Samboer og drikking/alkohol

[Gjest hovedinnlegger]

''Jeg liker å tro at folk kan forandre seg..etterhvert som man blir eldre og kanskje føler mer ansvar..

''

Var det ikke snakk om en voksen mann? Tror ikke du skal innstille deg på at han skal forandre seg. Og det eneste du kan forandre er deg selv og din egen innstilling.

Jo i slutten av 20-årene..

Jeg burde kanskje forandre på meg, men jeg har bare så lyst at det skal fungere...for jeg orker ikke mer nå..et forhold har jo sine vanskeligheter uansett..

[Gjest hovedinnlegger]

Nå har ikke samboer alltid vært sånn..ikke i starten. Men vi har hatt litt problemer i det siste pga han ikke vil snakke med meg om ting..kommunikasjonen har vært fraværende, for han får ikke til å snakke..mens jeg er en person som føler at man er nødt til å snakke om ting..

Så han har jo ting han plages med da..som nok gjør sitt..

[Gjest Elextra]

Jo man kan jo si det sånn..at det blir problemer når han drikker.. men han tenker jo at problemene er _meg_ ..

Han har kanskje ikke den beste selvinnsikten, og jeg skulle ønske han kunne sett litt på seg selv av og til..

Men nå er det ikke sånn at han drikker hele tiden..drikkinga hans synes å være ganske normal her på bygda..

Men jeg vil bare at det skal være annerledes... jeg føler meg helt glemt av med en gang han skal drikke/på fest..

Vil du ha det slik? Altfor mange kvinner lever i den tro at mennene deres vil forandre seg til det bedre, og at de kanskje kan bidra i så måte.

[Gjest Elextra]

Jo i slutten av 20-årene..

Jeg burde kanskje forandre på meg, men jeg har bare så lyst at det skal fungere...for jeg orker ikke mer nå..et forhold har jo sine vanskeligheter uansett..

Jeg synes ikke det høres ut som noen god idé å tilpasse seg hans dårlige egenskaper for at dere skal få det bedre sammen.

[Mandolaika]

Det er mye utrygghet og usikkerhet ja..jeg vet ikke helt hvor jeg har han..det er tungt..

Men dette er jo ikke alkoholisme da..han drikker jo ikke så ofte. Noen ganger kan det være noen helger på rad, men andre ganger går det en stund mellom hver gang..

Så drikkingen hans er ikke et problem på den måten..det er mer måten det blir gjort på, og hvordan han oppfører seg i fylla..

Og hvordan jeg skal få til å forklare han at dette er ikke ok for meg.. kanskje for noen andre men ikke for meg..

Hva problemet egentlig er, er ikke saken, men det er hans drikking som gjør det. Det kan kanskje være at han er periodedranker. Det spiller for så vidt ingen rolle hva man kaller det, det er problematisk for deg og jeg forstår det godt.

[Gjest Hovedinnlegger]

Vil du ha det slik? Altfor mange kvinner lever i den tro at mennene deres vil forandre seg til det bedre, og at de kanskje kan bidra i så måte.

Nei jeg vil ikke ha det slik.. men alt annet fungerer jo bra..og han er jo en flott gutt.

Og jeg vet ikke..kanskje er det meg som er problemet uten at jeg ser det..jeg vil bare finne en måte som kan gjøre at vi fungerer bra på dette og..

Alle har jo sine problemer..

Men dette vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med.. Han ser jo ikke annet enn at jeg er problemet her..og det virker jo som det er det han oppriktig tenker siden venner av han kommer å skal gi meg råd på fester, til hvordan å være bedre for han.. jeg gjør ikke annet enn å prøve å gjøre alt bra for han.

Men jeg vet jo med 100% sikkerhet at om alt var omvendt..så ville han ikke godtatt det.. så han må jo skjønne det blir feil innerst inne?

Hvis noen andre enn meg hadde tatt dette opp med han, hadde det nok synket mer inn..men virker ikke som han hører på det jeg sier.

[løvinne71]

Det er mye utrygghet og usikkerhet ja..jeg vet ikke helt hvor jeg har han..det er tungt..

