Hodepine i over to uker ? Hjermesvulst ?

[Gjest Jente, 42]

Hei; jeg er overbevist om at jeg har hjernesvulst for øyeblikket og sliter med tunge tanker. Har nå hatt hodepine i over to uker – avbrutt av to dager uten. Problemene i hodet startet tidlig i mai hvor jeg ble nummen /tett på høyre side av hodet-over øret. Legen så ikke noe i øret, var også til ØNH-lege uten at noe ble funnet. Ble etter mitt ønske henvist til MR i juni, en mnd etter første symptom. Ingenting funnet på MR. Legen humret fordi ordet "normalt" ble brukt 4 ganger i løpet av en setning i "rapporten" fra MR. Nummenheten i hodet fortsatte til miden av juli.Da ga det seg, men i stedet fikk jeg sår hals og hva jeg følte var ømme lymfer under kjeven skiftende fra haken og helt bak til øret. Mest der. Ble rett før dette bitt av en flått som satte seg fast på venstre øyelokk. Den satt ikke så lenge at den ble særlig stor, men satt godt fast. Prøve i september viste at jeg ikke hadde infeksjon (men tør jeg stole på det, leser om så mange problemer med disse prøvene) Halsvondtet og de ømme lymfene ( aldri forstørret) fortsatte vel til oktober omtrent. Da ga det seg - og hodet begynte å oppføre seg underlig igjen. Har slitt med en brennende følelse, mye på høyre siden, men også på toppen av hodet. Slik brennende/sviende/nummenhet i hodet 8av 10 dager tenker jeg. Har trodd det har kommet pga stress, men så har jeg også vært under sterkt press /stress hele tiden siden mars. I starten av desember merket jeg også nummenhet i høyre ansiktshalvdel. Nummenheten har fortsatt,men er ikke der daglig. Tok dette opp med fastlegen min som ikke så noen grunn til ytterligere undersøkelse. Har vært der en rekke ganger i høst pga det han kaller helseangst. Vet jeg er ekstremt oppmerksom på endringer i egen kropp, men samtidig er jeg jo sikker på at jeg har vondt. Har tatt en masse bloprøver, sist i oktober. Alt fint i hele år bortsett fra lite jern, lav B12 i sommer. Kurer tatt. 19 desember fikk jeg hodepine som vedvarte i 8 dager, 2 dager borte - så i gang igjen, men ikke like sterk. Første hodepine dukket opp 1 døgn etter at jeg startet med selextid ? Penicillin mot blærekatarr som forverret seg til nyrebekkenbetennelse før jeg fikk medisin. Dette med hodet gjør meg vettskremt nå. Hodepinen varierer, men er nesten ikke tilstedeværende om morgenen. Kommer utover dagen, blir gjerne borte litt, og kommer tilbake igjen. Alltid på høyre side av hodet i begynnelsen, kryper over til venstre en del nå. Hodepinen flytter seg mye rundt. I morges satt den fora n i pannen og i løpet av dagen har den vekselsvis flyttet seg til høyre side over øret, til bakhodet, og foran igjen. Også noe vondt på venstre side. Merker nå også nummenhet i høyre hånd. Merker at jeg strammer kjeven veldig, og prøver å slappe av. Tar meg i det gang på gang. Hatt ekstremt mye stress siden mars mnd. ansatt i to firmaer med 130% stilling + driver to nyoppstartede firmaer ved siden av, og har to barn på 1 og 3 år, + to bonusbarn som er litt større og hos oss halvparten av tiden. Ingen ferie. Jobber ofte til 0200 på natten for å få ting til å gå rundt, sitter ved pc kontinuerlig. Kan mine problemer skyldes stress, angst, spenninger i kroppen ? ( redd for alvorlig sykdom siden mai ? )Kan den fine MR-en i juni rett og slett ha blitt tatt så tidlig at svulst ikke vistes da, men vil gjøre det ved en undersøkelse nå ? Ville jeg vært dårligere om en svulst hadde fått vokse så lenge ? Legen min sier at det ikke kan være svulst fordi den ikke ville gi meg disse symptomene så raskt etter en fin MR. Kan det være riktig ? En svulst vil vel kunne melde slike symptomer på de 7 mnd som har gått siden jeg tok den fine MR ?

