Jeg synes det er urettferdig...

[jubalong70]

Hvor gamle er skolebarna? Kan de ikke pakke sekkene og lage skolematen sin selv?

Og hvorfor finner du deg i å ha det slik, når du ikke liker det? Kan dere ikke bytte på å stå opp med babyen om morgenen?

Og hvorfor godtar du at ingen rydder bort etter seg?

[nitty-gritty]

Hvor gamle er skolebarna? Kan de ikke pakke sekkene og lage skolematen sin selv?

Og hvorfor finner du deg i å ha det slik, når du ikke liker det? Kan dere ikke bytte på å stå opp med babyen om morgenen?

Og hvorfor godtar du at ingen rydder bort etter seg?

''Hvor gamle er skolebarna? Kan de ikke pakke sekkene og lage skolematen sin selv?''

Nei, det er ikke mulig.

''Og hvorfor finner du deg i å ha det slik, når du ikke liker det? Kan dere ikke bytte på å stå opp med babyen om morgenen?''

Det er vel få som liker å stå opp om morgenen. Jeg har det heller slik (og gir samboer rolige morgener) enn å stå opp om natten, for jeg får sjeldent sove igjen når jeg først har våknet. Spesielt i 5-6-tiden. I tillegg er jeg mest sliten på ettermiddagen/kvelden, så han tar ofte leggingen i stedet for.

''Og hvorfor godtar du at ingen rydder bort etter seg?''

Tja, godtar og godtar. Jeg ser mange i denne tråden driver oppdragelse av voksne og setter sin standard for det meste som det ultimate bildet på harmoni i familien og huset forøvrig, men jeg er litt mer pragmatisk på slikt

[jubalong70]

''Hvor gamle er skolebarna? Kan de ikke pakke sekkene og lage skolematen sin selv?''

Nei, det er ikke mulig.

''Og hvorfor finner du deg i å ha det slik, når du ikke liker det? Kan dere ikke bytte på å stå opp med babyen om morgenen?''

Det er vel få som liker å stå opp om morgenen. Jeg har det heller slik (og gir samboer rolige morgener) enn å stå opp om natten, for jeg får sjeldent sove igjen når jeg først har våknet. Spesielt i 5-6-tiden. I tillegg er jeg mest sliten på ettermiddagen/kvelden, så han tar ofte leggingen i stedet for.

''Og hvorfor godtar du at ingen rydder bort etter seg?''

Tja, godtar og godtar. Jeg ser mange i denne tråden driver oppdragelse av voksne og setter sin standard for det meste som det ultimate bildet på harmoni i familien og huset forøvrig, men jeg er litt mer pragmatisk på slikt

Hvorfor er det ikke mulig at ungene pakker sekkene sine selv? Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe. I begynnelsen minte jeg dem på gymklær, men det husker de selv nå (går i 4. og 6. nå).

Og matpakke har de laget selv fra de gikk i 2./3. klasse. Av og til kan jeg hjelpe til, men stort sett gjør de det selv. Ikke noe problem det.

Vi har klassekamerater til mine som ikke har pakket sekken sin selv en eneste gang, og de blir helt hjelpeløse hvis de plutselig må gjøre det en gang. Og har de ikke med gymklær/svømmeklær, så er det mor sin feil. Hvorfor i alle dager er det det? Det er jo ungen som skal ha svømming/gym. Da er det ungen som må ta ansvar. Hvorfor gjøre ungene slike bjørnetjenester, tenker jeg. Det kan virke enklest der og da, men på sikt skaper man uselvstendige barn og et større problem for seg selv.

Hvordan dere organiserer dere må dere jo finne ut av selv, men om dere tar et valg, så ikke irriter dere over det i ettertid! Hvis du er sur for at han sover lenger enn deg om morgenen, men samtidig forklarer det bort - så er jo det et valg du tar. Da må du også slutte å irritere deg over det. Alternativt så må du gjøre noe med det slik at ting fungerer bedre for dere alle

[Gjest Elextra]

Hvorfor er det ikke mulig at ungene pakker sekkene sine selv? Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe. I begynnelsen minte jeg dem på gymklær, men det husker de selv nå (går i 4. og 6. nå).

