Hvordan få henne til å spiste mat?

[Gjest Megana]

Min åtteåring har alltid vært litt småspist, hun har hatt perioder uten særlig mat og hun har tatt det igjen i andre perioder.

Men nå begynner jeg å bli bekymret.

De siste ukene har jeg ikke fått i henne frokost, hun har ofte bare spist en halv eller en hel brødskive på en hel skoledag. Hun spiser kanskje et par brødskiver når hun kommer hjem, og middagen er et kapittel for seg selv.

Der har vi alltid hatt en stri for å få i henne maten, tror vi har prøvd det meste.

Vekten hennes har stått stille det siste året, og hun er aktiv både på skolen, og med fritidsaktiviteter.

Hvordan skal jeg få i henne mat?

[Colette]

Da jeg var lita jente, (ca. 4 år) så fikk jeg diagnosen "spisevegring". Jeg la ikke på meg, og var tynn og blek. Jeg hadde en mor som var over gjennomsnittet opptatt av mat. Etter hvert som årene gikk, så fikk jeg beskjed om at jeg enten spiste for mye - eller for lite. Når jeg nærmet meg brødboksen fikk jeg enten kjeft eller applaus.

Mitt budskap er: Ikke stress med barn og spising. Den dagen barnet ditt oppdager at det ikke er det viktigste på jord for deg hva han/hun spiser, så retter det seg av seg selv. Jeg husker godt mitt "forløsende øyeblikk". Vi var i Tyskland på campingtur da jeg var 8 år, og vi lagde mat på primus utenfor teltet. Da smakte maten så utrolig godt:-) Sannsynligvis fordi kontrollen var mindre enn den var ved kjøkkenbordet hjemme.

[Gjest Min også spiser lite]

''hun er aktiv både på skolen, og med fritidsaktiviteter.''

Hvis hun er aktiv og glad, og ikke lider av jernmangelanemi eller andre mangelsykdommer så får hun vel i seg det hun trenger totalt sett.

Jeg har en sønn på 9 som også har spist lite generelt sett, jeg har virkelig lurt på hvordan man kan vokse og utvikle hjerne og muskulatur på de dosene mat som han i perioder har prestert å få i seg. Og da snakker jeg om at han har spist nada til frokost, eplebitene i matpakka, litt på SFO (der er de litt "nazi" med spisingen...) og _lite_ middag, som feks bare ris med saus.

Men det er tydeligvis nok. Og i perioder spiser han mer, mye mer. Jeg tenker at så lenge han er frisk og sprek og klarer seg bra på skolen, og ikke slapp og blek så er det ikke farlig. Han vokser det han skal til syvende og sist uansett.

Og i svigerfamilien min er det _mye_ pes med spisingen. Jeg hater det. Det er mas mas mas, og rosing av min "flinke" gutt som er så flink til å spise. Der er det spiseforstyrrelser over en lav sko, blant alle døtrene omtrent.

Jeg sverger til teorien om at de voksne bestemmer hva barna skal spise, mens de selv bestemmer hvor mye de skal spise. Man spiser fordi man er sulten, ikke for å være flink. Hvis man blir bekymret og begynner å mase blir det lett en maktkamp og et middel til kontroll.

*bla bla bla* Det er lett å si, kan du sikkert si nå. Men min sønn spiser virkelig _lite_ i perioder, og hvs jeg hadde anlegg for det kunne jeg helt sikkert funnet grunn til bekymring. Men jeg ser på gutten og ser ikke en syk gutt med mangelsykdommer. Så da passer jeg på å tilby mye frukt og grønt, sunn og næringsrik mat, variert mat, svært lite saft og brus, og sjelden godteri, og så får det bli som det blir. Jeg tror ikke han lider noen nød, og jeg tror han spiser når han blir sulten uten at jeg maser om det.

[Gjest Megana]

Da jeg var lita jente, (ca. 4 år) så fikk jeg diagnosen "spisevegring". Jeg la ikke på meg, og var tynn og blek. Jeg hadde en mor som var over gjennomsnittet opptatt av mat. Etter hvert som årene gikk, så fikk jeg beskjed om at jeg enten spiste for mye - eller for lite. Når jeg nærmet meg brødboksen fikk jeg enten kjeft eller applaus.

