Agh!! Nå er det (snart) jul igjen

[Gjest trist hver jul]

Jeg har tidligere konkludert med, at min mor og hennes mann ikke kommer julaften. Pappa har jeg ikke hørt noe fra i år, så jeg regner med at han har andre planer.

Jeg har barna i år.. Første jula i ny, eid bolig etter en skillsmisse for noen år siden.

I høst, da moren min begynte å gnåle om jul og legge føringer for hvem jeg skulle be til meg den kvelden, sa kjæresten min, at han og hans barn gjerne ville feire jula hos meg og ungene.

I samme moment sier min eksmann at han antakelig ville sitte alene denne kvelden. Da jeg sier han godt kan komme til oss, sier han "det kommer an på hvem andre som kommer" (altså om kjæresten min kommer eller ikke).

For ei uke siden, spurte jeg kjæresten min to ganger, om han hadde tenkt å feire jula hos meg eller ikke. Barna spør, og jeg synes nå god tiden er inne for å gi beskjed.

Vel, kjæresten lot være å svare meg.

I dag kommer han og sier at jeg er velkommen til å feire jul hos hans bror... "Skal du dit?" spør jeg.. Ja, det blir til det, når det er han som skal ha det. (Barna mine har ikke hilst på halvparten av hans familie, og jeg synes det blir galt å ta de med dit, når de tror de skal feire jul her)

Ok.. Jeg kjenner jeg blir litt skuffet.

Min mor kommer ikke, fordi det kan hende jeg også ønsker å invitere min far. Min eksmann kommer ikke, fordi kjæresten min kanskje kommer..-og må se an dette. Min kjæreste kommer ikke, fordi han nå har fått invitasjon av sin bror (hadde det vært søsteren hans, ville han kommet til meg).

Er det jeg som er sprø her eller er dette en litt merkelig måte å takke nei til invitasjon på??

[Gjest verinoca]

Forstår i grunn at kjæresten din velger å feire hos familie. Og at eksmannen din ikke vil feire under samme tak som kjæresten din er vel heller ikke unormalt. Men nå kommer ikke kjæresten, da kan vel eksmannen feire med dere?

[Gjest trist hver jul]

Forstår i grunn at kjæresten din velger å feire hos familie. Og at eksmannen din ikke vil feire under samme tak som kjæresten din er vel heller ikke unormalt. Men nå kommer ikke kjæresten, da kan vel eksmannen feire med dere?

Jeg har ingen problemer med at kjæresten feirer jul hos sin familie, men jeg synes, når han sa i september/oktober, at han vil feire sammen med oss, han kunne svart meg når jeg spurte ham, og ikke vente til det "rette" familiemedlemmet inviterte ham.. Sitter igjen med en følelse av å være "grei nok hvis ikke noe bedre dukker opp"...

Når min eksmann sier til meg.. "jeg er til overs i år jeg, så det blir vel å sitte alene julaften. Foreldrene mine skal til broren min og da kan ikke jeg trenge meg på".

Når jeg sier til ham at, "du er velkommen hit, hvis du vil", og han, når jeg spør ham i dag, sier han ikke har tenkt mer på jula, ja, så blir jeg litt provosert.. Hvorfor skal JEG være den som legger tilrette for alt og alle, invitere i hytt og pine, og så være den som blir sittene alene, fordi det ikke passer de andre, slik jeg gjør det..??

Jeg synes de kan gi meg et realt svar når jeg spør, og ikke vente på "gullfuglen".

[lu30]

Jeg har ingen problemer med at kjæresten feirer jul hos sin familie, men jeg synes, når han sa i september/oktober, at han vil feire sammen med oss, han kunne svart meg når jeg spurte ham, og ikke vente til det "rette" familiemedlemmet inviterte ham.. Sitter igjen med en følelse av å være "grei nok hvis ikke noe bedre dukker opp"...

Når min eksmann sier til meg.. "jeg er til overs i år jeg, så det blir vel å sitte alene julaften. Foreldrene mine skal til broren min og da kan ikke jeg trenge meg på".

