erektil dysfunksjon med fysiologisk årsak, men påstått psykisk

[Gjest sliten8]

Jeg sliter sterkt psykologisk. Jeg har en sammensatt problemstilling. Jeg har hatt psykiske problemer hele livet, med en rekke forsvarsmekanismer og redsel for ikke å gå ut i verden av frykt for avvisning. Jeg har tidligere benektet eget behov for emosjonell og fysisk nærhet. Jeg møtte veggen fysisk for to år siden og hadde en oppvåkning. Jeg så at livet jeg hadde levd ikke var bra og ønsket sosial omgang osv. Bl.a ønsket jeg å ha sex. Jeg sluttet på medisiner (feildiagnostisert som schizofren), jeg begynte å slanke meg, begynte å stramme pc-musklene , begynte å bruke fantasi fremfor porno, og opplevde en bedring i potens. Jeg hadde sexlyst hele tiden og kunne onanere opptil 3 ganger om dagen. Faktisk prøvde jeg å anstrenge meg for å gjøre det sjeldnere fordi jeg syns dette var i meste laget (det var også skamfullt). Fordi jeg var naiv, umoden og hadde ingen erfaring og fordi jeg også mistenkte at jeg hadde lav følsomhet i penis gikk jeg til sexolog. Han stilte meg desverre et uheldig spørsmål, og jeg ble redd for at penishodet ikke var hardt nok. Jeg gjorde noen dumme ting, som f.eks. å varme opp området mellom penishodet og pung. Etter de tingene jeg gjorde så skjedde det fysiologiske forandringer med svamplegemet, spesielt det underste, det ble tynnere, sexlysten forsvant, jeg fikk smerter i roten av penis, potensen ble drastisk redusert, det ble målt veldig lave testosteron-nivåer av Ken Purvis (han ba meg komme tilbake for behandling, noe jeg ikke gjorde og jeg vet ikke hva slags behandling han mente, han undersøkte meg heller ikke fysiologisk). Jeg har vært hos urolog senere, men jeg blir ikke ordentlig undersøkt, hva jeg forteller blir ikke tatt stilling til, og problemene avvist som alder og psyke. Ettersom jeg ikke hadde sex men bare onanerte så har jeg også følt jeg ikke kunne klage. Jeg fikk anledning til å prøve sex for ikke lenge siden. Det var smertefullt og ereksjonen var dårlig og forsvant, vi prøvde 4 ganger med samme resultat. Jeg begynte med et kosttilskudd ZMA (magnesium+zink). Dette har hjulpet på smertene og økt testosteronnivået og potens noe, samt gitt mer overskudd til trening. Jeg vet med meg selv at hovedårsaken til mine potensproblemer er fysiologiske (og at det lave testosteronnivået sannsynligvis skyldtes påført skade), jeg kan både se og kjenne at det underste svamplegemet er tynnere/mindre og bløtere enn det det var før jeg gorde de tingene jeg gjorde. Det skjedde også sannsynligvis skader i blodårer. Jeg er også redd for at det blir værre (at mer erektilt vev forsvinner), men dette vet jeg ikke sikkert. Det er en ekstrem psykisk belastning at jeg ikke engang får aksept for den skaden jeg pådro meg og at det blir tillagt min psyke. De fleste av mine problemer hele livet har blitt tillagt dette (tidligere av og til med god grunn). I tillegg til denne problematikken har jeg erfaring av å ha gått i behandling hos en psykolog som viste seg å ha psykopatiske trekk (narsissisme/falsk omsorg/manipulativ), og jeg ble også avvist av tre andre psykologer og to psykiatere mens jeg gikk i behandling hos denne psykologen. Jeg har blitt avvist av to psykologer etterpå. Jeg opplever at problemene er så store at jeg ikke vet hverken fra eller til, jeg har prøvd å ta en ting av gangen, f.eks har jeg prøvd å få aksept for at jeg skadet penis fysiologisk, for så å vurdere videre tiltak, få forståelse og lette på det psykiske trykket. Jeg har blitt veldig redd for fortsatt å bli avfeid med at ting skjer når man blir eldre og at ting er psykisk. (Det er tross alt ingen andre enn meg selv som vet at disse forandringene skjedde over natten) Jeg blir lett oppfattet som devaluerende når jeg forteller om min historie og emosjonell når jeg prøver å bli forstått. Jeg har holdt dette inni meg (og det meste annet) fordi det kommer automatiske tanker av at jeg bare er "selvopptatt", "sytete", "kroppsfiksert" og selv narsissistisk hvis jeg snakker om det. Andre ønsker heller ikke høre på det. Med andre ord så sliter jeg og jeg vet ikke hvem jeg skal henvende meg til. Alt er allikevel ikke bare negativt. Jeg går hos en rosenterapeut som jeg opplever som ekte medfølende og som anerkjenner de følelsene jeg deler med henne. For å oppsummere, I forhold til skade på penis/erektil dysfunksjon har jeg et enormt behov for å bli tatt på alvor, få aksept, bli ordentlig undersøkt og gjennom det forhåpentligvis også få forståelse og lette noe på det psykiske trykket.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Fint du har funnet en terapeut du kan kommunisere med. De som driver med rosenterapi og de som tar utgangspunkt i skolemedisin, har svært forskjellig tilnærming til slike problemer som du nevner.