Mitt budskap er: Ikke stress med barn og spising. Den dagen barnet ditt oppdager at det ikke er det viktigste på jord for deg hva han/hun spiser, så retter det seg av seg selv. Jeg husker godt mitt "forløsende øyeblikk". Vi var i Tyskland på campingtur da jeg var 8 år, og vi lagde mat på primus utenfor teltet. Da smakte maten så utrolig godt:-) Sannsynligvis fordi kontrollen var mindre enn den var ved kjøkkenbordet hjemme.

Jeg setter pris på at du forteller meg dette, det sier meg at det ikke er slik det bør gjøres. Må også si at det aldri har vært slik. Hun styrer det meste selv, det er middagene som er vanskelige, men det er allikevel ikke slik at jeg står over henne å forteller at hun MÅ spise.

[Gjest Megana]

''hun er aktiv både på skolen, og med fritidsaktiviteter.''

Hvis hun er aktiv og glad, og ikke lider av jernmangelanemi eller andre mangelsykdommer så får hun vel i seg det hun trenger totalt sett.

Jeg har en sønn på 9 som også har spist lite generelt sett, jeg har virkelig lurt på hvordan man kan vokse og utvikle hjerne og muskulatur på de dosene mat som han i perioder har prestert å få i seg. Og da snakker jeg om at han har spist nada til frokost, eplebitene i matpakka, litt på SFO (der er de litt "nazi" med spisingen...) og _lite_ middag, som feks bare ris med saus.

Men det er tydeligvis nok. Og i perioder spiser han mer, mye mer. Jeg tenker at så lenge han er frisk og sprek og klarer seg bra på skolen, og ikke slapp og blek så er det ikke farlig. Han vokser det han skal til syvende og sist uansett.

Og i svigerfamilien min er det _mye_ pes med spisingen. Jeg hater det. Det er mas mas mas, og rosing av min "flinke" gutt som er så flink til å spise. Der er det spiseforstyrrelser over en lav sko, blant alle døtrene omtrent.

Jeg sverger til teorien om at de voksne bestemmer hva barna skal spise, mens de selv bestemmer hvor mye de skal spise. Man spiser fordi man er sulten, ikke for å være flink. Hvis man blir bekymret og begynner å mase blir det lett en maktkamp og et middel til kontroll.

*bla bla bla* Det er lett å si, kan du sikkert si nå. Men min sønn spiser virkelig _lite_ i perioder, og hvs jeg hadde anlegg for det kunne jeg helt sikkert funnet grunn til bekymring. Men jeg ser på gutten og ser ikke en syk gutt med mangelsykdommer. Så da passer jeg på å tilby mye frukt og grønt, sunn og næringsrik mat, variert mat, svært lite saft og brus, og sjelden godteri, og så får det bli som det blir. Jeg tror ikke han lider noen nød, og jeg tror han spiser når han blir sulten uten at jeg maser om det.

Det er jo slik det tidligere har vært i perioder her også, hun har spist lite for så å ta det igjen siden. Jeg har ikke vært bekymret over dette tidligere, men nå har denne "spise lite" perioden vært lang, og det har vært enda mindre mat enn tidligere.

Jeg _maser_ ikke om at hun må spise, men jeg har sagt at jeg syns hun kan spise mer av matpakka si. Når det gjelder hva de spiser og hvor mye er jeg også helt enig med deg, det er gjerne det middagene her handler om. Hun vil ikke smake engang, og slår seg vrang mens hun kjenner lukta av maten eller så fort hun får svar på hva vi skal ha.

Jeg har alltid lagt på alt vi har til middag på tallerkenen, og mener at man skal spise litt av hvert. Om hun bare hvertfall smaker på det hun ikke liker og spiser det hun orker av det hun liker så er jeg fornøyd med det.

Jeg forventer bare at når vi har middag, så skal alle sitte ved bordet, og man skal smake på alt, og man skal spise de mengder som gjør at hver enkelt blir mett.

Selv om jeg begynner å bli bekymret for dette, så gir jeg ikke henne de bekymringene ved å mase. Jeg mener at jo mer oppstuss om slike ting, jo mer vil hun protestere.

[Gjest Prøv dere frem]

Hvis middagen er viktig for deg at hun spiser ( både mht ernæring og det sosiale) så er det viktig at hun er sulten når hun skal spise.

