Jeg synes det er urettferdig...

[Mammantil3]

''Et voksent menneske skal jo vite at om h*n melder seg ut av den h*n synes er kjedelig, så må noen andre gjøre det kjedelige. ''

Det er jeg helt enig med deg i. Det jeg ikke er så sikker på, er om man alltid kan vite det på forhånd, og dermed kan bebreides for at man har "valgt" feil partner.

''Det jeg ikke er så sikker på, er om man alltid kan vite det på forhånd,''

Mulig, men jeg har enda ikke møtt noen som har vært likestilt på hjemmebane før barn, og fått skjeivfordeling etterpå. De som har total skjeivfordeling av kjedelige oppgaver i heimen, hadde før det kom unger også - men da var det jo selvfølgelig mye mindre å gjøre, og kvinnenes unnskyldning (for det er stort sett kvinner som gjør husarbeid om ikke begge gjør det) er alltid "Jeg trodde det ville bli annerledes når vi fikk barn". Bombe - det ble det ikke.

[laban]

''Det jeg ikke er så sikker på, er om man alltid kan vite det på forhånd,''

Mulig, men jeg har enda ikke møtt noen som har vært likestilt på hjemmebane før barn, og fått skjeivfordeling etterpå. De som har total skjeivfordeling av kjedelige oppgaver i heimen, hadde før det kom unger også - men da var det jo selvfølgelig mye mindre å gjøre, og kvinnenes unnskyldning (for det er stort sett kvinner som gjør husarbeid om ikke begge gjør det) er alltid "Jeg trodde det ville bli annerledes når vi fikk barn". Bombe - det ble det ikke.

Javel.

Jeg har heller ingen tro på at skjevheter forsvinner når arbeidsmengden øker. Det er selvfølgelig naivt å tro at noen kommer til å forandre personlighet når hverdagen blir mer strevsom.

Det jeg tillater meg å tvile på, er at man alltid kan forutse de tilfellene mannen kommer til å betrakte jobben med ungene som (nesten bare) hennes. Mange menn tror og markedsfører at de kommer til å ta "sin del", fordi de tror den består i å leke litt med dem i helgene, evt. kjøre dem litt rundt i tillegg. De har ikke noe forhold til verken ukeplaner, matpakker eller ullstilongser.

Trådstarter har kanskje en mann som absolutt bidrar når det gjelder rengjøring og denslags. Hvorfor burde hun forusett at han ikke akter å bidra med morgenstell av tre barn?

[frosken]

Javel.

Jeg har heller ingen tro på at skjevheter forsvinner når arbeidsmengden øker. Det er selvfølgelig naivt å tro at noen kommer til å forandre personlighet når hverdagen blir mer strevsom.

Det jeg tillater meg å tvile på, er at man alltid kan forutse de tilfellene mannen kommer til å betrakte jobben med ungene som (nesten bare) hennes. Mange menn tror og markedsfører at de kommer til å ta "sin del", fordi de tror den består i å leke litt med dem i helgene, evt. kjøre dem litt rundt i tillegg. De har ikke noe forhold til verken ukeplaner, matpakker eller ullstilongser.

Trådstarter har kanskje en mann som absolutt bidrar når det gjelder rengjøring og denslags. Hvorfor burde hun forusett at han ikke akter å bidra med morgenstell av tre barn?

'' Hvorfor burde hun forusett at han ikke akter å bidra med morgenstell av tre barn?

''

Et minimumskrav er dog at man er synsk!

[nitty-gritty]

Hvis du er så opptatt av ernæring skjønner jeg ikke hvorfor muffinsen ender i matpakka?

Det er mange måter å lage muffins på, kjære deg

[nitty-gritty]

''Jeg synes ikke jeg kan kommandere en voksen mann til å gjøre hverken det ene eller det andre, akkurat slik han ikke får lov til å kommandere meg.''

Men han har lov til å gå gå ut fra som en selvfølge at du skal rydde etter ham?

