Solveig Vennesland

[Gjest (Anonymous)]

Kan du være så snill å svare meg på dette innlegget http://forum.doktoronline.no/forum/18/thread-786383.html (med tittelen ex-mann og felles barn). Jeg vil gjerne høre dine synspunkter.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg får ikke opp spørsmålet ditt. Kan du gjenta det?

[Gjest (Anonymous)]

Hei!

Jeg får ikke opp spørsmålet ditt. Kan du gjenta det?

Jeg har et problem, og det er først og fremst hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp til problemet jeg beskriver nedenfor.

Min ex mann og barnas far har samværsrett, hovedsaklig annenhver helg, men oftes sjeldnere enn dette. Det er stadig ting som kommer i veien for samværet.

Jeg har aldri laget noe bråk om dette da barna i perioder heller ikke har ønsket å reise til sin far. Barna går på barnaskolen, de første trinnene.

For å gjøre en lang historie kort, så har han et alkoholproblem, dette er også hovedårsaken til at vi ble skilt. Han verken er eller har vært voldelig mot barna, dette vet jeg med sikkerhet, men han var voldelig mot meg det siste året vi bodde sammen.

I løpet av dette siste året har han fått diagnosen epelepsi, skjønt legene strides om dette. Han får anfall titt og ofte, som gjør at han faller, slår hodet, snubler både på gaten og i trappene. Han har nå fått medisiner som han selv mener hjelper, men fortsatt får han anfall.

Så er jeg ved kjernen. Jeg vet at han ikke klarer å holde seg unna alkohol, selv når barna er tilstede. En sjelden gang har de lyst å reise til han i helgen, men som regel ønsker de ikke fordi "han får så mye anfall"

Faren ringte tidligere i kveld for å fortelle at han ville hente dem på fredag (han hadde tidligere gitt signaler om at han skulle reise bort slik at han ikke kunne ha dem) Den eldste av jentene mine ( 8 år)begynte å gråte, og hun sa: "Jeg vil ikke reise, han får så mye anfall, men jeg kan jo ikke si nei"

Jeg tror anfalle er realistiske nok, men samtidig føler jeg meg ganske så overbevist over at noen av disse såkalte anfallene også skyldes alkohol.

Han benekter, som han alltid har gjort, at han har et alkoholproblem. Han nekter også for at han har drukket alkohol til tross for at bana kan fortelle det motsatte. Hvis han tar dem med på kafe drikker han alltid rødvin, og han drar ofte ut oppholdene der fordi det er noen han må snakke med.

Sist de kom hjem fra helgebesøk hos faren fortalte de at han igjen hadde hatt disse anfallene sine hvor han snubler, faller osv osv. Gangen før der igjen, da de var hos han, gikk han på bensinstasjonen og kom ikke tilbake før om natten slik at ungene måtte sove hos naboen. Han sa han hadde fått anfall og våknet hos noen fremmede som hadde tatt vare på han. Jeg tviler meget sterkt på det han sier, jeg mener han vanskjøtter barna når de er hos han, men kan ikke bevise noenting annet enn skitne klær, skitne barn med bæreposer av godteri på mandag.

Det eneste jeg vet noe sikkert om er hans alkoholkonsum den tiden vi var gift, og jeg vet at han drikker når de er på besøk, han har sovnet på sofaen slik at ungene har måttet ta kveldsstellet selv, og måtte gå til sengs uten mat. Han forer dem med godteri, kanskje for å lage sin egen dårlige samvittighet. Mye av mine mistanker er barsert på barnas utsagn, men jeg var også gift med han i endel år, jeg kjenner han og vet at dette i høyeste grad kan være korrekt.

Jeg ønsker at barna skal ha kontakt med sin far, men ikke for enhver pris. Og slik jeg ser det nå, tror jeg at jeg trenger profesjonell veiledning for hvordan jeg skal gå frem videre. Jeg kommer ingen vei med å snakke med min ex mann, han benekter eller har andre forklaringer.

Jeg skjønner at jeg må trekke inn andre instanser for å få dette til, men hvor skal jeg henvende meg?

Jeg ville sette stor pris på svar, Solveig.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg har et problem, og det er først og fremst hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp til problemet jeg beskriver nedenfor.

Min ex mann og barnas far har samværsrett, hovedsaklig annenhver helg, men oftes sjeldnere enn dette. Det er stadig ting som kommer i veien for samværet.