Er hun sammen med deg når hun spiser når hun kommer hjem fra skolen? Hvor mye er klokken da? Når spiser dere middag?

Hvis hun har spist lite før på dagen, og er sulten og kan lage seg flere brøskiver når hun kommer hjem, så må man kanskje godta at dette er tidspunktet hun spiser sitt hovedmåltid? Prøv å tenke litt nytt rundt dette samtidig som man tar hensyn til det sosiale med et felles familiemåltid. Det er ikke sikkert at dere får til at alle i familien er tilstede og kjempesultne samtidig. Kanskje noen (hun) spiser et lite kveldsmåltid når noen(pappa?) spiser sitt hovedmåltid.

Hvis ( rett etter skolen) brødet er grovt ( 3 eller 4 på brødskalaen) og pålegget er sunt (makrell, skinke, ost, grønnsaker til pynt) og drikken til er sunn, så gjør det ikke så mye ernæringsmessig om hun spiser mindre til middag litt senere noen dager i uken.

Hvis jeg spiser flere brødskiver når jeg kommer hjem, er det ksnskje fire timer til jeg er middagssulten.

Noen dager kan kanskje du og hun spise en tidlig middag når hun kommer hjem, før hun skal på en aktivitet. Prøv å finne sunne enkle retter hun liker disse dagene og utnytt at hun er kjempesulten rett etter skolen.

[Gjest Min også spiser lite]

Det er jo slik det tidligere har vært i perioder her også, hun har spist lite for så å ta det igjen siden. Jeg har ikke vært bekymret over dette tidligere, men nå har denne "spise lite" perioden vært lang, og det har vært enda mindre mat enn tidligere.

Jeg _maser_ ikke om at hun må spise, men jeg har sagt at jeg syns hun kan spise mer av matpakka si. Når det gjelder hva de spiser og hvor mye er jeg også helt enig med deg, det er gjerne det middagene her handler om. Hun vil ikke smake engang, og slår seg vrang mens hun kjenner lukta av maten eller så fort hun får svar på hva vi skal ha.

Jeg har alltid lagt på alt vi har til middag på tallerkenen, og mener at man skal spise litt av hvert. Om hun bare hvertfall smaker på det hun ikke liker og spiser det hun orker av det hun liker så er jeg fornøyd med det.

Jeg forventer bare at når vi har middag, så skal alle sitte ved bordet, og man skal smake på alt, og man skal spise de mengder som gjør at hver enkelt blir mett.

Selv om jeg begynner å bli bekymret for dette, så gir jeg ikke henne de bekymringene ved å mase. Jeg mener at jo mer oppstuss om slike ting, jo mer vil hun protestere.

Høres som vi er ganske enige :-) Ikke så mye man kan gjøre mer enn det tror jeg. Evt prøve seg fram med mat som hun beviselig liker til middag, at hun får bestemme hva det skal være til middag en dag i uka feks. Men det har du sikkert også prøvd ;-)

Kan jo hende som ble sagt over her at hovedmåltidet hennes blir brødskivene, og da kan hun kanskje være stor nok til å begynne å få lage litt ekstra selv? Hvis du syns det er trygt kunne hun jo stekt seg et egg å ha på brødskiva feks?

Hos oss liker han å ha "ansvaret" for middagen på fredag, og da lager han middag (med litt hjelp), og da er det litt mer stas å spise også ;-)

Ikke noen fasit her nei :-)

[Gjest Megana]

Høres som vi er ganske enige :-) Ikke så mye man kan gjøre mer enn det tror jeg. Evt prøve seg fram med mat som hun beviselig liker til middag, at hun får bestemme hva det skal være til middag en dag i uka feks. Men det har du sikkert også prøvd ;-)

Kan jo hende som ble sagt over her at hovedmåltidet hennes blir brødskivene, og da kan hun kanskje være stor nok til å begynne å få lage litt ekstra selv? Hvis du syns det er trygt kunne hun jo stekt seg et egg å ha på brødskiva feks?

