Jeg synes det er urettferdig...

[nitty-gritty]

Jeg er hjemmeværende student med baby og skolebarn. Partneren min er i fulltidsjobb.

Hver morgen står jeg opp klokka halv syv med den minste. På grunn av skrikingen rekker jeg ikke annet enn å dytte på meg briller og kle på noe så jeg ikke fryser i hjel. Jeg skifter bleie og kler på henne, deretter rydder vi kjøkkenet så det er plass til å lage matpakker (som oftest litt oppvask etter sen middag, siden vi ikke har oppvaskmaskin, eller fra brødskiver partneren min har laget seg sent på kvelden). Jeg må også få med meg glass, kopper og asjetter fra stua, siden jeg er den eneste som bærer slik inn på kjøkkenet.

Når kjøkkenet er ryddig lager jeg matpakker. Dette tar litt tid, da jeg vil at alle skal ha frukt og grønnsaker i tillegg til brødskiver. Etter matpakkene ordnes frokosten og settes på bordet. Deretter vekker jeg skolebarn og finner fram klær. Jeg maser og maser om de klærne, deretter maser jeg og maser jeg om frokosten.

På plass ved bordet gir jeg minste grøt. Deretter er det et nytt bleieskift, som oftest, før jeg ordner sekkene til skolebarn og finner fram yttertøyet og hjelper der det må hjelpes. Så er det sovetid for minsten, så jeg hysjer og løper inn og ut som en jo-jo, for hun kan bli rent sur om ikke dyna ligger riktig eller smokken holder seg på plass eller hva hun enn kommer på som er grunn til grettenhet.

Rundt grøt-tiden står partneren min opp, kler på, går på badet og lager seg en kopp kaffe.

Og det er den koppen med kaffe som gjør meg eitrende sint (inne i meg, jeg sier ingenting). For jeg har da vært våken i to timer uten en kattevask under armene en gang, uten å få kledd på meg ordentlig, uten en kopp te og jeg er skrubbsulten. Hele morgenen kan være på halv tolv med skrikende unger og en stressa mamma, men han lager seg en kopp kaffe!

Deretter følger han skolebarn på skolen, kommer hjem igjen og tar seg enda en kopp kaffe + frokost før han må på jobb, mens jeg har kastet i meg to knekkebrød og en kopp te, skrevet dette innlegget i en fart og må nå ta opp babyen som har våknet etter morgenluren. På grunn av dette innlegget har jeg ikke fått vasket meg og kledd på meg, så nå må jeg gjøre det med en sutrete frøken i vippestol, før vi pakker oss inn og går ut i kulden, så det blir noe til middag i dag.

Og hvorfor er det rettferdig at partneren slipper unna hele morgenstyret og får sove nesten to timer lengre enn meg hver morgen? Jo, for han våkner i 5-6-tiden og gir babyen en flaske melk.

*sinna i dag*

[Gjest winda]

Kommuniserer dere ingenting? Det er da lov til å si sånne ting til partneren? Si at du er sliten, at du trenger å sove litt lenger enkelte dager du også. Prøv å si det på en fin måte da :-)

[Mandolaika]

Du må si fra, men ikke på en anklagende måte. Menn er ikke tankelesere og de tar ikke alltid hint heller.

[nitty-gritty]

Kommuniserer dere ingenting? Det er da lov til å si sånne ting til partneren? Si at du er sliten, at du trenger å sove litt lenger enkelte dager du også. Prøv å si det på en fin måte da :-)

Joda, jeg sier det selvfølgelig og han er egentlig ikke urimelig. Men når han ligger i senga om morgenen og hører at minsten er klar for å stå opp, så dytter han borti meg og sier: "Ville du at jeg skulle stå opp i dag?". Da er jo jeg våken, men om jeg sier: "Ja!", så står han etterhvert opp. Deretter forstyrrer han meg hundreogørten ganger for å spørre hvilke klær ungene skal ha, hvor klærne er, hva han skal putte i matpakkene og hvilke bøker som skal i sekkene. Dette skjer på tross av at jeg har lagt fram det som kan gjøres klart.