Og matpakke har de laget selv fra de gikk i 2./3. klasse. Av og til kan jeg hjelpe til, men stort sett gjør de det selv. Ikke noe problem det.

Vi har klassekamerater til mine som ikke har pakket sekken sin selv en eneste gang, og de blir helt hjelpeløse hvis de plutselig må gjøre det en gang. Og har de ikke med gymklær/svømmeklær, så er det mor sin feil. Hvorfor i alle dager er det det? Det er jo ungen som skal ha svømming/gym. Da er det ungen som må ta ansvar. Hvorfor gjøre ungene slike bjørnetjenester, tenker jeg. Det kan virke enklest der og da, men på sikt skaper man uselvstendige barn og et større problem for seg selv.

Hvordan dere organiserer dere må dere jo finne ut av selv, men om dere tar et valg, så ikke irriter dere over det i ettertid! Hvis du er sur for at han sover lenger enn deg om morgenen, men samtidig forklarer det bort - så er jo det et valg du tar. Da må du også slutte å irritere deg over det. Alternativt så må du gjøre noe med det slik at ting fungerer bedre for dere alle

''Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe.''

Pst, du har JENTER! Er ikke minstemann gutt? Gled deg!

(slike kommentarer syntes jeg var tåpelige før jeg fikk barn selv, men nå har jeg med selvsyn sett at de fleste småjenter jeg har truffet er langt flinkere til å huske på ting enn de fleste smågutter)

[nitty-gritty]

Hvorfor er det ikke mulig at ungene pakker sekkene sine selv? Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe. I begynnelsen minte jeg dem på gymklær, men det husker de selv nå (går i 4. og 6. nå).

Og matpakke har de laget selv fra de gikk i 2./3. klasse. Av og til kan jeg hjelpe til, men stort sett gjør de det selv. Ikke noe problem det.

Vi har klassekamerater til mine som ikke har pakket sekken sin selv en eneste gang, og de blir helt hjelpeløse hvis de plutselig må gjøre det en gang. Og har de ikke med gymklær/svømmeklær, så er det mor sin feil. Hvorfor i alle dager er det det? Det er jo ungen som skal ha svømming/gym. Da er det ungen som må ta ansvar. Hvorfor gjøre ungene slike bjørnetjenester, tenker jeg. Det kan virke enklest der og da, men på sikt skaper man uselvstendige barn og et større problem for seg selv.

Hvordan dere organiserer dere må dere jo finne ut av selv, men om dere tar et valg, så ikke irriter dere over det i ettertid! Hvis du er sur for at han sover lenger enn deg om morgenen, men samtidig forklarer det bort - så er jo det et valg du tar. Da må du også slutte å irritere deg over det. Alternativt så må du gjøre noe med det slik at ting fungerer bedre for dere alle

Det er fint hva dine har klart, men her er det altså ikke en mulighet.

Nå var jeg ikke sur for at han fikk sove lenge, men jeg var sur fordi han har tid til en kopp kaffe før han går ut døra

Det var ikke et himla seriøst innlegg - det var et i-dag-er-jeg-sinna-innlegg. Noen ganger kan man også ønske at partneren var et A-menneske, uten at man kan framtvinge det av den grunn.

Vi har alle lov til å bli sinte og irriterte en gang i blant, uten at det betyr at man må snu hele verden sin på hode for å fikse opp i hva enn som utløste irritasjonen

[laban]

''Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe.''

Pst, du har JENTER! Er ikke minstemann gutt? Gled deg!

(slike kommentarer syntes jeg var tåpelige før jeg fikk barn selv, men nå har jeg med selvsyn sett at de fleste småjenter jeg har truffet er langt flinkere til å huske på ting enn de fleste smågutter)

Haha, skulle akkurat til å skrive det samme innlegget!

[nitty-gritty]

''Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe.''

Pst, du har JENTER! Er ikke minstemann gutt? Gled deg!