Jeg har aldri laget noe bråk om dette da barna i perioder heller ikke har ønsket å reise til sin far. Barna går på barnaskolen, de første trinnene.

For å gjøre en lang historie kort, så har han et alkoholproblem, dette er også hovedårsaken til at vi ble skilt. Han verken er eller har vært voldelig mot barna, dette vet jeg med sikkerhet, men han var voldelig mot meg det siste året vi bodde sammen.

I løpet av dette siste året har han fått diagnosen epelepsi, skjønt legene strides om dette. Han får anfall titt og ofte, som gjør at han faller, slår hodet, snubler både på gaten og i trappene. Han har nå fått medisiner som han selv mener hjelper, men fortsatt får han anfall.

Så er jeg ved kjernen. Jeg vet at han ikke klarer å holde seg unna alkohol, selv når barna er tilstede. En sjelden gang har de lyst å reise til han i helgen, men som regel ønsker de ikke fordi "han får så mye anfall"

Faren ringte tidligere i kveld for å fortelle at han ville hente dem på fredag (han hadde tidligere gitt signaler om at han skulle reise bort slik at han ikke kunne ha dem) Den eldste av jentene mine ( 8 år)begynte å gråte, og hun sa: "Jeg vil ikke reise, han får så mye anfall, men jeg kan jo ikke si nei"

Jeg tror anfalle er realistiske nok, men samtidig føler jeg meg ganske så overbevist over at noen av disse såkalte anfallene også skyldes alkohol.

Han benekter, som han alltid har gjort, at han har et alkoholproblem. Han nekter også for at han har drukket alkohol til tross for at bana kan fortelle det motsatte. Hvis han tar dem med på kafe drikker han alltid rødvin, og han drar ofte ut oppholdene der fordi det er noen han må snakke med.

Sist de kom hjem fra helgebesøk hos faren fortalte de at han igjen hadde hatt disse anfallene sine hvor han snubler, faller osv osv. Gangen før der igjen, da de var hos han, gikk han på bensinstasjonen og kom ikke tilbake før om natten slik at ungene måtte sove hos naboen. Han sa han hadde fått anfall og våknet hos noen fremmede som hadde tatt vare på han. Jeg tviler meget sterkt på det han sier, jeg mener han vanskjøtter barna når de er hos han, men kan ikke bevise noenting annet enn skitne klær, skitne barn med bæreposer av godteri på mandag.

Det eneste jeg vet noe sikkert om er hans alkoholkonsum den tiden vi var gift, og jeg vet at han drikker når de er på besøk, han har sovnet på sofaen slik at ungene har måttet ta kveldsstellet selv, og måtte gå til sengs uten mat. Han forer dem med godteri, kanskje for å lage sin egen dårlige samvittighet. Mye av mine mistanker er barsert på barnas utsagn, men jeg var også gift med han i endel år, jeg kjenner han og vet at dette i høyeste grad kan være korrekt.

Jeg ønsker at barna skal ha kontakt med sin far, men ikke for enhver pris. Og slik jeg ser det nå, tror jeg at jeg trenger profesjonell veiledning for hvordan jeg skal gå frem videre. Jeg kommer ingen vei med å snakke med min ex mann, han benekter eller har andre forklaringer.

Jeg skjønner at jeg må trekke inn andre instanser for å få dette til, men hvor skal jeg henvende meg?

Jeg ville sette stor pris på svar, Solveig.

Hei!

Det er ansvarlig av deg å ta opp saken om barnas samvær med sin far. Det er også din plikt, i følge lov om barn og foreldre, som den foreldren som har den daglige omsorgen for barna, å sørge for at de ikke sendes bort til en far som du ikke er trygg på.

Barn og alkohol hører ikke sammen. Det er likevel for enkelt og utelukke en far på grunn av alkohol uten videre. Det skal svært mye til for å hindre en forelder i samvær med sine barn.

Dette må det snakkes tydelig om. Barnas far må komme til orde og vise sin farsrolle.

Hvordan vil han sørge for barnas trygghet og sikkerhet?

Blir det for galt, kan det settes inn en tilsynsfører som sikrer barnas ve og vel når barna er sammen med far.

Jeg vil råde deg til å bruke familiekontoret der du bor som hjelper videre.

Familiekontoret kan hjelpe dere til å få til en brukbar avtale om samvær, god for barna og faren, og trygg nok for deg.

I slike saker vil Familiekontoret innkalle faren til samtale og forhandlinger om avtale.