[songbirdy]

Jeg syns det høres ut som om du lever et EKSTREMT stressende og slitsomt liv!! Du har så mange baller i luften til enhver tid at de fleste vil ha problemer med å henge med. Hvordan i huleste klarer du å skjøtte alle disse rollene BRA?? SER du overhodet barna dine i våken tilstand? Har du tålmodighet og overskudd til å glede deg over det som er viktigst i livet ditt - de små barna dine? Barndommen kommer ALDRI igjen..

Forstår ikke hvordan du kan så til de grader kan nevne stress som en "bifaktor" for nummenheten og hodepinen, og overfokusere så vooldsomt på SVULST, når legen sier at du ikke har de riktige symptomene?

Det er så overtydelig ut i fra det du skriver, at hvem som helst for lengst hadde bukket under og fått både diare, kvalme, hodepine (pga søvnmangel og stress!!), depresjoner og andre symptomer!

For øvrig - hvis du føler at din fastlege ikke tar deg på alvor, så kan du bytte. Tillit er viktig, og også at du føler deg hørt.

Min sønn hadde hodepine som kunne minne litt om din. Han våknet med den om morgenen, sovnet med den - våket om natten av hodepine - over flere uker. Til slutt ble det henvisning til epilepsisykehus og grundig utredning av hvordan hodepinen utartet seg. De snakket om "clusterhodepine", men mente han hadde spenningshodepine og han fikk fysio for dette. Hodepinen forsvant. Nå, flere år etter, kan han noen ganger få hodepine - og er da ofte meget spent i skuldre, nakke og hode. Massasje hjelper. Er du meget spent i muskulatur, kan det ofte hende at du mister følelse og blir nummen. Det går på blodsirkulasjon.

Gjør noen grep på livsstilen din, dette ER IKKE SUNT!

Du er ikke "frisk", men det kan være så enkelt som at du lever feil, og å endre på dette er medisinen. Syns du skal høre med din lege om å få en grundig utredning mtp hodepine-utredning (ikke mtp svulst!) , hvis han ikke vil dette, så bytt lege, evt oppsøk noe privat.

[laban]

''Hatt ekstremt mye stress siden mars mnd., ansatt i to firmaer med 130% stilling + driver to nyoppstartede firmaer ved siden av, og har to barn på 1 og 3 år + to bonusbarn som er litt større og hos oss halvparten av tiden. Ingen ferie. Jobber ofte til 0200 på natten for å få ting til å gå rundt, sitter ved pc kontinuerlig.''

De fleste ville fått hodepine bare ved tanken på det livet der. Tror du skal tenke mindre på hjernesvulst og mer på forhold du kan gjøre noe med.

[Spenol(1)]

Her var det da fryktelig mye informasjon, ble rent svimmel av å lese dette. Skummet over, det er ikke alt jeg husker at jeg leste.

Har selv hatt angst for hjernesvulster. Husker at fastlegen fortalte meg at det ofte ikke er hodepine som er det vanligste symptomet på hjernesvulst. Som oftest debuterer det med et epileptiske anfall eller slag. Du har vel ikke hatt noe av det?

Har du tatt MR? Hvis det er snakk om en svulst så bør de vel kunne se det der?

Har du tatt ECT?

Hva tror du ligger bak denne angsten din for svulster?

[Gjest Kayia]

Jeg menr ikke å være frekk, men tror du har behov for klar tale: Ingen av dine prøver tyder på hjernesvulst, så om jeg var deg ville jeg bruke det lille jeg hadde av fritid på å finne en annen måte å få det til å gå rundt på framfor å springe til nye leger og ta nye prøver. Du beskriver en hverdag der du brenner ditt lys i begge ender og vel så det, og jeg er neppe den første til å påpeke at fire unger, hvorav to i småbarnsfasen, er svært dårlig kombo med fire jobber. Sett deg ned med din kjære en kveld om ikke lenge, regn og se hvordan dere kan gjøre det lettere rundt dere, så skal du se hodepinen forsvinner også.

[Gjest Jente 42]

Her var det da fryktelig mye informasjon, ble rent svimmel av å lese dette. Skummet over, det er ikke alt jeg husker at jeg leste.

Har selv hatt angst for hjernesvulster. Husker at fastlegen fortalte meg at det ofte ikke er hodepine som er det vanligste symptomet på hjernesvulst. Som oftest debuterer det med et epileptiske anfall eller slag. Du har vel ikke hatt noe av det?

