Hvordan få henne til å spiste mat?

[Gjest Megana]

''På skolen er nok grunnen til at hun ikke spiser opp at hun ikke har tid, hun er omstendig med alt hun foretar seg, også med maten.''

Heh, kunne vært søstra til min det der jo... "Jeg rakk ikke" er svaret når maten kommer hjem like hel. Men jeg sender alltid med frukt (eple, appelsin (feks i skiver med kanel og litt flytende honning over ;-) kiwi, frosne bær som tiner før lunsj, noen ganger yoghurt og litt frokostblanding osv, og det er oftere spist opp selv om brødskiva ikke blir spist. Man skulle tro de hadde fem minutter på å spise og så var det rett ut, men de har god tid, det bare går litt t r e g t .... ;-)

Hun er like sen i omtrent alt hun gjør. Når hun skulle begynne på skolen tenkte jeg at hun ikke fikk nyte mye av friminuttet for hun kom ikke til å rekke å kle på seg.

Noen er vel bare sånn ja.

Hun får med seg druer, gulrøtter, yoghurt, sukkererter, plommer etc, men i det siste har ikke det vært rørt heller. Det har som regel blitt prioritert før skivene

[Noraførr]

Høres ut som min 9-åring )

Senk skuldrene - og tilby sunn og variert mat.

Vår 9-åring er 128 cm lang og 20,5 kg. Hun har alltid vært lett og på grensa til tynn.

Til frokost spiser hun 1 skive rista brød med nugatti eller brunost + 1/2 glass melk.

Skolematen varierer vi så godt vi kan - kornblandinger, yoghurt, fruktbiter, matmuffins, salater, ..... Som regel har hun mat med hjem igjen. Hvis hun har med brødmat, så spiser hun som regel mellom 1/2 og 1 skive. Skolefrukten spiser hun som regel.

Til middag har vi variert kost. På en vanlig (og god) dag spiser hun ca. 1/2 potet, kokte grønnsaker og litt fisk/kjøtt. Hun er heltdigvis glad i kokte gulrøtter, blomkål og brokkoli, men noen stor mengde er det ikke snakk om.

Til kveldsmat varierer vi: kornblanding m/syrna melk, havregrøt, knekkebrød, nudler eller brødmat. Hvis hun får nudler, så er dealen at hun også skal spise 1/2 brødskive ved siden av.

For oss har det vært et poeng å hindre småspising i forkant av måltidene, så vi har vært ganske strenge på det området. Vi har f.eks 'aldri' kjeks/kaker e.l. til ettermiddagskaffen, for det vil ødelegge for kveldsmaten.

Hvis hun fikk velge, så ville hun selv ha valgt søtsaker o.l. Da kan hun spise overraskende mye ;o)

Jeg brukte mye tid de første leveårene til å bekymre meg for om hun fikk nok mat i seg - og satt i timesvis (til sammen, ikke hvert måltid) ved matbordet sammen med henne. Etterhvert innså jeg at hun neppe kom til å sulte i hjel ;o) - og så lenge hun vokser og er aktiv, så går jeg ut fra at hun får nok næring i seg.

[Gjest Tatjana]

Høres ut som min 9-åring )

Senk skuldrene - og tilby sunn og variert mat.

Vår 9-åring er 128 cm lang og 20,5 kg. Hun har alltid vært lett og på grensa til tynn.

Til frokost spiser hun 1 skive rista brød med nugatti eller brunost + 1/2 glass melk.

Skolematen varierer vi så godt vi kan - kornblandinger, yoghurt, fruktbiter, matmuffins, salater, ..... Som regel har hun mat med hjem igjen. Hvis hun har med brødmat, så spiser hun som regel mellom 1/2 og 1 skive. Skolefrukten spiser hun som regel.

Til middag har vi variert kost. På en vanlig (og god) dag spiser hun ca. 1/2 potet, kokte grønnsaker og litt fisk/kjøtt. Hun er heltdigvis glad i kokte gulrøtter, blomkål og brokkoli, men noen stor mengde er det ikke snakk om.

Til kveldsmat varierer vi: kornblanding m/syrna melk, havregrøt, knekkebrød, nudler eller brødmat. Hvis hun får nudler, så er dealen at hun også skal spise 1/2 brødskive ved siden av.

