Der gikk voksentida i dass i kveld også....

[Gjest oppgitt i kveld.]

Ungene begynner å bli store og nå i jula har de vært oppe lenger enn vanlig. I kveld trodde vi at vi endelig skulle få litt tid for oss selv, men den gang ei.... 8 åringen la seg kl 22.00 og sover fortsatt ikke! Han sier at han ikke får sove,men han gjør alt han kan for ikke å sove også. Dette hadde ikke vært noe stort problem hvis det ikke var for at vi må sitte på rommet hans til han sovner... I kveld (nå nettopp) klikka jeg på ham og det hjelper j selvsagt ikke i det heletatt.

Det har blitt mye data i jula, så i morgen og i dagene som kommer blir datatida redusert og byttet ut med utetid. Vi føler at vi er sammen med ungene hele dagen og kvelden. lager koselige måltider, er ute og aker, spiller spill, bare er sammen, ser på TV osv. Når kvelden kommer har vi et stort behov for litt tid aleine. Det kan nevnes at 8 åringen sliter med soving til vanlig også, ikke bare nå i jula. vanligvis står han opp kl 07.30 og legger seg mellom halv ni og ni. Sovner kaaanskje i elleve tida. (noen ganger sovner han raskere og tidligere)

Hva gjør vi med dette? Han tisser på seg hver dag, og bæsjer på seg av og til. Han kan være hissig og blir fort sint. Han har mange venner og gjør det veldig bra på skolen. Læreren tror ikke vi snakker om samme unge når jeg beskriver hvordan han kan være hjemme... Der er han nemlig et prakteksemplar av en elev.

Hjeeeeeelp!!!

[meg__123!]

Gjør han i buksa når han er så gammel?

[Gjest oppgitt i kveld.]

Gjør han i buksa når han er så gammel?

Ja.... Han sier at han skal ta seg sammen, men nå tror jeg at jeg må kontakte helsesøter..

[meg__123!]

Ja.... Han sier at han skal ta seg sammen, men nå tror jeg at jeg må kontakte helsesøter..

Huff, da må det vel være noe som ikke stemmer kanskje ja...

[Gjest oppgitt i kveld.]

Huff, da må det vel være noe som ikke stemmer kanskje ja...

Han er veldig opptatt av det han holder på med og gidder ofte ikke gå på do, eller han utsetter det til det er forsent. Noen ganger sier han at han ikke kjenner at han må på do og det er da jeg tenker at vi trenger hjelp.

Skal jeg ta kontakt med fastlege eller helsesøter?

[meg__123!]

Han er veldig opptatt av det han holder på med og gidder ofte ikke gå på do, eller han utsetter det til det er forsent. Noen ganger sier han at han ikke kjenner at han må på do og det er da jeg tenker at vi trenger hjelp.

Skal jeg ta kontakt med fastlege eller helsesøter?

Tror jeg hadde snakket med fastlege evt da ja... Ikke at jeg har så mye greie på sånt men...

[Gjest Skjønner ikke at folk holder ut så lenge.]

Klart dere må prate med egnet personell. En åtte år gammel kropp skal hverken holde foreldrene i gange på kvelden eller gjøre i buksene. Skal og skal, når det er sånn så er det et eller annet som ikke er som det skal.

Ta fortest mulig kontakt med folk som kan hjelpe dere med dette, hvis ikke så har dere et lite barn i mange år fremover.

At han oppfører seg bra på skolen, går på do, holder tider osv viser at det er hjemme det bør tas tak i. Om gutten har fysiske plager eller psykiske får dere la andre vurdere, men noe bør i allefall gjøres.

[Gjest togli]

Dere kan selvsagt ikke sitte inne hos ham til han sovner! Det er jo ikka han som bestemmer, men dere! Jeg tror han har funnet ut hvem som er "sjef" hjemme?

Dr.Phil sa en gang at den største makta barn kan bruke overfor sine foreldre er å tisse/bæsje seg ut og/eller nekte å spise..... Det kan være at sønnen din bruker tiss/bæsj i buksa som en måte å ta kontrollen over dere på? Spesielt siden han kun har problemet hjemme (da virker det jo som han har full kontroll over blære osv).

I en periode da min datter var veldig vanskelig å ha med å gjøre, så bestemte jeg meg for å kjøre et hardt opplegg. Hun elsket data, og jeg bestemte at hvis hun hadde dårlig oppførsel (ikke viste oss respekt) så ble det tre dager uten data, tv og mobil (hun var rundt 10-11 år gammel da). Jeg forklarte henne den nye "regelen" som var innført slik at hun skjønte at alt var opp til henne...