Har du tatt MR? Hvis det er snakk om en svulst så bør de vel kunne se det der?

Har du tatt ECT?

Hva tror du ligger bak denne angsten din for svulster?

Hei dere; takk for svar! Veldig godt å høre fra andre. Ja - jeg lever et veldig stressende liv, og er i ferd med å feste grep for å redusere stresset. En jobb sagt opp 70% sykemeldt fra 17 desember og ut januar nå. Tok en MR i juni fordi jeg da hadde en dottfølelse over høyre øret. Ingenting galt ble funnet, alt var så normalt det kunne bli. Senere føler jeg jo egentlig at den dottfølelsen har utviklet seg fra å være det til å bli stikkende, brennende - og nå med hodepine. Har også trykkfølelse i hodet noen dager. Akkurat det har vært bedre de siste 4-5 dagene.

Er et menneske som er glad i å kunne "sette to streker under ting" - altså å vite eksakt. Nå går jeg her med denne grublende angsten og lurer på hvorfor hodet har utviklet seg slik... har ikke tatt signalene tidligere , og bare presset på i forhold til jobb etc - for legen min har jo sagt til meg 10 ganger siden juni at jeg ikke feiler noe... Selvfølgelig dumt å ikke lytte til kroppens signaler, men likevel - hvorfor er hodet slik...

Har lest mye om hodepiner, men får ikke noe til å matche mine vondter fullstendig...

Vet jeg nå strammer kjeven veldig, men hodepinen min er 90% ensidig på høyre siden... Når jeg da får litt kvalme og nummenhet i en hånd også blir jeg pissredd rett og slett... Kvalmen kan sikkert skyldes angst, men har jo vært redd før også, og aldri blitt kvalm før...

Er rolig i 5 min etter å ha snakket med legen min, men så kommer den gnagende følelsen igjen... Han sier bare ting som at jeg er for ung til å få svulst, og at den ikke ville kunne gi meg slike symptomer så fort... dette med symptomer og kjapphet vet jeg lite om, men jeg vet jo tross alt at svulster kan ramme oss alle....

håper at hodet snart er som normalt, men aner virkelige ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen... bittskinne fra tannlege for å redusere kjevespenninger ?kiropraktor ( synes egentlig ikke jeg er så stiv i nakken..., naprapat ? nevrolog ??

Takk for svar songbirdy, laban og spenol !

[Gjest prust]

Hei dere; takk for svar! Veldig godt å høre fra andre. Ja - jeg lever et veldig stressende liv, og er i ferd med å feste grep for å redusere stresset. En jobb sagt opp 70% sykemeldt fra 17 desember og ut januar nå. Tok en MR i juni fordi jeg da hadde en dottfølelse over høyre øret. Ingenting galt ble funnet, alt var så normalt det kunne bli. Senere føler jeg jo egentlig at den dottfølelsen har utviklet seg fra å være det til å bli stikkende, brennende - og nå med hodepine. Har også trykkfølelse i hodet noen dager. Akkurat det har vært bedre de siste 4-5 dagene.

Er et menneske som er glad i å kunne "sette to streker under ting" - altså å vite eksakt. Nå går jeg her med denne grublende angsten og lurer på hvorfor hodet har utviklet seg slik... har ikke tatt signalene tidligere , og bare presset på i forhold til jobb etc - for legen min har jo sagt til meg 10 ganger siden juni at jeg ikke feiler noe... Selvfølgelig dumt å ikke lytte til kroppens signaler, men likevel - hvorfor er hodet slik...

Har lest mye om hodepiner, men får ikke noe til å matche mine vondter fullstendig...

Vet jeg nå strammer kjeven veldig, men hodepinen min er 90% ensidig på høyre siden... Når jeg da får litt kvalme og nummenhet i en hånd også blir jeg pissredd rett og slett... Kvalmen kan sikkert skyldes angst, men har jo vært redd før også, og aldri blitt kvalm før...

Er rolig i 5 min etter å ha snakket med legen min, men så kommer den gnagende følelsen igjen... Han sier bare ting som at jeg er for ung til å få svulst, og at den ikke ville kunne gi meg slike symptomer så fort... dette med symptomer og kjapphet vet jeg lite om, men jeg vet jo tross alt at svulster kan ramme oss alle....

håper at hodet snart er som normalt, men aner virkelige ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen... bittskinne fra tannlege for å redusere kjevespenninger ?kiropraktor ( synes egentlig ikke jeg er så stiv i nakken..., naprapat ? nevrolog ??