For oss har det vært et poeng å hindre småspising i forkant av måltidene, så vi har vært ganske strenge på det området. Vi har f.eks 'aldri' kjeks/kaker e.l. til ettermiddagskaffen, for det vil ødelegge for kveldsmaten.

Hvis hun fikk velge, så ville hun selv ha valgt søtsaker o.l. Da kan hun spise overraskende mye ;o)

Jeg brukte mye tid de første leveårene til å bekymre meg for om hun fikk nok mat i seg - og satt i timesvis (til sammen, ikke hvert måltid) ved matbordet sammen med henne. Etterhvert innså jeg at hun neppe kom til å sulte i hjel ;o) - og så lenge hun vokser og er aktiv, så går jeg ut fra at hun får nok næring i seg.

''Hvis hun fikk velge, så ville hun selv ha valgt søtsaker o.l. Da kan hun spise overraskende mye ;o)''

Dette hørtes mistenkelig kjent ut... Er du sikker på at det ikke er mitt barn du beskriver her?

;-)

[PieLill]

Kan dere få henne egasjert i litt matlaging. Ikke med fokus på at hun skal finne noe som hun ønsker å spise, men noe hun ønsker å lage. Så kan dere andre ta hovedansvaret for spisingen.

Diskuter krydder, kaker, smaker, ulike måter å tilberede frukt, pasta, potet, ris osv. Kinesisk mat, indisk mat, meksikansk. Brød, fisk, kjøtt. Som gastronomiske objekter. Litt som man diskuterer musikk, klær, interiør eller leker. Hold sunnhet og andre potensielt moraliserende aspekter lysår unna diskusjonen.

Målet er å gjøre mat litt mer spennende og ufarlig, unngå kampanjepreg. Et annet mål må være å gi jenta en større opplevelse av kontroll over situasjonen og maten. Noe hun har lov å mene noe om, både like og misslike. Et område av livet der hun kan gjøre valg uten å bli møtt med kritikk og bebreidelse.

Selvsagt har det noe å si hvordan f.eks. nistepakken er. Tre dager gammelt brød med en bitteliten, gniten dert pålegg... Ikke det som trigger appetitten mest.

Vil det hjelpe om de hadde en micro på klasserommet så kunne hun (og andre) f.eks. varme seg ostesmørbrød?

mvh

[PieLill]

Jeg er veldig skeptisk til å gjøre det på denne måten, jeg er ikke for å bruke usunn mat for å få henne til å spise.

Jeg er mer for å prøve å lage sunn mat på en måte som gjør at hun vil spise det, og det med smoothies var en god ide.

Tro det eller ei, men hun liker ikke potetmos! Jeg trodde potetmos var mat for barn

Ikke alle barn liker potetmos...

Hva med f.eks. hasselbakte poteter.

Ellers bør du kanskje revurdere din prinsippfasthet hva sunnhet angår. Det finnes både matvaner, matvarer og holdninger som er mye verre enn sjokoladepålegg eller syltetøy.

mvh

[PieLill]

Hun liker brød bedre enn middag, det er middagen som er hovedproblemet. Hun vil ikke smake på nye ting engang, hun setter seg fullstendig på bakbeina og vil ikke sette seg til bords heller.

I det siste har hun spist lite brød også. Tror hun er litt matlei.

Da vi var på butikken i går valgte hun seg knekkebrød, svartpølse, og et smør hun liker godt. + druer og smaksgulrøtter. Har mer tro på å prøve å gjøre det på denne måten. Men skulle gjerne klart å få henne til å spise middag uten at det skal bli så dårlig stemning som det er i dag.

''Hun vil ikke smake på nye ting engang, hun setter seg fullstendig på bakbeina og vil ikke sette seg til bords heller. ''

Det er vel et tegn på at det har blitt alt for mye maktkamp omkring maten. Krev at hun sitter ved bordet, men la henne styre hva hun spiser helt selv (av det som står på bordet). Stans all matmoralisme hva mengde og type mat angår.

mvh

[PieLill]

Vi har det slik noen dager at vi spiser middagen rett etter skolen, men alt er æsj. Bortsett fra pølser og lompe.

Til brødskivene vil hun helst ha sjokoladepålegg, syltetøy eller rømme med sukker. Det er hverken sunt eller aktuelt at hun får hver dag. Ikke er det så lett heller når far alltid saborterer opplegget til mor med å ha perioder man ikke kjøper sjokoladepålegg.

