Gå til innhold

Slik kan en unngå skilsmisse


Anbefalte innlegg

Gjest å prioritere tiden

Jeg og min mann har tre barn i barnehage og skole. Hverdagene er ofte preget av krangling og irritasjon rundt praktsike gjøremål.

For å ta vare på forholdet ser vi at det er viktig å benytte den lille tiden en har igjen til fritid på hverandre. Men dette medfører også at vi må kutte mer eller mindre ut venner. I år har både jeg og min mann droppet julebord siden ingen av våre arbeidsgivere vil ha med partner. I stede skal jeg og min mann ha en flott julebord på resturant selv. Før gikk vi en del ut hver for oss. Men dette har vi nå sluttet med. EN kan ikke få i pose og sekk. Forholdet er viktigst å ta vare på og det er i de gode stundene vi to har sammen som gir forholdet næring. Slike stunder får en ikke muligheten til så ofte, derfor er det viktig at en heller bruker tiden på partneren enn venner. Å ha tid til venner kan vi heller ha når barna er store.

Når en har satt barn til verden så ser vi det også som vår plikt å ta vare på forholdet. Skilsmisser er ofte selvforskyldt og barna blir skadelidende. Å prioritere venner fremfor partneren i den knappe tid som er for disposisjon er derfor galt synes vi. Greit å treffe venner sammen men ikke hver for oss.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/356328-slik-kan-en-unng%C3%A5-skilsmisse/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Veldig kloke ord, selv om jeg ikke alltid kjøper den at at "Skilsmisser er ofte selvforskyldt og barna blir skadelidende".

Er ikke alltid noen vits i å plassere skylden, cluet er å skjønne de tingene du skriver FØR man har sklidd så langt fra hverandre at man ikke får rettet det opp igjen.

Det er også veldig mange som ikke vil bortprioritere noe som helst og tror og mener at man skal få til alt.

Synes løsningen du og mannen din fant mht julebord var genial.

Beklager, men det der minner meg om "ekspertråd" som går ut på å "sette av tid" til både det ene og det andre. Uten at de f.eks. tilbyr seg å være barnevakt når man skal ut på disse vidunderlige treffene som redder forholdet.

En av grunnene til at man ender med å gjøre ting litt hver for seg, er jo at det er mindre krevende å gå ut hvis den andre kan være hjemme. Jeg hadde blitt gal hvis jeg aldri hadde sluppet ut av huset uten å organisere barnepass. Nå hadde vi riktignok småbarn i flere år enn de fleste, men allikevel. Det var selvsagt ikke bare jeg som gjorde ting på egen hånd - og det var ikke langhelger, bare noen timer - hvorav de fleste etter barnas sengetid.

Hvis et årlig julebord hver for seg er spikeren i kista for forholdet, tror jeg kanskje vi snakker litt sjalusi også, ikke bare tidsklemme.

Annonse

Beklager, men det der minner meg om "ekspertråd" som går ut på å "sette av tid" til både det ene og det andre. Uten at de f.eks. tilbyr seg å være barnevakt når man skal ut på disse vidunderlige treffene som redder forholdet.

En av grunnene til at man ender med å gjøre ting litt hver for seg, er jo at det er mindre krevende å gå ut hvis den andre kan være hjemme. Jeg hadde blitt gal hvis jeg aldri hadde sluppet ut av huset uten å organisere barnepass. Nå hadde vi riktignok småbarn i flere år enn de fleste, men allikevel. Det var selvsagt ikke bare jeg som gjorde ting på egen hånd - og det var ikke langhelger, bare noen timer - hvorav de fleste etter barnas sengetid.

Hvis et årlig julebord hver for seg er spikeren i kista for forholdet, tror jeg kanskje vi snakker litt sjalusi også, ikke bare tidsklemme.

Helt enig.

Jeg har voksne barn idag, og jeg må si at jeg er veldig glad for at jeg også har tatt meg tid til å pleie mine venner hele tiden. Skulle jeg nå begynt på nytt og skaffet meg venner, ville det blitt slitsomt.

Det går faktisk an å gå ut sammen med både mann og venner samtidig enkelte ganger.

Jeg er delvis enig med deg.

Selvsagt er det veldig viktig å prioritere tid med partneren for å holde ekteskapet vedlike.

Men det blir allikevel ikke riktig å bevisst prioritere BORT egne venner og interesser!

"Barneperioden" varer ganske lenge. Kanskje bortimot 20 år, så hvis man skal ikke skal pleie venninner i denne tiden, er sjansen ganske stor for at de ikke er der lenger når man er "ferdig med barn"

Det å være sammen med venner/venninner og få mulighet til å dyrke egne interesser, bidrar for de fleste til å øke trivselen og livskvaliteten, noe som igjen vil bidra positivt til parforholdet.

Slagordet bør vel være "alt med måte", og at man finner en balansegang i prioriteringen "venner/interesser" kontra "partner/familie"

jeg tror det også er viktig å man bør allikevel ikke glemme seg selv

Jeg er delvis enig med deg.

Selvsagt er det veldig viktig å prioritere tid med partneren for å holde ekteskapet vedlike.