Men dette er jo ikke alkoholisme da..han drikker jo ikke så ofte. Noen ganger kan det være noen helger på rad, men andre ganger går det en stund mellom hver gang..

Så drikkingen hans er ikke et problem på den måten..det er mer måten det blir gjort på, og hvordan han oppfører seg i fylla..

Og hvordan jeg skal få til å forklare han at dette er ikke ok for meg.. kanskje for noen andre men ikke for meg..

Dette er kanskje ikke alkoholisme i den mening at han er "fysisk" avhengig av alkohol og må drikke ofte.

Men det høres ut som han har en slags "psykisk" avhengighet som gjør at han gjerne benytter seg av, eller skaper seg, muligheter til å drikke. Og når han først drikker, så tar drikkingen over så han ikke klarer å begrense seg eller stoppe.

Kort sagt virker det som om lysten på fest og alkohol tar en litt for stor plass i hans liv - ihvertfall i forhold til dine holdninger og prioriteringer.

Du skriver ikke hvor gammel han er.

Men min erfaring, hittil i livet, er at de venner / bekjente som var de ivrigste "partyløvene" og alltid ble dritings da de var 20-25, har en tendens til akkurat det samme drikkemønsteret etter passerte 40...

De drikker naturlig nok sjeldnere fordi de nå har barn og familieansvar. Men "iveren" etter å drikke, og den manglende evnen til å drikke "med måte" har de dessverre beholdt...

Noen klarer fint å ta 2-3 øl eller drinker, og være fornøyd med det. Mens hos andre vil virkningen av litt alkohol bare trigge dem til å drikke mere og mere, helt til de blir "dritings"

Derfor er det nok ingen automatikk i at samborern din kommer til å endre sitt drikkemønster selvom han blir eldre / får mere ansvar.

Og hvis han er av sistnevnte type, så er det lite trolig at du når frem til ham med å be ham begrense inntaket når han drikker.

Han kan kanskje være enig, og evt love bot og bedring mens han er edru. Men på neste fest er nok alle løfter glemt etter den 3 ølen. Og plutselig har det blitt 3 øl til, og enda 3 øl, og det har gått enda 4-5 timer...

[Gjest høres litt kjent ut....]

Nå har ikke samboer alltid vært sånn..ikke i starten. Men vi har hatt litt problemer i det siste pga han ikke vil snakke med meg om ting..kommunikasjonen har vært fraværende, for han får ikke til å snakke..mens jeg er en person som føler at man er nødt til å snakke om ting..

Så han har jo ting han plages med da..som nok gjør sitt..

Syns ikke det er så positivt at det ikke "alltid har vært sånn". At han har andre problemer i tillegg, som kan forsterke/forværre ting i en periode, kan hende. Det forsvarer likevel ikke at han behandler deg uten respekt. Hvis han elsker deg, så ønsker han at du skal ha det så godt som mulig - som du prøver å gjøre det for han! Du må spørre deg selv om han virkelig prøver å gjøre det så godt for DEG som han kan! Er det andre ting han gjør for at du skal ha det bra? For hvis han må ta hensyn til mange andre ting, så kanskje han "niholder" litt på denne friheten sin. (Sier ikke at dette er din feil, bare prøver å nyansere litt).

Det jeg prøver å komme frem til er: at hvis dette med alkoholen/kommunikasjonen(eller mangel på sådan), er hovedproblemet ditt, så bør han prøve å imøtekomme deg på enkelte ting som gjør at det blir mer overkommelig for deg. Når han VET at du har angst, så VET han at det å ikke ta telefonen når han er på fylla gjør deg redd. Han VET at det blir diskusjoner og han har piggene ute. DU har skylda. HAN skal ikke ha noe ansvar, for DU har angst, og denne er (iflg han) ikke berettiget.

Jeg syns faktisk ikke han høres så veldig snill ut jeg, selv om han leker med ungen din og er aldri så go'gutt ellers!! Hvis han elsker deg, så prøver han (av eget ønske) å kompromisse litt, slik at disse fyllekulene og manglende oversikt ikke blir så ille for deg. Ikke fordi han blir fortalt det, eller at du forlanger det....