Hos oss liker han å ha "ansvaret" for middagen på fredag, og da lager han middag (med litt hjelp), og da er det litt mer stas å spise også ;-)

Ikke noen fasit her nei :-)

Vi har prøvd det med at hun bestemmer hva vi skal spise til middag, hun har til tider bestemt både to og tre dager pr uke. Men takk for tipset om at de kan være med å lage, som regel er hun så opptatt av lek at vi ikke har tenkt tanken. Det skal jeg jammen prøve

Hun er med på butikken for å velge seg pålegg og brød/knekkebrød som hun liker, men hun sier at det er ingenting hun liker Bortsett fra sjokoladepålegg

Men takk, jeg prøver videre

[Gjest Megana]

Hvis middagen er viktig for deg at hun spiser ( både mht ernæring og det sosiale) så er det viktig at hun er sulten når hun skal spise.

Er hun sammen med deg når hun spiser når hun kommer hjem fra skolen? Hvor mye er klokken da? Når spiser dere middag?

Hvis hun har spist lite før på dagen, og er sulten og kan lage seg flere brøskiver når hun kommer hjem, så må man kanskje godta at dette er tidspunktet hun spiser sitt hovedmåltid? Prøv å tenke litt nytt rundt dette samtidig som man tar hensyn til det sosiale med et felles familiemåltid. Det er ikke sikkert at dere får til at alle i familien er tilstede og kjempesultne samtidig. Kanskje noen (hun) spiser et lite kveldsmåltid når noen(pappa?) spiser sitt hovedmåltid.

Hvis ( rett etter skolen) brødet er grovt ( 3 eller 4 på brødskalaen) og pålegget er sunt (makrell, skinke, ost, grønnsaker til pynt) og drikken til er sunn, så gjør det ikke så mye ernæringsmessig om hun spiser mindre til middag litt senere noen dager i uken.

Hvis jeg spiser flere brødskiver når jeg kommer hjem, er det ksnskje fire timer til jeg er middagssulten.

Noen dager kan kanskje du og hun spise en tidlig middag når hun kommer hjem, før hun skal på en aktivitet. Prøv å finne sunne enkle retter hun liker disse dagene og utnytt at hun er kjempesulten rett etter skolen.

Vi har det slik noen dager at vi spiser middagen rett etter skolen, men alt er æsj. Bortsett fra pølser og lompe.

Til brødskivene vil hun helst ha sjokoladepålegg, syltetøy eller rømme med sukker. Det er hverken sunt eller aktuelt at hun får hver dag. Ikke er det så lett heller når far alltid saborterer opplegget til mor med å ha perioder man ikke kjøper sjokoladepålegg.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Jeg skulle gjerne visst mer om høyde og vektforhold, spesielt er det viktig å vite om din datter har vokset normalt det siste året. Dersom lengdeveksten er normal, og hun er sunn og frisk og i god og normal aktivitet, ville jeg ikke være bekymret. Det kan tenkes at hun opplever det å spise som et press, og av den grunn reagerer med å spise lite. Et første råd vil være å avstå fra alle form for press og mas i en måneds tid, og se hva som skjer. Trolig vil hun ikke spise mindre enn hun gjør idag, og muligens vil hun oppleve at når ansvaret er hennes eget blir det lettere å spise når hun er sulten.

Dersom dere er bekymret fordi hun også har andre problemer, som mer uspesifikke kroppslige symptomer eller psykiske vansker, er det grunn til å oppsøke fastlegen og får henvisning til barnepsykolog

[Lora]

Høres ut som stesønnen min. Han er blitt såkalt sukkeravhengig og spiser bare hvis han får Nugatti eller syltetøy. Ingenting annet smaker. Det er synd at foreldrene lar barna venne seg til den type mat. Min datter på 6 har aldri smakt Nugatti. Hvorfor i huleste skal unger lære seg til å spise GODTERI PÅ BRØDSKIVA?! Her tror jeg dessverre det er dere foreldre som har hatt et for lite gjennomtenkt forhold til mat og ernæring for barna deres.

[Tonette]

Jeg vil anbafale å gi henne næringsdrikk i perioder hun spiser lite. Mine unger liker godt MiniMax med sjokoladesmak, som fås kjøpt på apoteket.

[Gjest Megana]

Høres ut som stesønnen min. Han er blitt såkalt sukkeravhengig og spiser bare hvis han får Nugatti eller syltetøy. Ingenting annet smaker. Det er synd at foreldrene lar barna venne seg til den type mat. Min datter på 6 har aldri smakt Nugatti. Hvorfor i huleste skal unger lære seg til å spise GODTERI PÅ BRØDSKIVA?! Her tror jeg dessverre det er dere foreldre som har hatt et for lite gjennomtenkt forhold til mat og ernæring for barna deres.

