Gå til innhold

Overreagerer jeg??


Anbefalte innlegg

Gjest overreagerer??
Skrevet

Hallo!

Jeg har vært gift med mannen min i 12 år. Vi har to barn. I det siste har jeg tatt mannen min i å lyge til meg flere ganger. Dette gjelder ei dame på jobben. Flere ganger når de skal på arrangement via jobben - sier han at hun ikke skal dit, men hun har vært der allikevel. I dag er han ut via jobben og overnatter på hotell. Det skal hun også - bare de (de andre bor i denne byen). Jeg har spurt flere ganger om vi skal finne på noe sammen, som kjærestepar, men det virker ikke som han vil det. Jeg sitter her med tårer i øynene - og tenker på hva han holder på med nå. Han har vært ute gjennom jobben tre ganger de siste seks ukene - overnattet på hotell. JEg kjenner at jeg blir så mistenksom - redd. Overreagerer jeg? Hvordan ville dere ha reagert??

Fortsetter under...

Skrevet

Hadde reagert og vist jeg hadde fått dårlige forklaringer på min mistanke så hadde jeg sjekket opp saken nærmere.

Skrevet

Nei...du overreagerer ikke...

Det virker som om mannen din har ugler i mosen...desverre...

Syns du har all grunn til å være bekymret...desverre...

Skrevet

Hvis din framstilling er riktig, så tenker jeg at man skal være utrolig tillitsfull for ikke og tenke det verste i denne situasjonen. Jeg hadde blitt utrolig frustrert....og mistenksom, dessverre.

Skrevet

''Det skal hun også - bare de''

Firmafest der alle unntatt to skal hjem om kvelden, og de to skal overnatte på samme hotell? Kombinert med at han pleier å lyve om hvorvidt hun er tilstede (hvorfor i alle dager gjør man det, hvis det er uskyldig - med forbehold om at du er veldig sjalu)?

Selv jeg er ikke så naiv at jeg ikke tenker mitt her. Og jeg er ganske treg i avtrekkeren når det gjelder denslags.

Annonse

Skrevet

Jeg syns ikke det høres ut som du overreagerer desverre, og dette ville jeg nok fulgt godt med på om jeg var deg.

Skrevet

Jeg var i sin tid i omtrent samme situsjon som du er nå - jeg følte meg urolig og redd, han avviste mine mistanker og tok meg ikke på alvor.

Jeg valgte å gjøre kort prosess: Neste gang han dro, fulgte jeg etter uten å si ifra om det. Så slapp jeg å gå rundt lenger og føle meg som en idiot. For det var akkurat det jeg gjorde: Når han avfeide meg med et indignert snøft, var det jeg som var tåpelig som ikke klarte å stole på ham.

I dag er vi heldigvis skilt, og han bor sammen med den andre. Lurer i grunnen på hvordan hun skal føle det hvis han begynner å la henne være hjemme og reise bort med jobben igjen.

Skrevet

Jeg ville blitt mistenksom og begynt å gjøre nærmere undersøkelser, noe jeg ville følt meg berettiget til å gjøre siden han tross alt hadde løyet. Da har han brutt en form for tillit.

Skrevet

Jeg hadde absolutt blitt mistenksom om situasjonen er slik du skisserer.

Skrevet

Selv jeg, som stoler 150% på min kjære og som sikkert er naiv inntil det idiotiske på dette punktet, hadde blitt mistenksom her...

Skrevet

Jeg synes ikke du overreagerer! Jeg ville også blitt mistenksom.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...