Abort, blødninger!

[FrøkenBlomst]

Hei!

Her er min historie:

Jeg var uvitende om at jeg var gravid 4 uker på vei.

Blødde sammenhengende i omtrent 12 dager.

Begynte med brun utflod, og etter 5 dager med brun utflod, blødde jeg friskt. Veldig mye blod og klumper. Så var det brun utflod igjen.

Jeg tok en gravitest for å utelukke SA (trodde at ingenting kunne overleve en slik blødning), og den var positiv.

Ringte legen og fikk time.

Var hos legen ca 3 uker etter at blødningene hadde startet.

Han tok en UL, og så den lille. Tok en gravitest der også og den var positiv. Tok en blodprøve.

Kom tilbake en uke senere for å ta en ny blodprøve for å sammenlikne for å se om jeg fortsatt var gravid.

Denne gangen kunne ikke legen se noe på UL, sa han.

Men han virket litt usikker.

Han sa det sannsynligvis hadde vært en abort.

Han skulle ringe meg "om et par dager", det er altså 9 dager siden nå! Har ikke hørt noen ting.

Ringer i morgen for å høre, men jeg blir bekymret.

De siste dagene har jeg hatt litt brun utflod igjen.

Og har hatt feber og en ekstrem kvalme, men samboeren min har også vært slik (feber og kvalme), så blir usikker på om det er "noe som går", eller om det er noe alvorlig.

Idag hadde jeg mer brun utflod, og jeg begynte å gråte da jeg så det, for jeg blir så bekymret.

Har vært så mye i det siste også, så tror jeg får sammenbrudd snart. Klarer nok ikke å nyte julen i det hele tatt.

Dårlig gjort å ikke ringe tilbake også.

Håper noen her har noen svar til meg.

[Gjest - Ingoen -]

Jeg har hatt 3 såkalte missed abortions (dvs at fosteret dør uten at det kommer ut av seg selv). Jeg var svært dårlig, spesielt første gangen. Da skulle jeg vært i uke 16, men fosteret hadde vært dødt siden uke 8.

Jeg har bare en ting å si: Kom deg til en skikkelig gynekolog, enten privat eller på sykehuset. Du kan ikke gå sånn! En utskrapning er å anbefale viss det viser seg at det ikke er liv, jeg har veldig dårlig erfaring med cytotec-piller og "hjemmeabort".

En utskrapning er fort gjort, lite smerter i etterkant og da vet man med sikkerhet at marerittet faktisk endelig er over.

Lykke til, enten den går den ene eller den andre veien!

PS: jeg har faktisk vært på utskrapning 1.juledag. Oppdaget at fosteret var dødt lillejulaften, men ville etter egen ønske vente med utskrapning til julaften var over pga jeg ville være sammen med barnet mitt den dagen. Det var IKKE noe særlig kjekt å synge om barnet som ble født i Betlehem med et dødt foster i magen., Men resten av julen ble egentlig ganske ok!