Samboer og drikking/alkohol

[Gjest Ta imot velmenende råd.]

Dette var vondt å lese. For det første. Det er ikke du som er problemet her. PROBLEMET ER AT HAN FÅR DEG TIL Å TRO AT DET ER DU SOM HAR ET PROBLEM!!

Jeg sier det hardt og brutalt. Kom deg bort fra denne mannen. Flytt hjem til din hjemby, eller hvor som helst, langt bort fra ham. Du må ikke gå og håpe på at han blir bedre, at kommunikasjonen bedres. Min venn, det skjer ikke.

Hvordan jeg kan vite det? Når jeg ikke engang kjenner han? Jeg har sett _mye_ av den sorten, både i jobbsammenheng og privat. Den holdningen han viser er ikke forenlig med å ha det bra i forholdet. Du klamrer deg til håpet, og prøver å overbevise deg selv og oss om at du trives i forholdet. Men den smerten du går med i magen forteller alt. Du har det ikke godt med han.

Nå tenker du kanskje at - joda, vi har det fint sammen når han ikke drikker og går på fest. Men kjære deg. Den grunnleggende tilliten som MÅ være i et forhold, er ikke tilstede her. Og det er ikke din feil. Det er hans.

Hva med barnet ditt? Du sier at han er glad i "stepappaen" sin. Men mener du virkelig at barnet ditt ikke fortjener bedre enn å vokse opp med en sånn "stefar"? Du skriver også "når vi får barn sammen". HJELP - er du seriøs? Jeg forstår at du er ung(?), men her må du virkelig ta ansvar. Når han åpenbart ikke tar ansvar, så må du gjøre det. Og forlate samboeren din. Du omtaler barnet ditt som "ungen", og at dere må planlegge når faren skal ha "ungen". Vet forresten faren om hvilke forhold ungen vokser opp i? Og du må huske at denne ungen ikke er en katt som du kan sette vekk de helgene det ikke passer. Nå var jeg litt stygg, og det beklager jeg. Men føler for å måtte sette det på spissen for å få deg til å forstå. Det er faktisk din plikt som mor å sørge for at barnet ditt har en trygg, stabil og mentalt sunn oppvekst. Hvor gammelt er ditt barn?

Når din samboer drikker og fester så ofte og så hardt, prioriterer det fremfor å være hjemme sammen med deg og ditt barn, og i tillegg overser deg når dere en sjelden gang er sammen på fest, er han ikke _snill_ ellers. Det må du forstå. Han utnytter deg. Grovt! Du holder sikkert huset, lager mat til han og er klar for sex når han vil. Hva gir han deg tilbake?? Ingenting, når han driver på sånn. Han fortjener deg ikke. Du er for god for han. BARNET DITT FORTJENER Å VOKSE OPP UTEN SLIKE PROBLEMER SOM SAMBOEREN DIN ENE OG ALENE LAGER.

Du har ingenting å tape på å forlate denne karen. Han er sikkert flott og sjarmerende når han vil, men han ødlegger alt. Ikke vær redd for såre følelser når han finner andre. For alt du vet er det mye mulig at han ALLEREDE har flere forhold bak din rygg. Det ville forbause meg hvis han holdt seg trofast. Du bør bare være glad du er kvitt han.

Løft hodet ditt, og bestem deg for at han aldri får undertrykke deg slik igjen. Det løser du kun ved å bryte forholdet. Uten dramatikk, beskyldninger eller tårer. Bare gå. Med rak rygg. For sånn kan ikke verken du eller barnet ditt ha det.

[Gjest Ta imot velmenende råd.]

Jeg synes ikke det høres ut som noen god idé å tilpasse seg hans dårlige egenskaper for at dere skal få det bedre sammen.

Godt sagt!!

[Gjest hovedinnlegger]

Tusen takk for en masse svar, og at dere orket å ta dere tid til det!

Nå er det nå sånn at jeg ikke vil gå fra samboeren min..jeg vil at det skal fungere. MEN self..jeg har ei grense og den skal jeg følge.

Det blir veldig vanskelig det å spørre om råd her inne, mtp at ingen kjenner verken meg eller han..det dere vet er bare det jeg skriver, og det eneste dere kan forholde dere til.

Og det må man jo tenke over når man skal finne ut hva man skal gjøre.. jeg har jo mine sider jeg og, og ting kunne fort hørtes helt annerledes ut om samboeren min skulle skrevet her.

Han er en flott fyr, som absolutt alle liker..det sier jo litt da..han er ikke en som alle sier jeg må komme meg vekk fra liksom.

Men det som er litt kjedelig med det og..er at hvis vi har problemer så vil nok alle her tenke at det er _meg_..for alle kjenner han her og liker han godt.. Og hvis han skulle si noe dumt om meg på fest, så vil jo ingen tenke at det kan være tull fra hans side eller lignende.. så det gjør det jo litt vanskelig å forholde seg til folk her..

Jeg tenker at noen kanskje overreagerer..(men self blir det jo sånn når jeg tar fram kun det negative om han i forholdet her..).. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor han, at jeg har skrevet her inne om han..men jeg trengte bare å se at andre og reagerte..at det ikke er noe galt med meg om jeg reagerer, og at jeg ikke er for kravstor..

Og ikke minst..at det ikke er mine "problemer" som gjør at jeg reagerer, men at alle andre også ville reagert. Av og til blir jeg usikker på om det er "greit" å reagere..om det er meg eller om det er angsten min som reagerer, hvis det går an å si det sånn.

Så svarene deres har gjort at jeg har noe å tenke på, jeg kan være trygg på at det er lov å reagere, og jeg skal fortsette å ha krav..kanskje få de fram litt tydeligere..

Og så må jeg vel være konsekvent..og slutte å være naiv..

Jeg har mye å endre på.. og det er vel rett som noen sa..at jeg kun kan endre på meg selv.

Og hvis han ikke kan imøtekomme mine krav og forventninger, så er han kanskje ikke rett for meg.. og da har man vel ikke tapt noe....

Men jeg håper allikavel.. Jeg har vært i mange dårlige forhold..et av de var dårlig, men der hvor han jeg var sammen med, endret seg og er i dag en veldig flott mann (som jeg har barn med). Det skal sies at han var veldig ung da han begynte å endre seg..vi var bare i midten av tenårene. Men det gir meg et håp om at folk kan endre seg..og at folk kan bry seg selv om de kanskje gjør det på en annen måte enn man ville gjort selv.

Så jeg håper vi skal fungere bedre sammen...at vi _begge_ får dette til å fungere.