Jeg synes det er urettferdig...

[Liliaceae]

Kan være lurt å forberede mer kvelden i forveien.

I alle fall klær til barna, samt rydde på kjøkkenet.

Om ikke barnet klarer å legge frem klærne selv, kan dere kanskje gjøre det sammen? Da vil han etterhvert kunne bli mer og mer selvstendig.

Om mannen din tar seg litt kveldsmat, lager ikke det akkurat det største rotet...

Og han tenker neppe over at du har stått på i to timer når han står opp. Trenger du tid for deg selv til å dusje om morgenen, får du be han stå opp litt før og ta seg av barna.

En annen ting du kan gjøre, for å hjelpe det eldste barnet ditt, er å gå gjennom med barnet hva som skal skje om morgenene og til hvilket klokkeslett. Da er det etter hvert lettere for barnet å regulere gjøremål innenfor en tidsfrist selv. Ikke forvent at han vil bli særlig mer selvstendig dette skoleåret, men at målet i år kan være å bevisstgjøre han, kanskje?

[Liliaceae]

''Jeg synes som alltid det er rart at noen velger en partner som ikke helt av seg selv skjønner at h*n må delta på det som skjer''

Det finnes faktisk mennesker som kan være aktive, engasjerte og sympatiske så lenge man er to voksne, men som likevel kan synes det er såpass slitsomt og kjedelig å subbe rundt i husarbeid og 2-3 barn, at de melder seg ut. Man "velger" ikke nødvendigvis en partner man VET kommer til å skygge banen så godt det lar seg gjøre.

Jeg sier ikke at de har god grunn eller all mulig rett til å gjøre det, jeg vil bare påpeke at man ikke vet alt sånt på forhånd. Det hadde vel ikke vært så mange samlivsbrudd blant småbarnsfamilier hvis mennene hadde erklært på forhånd at de kom til å neglisjere familien så godt de kunne, og kvinnene at de kom til å forvandle seg til klagende hurper. (Jeg påstår ikke at trådstarter eller mannen hennes har gjort eller burde ha gjort noe av dette.)

Så enig med deg, laban.

Man er ikke garantert at alt skal gå på skinner, selv om det gjør det med to voksne.

Man kan være veldig engasjert når man sitter barnevakt for familie og venner, og initiativrik og være flink i hjemmet og pliktoppfyllende og sånt. Men det innebærer ikke automatisk at alt er fryd og gammen når man får egne barn.

Noen takler f.eks. nattevåk veldig dårlig. Andre blir sur og grinete, og føler seg "oppspist" av ansvar og omsorg i hjemmet.

Noen har plutselig veldig stort behov for å komme seg ut, selv om de kanskje har vist seg å være sofagriser.

Den dagen man stifter familie sammen, vet jo ingen sånn _egentlig_ hva de går til, selv om noen er mer forberedt enn andre.

[Lillemus]

Nå er det slik at han rydder. Til slutt

Så da er spørsmålet: Hvorfor er min tidsfrist (innen noen timer) mer valid enn hans (innen noen dager)? Jeg orker ikke rot. Jeg blir stresset av det.

I grunnen er det veldig greit å ha en mann som er like makelig, bedagelig og rotete som meg. )

[black wealch]

''Det jeg tillater meg å tvile på, er at man alltid kan forutse de tilfellene mannen kommer til å betrakte jobben med ungene som (nesten bare) hennes.''

For all del, mange kvinner anser ungene og alt som fører med seg av arbeid med dem som sitt område, og som eneveldende på kompetanse i så henseende. Uten at jeg vet om det gjelder trådstarter, det er mer en generell kommentar. Om man "alltid" kan forutse vet jeg jo ikke, jeg bare observerer i min egen omgangskrets.

''Mange menn tror og markedsfører at de kommer til å ta "sin del", fordi de tror den består i å leke litt med dem i helgene, evt. kjøre dem litt rundt i tillegg. De har ikke noe forhold til verken ukeplaner, matpakker eller ullstilongser.''

Nei, men det er jo heller ikke alle kvinner som skjønner hva det innebærer å få barn sånn helt i praksis. Det er bare det at jeg synes det er merkelig at ikke også menn forstår at når situasjonen er der, så må de trå til. Selv om det er kjedelig. For noen må jo gjøre det.

''Trådstarter har kanskje en mann som absolutt bidrar når det gjelder rengjøring og denslags. Hvorfor burde hun forusett at han ikke akter å bidra med morgenstell av tre barn?''

Jeg vet ikke så mye mer om mannen til trådstarter enn at han drikker kaffe om morgenen, så jeg vet ikke. Jeg synes bare det er merkelig at han ikke forstår hvilke arbeidsoppgaver som faller på trådstarter, og at han helt av seg selv forstår at han må trå til.

''Jeg synes bare det er merkelig at han ikke forstår hvilke arbeidsoppgaver som faller på trådstarter, og at han helt av seg selv forstår at han må trå til.''

4 sorter i matpakka, og en av dem dampa grønnsaker. Samt å pakke sekken og kle på skolebarn. Jeg forstår _godt_ at han ikke gidder dette om morgenen. En standard jeg neste ikke har hørt maken til.

[nitty-gritty]

''Jeg synes bare det er merkelig at han ikke forstår hvilke arbeidsoppgaver som faller på trådstarter, og at han helt av seg selv forstår at han må trå til.''

4 sorter i matpakka, og en av dem dampa grønnsaker. Samt å pakke sekken og kle på skolebarn. Jeg forstår _godt_ at han ikke gidder dette om morgenen. En standard jeg neste ikke har hørt maken til.

Jeg skjønner at det er vanskelig for enkelte av dere å -anta- at skolebarn og skolebarn er forskjellige, men når jeg gjentatte ganger har forklart at det ikke er en mulighet at barnet pakker sekken og finner fram klær selv, så går det kanskje an å tenke seg at det... vel... ikke er en mulighet?

Forøvrig var det ikke snakk om å kle på skolebarn. Ei heller har det noen gang vært spørsmål om at samboeren min skulle ordne samme matpakke som meg. Han gjør det på sin måte.