Jeg synes det hadde vært fint om han, noen morgener, kunne stå opp en time tidligere enn han gjør nå (altså i halv åtte tiden) og ta seg av babyen slik at jeg fikk dusjet. Men når vi hadde den ordningen, så ble det bare krangling av det. Han synes det var helt håpløst at jeg ikke bare kunne ta henne med meg og la skolebarn klare seg selv (noe som selvfølgelig betyr at frokosten knapt er halvspist og ingen er påkledd når det er på tide å gå).

[nitty-gritty]

Du må si fra, men ikke på en anklagende måte. Menn er ikke tankelesere og de tar ikke alltid hint heller.

Se svar til winda

[Mandolaika]

Joda, jeg sier det selvfølgelig og han er egentlig ikke urimelig. Men når han ligger i senga om morgenen og hører at minsten er klar for å stå opp, så dytter han borti meg og sier: "Ville du at jeg skulle stå opp i dag?". Da er jo jeg våken, men om jeg sier: "Ja!", så står han etterhvert opp. Deretter forstyrrer han meg hundreogørten ganger for å spørre hvilke klær ungene skal ha, hvor klærne er, hva han skal putte i matpakkene og hvilke bøker som skal i sekkene. Dette skjer på tross av at jeg har lagt fram det som kan gjøres klart.

Jeg synes det hadde vært fint om han, noen morgener, kunne stå opp en time tidligere enn han gjør nå (altså i halv åtte tiden) og ta seg av babyen slik at jeg fikk dusjet. Men når vi hadde den ordningen, så ble det bare krangling av det. Han synes det var helt håpløst at jeg ikke bare kunne ta henne med meg og la skolebarn klare seg selv (noe som selvfølgelig betyr at frokosten knapt er halvspist og ingen er påkledd når det er på tide å gå).

Hvis han spør slik selv om du har gjort ting klart, så virker han noe hjelpesløs og det er litt respektløst mot deg. Si rett ut at han ikke må spørre og forstyrre sånn, da får jo ikke du mer ro uansett.

[Katt-ja]

Joda, jeg sier det selvfølgelig og han er egentlig ikke urimelig. Men når han ligger i senga om morgenen og hører at minsten er klar for å stå opp, så dytter han borti meg og sier: "Ville du at jeg skulle stå opp i dag?". Da er jo jeg våken, men om jeg sier: "Ja!", så står han etterhvert opp. Deretter forstyrrer han meg hundreogørten ganger for å spørre hvilke klær ungene skal ha, hvor klærne er, hva han skal putte i matpakkene og hvilke bøker som skal i sekkene. Dette skjer på tross av at jeg har lagt fram det som kan gjøres klart.

Jeg synes det hadde vært fint om han, noen morgener, kunne stå opp en time tidligere enn han gjør nå (altså i halv åtte tiden) og ta seg av babyen slik at jeg fikk dusjet. Men når vi hadde den ordningen, så ble det bare krangling av det. Han synes det var helt håpløst at jeg ikke bare kunne ta henne med meg og la skolebarn klare seg selv (noe som selvfølgelig betyr at frokosten knapt er halvspist og ingen er påkledd når det er på tide å gå).

''Jeg synes det hadde vært fint om han, noen morgener, kunne stå opp en time tidligere enn han gjør nå (altså i halv åtte tiden) og ta seg av babyen slik at jeg fikk dusjet. Men når vi hadde den ordningen, så ble det bare krangling av det. Han synes det var helt håpløst at jeg ikke bare kunne ta henne med meg og la skolebarn klare seg selv (noe som selvfølgelig betyr at frokosten knapt er halvspist og ingen er påkledd når det er på tide å gå).''

Knurr. Jeg står opp kl 6 hver dag for å pushe min pode midt i tenårene på skolen, hjelpe med å finne alt som skal med osv... (Han har veldig vanskelig for å stå opp). Så, be mannen din (pent) om å skjerpe seg!