(slike kommentarer syntes jeg var tåpelige før jeg fikk barn selv, men nå har jeg med selvsyn sett at de fleste småjenter jeg har truffet er langt flinkere til å huske på ting enn de fleste smågutter)

I tillegg så er det faktisk slik at en 8-åring og en 8-åring ikke er like, hverken gutter eller jenter. Insisteringer om hva andres barn skal/burde/må læres opp til å kunne synes jeg er litt slitsomt. Men det er jo godt ment fra de fleste, da

[Gjest prust]

''Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe.''

Pst, du har JENTER! Er ikke minstemann gutt? Gled deg!

(slike kommentarer syntes jeg var tåpelige før jeg fikk barn selv, men nå har jeg med selvsyn sett at de fleste småjenter jeg har truffet er langt flinkere til å huske på ting enn de fleste smågutter)

Kremt.

Min eldste er gutt, og har nå alltdi vært veldig selvstendig, og husker det aller meste og roter ikke bort ting.

Men jentene derimot - de glemmer...

[....AV]

Haha. Uff som dere tolker, dere frigjorte kvinner

Nei, det er nok i hovedsak fordi jeg er gretten og sulten om morgenen og lengter etter å sette meg ned med en kopp te og litt mat (uten en unge på fanget). Jeg er ikke fornøyd med morgenene slik de er nå, men det er ikke først og fremst hans feil.

Han har ikke manglende engasjement ovenfor barna forøvrig, det er en hoppende tolkning av morgenene våre

''Jeg er ikke fornøyd med morgenene slik de er nå, men det er ikke først og fremst hans feil.''

Nei, men selv om ikke det er hans feil er det jo ingen grunn til at han ikke skal hjelpe deg til å få bedre morgener? Jeg synes kanskje du er litt i overkant opptatt av å ikke forandre på/bestemme over samboeren din. Det er ikke å forandre på andre å henstille til at de hjelper deg. Jeg er vant til at vi i familien prøver å samarbeide for at alle skal få det bedre. Det inkluderer at den som er misfornøyd med noe sier fra og at man deretter i fellesskap kan komme frem til løsninger som er bedre for alle.

[nitty-gritty]

''Jeg er ikke fornøyd med morgenene slik de er nå, men det er ikke først og fremst hans feil.''

Nei, men selv om ikke det er hans feil er det jo ingen grunn til at han ikke skal hjelpe deg til å få bedre morgener? Jeg synes kanskje du er litt i overkant opptatt av å ikke forandre på/bestemme over samboeren din. Det er ikke å forandre på andre å henstille til at de hjelper deg. Jeg er vant til at vi i familien prøver å samarbeide for at alle skal få det bedre. Det inkluderer at den som er misfornøyd med noe sier fra og at man deretter i fellesskap kan komme frem til løsninger som er bedre for alle.

Joda, det kan jeg sikkert. Men da må jo noe annet omrokkeres, hvis ikke får han alt for mye å gjøre. Nå er jeg riktignok syk akkurat denne uka (dog ikke sengeliggende), men i dag har han stått opp klokka syv så jeg skulle få dusjet i fred (og dermed skiftet bleie og kledd på babyen), jobbet fulltid, brukt lunsjpausen på å ordne pass til en av ungene og hente kinobilletter til en film han skal ta den eldste på i morgen, skal handle mat etter jobben (ingen av oss har bil, så han må gå), skal ta oppvasken og legge ett av barna når han en gang kommer hjem.

Så hvordan jeg skal forlange at han tar "mer" er utenfor min fatteevne

Men jeg skal planlegge morgenene litt bedre når jeg bare blir frisk igjen og jeg har (som du ser) allerede bedt om at jeg får ta meg en dusj i fred en gang før han drar på jobb, da det betyr mye for meg

[jubalong70]

''Mine har klart det siden de gikk i 2. klasse - så og si uten å glemme noe.''

Pst, du har JENTER! Er ikke minstemann gutt? Gled deg!