Hun prøvde seg selvsagt og det ble tre dager uten de godene hun var glad i Hun ble smørblid og smisket som bare det for at jeg skulle forkorte forbudstida, så det var veldig fristende å gi etter - men jeg visste jo at det bare ville være å gå tilbake til start

Etter tre dager fikk hun godene tilbake og jenta endra seg drastisk... Det gikk noen uker, så skjedde det på nytt - tre dagers "karantene"... og DA hadde hun skjønt alvoret

Lillesøstra kan også vise tendenser til frekk munn osv iblant, men aldri så ille at jeg ikke kan ta det opp med henne. Hun vet godt hvem som bestemmer hjemme, så for henne blir det helt feil å inndra disse godene såpass strengt.

Det er først når barnet blir den som bestemmer man må gjøre noe drastisk..... En slik inndragning av goder kan du bruke både mht legging og annet..

Når det gjelder å tisse/bæsje på seg så regner jeg selvsagt med at han selv må vaske etter seg, dusje og skifte klær etter en "episode". Gi ham minst mulig oppmerksomhet i denne situasjonen. Si bare kort: "Da får du legge klærne til vasking og skifte tøy" og la ham ordne opp selv.

Lykke til:)

[Gjest togli]

Ja.... Han sier at han skal ta seg sammen, men nå tror jeg at jeg må kontakte helsesøter..

Ups... jeg trodde tiss/bæsj kom bare når han var hjemme og ikke på skolen? Hvis det er et generelt problem, så kan det være noe fysisk galt og da blir det selvsagt feil å "straffe" ham...

Helsestasjonen kommer trolig til å be dere ha faste dotider, så jeg ville forsøkt det før dere tar kontakt med dem. Avtal med ham at han skal på do da og da (han trenger påminninger). Lag evt et skjema med tidspunkt der han krysser av når han har vært på do. Kroppen kan noen ganger trenge å "lære å huske" å kjenne etter når tiss/bæsj vil komme...

[Gjest Shira :o)]

Han er veldig opptatt av det han holder på med og gidder ofte ikke gå på do, eller han utsetter det til det er forsent. Noen ganger sier han at han ikke kjenner at han må på do og det er da jeg tenker at vi trenger hjelp.

Skal jeg ta kontakt med fastlege eller helsesøter?

Hør med fastlegen om dere kan få henvisning til en uroterapeut. Der jobbes det med bl.a bevisstgjøring, blæretrening. Dersom gutten ikke kjenner signalene, så må han kanskje lære dem opp på nytt, og da er uroterapeuter dyktige.

[Noraførr]

Vi har en 9-åring, som trenger lite søvn til vanlig - og vi fikk samme "problemet" som dere når juleferien tillot sene kvelder - og dermed sov hun lengre på morgenen enn vanlig. Vanligvis er hun opp rundt 7, men det ble flere dager hun sov til rundt 9. Etter flere kvelder hvor hun la seg mellom 22 og 22.30, men ikke sovnet før etter midnatt, tok vi grep. De siste dagene har vi hatt vekkerklokke på hos oss, slik at én av oss voksne får henne ut av senga rundt 7.15. Den første dagene var hun veldig trøtt - mindre trøtt i går - og i dag var det ingen problem. Vi har også sørget for mye utetid 2-3 timer hver dag, så de siste kveldene har hun sovnet rundt 21.30-22.00. Godt for henne - og godt for oss.

Lykke til!

[frosken]

Jeg synes dere skal ta kontakt med fastlegen og forklare situasjonen. Antar at fastlegen vil viderehenvise dere til spesialist.

Synes ikke dere skal bruke tid på å gå veien om helsesøster når vanskene er såpass omfattende.

[Lillemus]

Han er veldig opptatt av det han holder på med og gidder ofte ikke gå på do, eller han utsetter det til det er forsent. Noen ganger sier han at han ikke kjenner at han må på do og det er da jeg tenker at vi trenger hjelp.

Skal jeg ta kontakt med fastlege eller helsesøter?

Fastlegen. Har du inntrykk av om han gjør det med vilje fordi han ikke gidder avbryte det han gjør og gå på do, eller tror du han virkelig ikke kjenner at det kommer? Om sistnevnte er tilfelle er i alle fall fastlegen rett sted å begynne.

Og jeg skjønner heller ikke hvorfor dere sitter inne hos ham til han sovner - han har bukta og begge endene her og elsker den makten han har i denne sammenhengen. Med mindre han har en eller annen bokstavlidelse som gjør at han trenger spesiell oppfølging og grensesetting på en del områder selvfølgelig, da blir saken en annen. Ta også dette opp med fastlegen.