Skjønner du blir frustrert over å få en diagnose du ikke er enig i. Jeg har for øvrig aldri hørt om at noen har skadet kollagenveggene i svamplegmet eller blodtilførselen med varmebehandling. Men har hørt menn hevde kulde har gitt langvarige skader. Dersom teorien din stemmer ville ikke menn som sitter i badstu ha samme problemene som deg? Eller hva slags varmebehandling og hva slags skade var det egentlig du påførte deg selv? En slik utredning hører hjemme hos en urolog, eller hos Ken Purvis. Men skjønner de ikke har undersøkrt deg og har avfeid dine teorier om årsaken til dine ereksjonsproblemer.

Når erkesjonen uteblir pleier det psykiske trykket du beskriver å feste seg i prestasjonsangst, uansett om årsaken opprinnelig var fysisk. Det hjelper heller ikke i situasjonen at du har lite erfaring fra den gode parsexen.

Jeg vil derfor anta at du har behov for å jobbe med en forsiktig tilnærming til det å ha samleie igjen. Du trenger å føle deg trygg og du trenger å få mange gode opplevelser, uten smerter. Mulig du eller dere kunne fått hjelp fra en sexolog i en slik prosess, men mulig du må lete litt før du finner en sexolog som du kommuniserer bedre med enn den første du prøvde.

Forbinder du samleie med smerter får du bare ikke lyst. Ingen får lyst på smerter, Prøv å finne ut av den gode seksualiteten og hva dere kan gjøre uten at det gjør vondt. Mitt råd til deg og den nye kjæresten er – kjæl med hverandre og kos dere, uten samleie, helt til du klarer å glede deg igjen og gå inn i din egen nytelse.

Lurer også på hva som var årsaken til at samleiet kjentes smertefullt. Kan det også komme av fysiske årsaker? For eksempel atfriksjonen ble ubehagelig fordi hun var eller ble tørr eller trang i skjeden? Kan det være helt andre årsaker som at huden på penis ble skadd? Eller kan en kombinasjon av slike faktorer være årsken til smertene.

En sexolog ville spørre om du har de samme smertene når du onanerer. I tilfelle det da ikke gjør vondt, hva er forskjellen på stimuli under samleie, kontra under parsex. Som du skjønner har jeg flere spørsmål enn svar.

Håper du finner ut av det. Og gleder meg over at du har funnet en kjæreste jeg håper du kan finne den gode sexen sammen med. Husk at god sex og samleie, nodvendigvis ikke er det samme!

[Gjest]

Fint du har funnet en terapeut du kan kommunisere med. De som driver med rosenterapi og de som tar utgangspunkt i skolemedisin, har svært forskjellig tilnærming til slike problemer som du nevner.

