Trenger hjelp med sexlivet

[Gjest gluff]

Hei, jeg og min samboer har vært sammen i snart 12 år. I dag har vi to småbarn og begge er i full jobb. Sexlivet vårt er i dag på et så lavt nivå at jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har sex ca 1 gang hver 14 dag, pluss minus, avhengig av hvor mye jeg orker å gå inn for dette. Når jeg sier det sånn så er det bare jeg som tar initiativ og er nødt til å kjøre hele opplegget med oppvarming, kiling og kosing for å ha sex. Hun tar bare initiativ når jeg tydelig har sagt ifra og gitt signaler om at jeg blir frustrert når det kun er jeg som har lyst på sex. Dette har vært et problem fra dag 1 og nå i småbarnsperioden er jeg klar over at det kan bli mindre sex. Vi har pratet mye om dette de gangene jeg har fått nok, for det er bare jeg som blir frustrert. Sexlysten er nesten ikke tilstede hos min samboer, det har hun sagt selv. Denne kommentaren sitter selvfølgelig stemplet i hodet på meg. Jeg har spurt om hun ikke tenner på meg, men det sier hun at hun gjør. Har også gjort mitt for å få vekk litt av "valpefettet", trener og er i relativt god form uten at dette har hjulpet. De gangene jeg har hatt en utblåsning av frustrasjon så ender det opp med "makupsex", og jeg sitter igjen med dårlig samvittighet og hun føler seg enda mer presset. Disse gangene så merker jeg under sexen at dette er noe hun virkelig tenner på og nyter, så god skuespiller er hun ikke... Hun sier makeupsex er noe av den beste sexen hun kan ha, dette er jo et dårlig utgangspunkt spør du meg for jeg vil virkelig ikke krangle hver gang vi skal ha sex. Hun føler seg helt komfortabel med at jeg er den som har mest lyst på sex. Selv sier jeg at vi kan ha sex på mange forskjellige måter og selv om hun ikke har lyst på sex kan hun ihvertfall gjøre et forsøk på å tilfredsstille meg med oralsex eller "en runk", men det er tabu. Hun blir skremt av tanken og synes det er ekkelt, jeg får klare meg selv sier hun og vil ikke snakke noe mer om det. Føler jeg/vi har gjort mye for å få dette til å virke; begynt med kondom, hun sluttet med p-pilla, trene opp kroppen, prøvd å ikke stresse dette med sex og vente lenge, bare kose flere dager på rad og ikke ta noe initiativ til sex, forsøkt å ta initiativ til sex andre ganger enn når vi legger oss, massasje/stearinlys/badekar, sagt at vi kan gå til samlivsterapeut(men det vil hun ikke) osv. Men vi går fortsatt rundt i en ond sirkel. Hun føler seg presset og jeg blir frustrert. Har sagt at dette er sårende for min egen del når jeg konstant har lyst på henne og kroppen hennes og at hun ikke blir tent / har lyst på meg, hun sier at sånn er hun bare og at jeg har visst dette hele tiden, og skulle hatt dumpa henne for lenge siden hvis dette er så viktig for meg. Ja sex er en viktig del av samlivet vårt men ikke for hun tydeligvis.Jeg føler meg også veldig skyldig som legger et press på henne på denne måten og har også sagt det til henne. Når det gjelder selve sexen så går det alltid i misjonæren eller hun oppå meg, noe annet synes hun bare er flaut og ekkelt. Av og til kan jeg stå bak men da merker jeg at dette gjør hun bare fordi jeg "presser henne" ifølge hun. Sex foregår alltid på kveldstid, har forsøkt å si flere ganger at vi kan ha dette på dagen også de gangene vi er alene hjemme og har barnefri og bare tar oss tid til hverandre, men da skal hun ha gjort så mye annet og bare stresser. Har sagt ifra de gangene vi er hjemme alene og får til svar at hun ikke har lyst...Dette er utrolig demotiverende, men jeg prøver å akseptere at sånn er det bare og burde være fornøyd med at det ihvertfall blir noe...av og til... Før jeg ble sammen med samboeren min så var jeg sammen med andre jenter som VIRKELIG likte dette med sex og dette sitter selvfølgelig i bakhodet mitt, jeg tenker på hvilket sexliv jeg egentlig kunne ha hatt med samboeren min og hun vet bare litt angående dette. Hun sier selv at hun var sånn som med meg mtp de kjærestene hun hadde før meg. Det var også grunnen til at det ble slutt med hun og ekskjæresten hennes. Så hva blir egentlig spørsmålet ? Litt usikker selv for jeg vet ikke hva vi skal gjøre... Jeg ønsker meg et bedre sexliv og ihvertfall en forståelse for dette. Lurer derfor på hvordan jeg skal gå frem og om det er noe vi kan gjøre. De siste årene har det vært såpass ille at vi har lurt på å gå hver for oss fordi vi er lei av hele greia og problemet. Men jeg er fortsatt av den oppfatning av at folk kan forandre seg. Jeg mener selv å ha gått med på å ha mindre sex enn det jeg ønsker og kan kose med hverandre utena at man må ha sex. Synes bare ikke hun går inn for å prøve å tilfredstille meg eller forbedre sexlivet...Hun bare aksepterer at hun selv ikke har lyst og at jeg får klare meg selv. Ingen av oss vil gå fra hverandre (tror jeg).