Jeg syns du forventer for lite godt for deg selv. Du fortjener bedre og du leter etter feil hos deg selv. Det finnes mange gode, snille og artige menn der ute som ikke har behov for å trykke andre ned slik samboeren din holder på.........

[Gjest kast ham ut..]

Du vil kanskje ikke like det jeg skriver. Men jeg mener at din samboer er umoden og slett ikke ferdig med utelivet som "singel". Det du beskriver er ikke normalt i et etablert samboerforhold. En fest skal fortelles om, gi lyd fra seg hvis man blir for sen, og ikke minst man behøver ikke bli dritings!

Dessuten skal han gi deg frihet og passe barnet hvis du skal på fest eller lign. en helg. Så lenge han selv vil ha det slik.

Men vil du finne deg i dette på sikt? Er det familielivet du har lyst på og trives med? Tror ikke det nei.

Man kan fint gjøre noe på hver sin side, men det må da være koseligere å finne på noe isammen? Eller invitere venner hjem til mat, og ikke servere alkohol slik at man blir så full?

Jeg forstår meg ikke på slikt, og hadde sparket denne mannen? guttungen! ut med en gang. Du og ditt barn fortjener noe bedre, en person som setter dere høyest i prioritet og som oppfører seg voksen !

[Gjest Tuppehøna]

Nå har ikke samboer alltid vært sånn..ikke i starten. Men vi har hatt litt problemer i det siste pga han ikke vil snakke med meg om ting..kommunikasjonen har vært fraværende, for han får ikke til å snakke..mens jeg er en person som føler at man er nødt til å snakke om ting..

Så han har jo ting han plages med da..som nok gjør sitt..

Så først drikkking, deretter kommunikasjonsproblemer. mulig han sliter, men vil du satse fremtiden din på dette..?

[Gjest Tuppehøna]

Ja..jeg er enig i det.. Ansvarsfølelse er noe jeg håper han får etterhvert..

Og jeg håper han kan føle at vi er en familie, og ansvaret som kommer med det.. ikke at det er han, og så meg og ungen.. At vi kan ta avgjørelser sammen..

Han får jo lov å feste, det er ikke det.. men jeg forventer på et vis at han sier ifra om det, og gjerne spør om det passer denne helgen.. (ja vet det er teit å må spørre...men jeg tar jo opp med han om jeg skal noe en sjelden gang..selv om jeg ikke har ungen da..men i tilfelle han ikke ønsker jeg skal det, eller det ikke passer).

Men hvordan kan jeg få han til å ville samarbeide litt..? At han forstår at jeg ikke skal ødelegge..bare vil ha et samarbeid rundt det hele..

Du kan ikke forandre ham. Du håper at han skal forandre seg, mer kan du ikke gjøre. Håp er ganske lite nyttig. For å komme noen vei med håp, må du kommunisere dette til ham, og eventuelt legge press/stille ultimatum.

Man har aldri garanti for noe, men når han viser slike trekk allerede nå synes jeg du skal ta det alvorlig.

[Gjest Tuppehøna]

Jeg tenker at vi kanskje bare ser ulikt på det..at han tenker han prioriterer men har helt andre krav til seg selv enn jeg har til han..hvis du forstår..

Men er det virkelig bra nok?

[Gjest Tuppehøna]

Jeg synes ikke det høres ut som noen god idé å tilpasse seg hans dårlige egenskaper for at dere skal få det bedre sammen.

*liker*

[Gjest Elextra]

Nei jeg vil ikke ha det slik.. men alt annet fungerer jo bra..og han er jo en flott gutt.

Og jeg vet ikke..kanskje er det meg som er problemet uten at jeg ser det..jeg vil bare finne en måte som kan gjøre at vi fungerer bra på dette og..

Alle har jo sine problemer..

Men dette vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med.. Han ser jo ikke annet enn at jeg er problemet her..og det virker jo som det er det han oppriktig tenker siden venner av han kommer å skal gi meg råd på fester, til hvordan å være bedre for han.. jeg gjør ikke annet enn å prøve å gjøre alt bra for han.

Men jeg vet jo med 100% sikkerhet at om alt var omvendt..så ville han ikke godtatt det.. så han må jo skjønne det blir feil innerst inne?