(slike kommentarer syntes jeg var tåpelige før jeg fikk barn selv, men nå har jeg med selvsyn sett at de fleste småjenter jeg har truffet er langt flinkere til å huske på ting enn de fleste smågutter)

Det kan godt tenkes at jeg må svelge enda en kamel

Men, han går siste året i barnehagen og kler på seg selv både "inneklær" og ytterklær. Han husker å ta med seg sekken på turdager, selv om jeg ordner matpakke og drikke og legger det i sekken.

I min naivitet tror jeg at mye kan gjøres ved at man som foreldre er litt "på'n" og ikke syr puter under armene på ungene - selv om det er mer lettvint. Og jeg merker selv at jeg har en tendens til å gjøre det i større grad på minstemann enn på de to eldste..., så jeg må absolutt være obs

[jubalong70]

Det er fint hva dine har klart, men her er det altså ikke en mulighet.

Nå var jeg ikke sur for at han fikk sove lenge, men jeg var sur fordi han har tid til en kopp kaffe før han går ut døra

Det var ikke et himla seriøst innlegg - det var et i-dag-er-jeg-sinna-innlegg. Noen ganger kan man også ønske at partneren var et A-menneske, uten at man kan framtvinge det av den grunn.

Vi har alle lov til å bli sinte og irriterte en gang i blant, uten at det betyr at man må snu hele verden sin på hode for å fikse opp i hva enn som utløste irritasjonen

Det har du absolutt lov til

[Mandolaika]

''Denne tråden blir tatt aaaalt for seriøst. Jeg er glad i samboeren min og synes han er en god partner. Men den kaffekoppen som JEG ikke rekker, men han rekker... Grrrr!''

Men det er vel tydelig at irritasjonen over denne kaffekoppen er et resultat av sinne som har bygget seg opp, antakelig grunnet hans manglende deltakelse overfor barna?

"Men det er vel tydelig at irritasjonen over denne kaffekoppen er et resultat av sinne som har bygget seg opp, antakelig grunnet hans manglende deltakelse overfor barna?"

Jeg vet ikke, det må nesten trådstarter svare på selv, men bagateller har ofte en tendens til å balle på seg og bli til flere og større ting hvis man ikke er obs på det.

[Gjest bomsis]

Det er mange måter å lage muffins på, kjære deg

Del gjerne oppskriften!

[bustebeisa]

Viss han står opp og gir babyen melk i 5-6 tiden, og legger ungene om kvelden, synes jeg ikke det hørtes så galt ut.

Og om dere rydder opp før dere legger dere, slipper du det på morrakvisten... Det er faktisk et stikk til dere begge to.

Legg klar klær dagen/kvelden i forveien. La ungene være med på å bestemme hva de vil ha på og gi dem beskjed om å kle seg når de står opp, kan du drikke din te mens dette skjer.

Og det er noe med at man ligger som man reder... Syr man puter under armer på barn og voksne, er det bare du selv som får noe igjen.. og da som regel i noe "negativt".

[nitty-gritty]

Viss han står opp og gir babyen melk i 5-6 tiden, og legger ungene om kvelden, synes jeg ikke det hørtes så galt ut.

Og om dere rydder opp før dere legger dere, slipper du det på morrakvisten... Det er faktisk et stikk til dere begge to.

Legg klar klær dagen/kvelden i forveien. La ungene være med på å bestemme hva de vil ha på og gi dem beskjed om å kle seg når de står opp, kan du drikke din te mens dette skjer.

Og det er noe med at man ligger som man reder... Syr man puter under armer på barn og voksne, er det bare du selv som får noe igjen.. og da som regel i noe "negativt".

Neida, det er ikke så galt Grunnen til at han står opp for å lage flaske er at jeg blir liggende våken i evigheter om jeg må opp på natten, så han gjør det for å spare meg. Jeg synes det er lettere å stå opp om morgenen enn han, i tillegg til at jeg har bedre oversikt, derfor har det blitt slik at jeg stort sett er den som står opp.

Jeg skal definitivt planlegge litt bedre kvelden før, så sparer jeg meg selv og ungene fra en stressa mamma.