Når jeg sier til ham at, "du er velkommen hit, hvis du vil", og han, når jeg spør ham i dag, sier han ikke har tenkt mer på jula, ja, så blir jeg litt provosert.. Hvorfor skal JEG være den som legger tilrette for alt og alle, invitere i hytt og pine, og så være den som blir sittene alene, fordi det ikke passer de andre, slik jeg gjør det..??

Jeg synes de kan gi meg et realt svar når jeg spør, og ikke vente på "gullfuglen".

Huff, så trist Synes kansje du først og fremst bør tenke på barna Skjønner godt din x-mann, at han ikke vil feire jul med din kjæreste.

Ellers skjønner jeg deg godt, hadde nok følt meg skuffa selv ja, og ja, jeg er nok det jeg og.

Selv skal jeg "kansje" til min mor og far, har spurt men hun visste ikke om min bror var alene +++ så da har jeg vel ingen planer.

Min sønn skal være med pappaen, han eldste med meg (han er voksen da), vi har ikke så menge meg og han.

En ting er iallefall bra da, og det er at min minste kan kose seg med pappaen og familien hans, han var uansett aldri lysten på å feire jul bare med oss, ville alltid hjem til mor og far.

Jeg ville alltid være hjemme hos meg selv, ganske så ulik der ja.

Ville så gjerne gjort julen så kos som mulig for barna, men syns det er vanskelig å få til, glad "småen" skal være med pappaen sin, tror de får det kos iallefall.

Jeg sitter godt her i sofaen jeg, ser meg en film kansje tar meg en øl el. to, kansje gråter litt over livet, som jeg synes er brukbart tøft, alle skal være så glad liksom, men vet nok at så ikke er tilfelle ja.

Iallefall, ha en flott jul alle sammen.

[Gjest verinoca]

Jeg har ingen problemer med at kjæresten feirer jul hos sin familie, men jeg synes, når han sa i september/oktober, at han vil feire sammen med oss, han kunne svart meg når jeg spurte ham, og ikke vente til det "rette" familiemedlemmet inviterte ham.. Sitter igjen med en følelse av å være "grei nok hvis ikke noe bedre dukker opp"...

Når min eksmann sier til meg.. "jeg er til overs i år jeg, så det blir vel å sitte alene julaften. Foreldrene mine skal til broren min og da kan ikke jeg trenge meg på".

Når jeg sier til ham at, "du er velkommen hit, hvis du vil", og han, når jeg spør ham i dag, sier han ikke har tenkt mer på jula, ja, så blir jeg litt provosert.. Hvorfor skal JEG være den som legger tilrette for alt og alle, invitere i hytt og pine, og så være den som blir sittene alene, fordi det ikke passer de andre, slik jeg gjør det..??

Jeg synes de kan gi meg et realt svar når jeg spør, og ikke vente på "gullfuglen".

Mannfolk er vel ikke dem som ivrer mest etter jula, tror jeg.

[Gjest mannenmaskulin]

Mannfolk er vel ikke dem som ivrer mest etter jula, tror jeg.

Feil!

[Gjest trist hver jul]

Huff, så trist Synes kansje du først og fremst bør tenke på barna Skjønner godt din x-mann, at han ikke vil feire jul med din kjæreste.

Ellers skjønner jeg deg godt, hadde nok følt meg skuffa selv ja, og ja, jeg er nok det jeg og.

Selv skal jeg "kansje" til min mor og far, har spurt men hun visste ikke om min bror var alene +++ så da har jeg vel ingen planer.

Min sønn skal være med pappaen, han eldste med meg (han er voksen da), vi har ikke så menge meg og han.

En ting er iallefall bra da, og det er at min minste kan kose seg med pappaen og familien hans, han var uansett aldri lysten på å feire jul bare med oss, ville alltid hjem til mor og far.

Jeg ville alltid være hjemme hos meg selv, ganske så ulik der ja.

Ville så gjerne gjort julen så kos som mulig for barna, men syns det er vanskelig å få til, glad "småen" skal være med pappaen sin, tror de får det kos iallefall.