Takk for svar songbirdy, laban og spenol !

Jeg tror det hyperstressede livet du har hatt mens du har jobbet så mye, har ført til mye av dette.

Vet av erfaring selv at psykisk stress kan gi både hodepine, stramminger i kjeven (som kan sette seg videre til nakke og hode), vondt i tennene, nummenhet i armer og søvnmangel.

[songbirdy]

Hei dere; takk for svar! Veldig godt å høre fra andre. Ja - jeg lever et veldig stressende liv, og er i ferd med å feste grep for å redusere stresset. En jobb sagt opp 70% sykemeldt fra 17 desember og ut januar nå. Tok en MR i juni fordi jeg da hadde en dottfølelse over høyre øret. Ingenting galt ble funnet, alt var så normalt det kunne bli. Senere føler jeg jo egentlig at den dottfølelsen har utviklet seg fra å være det til å bli stikkende, brennende - og nå med hodepine. Har også trykkfølelse i hodet noen dager. Akkurat det har vært bedre de siste 4-5 dagene.

Er et menneske som er glad i å kunne "sette to streker under ting" - altså å vite eksakt. Nå går jeg her med denne grublende angsten og lurer på hvorfor hodet har utviklet seg slik... har ikke tatt signalene tidligere , og bare presset på i forhold til jobb etc - for legen min har jo sagt til meg 10 ganger siden juni at jeg ikke feiler noe... Selvfølgelig dumt å ikke lytte til kroppens signaler, men likevel - hvorfor er hodet slik...

Har lest mye om hodepiner, men får ikke noe til å matche mine vondter fullstendig...

Vet jeg nå strammer kjeven veldig, men hodepinen min er 90% ensidig på høyre siden... Når jeg da får litt kvalme og nummenhet i en hånd også blir jeg pissredd rett og slett... Kvalmen kan sikkert skyldes angst, men har jo vært redd før også, og aldri blitt kvalm før...

Er rolig i 5 min etter å ha snakket med legen min, men så kommer den gnagende følelsen igjen... Han sier bare ting som at jeg er for ung til å få svulst, og at den ikke ville kunne gi meg slike symptomer så fort... dette med symptomer og kjapphet vet jeg lite om, men jeg vet jo tross alt at svulster kan ramme oss alle....

håper at hodet snart er som normalt, men aner virkelige ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen... bittskinne fra tannlege for å redusere kjevespenninger ?kiropraktor ( synes egentlig ikke jeg er så stiv i nakken..., naprapat ? nevrolog ??

Takk for svar songbirdy, laban og spenol !

Jeg syns du skal oppsøke et legesenter som er nøytralt, gjerne privat, og få en grundig, total undersøkelse. Gjerne et sted som sender prøver til utlandet osv osv. Her vil du få fred i sinnet, eller iallefall VITE. (kanskje, hvis du slår deg til ro med resultatene da??) Få sjekket alle verdier, scanne det som scannes kan, teste urin, avføring, blod.... ALT! Det kan gi deg ro. Her er det folk som er ute etter å finne ut om du er frisk eller ei - det er ikke en lege som har en forutinntatt holdning til hva eller hvorfor du feiler noe.

Når det er sagt-

Da jeg møtte veggen, gikk jeg til psykolog i mange måneder. Hun tok en test på meg, der jeg svarte på mange spørsmål, for å se om jeg var deprimert. Her ble det bla. spurt om jeg ofte tenkte at jeg led av en alvorlig (fysisk) lidelse. Om jeg følte jeg hadde symptomer på alvorlig sykdom osv. Det gjorde jeg til en viss grad.

Jeg tror det er veldig vanlig å tenke det værste, når man føler seg veldig rar og utenfor, og har rare symptom. Men noen ganger så er løsningen rett foran nesen på deg - og det er ofte ting man kan gjøre noe med selv. Feks. kosthold (allergier, intoleranse etc, kan gi store kroppslige plager som kan minne om alvorlige tilstander). Men i hvilken grad disse tankene skal prege deg gjennom dagen/døgnet/uker/måneder - da blir det litt i overkant.