Veldig godt å høre at du gjør det riktige da! Men hold deg til svarte for god til å mene om hun er sukkeravhengig eller ikke!!

[Gjest Megana]

Jeg vil anbafale å gi henne næringsdrikk i perioder hun spiser lite. Mine unger liker godt MiniMax med sjokoladesmak, som fås kjøpt på apoteket.

Jeg har ikke veldig lyst til å gi henne ting med sjokoladesmaker for å få i henne noe næringsrikt, satser heller på at perioden går over snart og at hun vil ta igjen det tapte slik hun har gjort tidligere.

[Gjest Megana]

Jeg skulle gjerne visst mer om høyde og vektforhold, spesielt er det viktig å vite om din datter har vokset normalt det siste året. Dersom lengdeveksten er normal, og hun er sunn og frisk og i god og normal aktivitet, ville jeg ikke være bekymret. Det kan tenkes at hun opplever det å spise som et press, og av den grunn reagerer med å spise lite. Et første råd vil være å avstå fra alle form for press og mas i en måneds tid, og se hva som skjer. Trolig vil hun ikke spise mindre enn hun gjør idag, og muligens vil hun oppleve at når ansvaret er hennes eget blir det lettere å spise når hun er sulten.

Dersom dere er bekymret fordi hun også har andre problemer, som mer uspesifikke kroppslige symptomer eller psykiske vansker, er det grunn til å oppsøke fastlegen og får henvisning til barnepsykolog

Uten at jeg vet eksakt hvor mye hun har vokst det siste året, så kan man se godt at hun har blitt en del lenger. Vekten har stått stille, men etter som jeg skjønner på ditt innlegg så har høyden også noe å si? Så da kan jeg ta det litt mer med ro.

Må også legge til at vi er veldig tynne i familien, særlig hennes far. Uansett hva han spiser legger han ikke på seg. Regner med at dette også har noe å si.

På skolen er nok grunnen til at hun ikke spiser opp at hun ikke har tid, hun er omstendig med alt hun foretar seg, også med maten.

Middagen er igrunn hovedproblemet, men der ligger det mer mentalt. Alt er æsj og hun vil ikke smake på nye ting.

Takk for svar, det ser ut til at jeg kan senke skuldrene litt.

[Gjest Hulderen]

Spiser man lite, så minker magesekken slik at man får mindre matlyst også. Så det gjelder å få henne til å spise mer en periode, slik at hun venner seg til å ville ha mer.

Hun har vel noen yndlingsretter? Pøs på med det hun liker best, selv om det blir kjedelig for dere andre. Pass også på at hun spiser kveldsmat. Noen barn er ikke glad i brød, kanskje gjelder dette henne også. lag annen frokost og lunsj til henne, som middagsrester, vafler, kylling. Hva som helst, bare hun spiser mer.

[Gjest Prøv alt du.]

Hadde jeg vært deg så ville jeg ha gitt sjokoladepålegg til hvert måltid, hvis det var noe som barnet hadde spist frivillig, sammen med grovt brød og flere skiver til hvert måltid. ( Minst to skiver for at det skulle vært sjokolade på..)

I tillegg hadde jeg gitt en næringsdrikk hver dag og prøvd med forskjellige smoothies som inneholdt mye frukt for å kompensere dette pålegget.

En eller to kosttilskudd : f.eks : vitaminbjørn om dagen for å tilføre ekstra næring.

Til middag hadde jeg servert kyllingpølse istedenfor svinepølse for å variere litt. Kanskje barnet ville ha potetmos til istedenfor brød/lompe? Hjemmelaget potetmos er sunt og du kan putte opp litt grønnsaker for å variere smaken litt. Med ketschup på så vil jo uansett smakene forsvinne.

Dette er ikke helt etter boken, men det viktigste er vel å få i ungen mat? Og etter en stund når barnet vokser til ,så kommer det nok en vridning mot litt sunnere kosthold av seg selv. F.eks at sjokoladepålegget legges til helgene, hvis hun opprettholder hverdagen med brødspisingen. Dessuten er jo ikke syltetøy på maten så usundt hvis du lager det selv fra bunnen av og sløyfer mye av sukkertilsetningen!