Når mine har forlangt sjokoladepålegg har jeg dynget det på alle skivene i lange baner. Og fortsatt å gjøre dette til de sier at de er lei hele sjokoladepålegget og heller ønsker noe annet, f.eks. ost eller leverpostei.

Her i gården har det funket, men det er selvsagt ingen garantert suksess.

mvh

[PieLill]

Det er jo slik det tidligere har vært i perioder her også, hun har spist lite for så å ta det igjen siden. Jeg har ikke vært bekymret over dette tidligere, men nå har denne "spise lite" perioden vært lang, og det har vært enda mindre mat enn tidligere.

Jeg _maser_ ikke om at hun må spise, men jeg har sagt at jeg syns hun kan spise mer av matpakka si. Når det gjelder hva de spiser og hvor mye er jeg også helt enig med deg, det er gjerne det middagene her handler om. Hun vil ikke smake engang, og slår seg vrang mens hun kjenner lukta av maten eller så fort hun får svar på hva vi skal ha.

Jeg har alltid lagt på alt vi har til middag på tallerkenen, og mener at man skal spise litt av hvert. Om hun bare hvertfall smaker på det hun ikke liker og spiser det hun orker av det hun liker så er jeg fornøyd med det.

Jeg forventer bare at når vi har middag, så skal alle sitte ved bordet, og man skal smake på alt, og man skal spise de mengder som gjør at hver enkelt blir mett.

Selv om jeg begynner å bli bekymret for dette, så gir jeg ikke henne de bekymringene ved å mase. Jeg mener at jo mer oppstuss om slike ting, jo mer vil hun protestere.

''Jeg har alltid lagt på alt vi har til middag på tallerkenen, og mener at man skal spise litt av hvert.''

Her tar du fra henne så mye kontroll at det ikke er så rart om det blir konflikt og hun ikke vil sitte ved bordet. Selv hadde jeg blitt fryktelig frustrert om noen bare lefset opp på talerkenen min.

''Om hun bare hvertfall smaker på det hun ikke liker og spiser det hun orker av det hun liker så er jeg fornøyd med det. Jeg forventer bare at når vi har middag, så skal alle sitte ved bordet, og man skal smake på alt, og man skal spise de mengder som gjør at hver enkelt blir mett.''

Hva med å gjøre litt om på dette?

Alle skal sitte ved bordet. Ingen skal usje og æsje over maten, eller fisle og lage andre misshagssener. Det er ikke lov å si man ikke liker noe man aldri har smakt på. Men la henne selv velge hva hun putter på talerkenen og i munnen. Prøver hun noe nytt eller noe hun ikke har smakt på en god stund bør hun roses for å være lur som prøvde. Enten hun løper å spytter det i do eller hun likte det. (Liker hun det er det forbudt å komme med avarter av "hva var det jeg sa".)

''Selv om jeg begynner å bli bekymret for dette, så gir jeg ikke henne de bekymringene ved å mase. Jeg mener at jo mer oppstuss om slike ting, jo mer vil hun protestere.''

Kan hende har du tross dine intensjoner laget for mye oppstuss og trenger å tone hele greiene ned. Kan hende merker jenta ditt misshag over hennes matvaner og matpreferanser svært godt.

mvh

[Gjest Tatjana]

''Jeg har alltid lagt på alt vi har til middag på tallerkenen, og mener at man skal spise litt av hvert.''

Her tar du fra henne så mye kontroll at det ikke er så rart om det blir konflikt og hun ikke vil sitte ved bordet. Selv hadde jeg blitt fryktelig frustrert om noen bare lefset opp på talerkenen min.

''Om hun bare hvertfall smaker på det hun ikke liker og spiser det hun orker av det hun liker så er jeg fornøyd med det. Jeg forventer bare at når vi har middag, så skal alle sitte ved bordet, og man skal smake på alt, og man skal spise de mengder som gjør at hver enkelt blir mett.''

Hva med å gjøre litt om på dette?