Men uansett hvor mange som påstår det i denne tråden, så er det altså ikke en mulighet at klærne blir funnet fram av barna selv

[Gjest segunda]

Jeg trodde først at du hadde skrevet innlegget kl. 10.13 i dag og hadde fått denne lange tråden på et kvarter. Jeg var mektig imponert;-)

Jeg har sett feilen og regner med at siden det er lørdag så er det mer ro over familien i morgensituasjonen og at du smiler av dette nå.

[nitty-gritty]

Jeg trodde først at du hadde skrevet innlegget kl. 10.13 i dag og hadde fått denne lange tråden på et kvarter. Jeg var mektig imponert;-)

Jeg har sett feilen og regner med at siden det er lørdag så er det mer ro over familien i morgensituasjonen og at du smiler av dette nå.

Det gjør jeg. Spesielt siden jeg fikk sove til klokka ni i dag

[songbirdy]

Takk for langt svar, men jeg tror nok du har misforstått en del

For det første er skolebarnet ikke i stand til å ordne hverken sekk eller klær selv. Kle på seg, ja, med mange påminnelser. Hvis ikke blir det bare sitting på gulvet og drømme seg vekk. Jeg nekter å fysisk kle på store barn. Frokosten blir heller ikke spist uten påminnelser, det blir igjen å drømme seg vekk og snakke bort den halvtimen som er til rådighet.

Babyen drikker melk i 5-6-tiden og spiser grøt klokka 8 - halv 9. Dette er jo slettes ikke unormalt ofte eller unormalt mye. Hun står altså opp halv syv og legges ned for første morgenlur i ni-tiden. Igjen - helt normalt for en baby på hennes alder. Hun sover totalt tre lurer og det er ikke noe jeg har "lagt opp til", det er slik hun vil ha det selv

''For det første er skolebarnet ikke i stand til å ordne hverken sekk eller klær selv. Kle på seg, ja, med mange påminnelser. Hvis ikke blir det bare sitting på gulvet og drømme seg vekk. Jeg nekter å fysisk kle på store barn. Frokosten blir heller ikke spist uten påminnelser, det blir igjen å drømme seg vekk og snakke bort den halvtimen som er til rådighet.''

Nå vet jeg ikke hvor gammel han er, men - hva med å vekke han med det samme du står opp med babyen, så har han tid å våkne på, og sulle med sitt, uten at det blir stress? Hvis han trenger mye søvn og er vanskelig å vekke, så må han legge seg litt tidligere på kvelden.

Prøv å gjør noen mer konkrete grep. Masing er bare irriterende for alle parter - ikke minst for deg selv.

Gå bort til gutten, få øyekontakt og gi klar beskjed om hva du vil han skal gjøre. Ikke spør: "kan du ta på deg tøyet nå?" "Kan du begynne snart?"osv, dette betyr for oss voksne "Ta på deg tøyet, nå må du begynne", men for barn betyr et spørsmål at de har et valg, og at det ikke haster.

Men en morgensituasjon er lett å stresse, og det blir fort mye irritasjon og masing. Prøv å endre litt på deg selv og hvordan du kommuniserer med han, kanskje han faktisk "våkner" litt mer også.

En annen god ide kan være belønningsopplegg, krysseliste eller klistermerker for hver morgen han er rask å kle seg ordentlig, belønning med noe hyggelig til helgen for eksempel (som han er informert om på forhånd). Ikke dumt som en overgang til å gjøre han mer selvstendig. Hvis dere går for denne løsningen, så er det viktig med små mål, og hvis det er flere ting å jobbe med: at dere tar en ting om gangen, feks. påkledningen - Innetøy. Når dette går greit, så flytter du fokus til "utetøy", og skjemaet handler om dette. Legg målene slik at de er lett oppnåelig i begynnelsen, så blir han motivert, og ser at det lønner seg å jobbe litt.