Hvis noen andre enn meg hadde tatt dette opp med han, hadde det nok synket mer inn..men virker ikke som han hører på det jeg sier.

Du vet ikke ditt eget beste, og vil heller ikke høre det, det er synd!

[Colette]

Du vet ikke ditt eget beste, og vil heller ikke høre det, det er synd!

Dette er det jeg liker aller minst med dol. Hvis hun er villig til og ta en sjangse overfor sin kjære, så skjønner jeg ikke slike innlegg som dette. Hvis bare de mest perfekte av oss skulle få lov til og ha en partner, så ville det jammen være mange enslige i vårt land.

[Gjest Elextra]

Dette er det jeg liker aller minst med dol. Hvis hun er villig til og ta en sjangse overfor sin kjære, så skjønner jeg ikke slike innlegg som dette. Hvis bare de mest perfekte av oss skulle få lov til og ha en partner, så ville det jammen være mange enslige i vårt land.

Men hvordan skal man få et slikt forhold til å fungere uten, uten helt å utslette seg selv? Det skjønner jeg ikke. For meg synes det ganske tydelig at han ikke respekterer henne særlig høyt, ut fra det hun forteller.

[Colette]

Men hvordan skal man få et slikt forhold til å fungere uten, uten helt å utslette seg selv? Det skjønner jeg ikke. For meg synes det ganske tydelig at han ikke respekterer henne særlig høyt, ut fra det hun forteller.

Jeg synes bare du er veldig frampå med at hun bør droppe han. Uten og vite så mye om dette forholdet, egentlig. Det er så lett og be andre droppe en person, som kanskje er 90% ok, og resten "dritt". I det virkelige liv, så finner vi jo aldri noen som er 100% perfekt.

Jeg har selv elsket en person, som av de fleste vil oppfatte som mislykket. Og som de fleste ba meg om og kvitte meg med. De som sa dette kjente han ikke. Og de kjente absolutt ikke hans gode egenskaper, som var viktige for meg.

[Gjest Elextra]

Jeg synes bare du er veldig frampå med at hun bør droppe han. Uten og vite så mye om dette forholdet, egentlig. Det er så lett og be andre droppe en person, som kanskje er 90% ok, og resten "dritt". I det virkelige liv, så finner vi jo aldri noen som er 100% perfekt.

Jeg har selv elsket en person, som av de fleste vil oppfatte som mislykket. Og som de fleste ba meg om og kvitte meg med. De som sa dette kjente han ikke. Og de kjente absolutt ikke hans gode egenskaper, som var viktige for meg.

Gjensidig respekt er dog det aller viktigste, vil jeg si. Så lite hensyn som han tar, later det til at hans respekt for henne ikke er særlig høy.

Andre dårlige egenskaper kan man takle.

[Colette]

Gjensidig respekt er dog det aller viktigste, vil jeg si. Så lite hensyn som han tar, later det til at hans respekt for henne ikke er særlig høy.

Andre dårlige egenskaper kan man takle.

Du bedømmer jo bare ut i fra hva hun har skrevet her inne om han. Jeg mener det er farlig og råde ut i fra disse få innleggene, Som kan være skrevet i et øyeblikks frustrasjon, over et par dager. Mulig du har rett - jeg aner ikke:-) Men hun håper sannsynligvis på støtte for og kunne beholde sin kjære og satse på han, og ikke det motsatte,

[Gjest Elextra]

Du bedømmer jo bare ut i fra hva hun har skrevet her inne om han. Jeg mener det er farlig og råde ut i fra disse få innleggene, Som kan være skrevet i et øyeblikks frustrasjon, over et par dager. Mulig du har rett - jeg aner ikke:-) Men hun håper sannsynligvis på støtte for og kunne beholde sin kjære og satse på han, og ikke det motsatte,

Mulig du har rett. Men jeg synes jeg har vært vitne til for mange kvinner som bare ser det gode i en mann, og som ikke evner å se at grunnlaget for et godt forhold ikke er til stede. På meg syntes dette å være et slikt forhold. Da synes jeg ikke det rette er å hjelpe dem å fokusere kun på det positive.