Nå er det slik at han rydder. Til slutt

Så da er spørsmålet: Hvorfor er min tidsfrist (innen noen timer) mer valid enn hans (innen noen dager)? Jeg orker ikke rot. Jeg blir stresset av det.

[nitty-gritty]

''...men som likevel kan synes det er såpass slitsomt og kjedelig å subbe rundt i husarbeid og 2-3 barn, at de melder seg ut.''

Et voksent menneske skal jo vite at om h*n melder seg ut av den h*n synes er kjedelig, så må noen andre gjøre det kjedelige. Da tar man et aktivt valg om å være jævlig med partneren.

De som ikke forstår helt av seg selv at de skal delta i familielivets kjipe sider også, de har sannsynligvis vist noen rimelig egoistiske tendenser før også. (Før som i før barn.)

''Man "velger" ikke nødvendigvis en partner man VET kommer til å skygge banen så godt det lar seg gjøre.''

Tja, jeg vet ikke helt, jeg, det er ikke mange som skifter fullstendig personlighet når de blir foreldre.

''Det hadde vel ikke vært så mange samlivsbrudd blant småbarnsfamilier hvis mennene hadde erklært på forhånd at de kom til å neglisjere familien så godt de kunne, og kvinnene at de kom til å forvandle seg til klagende hurper.''

He-he, det er her det skorter, altså. :-)

Seriøst: Jeg tror de fleste kvinner som blir sittende igjen med all den kjipe jobben i etterpåklokskapens lys kan si at de i grunnen skjønte det før det kom barn. Troen på underverker er stor.

Nå er det ikke slik at samboeren min har meldt seg ut. Tvert om. Han er svært engasjert og tar mye ansvar for barna. Han gjør også husarbeid - etter sine prioriteringer.

Denne tråden blir tatt aaaalt for seriøst. Jeg er glad i samboeren min og synes han er en god partner. Men den kaffekoppen som JEG ikke rekker, men han rekker... Grrrr!

[Mandolaika]

Nå er det ikke slik at samboeren min har meldt seg ut. Tvert om. Han er svært engasjert og tar mye ansvar for barna. Han gjør også husarbeid - etter sine prioriteringer.

Denne tråden blir tatt aaaalt for seriøst. Jeg er glad i samboeren min og synes han er en god partner. Men den kaffekoppen som JEG ikke rekker, men han rekker... Grrrr!

"Nå er det ikke slik at samboeren min har meldt seg ut. Tvert om. Han er svært engasjert og tar mye ansvar for barna. Han gjør også husarbeid - etter sine prioriteringer.

Denne tråden blir tatt aaaalt for seriøst. Jeg er glad i samboeren min og synes han er en god partner. Men den kaffekoppen som JEG ikke rekker, men han rekker... Grrrr! ;)"

Men du vet jo rent intellektuelt sett at dette er irrasjonelt av deg, unn ham den kaffekoppen om morgenen som du ikke rekker, det er ikke hans feil. Og du har jo f.eks. tid til å dole nå, noe han ikke kan gjøre fordi han må jobbe.:-)

[nitty-gritty]

"Nå er det ikke slik at samboeren min har meldt seg ut. Tvert om. Han er svært engasjert og tar mye ansvar for barna. Han gjør også husarbeid - etter sine prioriteringer.

Denne tråden blir tatt aaaalt for seriøst. Jeg er glad i samboeren min og synes han er en god partner. Men den kaffekoppen som JEG ikke rekker, men han rekker... Grrrr! ;)"

Men du vet jo rent intellektuelt sett at dette er irrasjonelt av deg, unn ham den kaffekoppen om morgenen som du ikke rekker, det er ikke hans feil. Og du har jo f.eks. tid til å dole nå, noe han ikke kan gjøre fordi han må jobbe.:-)

Ja, det er ikke slik at jeg generelt er sint på han, altså. Og jeg unner han den kaffekoppen

Forøvrig doler jeg mye i disse dager siden jeg har en grusom bihulebetennelse og må ta massive mengder smertestillende for å klare dagene, så jeg går for å gjøre ingenting mens babyen sover.