*sint på dine vegne*

[frosken]

Joda, jeg sier det selvfølgelig og han er egentlig ikke urimelig. Men når han ligger i senga om morgenen og hører at minsten er klar for å stå opp, så dytter han borti meg og sier: "Ville du at jeg skulle stå opp i dag?". Da er jo jeg våken, men om jeg sier: "Ja!", så står han etterhvert opp. Deretter forstyrrer han meg hundreogørten ganger for å spørre hvilke klær ungene skal ha, hvor klærne er, hva han skal putte i matpakkene og hvilke bøker som skal i sekkene. Dette skjer på tross av at jeg har lagt fram det som kan gjøres klart.

Jeg synes det hadde vært fint om han, noen morgener, kunne stå opp en time tidligere enn han gjør nå (altså i halv åtte tiden) og ta seg av babyen slik at jeg fikk dusjet. Men når vi hadde den ordningen, så ble det bare krangling av det. Han synes det var helt håpløst at jeg ikke bare kunne ta henne med meg og la skolebarn klare seg selv (noe som selvfølgelig betyr at frokosten knapt er halvspist og ingen er påkledd når det er på tide å gå).

Jeg tror dette er et poseogsekkdilemma...*s* Det blir ikke din standard på morgenstellet til ungene hvis du ikke gjør det selv. Han vet at han ikke har oversikt nok til å holde din standard, men tar ikke helt sjansen på å få strykkarakter, derfor trenger han _mye_ hjelpe underveis. Dermed kan safer ham på alle områder!

Forslag: Sørg for å få i deg litt mer frokost - og en kopp kaffe - midt oppe i alt morgenkaoset. Også håper jeg den minste er grei nok til å ta en lang formiddagslur, sånn at du også kan få litt ekstra søvn.

Ha en fin dag:-)

...og selvfølgelig er det urettferdig at han har ro på seg til å ta en laaaang kopp morgenkaffe, mens du løper rundt og rundt!!!

[....AV]

Joda, jeg sier det selvfølgelig og han er egentlig ikke urimelig. Men når han ligger i senga om morgenen og hører at minsten er klar for å stå opp, så dytter han borti meg og sier: "Ville du at jeg skulle stå opp i dag?". Da er jo jeg våken, men om jeg sier: "Ja!", så står han etterhvert opp. Deretter forstyrrer han meg hundreogørten ganger for å spørre hvilke klær ungene skal ha, hvor klærne er, hva han skal putte i matpakkene og hvilke bøker som skal i sekkene. Dette skjer på tross av at jeg har lagt fram det som kan gjøres klart.

Jeg synes det hadde vært fint om han, noen morgener, kunne stå opp en time tidligere enn han gjør nå (altså i halv åtte tiden) og ta seg av babyen slik at jeg fikk dusjet. Men når vi hadde den ordningen, så ble det bare krangling av det. Han synes det var helt håpløst at jeg ikke bare kunne ta henne med meg og la skolebarn klare seg selv (noe som selvfølgelig betyr at frokosten knapt er halvspist og ingen er påkledd når det er på tide å gå).

Hva med å gjøre klart litt mer om kvelden for å få en roligere morgen? Hvis pappaen vil sove lenger, kan dere sammen pakke skolesekker, rydde kjøkken, legge frem klær og eventuelt smøre matpakker før dere går til sengs. Det vil lette morgensituasjonen en del.

Her i huset går vi ikke til sengs før kjøkkenet er ryddet, inkludert hentet inn evt. glass og kopper fra stua. Om morgenen er det ikke rom for ekstra gjøremål, ingen av oss er særlig opplagte om morgenen.

Kanskje det også går an å la skolebarna spise frokost før de kler på seg? Det gjør ofte vi, ungene våkner i løpet av frokosten og er da mer selvgående og kler raskere på seg. Vi har lagt frem klærne deres kvelden før slik at de bare kan gå på badet og ta dem på.

[nitty-gritty]

Jeg tror dette er et poseogsekkdilemma...*s* Det blir ikke din standard på morgenstellet til ungene hvis du ikke gjør det selv. Han vet at han ikke har oversikt nok til å holde din standard, men tar ikke helt sjansen på å få strykkarakter, derfor trenger han _mye_ hjelpe underveis. Dermed kan safer ham på alle områder!