Så jeg syns du skal ta tak i det første først - Få nå sjekket denne kroppen din hos et nøytralt sted en gang for alle, så får du det bekreftet eller avkreftet. Får du avkreftet at det er noe, så må du stole på dette!! Da er det på tide å ta (enda flere) grep om livet, og sette ned tempoet. Husk at du lever bare en gang, og det er opp til deg hvilken kvalitet du skal ha på livet, og hvilken kvalitet du skal gi barna og mannen din.

Håper du finner ut av det!

Lykke til og klem til deg

[Spenol(1)]

Hei dere; takk for svar! Veldig godt å høre fra andre. Ja - jeg lever et veldig stressende liv, og er i ferd med å feste grep for å redusere stresset. En jobb sagt opp 70% sykemeldt fra 17 desember og ut januar nå. Tok en MR i juni fordi jeg da hadde en dottfølelse over høyre øret. Ingenting galt ble funnet, alt var så normalt det kunne bli. Senere føler jeg jo egentlig at den dottfølelsen har utviklet seg fra å være det til å bli stikkende, brennende - og nå med hodepine. Har også trykkfølelse i hodet noen dager. Akkurat det har vært bedre de siste 4-5 dagene.

Er et menneske som er glad i å kunne "sette to streker under ting" - altså å vite eksakt. Nå går jeg her med denne grublende angsten og lurer på hvorfor hodet har utviklet seg slik... har ikke tatt signalene tidligere , og bare presset på i forhold til jobb etc - for legen min har jo sagt til meg 10 ganger siden juni at jeg ikke feiler noe... Selvfølgelig dumt å ikke lytte til kroppens signaler, men likevel - hvorfor er hodet slik...

Har lest mye om hodepiner, men får ikke noe til å matche mine vondter fullstendig...

Vet jeg nå strammer kjeven veldig, men hodepinen min er 90% ensidig på høyre siden... Når jeg da får litt kvalme og nummenhet i en hånd også blir jeg pissredd rett og slett... Kvalmen kan sikkert skyldes angst, men har jo vært redd før også, og aldri blitt kvalm før...

Er rolig i 5 min etter å ha snakket med legen min, men så kommer den gnagende følelsen igjen... Han sier bare ting som at jeg er for ung til å få svulst, og at den ikke ville kunne gi meg slike symptomer så fort... dette med symptomer og kjapphet vet jeg lite om, men jeg vet jo tross alt at svulster kan ramme oss alle....

håper at hodet snart er som normalt, men aner virkelige ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen... bittskinne fra tannlege for å redusere kjevespenninger ?kiropraktor ( synes egentlig ikke jeg er så stiv i nakken..., naprapat ? nevrolog ??

Takk for svar songbirdy, laban og spenol !

Slik du beskriver situasjonen så hadde jeg faktisk vært mer bekymret for høyt blodtrykk. Jeg hadde vært mer bekymret for hva den stressende situsjonen kunne utløse av farer, ikke bare i forhold til meg selv, men også andre. Man kan fort komme til å gjøre noe ubeteneksomt av mangel på søvn og ro. Du må passe på at dine barn ikke blir skadelidende, om du ikke får roen du trenger så vil de heller ikke få det. Tenk om du glemmer å skru av ovnen eller kjører på noen når tankene har vært et helt annet sted? farlig,farlig

rent statistisk så er vel sjansene større for andre typer kreft, men angsten for hjernesvulst er vel større når vi har noe konkret å henge bekymringene på.

Så stress ned du. Symptomene vil nok bedre seg med tiden

tror

[Spenol(1)]

Jeg syns du skal oppsøke et legesenter som er nøytralt, gjerne privat, og få en grundig, total undersøkelse. Gjerne et sted som sender prøver til utlandet osv osv. Her vil du få fred i sinnet, eller iallefall VITE. (kanskje, hvis du slår deg til ro med resultatene da??) Få sjekket alle verdier, scanne det som scannes kan, teste urin, avføring, blod.... ALT! Det kan gi deg ro. Her er det folk som er ute etter å finne ut om du er frisk eller ei - det er ikke en lege som har en forutinntatt holdning til hva eller hvorfor du feiler noe.

Når det er sagt-

Da jeg møtte veggen, gikk jeg til psykolog i mange måneder. Hun tok en test på meg, der jeg svarte på mange spørsmål, for å se om jeg var deprimert. Her ble det bla. spurt om jeg ofte tenkte at jeg led av en alvorlig (fysisk) lidelse. Om jeg følte jeg hadde symptomer på alvorlig sykdom osv. Det gjorde jeg til en viss grad.