[Gjest Megana]

Hadde jeg vært deg så ville jeg ha gitt sjokoladepålegg til hvert måltid, hvis det var noe som barnet hadde spist frivillig, sammen med grovt brød og flere skiver til hvert måltid. ( Minst to skiver for at det skulle vært sjokolade på..)

I tillegg hadde jeg gitt en næringsdrikk hver dag og prøvd med forskjellige smoothies som inneholdt mye frukt for å kompensere dette pålegget.

En eller to kosttilskudd : f.eks : vitaminbjørn om dagen for å tilføre ekstra næring.

Til middag hadde jeg servert kyllingpølse istedenfor svinepølse for å variere litt. Kanskje barnet ville ha potetmos til istedenfor brød/lompe? Hjemmelaget potetmos er sunt og du kan putte opp litt grønnsaker for å variere smaken litt. Med ketschup på så vil jo uansett smakene forsvinne.

Dette er ikke helt etter boken, men det viktigste er vel å få i ungen mat? Og etter en stund når barnet vokser til ,så kommer det nok en vridning mot litt sunnere kosthold av seg selv. F.eks at sjokoladepålegget legges til helgene, hvis hun opprettholder hverdagen med brødspisingen. Dessuten er jo ikke syltetøy på maten så usundt hvis du lager det selv fra bunnen av og sløyfer mye av sukkertilsetningen!

Jeg er veldig skeptisk til å gjøre det på denne måten, jeg er ikke for å bruke usunn mat for å få henne til å spise.

Jeg er mer for å prøve å lage sunn mat på en måte som gjør at hun vil spise det, og det med smoothies var en god ide.

Tro det eller ei, men hun liker ikke potetmos! Jeg trodde potetmos var mat for barn

[Gjest Megana]

Spiser man lite, så minker magesekken slik at man får mindre matlyst også. Så det gjelder å få henne til å spise mer en periode, slik at hun venner seg til å ville ha mer.

Hun har vel noen yndlingsretter? Pøs på med det hun liker best, selv om det blir kjedelig for dere andre. Pass også på at hun spiser kveldsmat. Noen barn er ikke glad i brød, kanskje gjelder dette henne også. lag annen frokost og lunsj til henne, som middagsrester, vafler, kylling. Hva som helst, bare hun spiser mer.

Hun liker brød bedre enn middag, det er middagen som er hovedproblemet. Hun vil ikke smake på nye ting engang, hun setter seg fullstendig på bakbeina og vil ikke sette seg til bords heller.

I det siste har hun spist lite brød også. Tror hun er litt matlei.

Da vi var på butikken i går valgte hun seg knekkebrød, svartpølse, og et smør hun liker godt. + druer og smaksgulrøtter. Har mer tro på å prøve å gjøre det på denne måten. Men skulle gjerne klart å få henne til å spise middag uten at det skal bli så dårlig stemning som det er i dag.

[Gjest Min også spiser lite]

Uten at jeg vet eksakt hvor mye hun har vokst det siste året, så kan man se godt at hun har blitt en del lenger. Vekten har stått stille, men etter som jeg skjønner på ditt innlegg så har høyden også noe å si? Så da kan jeg ta det litt mer med ro.

Må også legge til at vi er veldig tynne i familien, særlig hennes far. Uansett hva han spiser legger han ikke på seg. Regner med at dette også har noe å si.

På skolen er nok grunnen til at hun ikke spiser opp at hun ikke har tid, hun er omstendig med alt hun foretar seg, også med maten.

Middagen er igrunn hovedproblemet, men der ligger det mer mentalt. Alt er æsj og hun vil ikke smake på nye ting.

Takk for svar, det ser ut til at jeg kan senke skuldrene litt.

''På skolen er nok grunnen til at hun ikke spiser opp at hun ikke har tid, hun er omstendig med alt hun foretar seg, også med maten.''

Heh, kunne vært søstra til min det der jo... "Jeg rakk ikke" er svaret når maten kommer hjem like hel. Men jeg sender alltid med frukt (eple, appelsin (feks i skiver med kanel og litt flytende honning over ;-) kiwi, frosne bær som tiner før lunsj, noen ganger yoghurt og litt frokostblanding osv, og det er oftere spist opp selv om brødskiva ikke blir spist. Man skulle tro de hadde fem minutter på å spise og så var det rett ut, men de har god tid, det bare går litt t r e g t .... ;-)