Alle skal sitte ved bordet. Ingen skal usje og æsje over maten, eller fisle og lage andre misshagssener. Det er ikke lov å si man ikke liker noe man aldri har smakt på. Men la henne selv velge hva hun putter på talerkenen og i munnen. Prøver hun noe nytt eller noe hun ikke har smakt på en god stund bør hun roses for å være lur som prøvde. Enten hun løper å spytter det i do eller hun likte det. (Liker hun det er det forbudt å komme med avarter av "hva var det jeg sa".)

''Selv om jeg begynner å bli bekymret for dette, så gir jeg ikke henne de bekymringene ved å mase. Jeg mener at jo mer oppstuss om slike ting, jo mer vil hun protestere.''

Kan hende har du tross dine intensjoner laget for mye oppstuss og trenger å tone hele greiene ned. Kan hende merker jenta ditt misshag over hennes matvaner og matpreferanser svært godt.

mvh

Jeg måtte bare bryte inn her:

Jeg syns dine svar i denne tråden er kjempegode!

*applaus*

[Gjest Megana]

Kan dere få henne egasjert i litt matlaging. Ikke med fokus på at hun skal finne noe som hun ønsker å spise, men noe hun ønsker å lage. Så kan dere andre ta hovedansvaret for spisingen.

Diskuter krydder, kaker, smaker, ulike måter å tilberede frukt, pasta, potet, ris osv. Kinesisk mat, indisk mat, meksikansk. Brød, fisk, kjøtt. Som gastronomiske objekter. Litt som man diskuterer musikk, klær, interiør eller leker. Hold sunnhet og andre potensielt moraliserende aspekter lysår unna diskusjonen.

Målet er å gjøre mat litt mer spennende og ufarlig, unngå kampanjepreg. Et annet mål må være å gi jenta en større opplevelse av kontroll over situasjonen og maten. Noe hun har lov å mene noe om, både like og misslike. Et område av livet der hun kan gjøre valg uten å bli møtt med kritikk og bebreidelse.

Selvsagt har det noe å si hvordan f.eks. nistepakken er. Tre dager gammelt brød med en bitteliten, gniten dert pålegg... Ikke det som trigger appetitten mest.

Vil det hjelpe om de hadde en micro på klasserommet så kunne hun (og andre) f.eks. varme seg ostesmørbrød?

mvh

Takk for alle dine svar til meg i denne tråden! Jeg setter pris på andre synspunkter. Jeg ser at jeg må fire litt på krava her. Vi har hatt denne situasjonen i år faktisk, så jeg har fullstendig piggene ute. Dette merker hun selvsagt.

Jeg er skeptisk til å gi etter for å gi henne det hun vil ha ifh til søtpålegg, og jeg ser at dette handler om redsel for tennene hennes. Dette har med dårlige erfaringer hos meg selv og mine tenner og at hun har en mineralforstyrrelse i noen tenner, noe som gjør at hun lettere kan få hull i dem. Jeg er sikker på jeg kommer til å grine om hun en dag skulle få hull.

Jeg tror jeg må ta dette steg for steg, konsentrere om en hyggelig stemning rundt mat og spising først. Jeg blir gal av alle råd man leser av eksperter rundt omkring, bla at man ikke skal rose barn for å spise, man skal alltid ha på alle matretter på tallerkenen osv osv. Dette er råd jeg har fulgt men jeg ser jo at det ikke funker nå.

Jeg føler at jeg ikke blir respektert når alt er æsj og drittmat som man kan dø av. Jeg mister lysten til å lage mat, jeg blir sur og gretten.

[Gjest togli]

Jeg har en tynn 10-åring som er meget kresen i matveien og skjønner din frustrasjon... Har vel prøvd alt oppigjennom årene, men har bestemt meg for å lage minst mulig oppstyr siden det ikke hjelper noe som helst allikevel..

Vi har avtale om at det er forbudt å kommentere maten i negativve ordlag, samt at hun SKAL smake på maten hun får servert (i motsatt fall får hun ikke se tv eller gå på data resten av dagen). Dette er en avtale det går an å overholde uten å "mase"...

Så lenge jenta vokser og er sunn og frisk, så prøver jeg å ikke bekymre meg... Hun får samme middag som oss, smaker en bit eller to, og får heller lage seg ei skive med sunt pålegg.

[PieLill]

Takk for alle dine svar til meg i denne tråden! Jeg setter pris på andre synspunkter. Jeg ser at jeg må fire litt på krava her. Vi har hatt denne situasjonen i år faktisk, så jeg har fullstendig piggene ute. Dette merker hun selvsagt.