Jeg tror det er veldig vanlig å tenke det værste, når man føler seg veldig rar og utenfor, og har rare symptom. Men noen ganger så er løsningen rett foran nesen på deg - og det er ofte ting man kan gjøre noe med selv. Feks. kosthold (allergier, intoleranse etc, kan gi store kroppslige plager som kan minne om alvorlige tilstander). Men i hvilken grad disse tankene skal prege deg gjennom dagen/døgnet/uker/måneder - da blir det litt i overkant.

Så jeg syns du skal ta tak i det første først - Få nå sjekket denne kroppen din hos et nøytralt sted en gang for alle, så får du det bekreftet eller avkreftet. Får du avkreftet at det er noe, så må du stole på dette!! Da er det på tide å ta (enda flere) grep om livet, og sette ned tempoet. Husk at du lever bare en gang, og det er opp til deg hvilken kvalitet du skal ha på livet, og hvilken kvalitet du skal gi barna og mannen din.

Håper du finner ut av det!

Lykke til og klem til deg

Hvordan vite om det er et nøytralt sted? Det finnes jo drøssevis av (private) klinikker som tar en hel haug med prøver uten at man blir noe klokere av det. Mange av prøvee er heller ikke vitenskapelig dokumentert. Man ender ofte opp med å bli mer forvirret, mer bekymret, og blakkere.

Jeg vet heller ikke om et menneske som er så opphengt i dette vil slå seg til ro med å få enda mere svar og informasjon.

Tror trådstarter til syvende og sist er nødt til å slå seg til ro med at livet er et usikkert prosjekt. Man har aldri garantier for noe i livet. Det beste er å leve livet mens man har det.

tror

[Dorthe]

Hei dere; takk for svar! Veldig godt å høre fra andre. Ja - jeg lever et veldig stressende liv, og er i ferd med å feste grep for å redusere stresset. En jobb sagt opp 70% sykemeldt fra 17 desember og ut januar nå. Tok en MR i juni fordi jeg da hadde en dottfølelse over høyre øret. Ingenting galt ble funnet, alt var så normalt det kunne bli. Senere føler jeg jo egentlig at den dottfølelsen har utviklet seg fra å være det til å bli stikkende, brennende - og nå med hodepine. Har også trykkfølelse i hodet noen dager. Akkurat det har vært bedre de siste 4-5 dagene.

Er et menneske som er glad i å kunne "sette to streker under ting" - altså å vite eksakt. Nå går jeg her med denne grublende angsten og lurer på hvorfor hodet har utviklet seg slik... har ikke tatt signalene tidligere , og bare presset på i forhold til jobb etc - for legen min har jo sagt til meg 10 ganger siden juni at jeg ikke feiler noe... Selvfølgelig dumt å ikke lytte til kroppens signaler, men likevel - hvorfor er hodet slik...

Har lest mye om hodepiner, men får ikke noe til å matche mine vondter fullstendig...

Vet jeg nå strammer kjeven veldig, men hodepinen min er 90% ensidig på høyre siden... Når jeg da får litt kvalme og nummenhet i en hånd også blir jeg pissredd rett og slett... Kvalmen kan sikkert skyldes angst, men har jo vært redd før også, og aldri blitt kvalm før...

Er rolig i 5 min etter å ha snakket med legen min, men så kommer den gnagende følelsen igjen... Han sier bare ting som at jeg er for ung til å få svulst, og at den ikke ville kunne gi meg slike symptomer så fort... dette med symptomer og kjapphet vet jeg lite om, men jeg vet jo tross alt at svulster kan ramme oss alle....

håper at hodet snart er som normalt, men aner virkelige ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen... bittskinne fra tannlege for å redusere kjevespenninger ?kiropraktor ( synes egentlig ikke jeg er så stiv i nakken..., naprapat ? nevrolog ??

Takk for svar songbirdy, laban og spenol !

Nå har jeg lyst å si til deg som sykepleierdattera mi sier til meg når jeg er stressa: Ta deg en valium ;o)

Det var virkelig ikke stygt ment altså, men jeg blir nesten stressa av å lese innlegget ditt )

[songbirdy]

Hvordan vite om det er et nøytralt sted? Det finnes jo drøssevis av (private) klinikker som tar en hel haug med prøver uten at man blir noe klokere av det. Mange av prøvee er heller ikke vitenskapelig dokumentert. Man ender ofte opp med å bli mer forvirret, mer bekymret, og blakkere.