[Gjest ingen nick]

Ja, det er ikke slik at jeg generelt er sint på han, altså. Og jeg unner han den kaffekoppen

Forøvrig doler jeg mye i disse dager siden jeg har en grusom bihulebetennelse og må ta massive mengder smertestillende for å klare dagene, så jeg går for å gjøre ingenting mens babyen sover.

''...jeg går for å gjøre ingenting mens babyen sover..''

Da kan du jo sove de to timene som mannen sover mer enn deg om morgenen!

[Mandolaika]

Ja, det er ikke slik at jeg generelt er sint på han, altså. Og jeg unner han den kaffekoppen

Forøvrig doler jeg mye i disse dager siden jeg har en grusom bihulebetennelse og må ta massive mengder smertestillende for å klare dagene, så jeg går for å gjøre ingenting mens babyen sover.

Uff, god bedring med bihulebetennelsen! Er nok veldig lurt å ta det med ro mellom slagene.

Og jeg vet godt at småting kan irritere en grønn i en hektisk hverdag. Det gode er at du vet det er en liten ting og ikke en stor. :-)

[Mandolaika]

''...jeg går for å gjøre ingenting mens babyen sover..''

Da kan du jo sove de to timene som mannen sover mer enn deg om morgenen!

Hun må opp og dampe grønnsakene. :-)

[nitty-gritty]

''...jeg går for å gjøre ingenting mens babyen sover..''

Da kan du jo sove de to timene som mannen sover mer enn deg om morgenen!

Det gjør for vondt

[Gjest ingen nick]

Det gjør for vondt

Ta en paracet og god bedring!

[nitty-gritty]

Ta en paracet og god bedring!

Har tatt mye mer enn det.

Og takk

[Mammantil3]

Javel.

Jeg har heller ingen tro på at skjevheter forsvinner når arbeidsmengden øker. Det er selvfølgelig naivt å tro at noen kommer til å forandre personlighet når hverdagen blir mer strevsom.

Det jeg tillater meg å tvile på, er at man alltid kan forutse de tilfellene mannen kommer til å betrakte jobben med ungene som (nesten bare) hennes. Mange menn tror og markedsfører at de kommer til å ta "sin del", fordi de tror den består i å leke litt med dem i helgene, evt. kjøre dem litt rundt i tillegg. De har ikke noe forhold til verken ukeplaner, matpakker eller ullstilongser.

Trådstarter har kanskje en mann som absolutt bidrar når det gjelder rengjøring og denslags. Hvorfor burde hun forusett at han ikke akter å bidra med morgenstell av tre barn?

''Det jeg tillater meg å tvile på, er at man alltid kan forutse de tilfellene mannen kommer til å betrakte jobben med ungene som (nesten bare) hennes.''

For all del, mange kvinner anser ungene og alt som fører med seg av arbeid med dem som sitt område, og som eneveldende på kompetanse i så henseende. Uten at jeg vet om det gjelder trådstarter, det er mer en generell kommentar. Om man "alltid" kan forutse vet jeg jo ikke, jeg bare observerer i min egen omgangskrets.

''Mange menn tror og markedsfører at de kommer til å ta "sin del", fordi de tror den består i å leke litt med dem i helgene, evt. kjøre dem litt rundt i tillegg. De har ikke noe forhold til verken ukeplaner, matpakker eller ullstilongser.''

Nei, men det er jo heller ikke alle kvinner som skjønner hva det innebærer å få barn sånn helt i praksis. Det er bare det at jeg synes det er merkelig at ikke også menn forstår at når situasjonen er der, så må de trå til. Selv om det er kjedelig. For noen må jo gjøre det.

''Trådstarter har kanskje en mann som absolutt bidrar når det gjelder rengjøring og denslags. Hvorfor burde hun forusett at han ikke akter å bidra med morgenstell av tre barn?''

Jeg vet ikke så mye mer om mannen til trådstarter enn at han drikker kaffe om morgenen, så jeg vet ikke. Jeg synes bare det er merkelig at han ikke forstår hvilke arbeidsoppgaver som faller på trådstarter, og at han helt av seg selv forstår at han må trå til.