[Maglor]

Beklager, men slik jeg ser det har du følgende valg:

1: Sølibat

2: Runking, porno etc

3: Prostituerte

4: Elskerinne

5: Flytt fra hverandre

[Maglor]

Beklager, men slik jeg ser det har du følgende valg:

1: Sølibat

2: Runking, porno etc

3: Prostituerte

4: Elskerinne

5: Flytt fra hverandre

[Gjest Elextra]

Du sier jo at hun hadde liten lyst fra første stund, likevel valgte du å bli hos henne, da er det litt sent å klage nå...

Om lysten hennes er enda mindre enn før bør du forsøke å finne ut hvorfor og hva du evt. kan bidra med for å øke den. Som du sikkert vet er det ofte slik at menn må ha sex for å få overskudd, mens kvinner må ha overskudd for å ha sex. Kan du bidra her?

Som du vel også har erfart har masing og påminnelser om manglende sex den motsatte av ønskede effekt.

[Gjest Føler med deg]

Tror at Maglor har svaret. Dette er det ikke håp for. Hun har ikke lyst, i alle fall ikke på deg. Og sånt endrer seg ikke.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Beklager at jeg svarer sent. Er i utlandet og jobber med et prosjekt. Går ut fra at at du fortsatt ønsker svar fra meg. Slike problemer du beskriver trenger ofte lang tid for å endres. Men du beskriver hovedproblemet for svært mange par. Manglende lyst rammer nærmere 40 prosent av den kvinnelige befolkningen og er et av de største helseproblemene vi har.

Du beskriver dessuten et parforhold som er inni et svært velkjent møster for meg. Sexdriven er svært ulikt fordelt. Og du føler deg konstant utilfredstilt noe som kanskje også gjør deg utilfreds, du føler deg kanskje snurt og litt dårlig behandlet. Noe som gjør at sex blir noe hun ser på som problemet i parforholdet, noe hun kanskje føler gir henne dårlig samvittighet fordi hun ikke klarer å møte dine behov. Det handler ikke om hvor glad hun er i deg. Det blir stadig vanskeligere å kjenne lyst overfor noe som er så negativt ladet. Det vanlge mønsteret at hun deretter begynner å føle sex som press, og å tenke på sex som noe hun SKAL, MÅ og BØR gjøre, for DIN skyld. Ikke fordi hun selv har glede av det. Et slikt tankemønster er ikke akkurat lystfremmende.

Og slik har det kanskje nesten alltid vært, men det forsterker seg ofte etter som kranglende om sex blir stadig flere? Jeg har skrevet mye om slike vonde mønster som ofte utvikler seg når sexlysten er ujevnt fordelt i min siste bok, Mer lyst! Lån den gjerne på biblioteket.

Det din beskrivelse tyder på er at hun ikke har noen særlig glede av sexlivet. Hvorfor ikke? Er hun for sjenert? Liker hun ikke kroppen sin? Har hun ikke våknet seksuelt? Har hun det bedre når hun onanerer? Er det tenningen hennes som ikke fungerer eller får hun ikke til spenningsoppbygging? Har hun fysisk kontakt med kjønnet sitt? Det kan i tilfelle hjelpe mye om hun trener bekkenbunnen. Jeg har selv vært med på å teste å utvikle en bekkenbunnstrener som har vist seg å gi mer lyst for mange av de som trener. http://www.vagiflex.com/

Eller tar dere nok hensyn til hennes behov når dere har sex? Dersom hun ikke vil eksperimentere, kan det tyde på at hun ikke føler seg trygg? Om det låser seg helt for dere, foreslår jeg at dere søker hjelp hos en sexolog.