfunnet som er sånn. Har du ikke partner er det jo noe feil med deg. Kvinner merker nok dette mer på kroppen enn menn, den biologiske klokka begynner å tikke, og i det hele tatt, og når man begynner å stresse ender man på feil kurs og muligens opp med feil mann, og noen tar til takke med det som er foran dem - f.eks. min venninne, som til og med sank ned til et nivå der hun anså meg som en potensiell partner, selv om hun var min største kritikker og ofte slakta det hun anså som en løssluppen livsstil.

[Mammantil3]

Men jeg er ikke sikker på om det er mannen som er problemet. Som mann opplever jeg tvert imot at det ofte er kvinnen som mangler selvinnsikt, og svært mange kvinner ser ut til å ha en tro (som nesten grenser til vannvidd) på at de kan forandre noen.

F.eks. med meg som eksempel. De siste gangene jeg har vært involvert med noen har jeg vært klokkeklar på hvordan jeg er. Selv hvis det kun er snakk om et ONS er jeg flink til å fortelle på forhånd at jeg ikke er interessert i noe mer.

Og her er det ofte en vesentlig forskjell på det kvinnen hører og det hun tolker.

(Det gjelder ikke alle, men jeg tror faktisk det gjelder flertallet).

Et versteeksempel en jente jeg etter hvert ble godt kjent med. Hun hadde kjent meg i flere år, vi var ute og festet hver helg med samme vennegjeng, og det var i en periode hvor det ble en del surring på byen. Hun ble kjent med meg fordi jeg rota litt med en venninne av henne. Her en venninne hun anså som ganske billig siden hun kunne rote med meg uten at det betydde noe for noen av oss. I løpet av et par år var det også flere kvinner med i bildet. Så er det et nachspiel hvor jeg og hun ender til sengs. Hun kjente meg godt, hun visste veldig godt at jeg ikke ville ha noe forhold, hun visste veldig godt at jeg rota litt her og der på den tiden, hun så det jo selv, og hun snakket med meg om det, men hun tok initiativet selv om jeg gjorde det klart at det ikke ville bli noe mer, noe hun naturligvis visste, sa hun, for hun kjente meg, og i hennes øyne var jeg også "billig" (hun brukte faktisk det ordet - og jeg som ikke trodde menn kunne være det ).

Hva tror du skjer? Jo, hun rabla sidelengst noen måneder etter fordi hun hørte at jeg hadde begynt å date en annen. Glefsa og sto i verre hver gang hun møtte meg.

Nå var det idiotisk av meg å rote med folk i nær vennegjeng, men det var enda mer idiotisk av henne å rote med meg - tatt i betraktning at hun bedre enn noen visste hva hun fikk, og tatt i betraktning at det var hun som tok alt initiativet til sexen mens jeg til og med forsøkte å vri meg unna fordi jeg visste det ikke var lurt.

Og hun her er ikke så veldig utypisk, selv om de fleste har vett nok til ikke å lage scener.

Jeg sitter vel egentlig med en aldri så liten følelse av at mange kvinner er mer interessert i forholdet i seg selv enn i partneren. Spesielt begynner de å stresse når de nærmer seg 30.

Det er kanskje samfunnet som er sånn. Har du ikke partner er det jo noe feil med deg. Kvinner merker nok dette mer på kroppen enn menn, den biologiske klokka begynner å tikke, og i det hele tatt, og når man begynner å stresse ender man på feil kurs og muligens opp med feil mann, og noen tar til takke med det som er foran dem - f.eks. min venninne, som til og med sank ned til et nivå der hun anså meg som en potensiell partner, selv om hun var min største kritikker og ofte slakta det hun anså som en løssluppen livsstil.

Jeg tror du har veldig rett i det du sier om overtolkende kvinner. Eller egentlig tolker de jo heller ikke, de bare hører ikke. Jeg kjenner et par damer som er slik; de vet at x'en ikke vil annet enn å knulle, og de går gjerne til sengs med ham - og etterpå gråter de på MIN skulder (!) fordi han ikke mente noe med det. Og så blir jeg den store, stygge ulven fordi jeg svarer at "det visste du da før du la deg me'n"...

Skjønn det den som vil...

Og kanskje grunnen er at kvinner har en biologisk klokke som tikker høyere og høyere. Menn har jo ikke den, dere kan reprodusere dere så lenge dere får'n opp, mens vi mister sjansen relativt tidlig.

Selv om jeg er enig i det du skriver og ikke har noe problem med å se at disse damene jo er klin sprø, så våger jeg å påstå at det er flest menn som går inn i forhold de ikke egentlig har lyst til å være i.

Det er kvinner som _krever_ ting av sin partner. Det er helt feil, for idet du må begynne å kreve har du tapt. Hvis ikke partneren selv har et ønske om å gjøre deg godt, skape en god hverdag for deg på den måten som skal til, så er løpet kjørt. Og det er i mye mindre grad menn som _krever_ noe av partneren (annet enn et mye friere sinn, kanskje, men det blir vel en annen tråd. :-))

[Gjest Nils Håvard Dahl, p]

Har du sett filmen "Tatt av kvinnen"?

[Dorthe]

Bare en saksopplysning: Alle menn er ikke TV'n overhode, da. :-)

Det finnes faktisk menn som uoppfordret gjør husarbeid, som holder avtaler, som ikke bruker opp alle pengene, som ikke banker og slår kone og barn, som er gode samtalepartnere, som kan pakke barnehagesekker ute liste, som kan lage mat og ikke minst - kan bake.