Men det blir allikevel ikke riktig å bevisst prioritere BORT egne venner og interesser!

"Barneperioden" varer ganske lenge. Kanskje bortimot 20 år, så hvis man skal ikke skal pleie venninner i denne tiden, er sjansen ganske stor for at de ikke er der lenger når man er "ferdig med barn"

Det å være sammen med venner/venninner og få mulighet til å dyrke egne interesser, bidrar for de fleste til å øke trivselen og livskvaliteten, noe som igjen vil bidra positivt til parforholdet.

Slagordet bør vel være "alt med måte", og at man finner en balansegang i prioriteringen "venner/interesser" kontra "partner/familie"

jeg tror det også er viktig å man bør allikevel ikke glemme seg selv

veldig bra innlegg!

Hvis jeg aldri skulle kunnet prioritere meg selv og egne venner gjennom en slitsom småbarnstid, hadde jeg følt meg nærmest som et dyr i bur og fullstendig kvalt. Jeg hadde nok ganske fort blitt ganske deprimert, og dermed en elendig mor og partner.

Det er klart man må prioritere hverandre, men husk at ikke alle trenger det samme som deg.

Hvis jeg aldri skulle kunnet prioritere meg selv og egne venner gjennom en slitsom småbarnstid, hadde jeg følt meg nærmest som et dyr i bur og fullstendig kvalt. Jeg hadde nok ganske fort blitt ganske deprimert, og dermed en elendig mor og partner.

Det er klart man må prioritere hverandre, men husk at ikke alle trenger det samme som deg.

Jeg signerer på denne, jeg.

Annonse

Gjest Shira :o)

Hvis jeg aldri skulle kunnet prioritere meg selv og egne venner gjennom en slitsom småbarnstid, hadde jeg følt meg nærmest som et dyr i bur og fullstendig kvalt. Jeg hadde nok ganske fort blitt ganske deprimert, og dermed en elendig mor og partner.

Det er klart man må prioritere hverandre, men husk at ikke alle trenger det samme som deg.

''men husk at ikke alle trenger det samme som deg.

''

Denne lever jeg etter. :o)

Mange gode råd og måter å gjøre ting på, jeg unner alle å finne sin rette måte, men like er vi bare ikke, så fasit er litt skummelt.

Gjest Shira :o)

Den oppskriften hadde ikke funket for mitt ekteskap iallefall.

Jeg er ikke avhengig av å til enhver tid å henge sammen med ektefellen min. Heldigvis. Jeg hadde klikka. Og det hadde mest sannsynlig han også. ;)

''Og det hadde mest sannsynlig han også. ;)

''

Jeg hadde vel blitt pælma ut fra gård og grunn tror jeg. Øh, vi har akkurat avsluttet jaktperioden her nemlig ;o)

Jeg er delvis enig med deg.

Selvsagt er det veldig viktig å prioritere tid med partneren for å holde ekteskapet vedlike.

Men det blir allikevel ikke riktig å bevisst prioritere BORT egne venner og interesser!

"Barneperioden" varer ganske lenge. Kanskje bortimot 20 år, så hvis man skal ikke skal pleie venninner i denne tiden, er sjansen ganske stor for at de ikke er der lenger når man er "ferdig med barn"

Det å være sammen med venner/venninner og få mulighet til å dyrke egne interesser, bidrar for de fleste til å øke trivselen og livskvaliteten, noe som igjen vil bidra positivt til parforholdet.

Slagordet bør vel være "alt med måte", og at man finner en balansegang i prioriteringen "venner/interesser" kontra "partner/familie"

jeg tror det også er viktig å man bør allikevel ikke glemme seg selv

Dette er oppskriften også for oss. Folk er sikkert forskjellige også her, men hadde vi prøvd oss på trådstarter oppskrift hadde vi sannsynligvis drept hverandre før vi tilslutt ble skilt ;-)

Kjenner meg igjen i det at det blir mye praktiske detaljer mellom oss foreldre i hverdagen, og litt for lite tid til hverandre.

Tror imidlertid jeg ville blitt en meget dårlig partner om jeg helt skulle bortprioritere å treffe venninner og kolleger.

Kjenner meg igjen i det at det blir mye praktiske detaljer mellom oss foreldre i hverdagen, og litt for lite tid til hverandre.

Tror imidlertid jeg ville blitt en meget dårlig partner om jeg helt skulle bortprioritere å treffe venninner og kolleger.

Ja, det må da gå an å ha to tanker i hodet samtidig.

Tror du må vente noen år til med denne praksisen før du konkluderer med at "man unngår skilsmisse sånn". Siden dere har barnehagebarn høres det jo ikke ut som dere har vært gift så veeeldig lenge ennå?

Vi har unngått skilsmisse selv om vi har gått imot de rådene om å "ta vare på forholdet" - har sjelden gjort noe sammen uten ungene. Knapt en ferie/helg uten dem på 20 år. Kan godt hende at kjæresteforholdet kunne vært bedre på en annen måte,- men skilsmisse har vi vel aldri vurdert seriøst på noe tidspunkt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...