Lykke til! *nyttårsklem*

[Gjest oppgitt i kveld.]

Tusen tusen takk for mange og gode svar. Vi vet jo egentlig svaret,men trenger å få det svart på hvitt.

Problemet med legging og det å sitte på rommet hans er at vi har en to åring som garantert vokner når han setter igang med sirena si. Dermed gjør vi det "på den enkle måten"

I høst hadde vi en periode hvor vi belønnet tørre dager med 100 kroner, men jeg tror han tjente 200,- på 14 dager.... Han er tørr om natta, men har ett og annet uhell (Som normalt)

Vi har hatt perioder hvor vi har sagt at han ikke får data/PS tid dersom han ikke legger seg alene. uten hell....

Han har vært fryktelig husredd, men det ser ut til å ha avtatt litt.

Jaja, vi får bare ta oss på tak å legge en plan.

VI vil være sjefer i huset!

[Gjest Elextra]

Synes du har fått mange fine svar.

Og veldig befriende å se at folk avholdt seg fra bare å påpeke at det var deg det var noe galt med fordi du ønsket tid også uten barn .

[Lillemus]

Tusen tusen takk for mange og gode svar. Vi vet jo egentlig svaret,men trenger å få det svart på hvitt.

Problemet med legging og det å sitte på rommet hans er at vi har en to åring som garantert vokner når han setter igang med sirena si. Dermed gjør vi det "på den enkle måten"

I høst hadde vi en periode hvor vi belønnet tørre dager med 100 kroner, men jeg tror han tjente 200,- på 14 dager.... Han er tørr om natta, men har ett og annet uhell (Som normalt)

Vi har hatt perioder hvor vi har sagt at han ikke får data/PS tid dersom han ikke legger seg alene. uten hell....

Han har vært fryktelig husredd, men det ser ut til å ha avtatt litt.

Jaja, vi får bare ta oss på tak å legge en plan.

VI vil være sjefer i huset!

''Han har vært fryktelig husredd, men det ser ut til å ha avtatt litt. Jaja, vi får bare ta oss på tak å legge en plan. VI vil være sjefer i huset!''

La ham få ha en liten lampe på (ikke med sterkt lys, bare litt) og ha døra littegranne på gløtt om det gjør ham tryggere. Det vil gjerne 10-åringen min også. )

[PieLill]

Han er veldig opptatt av det han holder på med og gidder ofte ikke gå på do, eller han utsetter det til det er forsent. Noen ganger sier han at han ikke kjenner at han må på do og det er da jeg tenker at vi trenger hjelp.

Skal jeg ta kontakt med fastlege eller helsesøter?

Det kan hende at han vil bli mye mer motivert for å lytte til kroppens signaler om han selv må gjøre absolutt alt arbeidet uhell medfører.

Ta av seg de skitne klærne. Skylde ekle truser. Få tingene til vask i vaskemaskinen. Henge til tørk. Legge sammen det rene tøyet og få det i skapet.

Om du vil undersøke om det er noe fysisk galt er fastlegen den riktige adressen, ikke helsesøster.

mvh

[PieLill]

Tusen tusen takk for mange og gode svar. Vi vet jo egentlig svaret,men trenger å få det svart på hvitt.

Problemet med legging og det å sitte på rommet hans er at vi har en to åring som garantert vokner når han setter igang med sirena si. Dermed gjør vi det "på den enkle måten"

I høst hadde vi en periode hvor vi belønnet tørre dager med 100 kroner, men jeg tror han tjente 200,- på 14 dager.... Han er tørr om natta, men har ett og annet uhell (Som normalt)

Vi har hatt perioder hvor vi har sagt at han ikke får data/PS tid dersom han ikke legger seg alene. uten hell....

Han har vært fryktelig husredd, men det ser ut til å ha avtatt litt.

Jaja, vi får bare ta oss på tak å legge en plan.

VI vil være sjefer i huset!

''Problemet med legging og det å sitte på rommet hans er at vi har en to åring som garantert vokner når han setter igang med sirena si. Dermed gjør vi det "på den enkle måten"...''

Det er ingen krise at en toåring våkner. La han i hvert fall tro det. Og om han vekker toåringen, går naturligvis all oppmerksomheten til den yngste og eldsten får i hvert fall ikke noe. Heller ingen ulempe om minsten lærer seg å sove gjennom noen vulkanutbrudd.

Putt noen isfjell i magen og la det stå til. Demonter vekke-småsøsken-våpenet for godt. Selvsagt setter 8-åringen på alle sirener, når han vet at dere lystrer det minste vink på den måten. Det kan ta tid, konflikt og krefter. Men om dere er 158% samkjørte, konsekvente og stanhaftige vil han til slutt finne ut at det ikke er verdt bryet og gi seg.