Jeg sitter godt her i sofaen jeg, ser meg en film kansje tar meg en øl el. to, kansje gråter litt over livet, som jeg synes er brukbart tøft, alle skal være så glad liksom, men vet nok at så ikke er tilfelle ja.

Iallefall, ha en flott jul alle sammen.

Jeg føler veldig med deg!

Begyte å kvie meg til jul i august. Visste hva som ville komme.. først at moren min ikke antakelig ville lage "bråk" fordi hun vil legge føringer for hvem jeg skal be og ikke.. JA, sånn ble det også..

Men mest skuffet er jeg fordi kjæresten min først sier han vil feire med meg, for deretter å ikke svare når jeg spør ham.. For så å fortelle at han skal feire med sin familie, men at jeg og barna jo kan komme dit.. Blir ikke helt det samme, når barna ikke kjenner noen der og jeg knapt 3 av de...

Vel.. jeg og jentene skal nok klare oss.. -Blir en liten ribbe i år...

[laban]

Hvis du lar moren din styre med hvem du skal feire jul med, selv om det er klart at hun ikke skal være sammen med dere, er det ikke så rart om det blir litt kaotisk. Du og kjæresten må finne ut av juleplanene deres uten at hun får legge noen føringer, når hun uansett ikke skal være sammen med dere.

Mannfolk skygger banen hvis de lukter intriger av den typen, de søker da etter et sted å være julaften hvor det er færre miner utlagt. Det kan jeg egentlig godt forstå.

[Gjest trist hver jul]

Hvis du lar moren din styre med hvem du skal feire jul med, selv om det er klart at hun ikke skal være sammen med dere, er det ikke så rart om det blir litt kaotisk. Du og kjæresten må finne ut av juleplanene deres uten at hun får legge noen føringer, når hun uansett ikke skal være sammen med dere.

Mannfolk skygger banen hvis de lukter intriger av den typen, de søker da etter et sted å være julaften hvor det er færre miner utlagt. Det kan jeg egentlig godt forstå.

Min mor annonserte i januar at hun ville feire hos oss i år.. MEN, i høst forteller hun meg, at det KUN skal være de fra min familie, samt kjæresten min, dersom han ønsker det, men INGEN andre fra min familie. Da sa jeg at hun ikke trenger å komme, og sånn blir det..

Nå viser det seg at kjæresten min heller vil feire med sine, da det er det "rette" søskenet som skal ha selskapet i år.. -Og når han har fått det på plass, kan han fortelle meg at han ikke skal feire hos meg.

For ei uke siden, da jeg spurte ham, unnlot han å snakke om det.. sa ingen ting... Synes det er dårlig gjort.. å ha meg på "vent", i påvente av at noe "bedre" skal dukke opp.

[Gjest Elextra]

Er det bare julaften du snakker om? I så fall synes jeg du gjør altfor mye ut av det. Det er snakk om én kveld, og en har mulighet til å finne på hyggelige ting med ulike mennesker mange dager/kvelder de andre juledagene og i romjulen.

Konsentrer deg om barna selve julaften og ikke legg så mye vekt på hva alle andre gjør, er mitt råd. Passer det at noen andre feirer hos deg er det fint. Hvis ikke, blir det sikkert hyggelig uansett, dersom du velger å fokusere på de som er der, i stedet for de som ikke er der..

Skjønner i grunnen kjæresten din (litt avhengig av hvor nære dere er, da), virker litt styrete å feire jul hos dere med så mye uklarheter og intriger.

[laban]

Min mor annonserte i januar at hun ville feire hos oss i år.. MEN, i høst forteller hun meg, at det KUN skal være de fra min familie, samt kjæresten min, dersom han ønsker det, men INGEN andre fra min familie. Da sa jeg at hun ikke trenger å komme, og sånn blir det..

Nå viser det seg at kjæresten min heller vil feire med sine, da det er det "rette" søskenet som skal ha selskapet i år.. -Og når han har fått det på plass, kan han fortelle meg at han ikke skal feire hos meg.