Skjønner du blir frustrert over å få en diagnose du ikke er enig i. Jeg har for øvrig aldri hørt om at noen har skadet kollagenveggene i svamplegmet eller blodtilførselen med varmebehandling. Men har hørt menn hevde kulde har gitt langvarige skader. Dersom teorien din stemmer ville ikke menn som sitter i badstu ha samme problemene som deg? Eller hva slags varmebehandling og hva slags skade var det egentlig du påførte deg selv? En slik utredning hører hjemme hos en urolog, eller hos Ken Purvis. Men skjønner de ikke har undersøkrt deg og har avfeid dine teorier om årsaken til dine ereksjonsproblemer.

Når erkesjonen uteblir pleier det psykiske trykket du beskriver å feste seg i prestasjonsangst, uansett om årsaken opprinnelig var fysisk. Det hjelper heller ikke i situasjonen at du har lite erfaring fra den gode parsexen.

Jeg vil derfor anta at du har behov for å jobbe med en forsiktig tilnærming til det å ha samleie igjen. Du trenger å føle deg trygg og du trenger å få mange gode opplevelser, uten smerter. Mulig du eller dere kunne fått hjelp fra en sexolog i en slik prosess, men mulig du må lete litt før du finner en sexolog som du kommuniserer bedre med enn den første du prøvde.

Forbinder du samleie med smerter får du bare ikke lyst. Ingen får lyst på smerter, Prøv å finne ut av den gode seksualiteten og hva dere kan gjøre uten at det gjør vondt. Mitt råd til deg og den nye kjæresten er – kjæl med hverandre og kos dere, uten samleie, helt til du klarer å glede deg igjen og gå inn i din egen nytelse.

Lurer også på hva som var årsaken til at samleiet kjentes smertefullt. Kan det også komme av fysiske årsaker? For eksempel atfriksjonen ble ubehagelig fordi hun var eller ble tørr eller trang i skjeden? Kan det være helt andre årsaker som at huden på penis ble skadd? Eller kan en kombinasjon av slike faktorer være årsken til smertene.

En sexolog ville spørre om du har de samme smertene når du onanerer. I tilfelle det da ikke gjør vondt, hva er forskjellen på stimuli under samleie, kontra under parsex. Som du skjønner har jeg flere spørsmål enn svar.

Håper du finner ut av det. Og gleder meg over at du har funnet en kjæreste jeg håper du kan finne den gode sexen sammen med. Husk at god sex og samleie, nodvendigvis ikke er det samme!

Hei, takk for svar, jeg har ingen videre spørsmål, men tenkte jeg skulle svare på ditt innlegg.

I forhold til erektil dysfunksjon. Jeg fikk endelig gått til en urolog som enkelt greide å fastslå at jeg hadde arrvev. Jeg tar nå cialis jevnlig for å tilføre blod til området. Desverre skjedde dette for to år siden, og cialis er noe man bør ta så fort som mulig for å begrense skadene.

Årsaken til smertene var også grunnet de skadene jeg pådro meg, som førte til smerter ved roten av penis (oversiden). Dette har jeg greid å gjelpe med ZMA. Antageligvis magnesiumet som muskelavslappende.

Hun jeg forsøkte å ha sex med var egentlig aldri kjæresten min, men mer en person på veien som har gitt meg noe erfaring og lærdom (jeg snakker ikke primært om sex)

I forhold til rosenmetoden er det som tiltrekker meg. den imøtekommende, ikke-vurderende holdningen som åpner for at man tør åpne seg og vise seg. Jeg har utelukkende dårlig erfaring med psykologer, det eneste de gjør er å vurdere deg, og forstår ikke at de stenger for at man åpner seg, og dermed også for videre utviklingsmuligheter.

Selv om det er noe bittert at jeg på tross av flere legebesøk og tur til urolog først to år senere greier å få aksept og behandling for skadene jeg pådro meg, så ser jeg litt lysere på ting. Takk igjen for at du tok deg tid til å svare.