Oppussing... himmel og helvete

[bustebeisa]

Så har vi endelig satt igang med oppussingen, eller, vi er i siste innspurt på planleggingen, da snekkeren kommer i slutten av januar.

Jeg har en egenskap som i visse situasjoner er en god egenskap, for meg og for andre, men i andre situasjoner, er det en elendig egenskap.

Hele livet har jeg innrettet meg. Og som regel slapper jeg best av på den måten. Dårlig selvbilde, gjør det veldig tøfft for meg å stå på krav og trumfe gjennom mitt syn eller vilje.

Men dette har ført til at jeg i mange situasjoner innfinner meg med det som skjer rundt meg, og i stedet for å se det negative, eller det som ikke er som jeg ønsker, ser jeg det positive i det hele og koser meg oppriktig.

Ulempen er at det kan være vanskelig for andre å få ut min egentlige mening, og at innimellom protesterer det meste i meg mot det som skjer.

Slettet nå et langt innlegge herfra og ned, og hopper like godt rett på problemet. Det ene av mange som har dukket opp nå under planlegginga. :-)

Jeg trodde vi var blitt enige om gulv og tak. Farge og utførelse. Trodde også vi var blitt enige om selve kjøkkeninnredningen, farge og form. Han lar seg lett sjarmere av folk han mener kan det de holder på med og spesielt om de er kvinnfolk. :-) Så han kunne fint takket ja til første utkast ei kjøkkenkonsulent gjorde for oss. Jeg så punkter jeg ville irritert meg over, og nevnte disse for henne og samtidig tok jeg kontakt med en annen levenradør som har litt andre løsninger på skap og skuffer. Jeg liker mye bedre hennes løsning og selv om det var tøfft for meg å stå på min mening her, tok jeg ham med til denne leverandøren for sluttføring og bestilling av kjøkken.

Han finner her en annen type benkplate, som ser veldig praktisk ut, er stilig på sin måte og vil på enkelte områder heve kjøkkenet, men samtidig skille det det fra en del andre kjøkken. For at han skal få følelsen av å få bestemme litt, fremsnakker jeg dette alternativet, (hans ord :-)) og han vil gå for det, selv om det er blir et alternativ som er 30k dyrere enn utgangspunktet.

Enda mer sletting...

Sa i går fra til leverandøren at vi ville gå for deres løsning, men vår konsulent har fri da, så jeg skal komme inn senere for sluttføringen.

Sent i går kveld, lurer mann i huset på om vi må finne en annen gulvfarge på grunn av benkplata. Ser hans argumenter i forhold til farger og nyanser. Men samtidig har jeg for lenge siden innsett at vi har veldig forskjellig smak. Smak kan ikke diskuteres, for den har vi jo bare, men samtidig er noe av det han snakker om helt gresk for meg, da jeg ikke har sett så mange eksempler på det han snakker om, og de eksemplene jeg har sett, finner vi for eksempel i huset vårt og på hytta.

Vi har overtatt hans foreldres hus, og har hytte sammen med dem. Mora maler, malerier, og han er jo oppvokst med med disse fargene og maleriene.

Prøvde fortelle ham i går hvorfor jeg ikke synes det han snakket om er viktig, eller hvordan for like farger også kan skape problemer i et rom, i stedet for å binde det sammen. Brukte da vårt soverom som et eksempel, som er uendret og ufattelig stygt, men det øret ville han ikke høre med.

Da jeg gikk gravid, sa han litt på spøk at han ville velge fargene på rommet til babyen. Og for at han skulle føle at dette er hans baby og hus, lot jeg ham gjøre nettopp dette.

Rommet ble greit.Ville aldri valgt de fargene selv, og ville malt tak, lister og karmer på en helt annen måte. Skjemmes nesten over hvordan det ser ut, men samtidig spiller det ingen rolle. Snuppa er ikke året enda, så for henne betyr det ingenting og jeg koser meg over komoden, vegglampa og pynten i hyllene. :-)

Men... er det lavmål av meg å trekke frem hva jeg ikke liker ved rommet nå, for å argumentere mot det han snakker om når han snakker om farger og nyanser?

Skal jeg stå på mine meninger om hva jeg mener er fint og prøve å trumfe det gjennom, selv om jeg ikke føler jeg har selvbilde nok til det?

Skal jeg gå til kjøkkendama og be om et tredje benkforslag?

Eller skal jeg rett og slett gjøre avtale med kjøkkendama om bestilling i morgen, og sende ham av sted, da det er min første arbeidsdag etter permisjonen da.

Himmel og helvete på jord her om dagen. :-) Vi kommer til å overleve, men det kommer til å bli en del konflikter under veis grunnet vår forskjellige smak. Men uansett hva vi ender opp med, kommer alt til å bli mye bedre enn det er nå, og da kan jeg leve med en del kompromier. :-)

[jubalong70]

Her var det mye...

I forhold til den dårlige selvtillit. Kan du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg til å bedre den? En psyk. sykepleier i kommunen som er utdannet innen kognitiv terapi el.l?