For ei uke siden, da jeg spurte ham, unnlot han å snakke om det.. sa ingen ting... Synes det er dårlig gjort.. å ha meg på "vent", i påvente av at noe "bedre" skal dukke opp.

Jeg kan forstå at du føler det sånn, men når omstendighetene er slik at man føler fingrene komme i nærheten av et vepsebol, er det også forståelig at man leter etter et alternativ.

Forsøk å finne noen hyggelige løsninger for de andre juledagene og lag en fin julaften for barna dine.

[Gjest trist hver jul]

Er det bare julaften du snakker om? I så fall synes jeg du gjør altfor mye ut av det. Det er snakk om én kveld, og en har mulighet til å finne på hyggelige ting med ulike mennesker mange dager/kvelder de andre juledagene og i romjulen.

Konsentrer deg om barna selve julaften og ikke legg så mye vekt på hva alle andre gjør, er mitt råd. Passer det at noen andre feirer hos deg er det fint. Hvis ikke, blir det sikkert hyggelig uansett, dersom du velger å fokusere på de som er der, i stedet for de som ikke er der..

Skjønner i grunnen kjæresten din (litt avhengig av hvor nære dere er, da), virker litt styrete å feire jul hos dere med så mye uklarheter og intriger.

Det er ingen uklarheter nå. De kom før han sa han ville feire med meg..

Hvor han feirer er meg egentlig likegyldig, men det er måten han gjør ting på... Har meg som "reserve" til noe annet, og bedre dukker opp.

[Gjest Elextra]

Det er ingen uklarheter nå. De kom før han sa han ville feire med meg..

Hvor han feirer er meg egentlig likegyldig, men det er måten han gjør ting på... Har meg som "reserve" til noe annet, og bedre dukker opp.

Hvis du føler deg lavt prioritert av din kjære er det sikkert lurt å ta opp dette i en annen forbindelse enn jul.

[Gjest trist hver jul]

Hvis du føler deg lavt prioritert av din kjære er det sikkert lurt å ta opp dette i en annen forbindelse enn jul.

Du har en god del fornuftig refleksjon rund ting her inne på dol. Hvis jeg spør deg hva du ville gjort i mitt sted, hva ville du gjort?;

1. Feiret julaften hos kjærestens familie (som vi ikke kjenner så godt)

2. Feiret julaften hjemme, bare ungene og meg, og skapt vår egen tradisjon??

Det skal sies at barnas far "venter" med å gi beskjed om han kommer til oss i påvente av "hvem andre som kommer".. Jeg tar ikke hensyn til han i alternativene over..

[laban]

Du har en god del fornuftig refleksjon rund ting her inne på dol. Hvis jeg spør deg hva du ville gjort i mitt sted, hva ville du gjort?;

1. Feiret julaften hos kjærestens familie (som vi ikke kjenner så godt)

2. Feiret julaften hjemme, bare ungene og meg, og skapt vår egen tradisjon??

Det skal sies at barnas far "venter" med å gi beskjed om han kommer til oss i påvente av "hvem andre som kommer".. Jeg tar ikke hensyn til han i alternativene over..

Jeg er ikke Elextra, men svarer allikevel.

Siden dette er første julen dere er etablert i ny, egen bolig etter skilsmissen, ville jeg helt klart valgt alternativ 2. Det blir sikkert mulighet for alt. 1 dersom dere fortsetter å være sammen og alle blir bedre kjent.

[Gjest Elextra]

Du har en god del fornuftig refleksjon rund ting her inne på dol. Hvis jeg spør deg hva du ville gjort i mitt sted, hva ville du gjort?;

1. Feiret julaften hos kjærestens familie (som vi ikke kjenner så godt)

2. Feiret julaften hjemme, bare ungene og meg, og skapt vår egen tradisjon??

Det skal sies at barnas far "venter" med å gi beskjed om han kommer til oss i påvente av "hvem andre som kommer".. Jeg tar ikke hensyn til han i alternativene over..

Takk for "kompliment", men tror ikke det finnes noen fornuftige refleksjon som gir grunnlag for et godt svar på spørsmålet ditt. Det vil jo også være mange andre faktorer som spiller inn; her har vi begrenset informasjon.

