Overreagerer jeg??

[Gjest overreagerer??]

Hallo!

Jeg har vært gift med mannen min i 12 år. Vi har to barn. I det siste har jeg tatt mannen min i å lyge til meg flere ganger. Dette gjelder ei dame på jobben. Flere ganger når de skal på arrangement via jobben - sier han at hun ikke skal dit, men hun har vært der allikevel. I dag er han ut via jobben og overnatter på hotell. Det skal hun også - bare de (de andre bor i denne byen). Jeg har spurt flere ganger om vi skal finne på noe sammen, som kjærestepar, men det virker ikke som han vil det. Jeg sitter her med tårer i øynene - og tenker på hva han holder på med nå. Han har vært ute gjennom jobben tre ganger de siste seks ukene - overnattet på hotell. JEg kjenner at jeg blir så mistenksom - redd. Overreagerer jeg? Hvordan ville dere ha reagert??

[juks]

Hadde reagert og vist jeg hadde fått dårlige forklaringer på min mistanke så hadde jeg sjekket opp saken nærmere.

[100%ull]

Nei...du overreagerer ikke...

Det virker som om mannen din har ugler i mosen...desverre...

Syns du har all grunn til å være bekymret...desverre...

[meg__123!]

jeg hadde hvertfall blitt mistenksom... :/

[Colette]

Hvis din framstilling er riktig, så tenker jeg at man skal være utrolig tillitsfull for ikke og tenke det verste i denne situasjonen. Jeg hadde blitt utrolig frustrert....og mistenksom, dessverre.

[laban]

''Det skal hun også - bare de''

Firmafest der alle unntatt to skal hjem om kvelden, og de to skal overnatte på samme hotell? Kombinert med at han pleier å lyve om hvorvidt hun er tilstede (hvorfor i alle dager gjør man det, hvis det er uskyldig - med forbehold om at du er veldig sjalu)?

Selv jeg er ikke så naiv at jeg ikke tenker mitt her. Og jeg er ganske treg i avtrekkeren når det gjelder denslags.

[Gjest Kayia]

Jeg syns ikke det høres ut som du overreagerer desverre, og dette ville jeg nok fulgt godt med på om jeg var deg.

[sant å si]

Jeg var i sin tid i omtrent samme situsjon som du er nå - jeg følte meg urolig og redd, han avviste mine mistanker og tok meg ikke på alvor.

Jeg valgte å gjøre kort prosess: Neste gang han dro, fulgte jeg etter uten å si ifra om det. Så slapp jeg å gå rundt lenger og føle meg som en idiot. For det var akkurat det jeg gjorde: Når han avfeide meg med et indignert snøft, var det jeg som var tåpelig som ikke klarte å stole på ham.

I dag er vi heldigvis skilt, og han bor sammen med den andre. Lurer i grunnen på hvordan hun skal føle det hvis han begynner å la henne være hjemme og reise bort med jobben igjen.

[Mandolaika]

Jeg ville blitt mistenksom og begynt å gjøre nærmere undersøkelser, noe jeg ville følt meg berettiget til å gjøre siden han tross alt hadde løyet. Da har han brutt en form for tillit.

[jubalong70]

Jeg hadde absolutt blitt mistenksom om situasjonen er slik du skisserer.

[trollemor;o)]

Ville nok reagert akkurat som du...

[Lillemus]

Selv jeg, som stoler 150% på min kjære og som sikkert er naiv inntil det idiotiske på dette punktet, hadde blitt mistenksom her...

[morsan]

Jeg synes ikke du overreagerer! Jeg ville også blitt mistenksom.