Ha tydelige forventninger om hva det innebærer å få kryss på skjemaet, og hva som innebærer at han ikke får kryss. Hvis han ikke lykkes en dag, så er det viktig at han blir informert om dette, det beste er om dere har en dialog på om han selv syns han fortjener en stjerne i dag. Som regel vet barna svaret selv... Hvor mange kryss iløpet av en uke betyr belønning til helgen? Det bestemmer dere selv, men viktig å være konsekvent, og ikke gi etter.

Samme med frokosten: han skal spise ordentlig, uten å dra det ut med snakking og drømming, samtidig så skal det være hyggelig uten at han må kaste i seg maten.... Prøv å ha tid til å sitte med han v bordet, og oppfordre til å få i seg maten uten å mase. Kanskje babyen og han spiser samtidig? Og du? Kan være en hyggelig start på dagen det!

Lykke til og god bedring

[nitty-gritty]

''For det første er skolebarnet ikke i stand til å ordne hverken sekk eller klær selv. Kle på seg, ja, med mange påminnelser. Hvis ikke blir det bare sitting på gulvet og drømme seg vekk. Jeg nekter å fysisk kle på store barn. Frokosten blir heller ikke spist uten påminnelser, det blir igjen å drømme seg vekk og snakke bort den halvtimen som er til rådighet.''

Nå vet jeg ikke hvor gammel han er, men - hva med å vekke han med det samme du står opp med babyen, så har han tid å våkne på, og sulle med sitt, uten at det blir stress? Hvis han trenger mye søvn og er vanskelig å vekke, så må han legge seg litt tidligere på kvelden.

Prøv å gjør noen mer konkrete grep. Masing er bare irriterende for alle parter - ikke minst for deg selv.

Gå bort til gutten, få øyekontakt og gi klar beskjed om hva du vil han skal gjøre. Ikke spør: "kan du ta på deg tøyet nå?" "Kan du begynne snart?"osv, dette betyr for oss voksne "Ta på deg tøyet, nå må du begynne", men for barn betyr et spørsmål at de har et valg, og at det ikke haster.

Men en morgensituasjon er lett å stresse, og det blir fort mye irritasjon og masing. Prøv å endre litt på deg selv og hvordan du kommuniserer med han, kanskje han faktisk "våkner" litt mer også.

En annen god ide kan være belønningsopplegg, krysseliste eller klistermerker for hver morgen han er rask å kle seg ordentlig, belønning med noe hyggelig til helgen for eksempel (som han er informert om på forhånd). Ikke dumt som en overgang til å gjøre han mer selvstendig. Hvis dere går for denne løsningen, så er det viktig med små mål, og hvis det er flere ting å jobbe med: at dere tar en ting om gangen, feks. påkledningen - Innetøy. Når dette går greit, så flytter du fokus til "utetøy", og skjemaet handler om dette. Legg målene slik at de er lett oppnåelig i begynnelsen, så blir han motivert, og ser at det lønner seg å jobbe litt.

Ha tydelige forventninger om hva det innebærer å få kryss på skjemaet, og hva som innebærer at han ikke får kryss. Hvis han ikke lykkes en dag, så er det viktig at han blir informert om dette, det beste er om dere har en dialog på om han selv syns han fortjener en stjerne i dag. Som regel vet barna svaret selv... Hvor mange kryss iløpet av en uke betyr belønning til helgen? Det bestemmer dere selv, men viktig å være konsekvent, og ikke gi etter.

Samme med frokosten: han skal spise ordentlig, uten å dra det ut med snakking og drømming, samtidig så skal det være hyggelig uten at han må kaste i seg maten.... Prøv å ha tid til å sitte med han v bordet, og oppfordre til å få i seg maten uten å mase. Kanskje babyen og han spiser samtidig? Og du? Kan være en hyggelig start på dagen det!

Lykke til og god bedring

Takk for svar.

Det finnes ikke mye forbedringspotensiale. Leggingen begynner allerede i 6-6.30-tiden. Han må få sove så lenge han kan, derfor blir det litt ekstra stress noen morgener.

Belønningssystemer og klar tale fungerer like godt (dårlig?) som masing. Det krever rett og slett gjenntatte påminnelser, slik er det bare.