Jeg gifta meg med en slik en, og jeg antar at han ikke er såååå unik. :-)

Han er sikkert sønnen til en i min generasjon )

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror du har veldig rett i det du sier om overtolkende kvinner. Eller egentlig tolker de jo heller ikke, de bare hører ikke. Jeg kjenner et par damer som er slik; de vet at x'en ikke vil annet enn å knulle, og de går gjerne til sengs med ham - og etterpå gråter de på MIN skulder (!) fordi han ikke mente noe med det. Og så blir jeg den store, stygge ulven fordi jeg svarer at "det visste du da før du la deg me'n"...

Skjønn det den som vil...

Og kanskje grunnen er at kvinner har en biologisk klokke som tikker høyere og høyere. Menn har jo ikke den, dere kan reprodusere dere så lenge dere får'n opp, mens vi mister sjansen relativt tidlig.

Selv om jeg er enig i det du skriver og ikke har noe problem med å se at disse damene jo er klin sprø, så våger jeg å påstå at det er flest menn som går inn i forhold de ikke egentlig har lyst til å være i.

Det er kvinner som _krever_ ting av sin partner. Det er helt feil, for idet du må begynne å kreve har du tapt. Hvis ikke partneren selv har et ønske om å gjøre deg godt, skape en god hverdag for deg på den måten som skal til, så er løpet kjørt. Og det er i mye mindre grad menn som _krever_ noe av partneren (annet enn et mye friere sinn, kanskje, men det blir vel en annen tråd. :-))

Nå mener jeg ikke at alle menn er uskyldige, for mange er helt klart ganske spekulative. Hadde en kompis som data, eller i følge kvinnene var sammen med, tre stykker - som ikke visste om hverandre. Han slet seg ut da han var sammen med en på torsdag, en på fredag og en på lørdag. Det skal likevel sies at samtlige av kvinnene visste hva slags type han var, så jeg klarte ikke å synes synd på noen av dem. Alle trodde de at de skulle klare å forandre ham. Nå er jeg og han her som natt og dag, for han her var den typiske råkjekke badboyen mange kvinner (i hvert fall når de er litt yngre, og dette er noen år siden) faller for. Dette er ikke den typen kvinner som faller for meg, for disse kvinnene ville ikke sett på meg. De ville ha en råkjekk badboy- og det var nettopp det de fikk, med alle problemene det medførte for dem når det viste seg at han ikke kunne temmes (tror ikke det er et dumt ord om disse).

Men jeg klarer ikke helt å se problemet med mannens oppførsel dersom kvinnen vet hva hun får og hun dagen etter gråter på din skulder. Her burde kvinnen ta ansvar for egne handlinger, og det gjør hun ikke hvis hun vet at sexen vil medføre hjertesorg. Det må jo også kunne forventes av kvinner at de bruker hodet.

Men det er ofte her de ryker - for mange hører ikke det som faktisk sies, men det de vil høre.

Dette ser man i innlegg etter innlegg her også, så det er ikke kun egenerfarte generaliseringer. Selv en feiltolket sms ser jo ut til å kunne resultere i skilsmisse.

Jeg vil heller ikke si at kvinnen jeg beskrev over var sprø. Hun er tvert imot ganske normal. Jeg tror kun jeg har vært borti en jeg vil betegne som sprø, men det eksempelet blir for drøyt, da hun absolutt ikke var malen. Hvis hun var malen hadde jeg nok vurdert filskifte. Dessuten tror jeg nok, sånn i ettertid, at hun hadde ganske store problemer, dog uten å ha sett det selv.

Dessuten ble jeg tilgitt etter noen måneder. Ikke at det var noe å tilgi, men det gikk seg til.

[Mammantil3]

Han er sikkert sønnen til en i min generasjon )

He-he, nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men siden han er midt i 40-åra må "din generasjon" være i øvre sjiktet for DOL-ing. :-)

Men for å være seriøs et øyeblikk: Når jeg ser hvilken oppdragelse mange gir sine gutter i dag, skjønner jeg ikke helt hvordan mine døtre skal finne seg en ordentlig mann... :-(

[Dorthe]

He-he, nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men siden han er midt i 40-åra må "din generasjon" være i øvre sjiktet for DOL-ing. :-)

Men for å være seriøs et øyeblikk: Når jeg ser hvilken oppdragelse mange gir sine gutter i dag, skjønner jeg ikke helt hvordan mine døtre skal finne seg en ordentlig mann... :-(

Jeg kunne da hatt en sønn på 40. Han hadde sikkert vært strengt oppdratt ja. Jeg har en på 28 og en på 14 og de kan det meste, den eldste bare når han vil, den yngste er mer arbeidsom

[Gjest ..Vil helst bli inkludert]

Har du sett filmen "Tatt av kvinnen"?

Hehe.. nei, det har jeg nok ikke..

-Men jeg kan ikke mene annet enn at det er jævilg å aldri få vite noe om hva han foretar seg når vi ikke er sammen..

[Gjest Nils Håvard Dahl, p]

Hehe.. nei, det har jeg nok ikke..

-Men jeg kan ikke mene annet enn at det er jævilg å aldri få vite noe om hva han foretar seg når vi ikke er sammen..

Da bør du se den :-)

[PieLill]

Det du definerer som åpenhet og delaktighet, kan andre oppleve som kryssforhør og kontroll.

Noen får fullstendig fnatt om alt man forteller fører til en serie spørsmål med svarplitk og påfølgende skuffelse og bebreidelse om man ikke etterkommer svarplikten. Eller om utspørringen bare blir mer intens om man gir et svar som signaliserer at man ikke ønsker flere spørsmål.

Om dette alt har blitt en maktkamp mellom dere, er det ganske sannsynlig at han kjapt har piggene ute når du starter en forhørsrunde.

Kan hende er det mest strategisk av deg å slutte og spørre og heller vente ham ut. Samt akseptere at en del ting får du ikke vite.

mvh