''.... Han har vært fryktelig husredd, men det ser ut til å ha avtatt litt. Jaja, vi får bare ta oss på tak å legge en plan. VI vil være sjefer i huset!''

Det er et tynt skille mellom ekte opplevd reddsel og manipulativ angst. Ofte manipulerer barnet seg selv minst like mye som omgivelsene.

Med egstelige barn er det fort gjort å havne i en negativ spiral der både små og store tror at angsten er ukontrollerbar og må tas hensyn til i enhver anledning. I stedet for å stille sunne krav til barnet om mestring ender man opp med å mate 'ynkelighet' og hjelpesløshet.

Første erkjennelse er at man alltid i større eller mindre grad kan styre angsten. - Og at man alltid skal ta så mye kontroll over den som det lar seg gjøre.

Andre og minst like viktige erkjennelse er at man kan klare å gjøre det meste selv om man er redd. Det er ikke farlig å være redd. Bare ubehagelig.

Om de voksne ikke lar seg afisere av barnets fryk og tydelig viser at de har kontroll over situasjonen, vil dette smitte over på barnet. I tillegg trenger barnet å møtes med et sunt krav om selvkontroll og fornuftig handling.

Gjør ting enkle. Hjelper det med nattlampe, musikk, noe å lese i, døra på gløtt, så sørg for det. Det viktigste er at barnets redsel ikke skal få styre barnet selv og slett ikke omgivelsene.

mvh

[nitty-gritty]

''Problemet med legging og det å sitte på rommet hans er at vi har en to åring som garantert vokner når han setter igang med sirena si. Dermed gjør vi det "på den enkle måten"...''

Det er ingen krise at en toåring våkner. La han i hvert fall tro det. Og om han vekker toåringen, går naturligvis all oppmerksomheten til den yngste og eldsten får i hvert fall ikke noe. Heller ingen ulempe om minsten lærer seg å sove gjennom noen vulkanutbrudd.

Putt noen isfjell i magen og la det stå til. Demonter vekke-småsøsken-våpenet for godt. Selvsagt setter 8-åringen på alle sirener, når han vet at dere lystrer det minste vink på den måten. Det kan ta tid, konflikt og krefter. Men om dere er 158% samkjørte, konsekvente og stanhaftige vil han til slutt finne ut at det ikke er verdt bryet og gi seg.

''.... Han har vært fryktelig husredd, men det ser ut til å ha avtatt litt. Jaja, vi får bare ta oss på tak å legge en plan. VI vil være sjefer i huset!''

Det er et tynt skille mellom ekte opplevd reddsel og manipulativ angst. Ofte manipulerer barnet seg selv minst like mye som omgivelsene.

Med egstelige barn er det fort gjort å havne i en negativ spiral der både små og store tror at angsten er ukontrollerbar og må tas hensyn til i enhver anledning. I stedet for å stille sunne krav til barnet om mestring ender man opp med å mate 'ynkelighet' og hjelpesløshet.

Første erkjennelse er at man alltid i større eller mindre grad kan styre angsten. - Og at man alltid skal ta så mye kontroll over den som det lar seg gjøre.

Andre og minst like viktige erkjennelse er at man kan klare å gjøre det meste selv om man er redd. Det er ikke farlig å være redd. Bare ubehagelig.

Om de voksne ikke lar seg afisere av barnets fryk og tydelig viser at de har kontroll over situasjonen, vil dette smitte over på barnet. I tillegg trenger barnet å møtes med et sunt krav om selvkontroll og fornuftig handling.

Gjør ting enkle. Hjelper det med nattlampe, musikk, noe å lese i, døra på gløtt, så sørg for det. Det viktigste er at barnets redsel ikke skal få styre barnet selv og slett ikke omgivelsene.

mvh

Godt svar

Vi har et slikt barn som blir beskrevet her (i noen grad) og det eneste som hjelper er en viss distanse fra oss voksne. Dulling og dalling har ingen effekt og øker utageringen.

Trenger vel ikke si at oppførselen blir helt ekstrem rundt bløthjertede besteforeldre...

[Gjest oppgitt i kveld.]

Synes du har fått mange fine svar.

Og veldig befriende å se at folk avholdt seg fra bare å påpeke at det var deg det var noe galt med fordi du ønsket tid også uten barn .

;-) Jeg tror alle trenger litt tid aleine eller sammen med samboer/ektefelle. De som mener noe annet har ikke barn.