Jeg vet heller ikke om et menneske som er så opphengt i dette vil slå seg til ro med å få enda mere svar og informasjon.

Tror trådstarter til syvende og sist er nødt til å slå seg til ro med at livet er et usikkert prosjekt. Man har aldri garantier for noe i livet. Det beste er å leve livet mens man har det.

tror

Er i utgangspunktet enig med deg, men _hvis_ legen avfeier henne så hun likevel vil føle en utrygghet ulmende under der, så syns jeg hun like greit kan gå å ta en "roundcheck" en gang for alle, et annet sted som hun har tillit til. Evt. bytte fastlege som jeg foreslo i første innlegget.

Jeg har også sagt til henne at hun kjører et vanvittig løp, hun driver råkjør på seg selv. Så personlig syns jeg ikke det er rart at alt stress dette livet medfører, fører til vondter og rare symptomer både her og der.

_Men_ jeg har hørt mange historier, bl.a. om en fastlege (til flere av min nærmeste familie) som lot alvorlige ting skure og gå ALT for lenge - som kjørte på med lassevis av medisiner år etter år uten å egentlig undersøke hva de bakenforliggende årsakene til symptomene var. Han hørte egentlig aldri _helt_ etter hva pasienten(e) sa. Han unnlot å føre opp viktige ting i "akuttmappen", så dersom pasienten ble utsatt for feks en ulykke, skulle denne infoen komme opp.... Hadde hatt en god sak, for å si det sånn.

Noen ganger er det grunn til å ta en nærmere kikk. Alvorlig sykdom rammer også unge mennesker som lyn fra klar himmel. Ikke at jeg sier at det er tilfelle hos innskriver, men jeg syns hun skal gå til en lege hun har TILLIT til, en som hun føler tar henne på alvor. Ja, så får det koste litt ekstra. Men heller det enn å nærmeste kveles av angst.

[Gjest Nerda]

Hjernesvulst er antagelig den minst tenkelige forklaringen på det du beskriver av symptomer. Hodepine er som regel ikke et symptom på begynnende svulst. Det kan ha flere årsaker det du opplever. Siden du har stresset mye, kan du ha fått låsninger i nakkevirvlene - noe kiropraktorer kan fikse opp i. Jeg var selv veldig plaget med migrene og annen hodepine, men ble mye bedre etter å ha fått korrigert dette.

Ellers kan du jo høre med legen din om det kan være en ide med henvisning til nevrolog.

[Gjest vondt med helseangst]

Her var det da fryktelig mye informasjon, ble rent svimmel av å lese dette. Skummet over, det er ikke alt jeg husker at jeg leste.

Har selv hatt angst for hjernesvulster. Husker at fastlegen fortalte meg at det ofte ikke er hodepine som er det vanligste symptomet på hjernesvulst. Som oftest debuterer det med et epileptiske anfall eller slag. Du har vel ikke hatt noe av det?

Har du tatt MR? Hvis det er snakk om en svulst så bør de vel kunne se det der?

Har du tatt ECT?

Hva tror du ligger bak denne angsten din for svulster?

Det er ofte et tegn på helseangst,¨mye og detaljert informasjon.

Med respekt å regne

[Spenol(1)]

Det er ofte et tegn på helseangst,¨mye og detaljert informasjon.

Med respekt å regne

Hadde denne informasjonen fått avsnitt så hadde det vært enklere å komme til bunns i dette. Nå må j bare svare litt generelt, ble rett og slett stresset og oppjaget av all denne informasjonen.

J håper virkelig for trådstartes skyld at informasjonen er mere ryddig når hun skal presentere det for legen. Ellers er det lett for legen å bli distrahert av alle detaljer. Ellers er jeg enig i at hun bør få en second opinion hos en annen lege hvis hun tror at det kan roe henne ned.

mener

[Mandolaika]

Jeg blir stresset av å lese innlegget ditt. Jeg tror det er kroppen din som prøver å sende deg noen signaler. Jeg har selv vært der, og det er utrolig mye rart som skjer i den forbindelse, masse rart som skjedde med kroppen min. Alt ga seg da jeg klarte å roe betraktelig ned. Jeg skjønner du vil sjekke ut alt fysisk først, men her er det nok masse spenninger å løse opp i.