Ut fra den begrensede informasjon samt basert på mine egne ønsker og forhold til tradisjoner, ville nok jeg valgt å skape jul hjemme. For det første synes jeg det er hyggelig med en fast tradisjon, og da gjerne hjemme, og for det andre er en da mer uavnhengig av andres luner. Så får de være med som har lyst og som tåler hverandre.

Kanskje du skulle sette deg ned sammen med barna dine og høre hva de har lyst til?

[Gjest mener jeg]

Du har en god del fornuftig refleksjon rund ting her inne på dol. Hvis jeg spør deg hva du ville gjort i mitt sted, hva ville du gjort?;

1. Feiret julaften hos kjærestens familie (som vi ikke kjenner så godt)

2. Feiret julaften hjemme, bare ungene og meg, og skapt vår egen tradisjon??

Det skal sies at barnas far "venter" med å gi beskjed om han kommer til oss i påvente av "hvem andre som kommer".. Jeg tar ikke hensyn til han i alternativene over..

''2. Feiret julaften hjemme, bare ungene og meg, og skapt vår egen tradisjon??

''

Definitivt dette. Det høres ut som om barna dine har nok nytt å forholde seg til, og da er denne løsningen nærmest selvskreven mener jeg.

[Gjest trist hver jul]

Du har en god del fornuftig refleksjon rund ting her inne på dol. Hvis jeg spør deg hva du ville gjort i mitt sted, hva ville du gjort?;

1. Feiret julaften hos kjærestens familie (som vi ikke kjenner så godt)

2. Feiret julaften hjemme, bare ungene og meg, og skapt vår egen tradisjon??

Det skal sies at barnas far "venter" med å gi beskjed om han kommer til oss i påvente av "hvem andre som kommer".. Jeg tar ikke hensyn til han i alternativene over..

...takk for svar!

Ja, det er alternativ 2, som er mest riktig for meg, i forhold til julaften og barna mine, så det blir nok dette.

MEN.. skal jeg invitere kjæresten til å være hos oss før på dagen og så overnatte fra 24.-25.? Eller blir det feil? HVa med å be hans familie 1. eller 2. dag?

Jeg er dessverre et voksent menneske, som ikke har hatt så mye positivt i livet fra foreldre etc.. Dette gjør det vanskelig for meg å tenke rasjonelt, raust og "fornuftig".

Glad for litt hjelp ))

[Gjest mener jeg]

...takk for svar!

Ja, det er alternativ 2, som er mest riktig for meg, i forhold til julaften og barna mine, så det blir nok dette.

MEN.. skal jeg invitere kjæresten til å være hos oss før på dagen og så overnatte fra 24.-25.? Eller blir det feil? HVa med å be hans familie 1. eller 2. dag?

Jeg er dessverre et voksent menneske, som ikke har hatt så mye positivt i livet fra foreldre etc.. Dette gjør det vanskelig for meg å tenke rasjonelt, raust og "fornuftig".

Glad for litt hjelp ))

Nei, det synes ikke jeg du skal gjøre. For om det nå blir slik at din eks kommer for å feire, vil dette bare komplisere ting i forhold til klokkeslett og slikt. Jeg synes heller ikke du skal invitere hans familie i julen. Julen er en tid for tradisjoner, ikke å bli kjent med folk.

[Gjest trist hver jul]

Nei, det synes ikke jeg du skal gjøre. For om det nå blir slik at din eks kommer for å feire, vil dette bare komplisere ting i forhold til klokkeslett og slikt. Jeg synes heller ikke du skal invitere hans familie i julen. Julen er en tid for tradisjoner, ikke å bli kjent med folk.

Vi kjenner hans mor og bror.. det er de jeg tenker på.. Men jo, jeg ser poenget ditt, men da blir vi tre sittende alene alle dagene i julen. DET blir tungt, når jeg ser og hører hvordan de har det rundt meg.

En ting er at jeg ikke har familie som bryr seg og bor i nærheten, men jeg har ingen stor bekjentskapskrets her vi bor heller..