HAR VÅR SØNN EN DIAGNOSE?

[Gjest håper at noen kan hjelpe]

Vår sønn på 14 har siden han veldig liten/baby vært aktiv. Han har alltid hatt jevnt godt humør. Og sjarmert alle. Da han begynte på skolen sa jeg til læreren at han måtte si fra om han syntes han var aktiv og hvis han trodde han hadde ADHD. Han sa da at det trodde han ikke, fordi han til tider kunne sitte rolig. Slo oss til ro med at han bare var aktiv. Han har vel ikke vært det som vi tenker som direkte hyper.... Høyt og lavt hele tiden.... Men han føttene og armene går ofte på ham, selv når han sitter i ro og slapper av. Da han var liten, sprang jeg mye etter ham. Plutselig borte.Har vært uredd av seg (slik er nok mor også) Det som kanskje er mest merkbart er at han kan være veldig ukonsentrert - Faller ofte ut i andre tanker. Må alltid pille på ting når vi snakker med ham. Men han er veldig godhjertet og omtenksom . Ingen problem med å gi oss klemmer og si at vi er glad i ham. Opplever at han har et godt hode, men får ikke utnyttet sitt potensiale. Dette bl.a pga av ukonsentrasjon. Glemmer også ofte alt mulig -deriblant lekser. Populær blant venner - både gutter og jenter. Han tar vare på utseende og er opptatt av klær. Virker som han sliter med dårlig impulskontroll- Kan gjøre ting, og angrer seg etterpå. Opplever at han ikke alltid skjønner når han skal stoppe med ting. Hvis han terger seg på andre, sier at han ikke skjønte det i forkant at det kunne såre... Men er ikke verre enn andre gutter på sin aldre, tror jeg. Det siste kan være typisk på gutters vis, og blir ivrig.... Men kan kanskje også ha en sammenheng med disse andre tingene. Når vi konfronterer ham med ting, er han veldig ærlig som regel, Har slitt på skolen-spesielt de senere årene. Har forstått ar han gjorde lite lekser og skjulte det for oss tidligere. Det er vel litt sløvhet på ungdomsvis, men også at han er glemsom og ukonsentrert. Synes nå at enkelte lekser er vanskelige. Føler at han blir misforstått en del ganger, og sliter med selvtillitten både pga det og hans glemsomhet. Er spontan. Det blir en del anmerkninger, for at han til stadighet glemmer ting. Vi har ofte trodd at han ikke har tatt seg sammen ... Men han sier veldig oppriktig og på en overbevisende måte, at han rett og slett ikke husker. Virker selv litt fortvilet over dette. Vi prøver å følge ham nøyere opp både med lekser og annet - og har tar seg sammen og viser forbedringer.Men har inntrykk at en del av disse "utfordringene" sitter mer i hans "personlighet" enn noe som vi kan få ham til å ta seg sammen på??? Vanskelig å skrive og forklare. Men håper vi kan få tenke høyt her og at vi kan få tips og råd. Føler at vi aldri har falt til ro, med at det ikke er noe. Men vi vet ikke hva. Kan nevne at han ofte må ha prøvd ut ting.Vet at det høres ut som vi er sent ute med våre spørsmål og tanker. Men det har ikke med oss å gjøre... Vi har kontaktet skolen tidlig med ulike spørsmål. Han er farveblind. Slet med sengevæting til etter han begynte på skolen. Er flink med praktiske ting. Tror jeg har tatt med meg det meste av informasjon nå. Kan han ha et snev av ADHD eller kan man se noe annet ut fra dette?

[Gjest Nerda]

Man kan ikke diagnostisere alle problemer, men disse synes jeg høres så omfattende ut at de burde vært utredet. Henvisning til BUP via fastlegen.

[Stig Bruset - Alt. medisin]

Har ikke fått melding om spørsmålet før svarfristen