[Mammantil3]

Nå er det ikke slik at samboeren min har meldt seg ut. Tvert om. Han er svært engasjert og tar mye ansvar for barna. Han gjør også husarbeid - etter sine prioriteringer.

Denne tråden blir tatt aaaalt for seriøst. Jeg er glad i samboeren min og synes han er en god partner. Men den kaffekoppen som JEG ikke rekker, men han rekker... Grrrr!

Men jeg skjønner ikke at han ikke da forstår at disse morgnene blir svært hektiske for deg, og at han også må være med?

[Mammantil3]

'' Hvorfor burde hun forusett at han ikke akter å bidra med morgenstell av tre barn?

''

Et minimumskrav er dog at man er synsk!

Jeg tror aldri jeg har forfektet synskhet, og jeg skjønner ikke hvorfor du drar inn det?

Er målet å drite meg ut?

[nitty-gritty]

Men jeg skjønner ikke at han ikke da forstår at disse morgnene blir svært hektiske for deg, og at han også må være med?

Han skjønner det ikke, fordi det stort sett går greit og fredelig for seg. (Han klarer jo tross alt å sove seg igjennom det.) Når jeg begynner å snakke i fistel om at brødskiva må spises opp, så gir han meg en klem før han lager seg kaffe

Han tar ofte leggingen om kvelden, siden jeg er veldig sliten da, så egentlig er jo det hele "rettferdig" fordelt. Jeg er bare en slik en som er gretten på morgenen, i tillegg til at jeg får lavt blodsukker uten frokost. Så da sprekker jeg (inne i meg) av at noen andre kan sette seg ned og slappe av

[Gjest ingen nick]

Han skjønner det ikke, fordi det stort sett går greit og fredelig for seg. (Han klarer jo tross alt å sove seg igjennom det.) Når jeg begynner å snakke i fistel om at brødskiva må spises opp, så gir han meg en klem før han lager seg kaffe

Han tar ofte leggingen om kvelden, siden jeg er veldig sliten da, så egentlig er jo det hele "rettferdig" fordelt. Jeg er bare en slik en som er gretten på morgenen, i tillegg til at jeg får lavt blodsukker uten frokost. Så da sprekker jeg (inne i meg) av at noen andre kan sette seg ned og slappe av

Det er da svært enkelt å lage seg en brødskive og spise den samtidig som du smører matpakkene. Da får du opp blodsukkeret og du slipper å være så gretten og få mannen til å lage to kopper kaffe i samme slengen slik at du får du også.

Så enkelt kan det faktisk gjøres :-)

[Mammantil3]

Han skjønner det ikke, fordi det stort sett går greit og fredelig for seg. (Han klarer jo tross alt å sove seg igjennom det.) Når jeg begynner å snakke i fistel om at brødskiva må spises opp, så gir han meg en klem før han lager seg kaffe

Han tar ofte leggingen om kvelden, siden jeg er veldig sliten da, så egentlig er jo det hele "rettferdig" fordelt. Jeg er bare en slik en som er gretten på morgenen, i tillegg til at jeg får lavt blodsukker uten frokost. Så da sprekker jeg (inne i meg) av at noen andre kan sette seg ned og slappe av

OK, du greier jo å forsvare ham helt ut i fingerspissene, så da tenker jeg at han bare må få ha den kaffekoppen sin, mens du får lære å leve med ditt lave blodsukker og stemme i fistel - uten kaffe.

Jeg sier til stadighet at forhold handler om å ønske den andre det beste liv. Må man stille krav til at ting blir gjort, eller krav til at motparten skal bidra når det gis tydelig uttrykk for at man sliter, da er det noe som ikke er bra. En partner som ikke tar tak når man vet at den andre er i knipa, er ingen god partner.

Mener jeg, da, men andre må jo få leve sine liv som de ønsker - både med og uten dampa grønnsaker. :-) (Mine spiser heldigvis helst brokkolien rå.) :-)