Forslag: Sørg for å få i deg litt mer frokost - og en kopp kaffe - midt oppe i alt morgenkaoset. Også håper jeg den minste er grei nok til å ta en lang formiddagslur, sånn at du også kan få litt ekstra søvn.

Ha en fin dag:-)

...og selvfølgelig er det urettferdig at han har ro på seg til å ta en laaaang kopp morgenkaffe, mens du løper rundt og rundt!!!

Jeg føler meg litt truffet. Jeg kan være perfeksjonist og får tanker om barnevernssak om det ikke er fire forskjellige (sunne!) matvarer i de fire forskjellige delene av matboksen.

Samtidig har jeg aldri kritisert samboer for at han gjør det på sitt vis, da. Det hadde han ikke orket å høre på uansett, så det hadde stoppet seg selv

[nitty-gritty]

Hva med å gjøre klart litt mer om kvelden for å få en roligere morgen? Hvis pappaen vil sove lenger, kan dere sammen pakke skolesekker, rydde kjøkken, legge frem klær og eventuelt smøre matpakker før dere går til sengs. Det vil lette morgensituasjonen en del.

Her i huset går vi ikke til sengs før kjøkkenet er ryddet, inkludert hentet inn evt. glass og kopper fra stua. Om morgenen er det ikke rom for ekstra gjøremål, ingen av oss er særlig opplagte om morgenen.

Kanskje det også går an å la skolebarna spise frokost før de kler på seg? Det gjør ofte vi, ungene våkner i løpet av frokosten og er da mer selvgående og kler raskere på seg. Vi har lagt frem klærne deres kvelden før slik at de bare kan gå på badet og ta dem på.

Takk for praktiske tips En del av det er ikke gjennomførbart og aldri i verden om jeg får samboer med på å rydde/vaske kjøkkenet før sengetid - jeg får han ikke til å rydde opp etter sin egen matlaging en gang

[....AV]

Takk for praktiske tips En del av det er ikke gjennomførbart og aldri i verden om jeg får samboer med på å rydde/vaske kjøkkenet før sengetid - jeg får han ikke til å rydde opp etter sin egen matlaging en gang

Det er klart han ikke gidder når du likevel gjør det neste morgen.

Da får han gjøre klart klær til barna og pakke sekkene mens du rydder kjøkkenet, da. Han kan jo også smøre matpakkene til neste dag mens han lager kveldsmat til seg selv.

[Katt-ja]

Jeg føler meg litt truffet. Jeg kan være perfeksjonist og får tanker om barnevernssak om det ikke er fire forskjellige (sunne!) matvarer i de fire forskjellige delene av matboksen.

Samtidig har jeg aldri kritisert samboer for at han gjør det på sitt vis, da. Det hadde han ikke orket å høre på uansett, så det hadde stoppet seg selv

''Jeg kan være perfeksjonist og får tanker om barnevernssak om det ikke er fire forskjellige (sunne!) matvarer i de fire forskjellige delene av matboksen.''

Glad du ikke har sett mine barns matbokser... ;-)

[mariaflyfly]

Dump ham.

Lag skolematen ferdig kvelden i forveien og sett i kjøleskapet over natta. Maten er fortsatt mer enn grei nok til å ta med på skolen. Legg fram klær til begge ungene kvelden i forveien.

Det er ikke urimelig å be partneren pent om å stå opp 20 minutter før tida slik at du rekker en dusj i fred og ro.

[nitty-gritty]

''Jeg kan være perfeksjonist og får tanker om barnevernssak om det ikke er fire forskjellige (sunne!) matvarer i de fire forskjellige delene av matboksen.''

Glad du ikke har sett mine barns matbokser... ;-)

Hehe, uff. Jeg hadde ikke brydd meg om andre barns matbokser

[nitty-gritty]

Dump ham.

Lag skolematen ferdig kvelden i forveien og sett i kjøleskapet over natta. Maten er fortsatt mer enn grei nok til å ta med på skolen. Legg fram klær til begge ungene kvelden i forveien.

