Har fødeavdelingene kotroll (langt, men veldig viktig for meg)

[Gjest Sint, men mest redd !]

Har et barn på 1 1/2 år, og venter nr. 2 om 6 mnd. Gikk over tiden forrige gang - til uke 43 - fordi de ikke ville sette meg i gang så "umoden", fordi de fryktet maserier og lang fødsel som ville ende med hastekeisersnitt. Da fødselen endelig kom i gang, fikk jeg maserier likevel - hadde 1 cm. åpning etter 16 timer (med rier hvert 1. - 3 minutt - riktignok ikke så vonde i starten, men likevel...), 3 cm etter 19 og 5-6 cm etter 28 timer. Sov ikke et sekund på de timene.

Jeg grudde meg veldig til fødslelen på forhånd, og hadde gått til samtaler med jordmor på Ullevål på forhånd. Hadde i samarbeid med henne skrevet brev til føden om hvorfor jeg var redd osv., og ba om å bli hørt dersom jeg etterhvert ytret ønske om epidural. Spente meg veldig under riene da fødselen endelig kom i gang - klarte ikke puste/slappe av enda jeg hadde "øvd".

Hadde en jordmor på kvelden som ved 3 cm. sa at de nå skulle sette epidural og "kur", og at når hun kom på jobb dagen etter, ville vi ha blitt foreldre. Så ble det vaktskifte og jeg fikk et "hespetre" av en jordmor som slett ikke syntes jeg skulle få epidural fordi jeg ikke så "forpint ut" - "du må holde ut og tenk på alle årene fremover hvor du skal feire bursdag for barnet ditt" ! Hun sa også at riene mine verken var lange eller sterke nok - noe jeg tolket som at jeg var en pyse og at det uansett kom til å bli MYE verre.

Om morgenen fikk jeg likevel satt epidural + kur og den fantastiske jordmoren fra kvelden før kom tilbake. Deretter tok det ca 2 1/2 time før barnet var ute, inkl. 25 min. med "pressing".

MEN - det jeg ikke fikk vite før om morgenen, var at barnet mitt lå så høyt, og at de hele tiden lurte på om det kom til å ende med keisersnitt uansett. Til og med etter epidural og kur ble satt, ble det vurdert. Saken er at riene mine sannsynligvis aldrei ville blitt sterke nok til å presse barnet langt nok ned alene - det ville i alle fall tatt enda lengre tid.

Tenkte ikke så mye på det med en gang, men i ettertid er jeg blitt redd, men fremfor alt SINNA. Har alltid hørt at langvarige fødsler kan gir økt risiko for komplikasjoner og fødselsskader. Slik jeg vurderer det i ettertid, valgte enkelte på sykehuset å "gamble" med min og barnets helse enda de VISSTE at det lå så høyt, og de VISSTE at riene mine i seg selv var for svake. Med en annen vurdering burde og kunne fødselen vært over dagen før. Understreker at det ikke er meg selv og smerter jeg tenkte på, men barnet mitt. Jeg opplever det som om de ikke hadde kontroll på fødselen - med unntak av jordmoren som til slutt forløste.

Så nå bekymrer jeg meg fryktelig for kommende fødsel. Har jo erfart at det ikke nytter å snakke med jordmødrene på svangerskapspoliklinikken på forhånd, for føden følger jo ikke opp likevel. Jordmoren jeg pratet med der ringte meg forresten senere, og ble illsint over behandlingen jeg hadde fått på føden, og ville "ta det oppover". Regner med at hun har gjort det også.

Hvilke rettigheter har jeg egentlig ? Neste gang vil jeg ha epidural og kur som det ende med denne gangen, med EN gang - i alle fall dersom fødselen begynner med maserier igjen. Kan jeg kreve det ?

"Jodmorhespetreet" sa forresten også at fødselen ville bli lenger med epidural. I mitt tilfelle kan det umulig ha vært riktig.

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg skjønner at du er sint etter å ha opplevd ikke å bli møtt på dine behov, og ikke minst fordi det ble stukket kjepper i hjulene i forhold til den avtalen du faktisk hadde med fødeavdelingen. Det er synd at slikt skjer.

Det er ikke noe uvanlig fødselsforløp det du hadde, og det er ikke tvil om at du ville hatt glede av å få epidural på det tidspunkt det først var avtalt. Når hodet står høyt og riene ikke er sterke nok til å få det lenger ned, kan epidural og stimulering med oxytocin gjøre underverker. Noen ganger må man ty til keisersnitt hvis dette ikke hjelper, men forsøket er verdt å prøve så lenge hverken mor eller barn ser ut til å ta skade av ri-stimulering. Et langvarig fødselsforløp kan gjøre både mor og livmor så sliten at man ikke har så mye å gå på lenger. Begger trenger hjelp, mor i form av smertelindring og livmor ved stimulering.

Du kan ganske sikkert regne med at fødselsforløpet vil gå mye greier neste gang. Det vanlige er at hele kroppen jobber mye greiere når et barn har "brøytet vei" på forhånd. Både åpningstiden og utdrivningstiden går vanligvis mye raskere enn første gang.

Hvis du føler at et løfte om epidural må ligge til grunn før du våger å føde igjen, synes jeg du skal skrive et brev til fødeavdelingen, evt. til overjordmor, evt. snakke med jordmor ved journalskriving. Ønsker deg lykke til neste gang.