Jeg er skeptisk til å gi etter for å gi henne det hun vil ha ifh til søtpålegg, og jeg ser at dette handler om redsel for tennene hennes. Dette har med dårlige erfaringer hos meg selv og mine tenner og at hun har en mineralforstyrrelse i noen tenner, noe som gjør at hun lettere kan få hull i dem. Jeg er sikker på jeg kommer til å grine om hun en dag skulle få hull.

Jeg tror jeg må ta dette steg for steg, konsentrere om en hyggelig stemning rundt mat og spising først. Jeg blir gal av alle råd man leser av eksperter rundt omkring, bla at man ikke skal rose barn for å spise, man skal alltid ha på alle matretter på tallerkenen osv osv. Dette er råd jeg har fulgt men jeg ser jo at det ikke funker nå.

Jeg føler at jeg ikke blir respektert når alt er æsj og drittmat som man kan dø av. Jeg mister lysten til å lage mat, jeg blir sur og gretten.

Takk for hyggelig svar.

Ikke enkelt med småspiste barn. Særlig ikke når det meste av råd og matmoral på markede er myntet på barn med normal til for god appetitt. Det meste går ut på å hindre ungene i å putte ting i munnen, mens du opplever det motsatte problemet.

''Jeg er skeptisk til å gi etter for å gi henne det hun vil ha ifh til søtpålegg, og jeg ser at dette handler om redsel for tennene hennes. Dette har med dårlige erfaringer hos meg selv og mine tenner og at hun har en mineralforstyrrelse i noen tenner, noe som gjør at hun lettere kan få hull i dem. Jeg er sikker på jeg kommer til å grine om hun en dag skulle få hull.''

Det sukkeret hun har i munnen en liten stund mens hun spiser frokost for deretter å pusse tennene grundig, gjør liten skade. Noe helt annet er det om hun gikk å gomlet på et eller annet hele dagen. Et eple er vel egentlig verre mhp tannhelse enn en skive sjokade fordi eplet inneholder syre.

Rømme på skiven gir masse hårdt tiltrengte næringsstoffer. Er det sukker på rømmen, får hun litt karbohydrater å forbrenne i tillegg. Har hun syltetøy på rømmen, får hun alt det sunne bærene inneholder sammen med karbohydratene.

Prøv å se langsiktig på det. Blir sukker alt for uoppnåelig, vil det også bli et klart førstevalg straks hun selv kan bestemme. Jeg er skeptisk til antisukkerkosthold fordi man på den måten gjør søtsaker til det ypperste av ypperste. Skal man virkelig kose seg og slå på stortromma, må det søtsaker til.

''Jeg tror jeg må ta dette steg for steg, konsentrere om en hyggelig stemning rundt mat og spising først. Jeg blir gal av alle råd man leser av eksperter rundt omkring, bla at man ikke skal rose barn for å spise, man skal alltid ha på alle matretter på tallerkenen osv osv. Dette er råd jeg har fulgt men jeg ser jo at det ikke funker nå.''

De rådene du har fulgt passer nok ikke så godt til småspiste barn.

I stede for å rose barn for å spise, kan man støtte opp om barnets positive matopplevelser. Likte du det? Da må vi ha det en annen dag også. Koselig at du syntes det var godt.

Man bør også anerkjenne barns opplevelse av at det er ting de ikke liker og hjelpe dem å nyansere skalaen. Noe kan man ikke fordra. Andre ting er ikke så godt, men man kan saktens få det ned. Noe er ikke et førstevalg, men greit nok. Jo mer barnet får et vokabular for sin opplevelse av maten, jo lettere blir det for barnet å ta bevisste gode valg.

Pussig igrunn hvordan alt som kan minne om moralisering har blitt tabu og nærmest umoralsk på de fleste områder, mens det ikke er grenser for moralismen når det kommer til mat og trim.

''Jeg føler at jeg ikke blir respektert når alt er æsj og drittmat som man kan dø av. Jeg mister lysten til å lage mat, jeg blir sur og gretten.''

Den følelsen kjenner jeg. Få ting er mer demotiverende enn å lage mat for folk, store eller små, som oppfører seg som man prøver å forgifte dem. Håper du finner smidige løsninger til å snu dette.

mvh