Det er ikke urimelig å be partneren pent om å stå opp 20 minutter før tida slik at du rekker en dusj i fred og ro.

''Lag skolematen ferdig kvelden i forveien og sett i kjøleskapet over natta. Maten er fortsatt mer enn grei nok til å ta med på skolen.''

Urk, nei, da blir maten ekkel. Spesielt dampede grønnsaker og oppskjært frukt blir ikke god etter en hel natt i kjøleskapet.

Men jeg kan definitivt bli flinkere på klær... *stirrer på fjellet med rene klær som ikke har blitt brettet ennå*

[nitty-gritty]

Det er klart han ikke gidder når du likevel gjør det neste morgen.

Da får han gjøre klart klær til barna og pakke sekkene mens du rydder kjøkkenet, da. Han kan jo også smøre matpakkene til neste dag mens han lager kveldsmat til seg selv.

''Det er klart han ikke gidder når du likevel gjør det neste morgen.''

Jeg vet ikke helt om det er slik det fungerer. Jeg synes ikke jeg kan kommandere en voksen mann til å gjøre hverken det ene eller det andre, akkurat slik han ikke får lov til å kommandere meg. Men jeg skal sette meg ned ved forhandlingsbordet i kveld og se om vi kan få til en bedre morgen for meg

Takk for støtte

[frosken]

Jeg føler meg litt truffet. Jeg kan være perfeksjonist og får tanker om barnevernssak om det ikke er fire forskjellige (sunne!) matvarer i de fire forskjellige delene av matboksen.

Samtidig har jeg aldri kritisert samboer for at han gjør det på sitt vis, da. Det hadde han ikke orket å høre på uansett, så det hadde stoppet seg selv

Samboer kjenner deg, så han trenger ikke å høre synspunktene dine for å vite at de finnes...*s* Og han kjenner vel også sine egne begrensninger.

Kan forøvrig godt hende at han burde stå opp og hjelpe mer til. Men jeg oppfattet egentlig innlegget ditt mer som en følelsesutladning enn søking etter glupe råd :-)

Jeg tror forøvrig alt blir litt bedre her i verden bare det kan bli noen få grader varmere om morgenen!

[Mirabell]

''Lag skolematen ferdig kvelden i forveien og sett i kjøleskapet over natta. Maten er fortsatt mer enn grei nok til å ta med på skolen.''

Urk, nei, da blir maten ekkel. Spesielt dampede grønnsaker og oppskjært frukt blir ikke god etter en hel natt i kjøleskapet.

Men jeg kan definitivt bli flinkere på klær... *stirrer på fjellet med rene klær som ikke har blitt brettet ennå*

''Spesielt dampede grønnsaker og oppskjært frukt blir ikke god etter en hel natt i kjøleskapet.

''

Damper du grønnsaker til ungenes matpakke om morgenen!?!

*måper*

[mariaflyfly]

''Lag skolematen ferdig kvelden i forveien og sett i kjøleskapet over natta. Maten er fortsatt mer enn grei nok til å ta med på skolen.''

Urk, nei, da blir maten ekkel. Spesielt dampede grønnsaker og oppskjært frukt blir ikke god etter en hel natt i kjøleskapet.

Men jeg kan definitivt bli flinkere på klær... *stirrer på fjellet med rene klær som ikke har blitt brettet ennå*

''Urk, nei, da blir maten ekkel. Spesielt dampede grønnsaker og oppskjært frukt blir ikke god etter en hel natt i kjøleskapet.

''

Dampa grønnsaker? Herrejemini. Hva i alle dager er galt med brødskiver, knekkebrød og pålegget ved siden av, en salat eller middagsrester (som uansett står i kjøleskapet) i matboksen?

Til oppskåret frukt finnes det vakumposer. For øvrig er det jo et gllimrende alternativ å la skoleunger spise eplene med skallet på, skrelle klementinen, bananen eller whatever sjøl, spise kiwien med skje (dele den i to og pakke inn i gladpack), plukke druene direkte av stilken (kjøp steinfrie dersom dette er problemet) osv. Keep it simple, for fuck's sake.