Når det gjelder spesifikke løsninger på benkeplate, malingsfarger osv, så skal jeg ikke råde deg til noe. Er helt elendig på slik.

Men, jeg synes du skal snakke med mannen din, kanskje skrive ned hva du tenker og føler?

Ellers er det jo greit at du blir rimelig fornøyd med det ferdige rommet. Samtidig må det ofte flere kompromiss til når man er flere som bor sammen.

Ønsker dere lykke til

[EnolaGay]

Aaa hvor jeg kjenner meg igjen. Jeg har "løst" problemet med å be om "bilder". Jeg trenger et mentalt bilde for å skjønne, han greier seg med tekniske forklaringer. Skriver "jeg" fordi han ikke kommuniserer. Altså, han har aldri følelseslivet sitt innvolvert i noe som helst og er ikke istand til å kjenne etter hvordan ting vil kunne "føles i fremtiden" Følgelig får man "øh..?" til svar på alt annet en "hva vil du ha å spise..". For å sette det på spissen. Jeg kommuniserer for oss begge.

Høres fryktelig ut på trykk..hehehehehe

Vi har røket i tottene på hverandre flere ganger, og endt med å måtte forkaste begges ideer, og lage et helt nytt utkast. Med noe ingen av oss har tenkt over før. Så dersom dette ligger i magen din og mumler er det en svært god ide å innvolvere tredjepart med innspill!

[Gjest Simas]

''Ulempen er at det kan være vanskelig for andre å få ut min egentlige mening, og at innimellom protesterer det meste i meg mot det som skjer.''

Det er ikke andres problem å få ut din mening, den må du komme med selv. Så lenge du ikke sier noe antar den andre at du er enig. Så her må du bare ta en skjerpings og stå på for det du absolutt vil ha igjennom.

''Jeg trodde vi var blitt enige om gulv og tak. Farge og utførelse. Trodde også vi var blitt enige om selve kjøkkeninnredningen, farge og form.''

Her gjelder det å bli enige om at -nå- er vi ferdige med å diskutere gulv, tak, farge osv. Du skal ikke sitte igjen med følelsen av at han overkjører det dere har kommet frem til og er enige om, fordi han lett faller for selgerenes triks.

''Jeg så punkter jeg ville irritert meg over, og nevnte disse for henne og samtidig tok jeg kontakt med en annen levenradør som har litt andre løsninger på skap og skuffer. Jeg liker mye bedre hennes løsning og selv om det var tøfft for meg å stå på min mening her, tok jeg ham med til denne leverandøren for sluttføring og bestilling av kjøkken.

Han finner her en annen type benkplate... For at han skal få følelsen av å få bestemme litt, fremsnakker jeg dette, selv om det blir et alternativ som er 30k dyrere enn utgangspunktet.''

Når det gjelder kjøkken tenker jeg litt praktisk. Hvor er det mest praktisk at kjøleskap, komfyr etc står? Hvilke ting vil irritere vettet av meg, og er ting jeg absolutt ikke vil gå med på? Her gjelder det å bruke hans praktiske sans og spille på den. Gi ham forsiktige idéer som han må vurdere, og forhåpentligvis syns han din idé er god, men det beste hadde vært om han kom med en bedre praktisk løsning (som du er veldig enig i). Da bruker du hans løsning som argument for at du vil ha gjennom dine ønsker om utseende. Hvis du absolutt ikke liker den kjøkkenplaten hadde jeg brukt prisen som ankepunkt, ikke "jammen den er ikke noe fin!"

Andre triks du kan spille på er f.eks: dere skal bestemme dørknotter til kjøkkeninnredningen. Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt. Du har klart å skape en god stemning og kan lettere overtale ham til den knotten du har lyst på. Begynner dere handlerunden med å være uenige blir alt mye vanskeligere (les: krig). Et annet triks er å spille på feks hans lyst til å være storkar (eller andre egenskaper) ved å si at "den knotten ser jo mer eksklusiv ut".

''Sent i går kveld, lurer mannen i huset på om vi må finne en annen gulvfarge på grunn av benkplata.''

For meg ser det ut som ett av problemene her er at han aldri klarer å bli ferdig med det dere har bestemt. Du må bare si klart ifra at "nei, nå har vi bestemt oss for det, så da blir det sånn". Ikke begi deg inn på enda mer diskutering og flere forslag, hvis du er enig i det dere i utgangspunktet kom frem til. Gir du han lillefingeren tar han hele hånda her. Da blir det bare nye runder der du kanskje kommer til å gi opp enda flere av dine ting.

''Vi har overtatt hans foreldres hus, og har hytte sammen med dem. Mora maler, malerier, og han er jo oppvokst med med disse fargene og maleriene.''

Nå er det -dere-, sammen, som skal skape et hjem. Han er preget av sine ting, greit nok, men det skal være et felles hjem, så han må også ta hensyn til hvordan du liker det. Hvordan foreldrene hans, eller dine, for den del, har det, er ikke noe du skal behøve å bry deg om.

''Da jeg gikk gravid, sa han litt på spøk at han ville velge fargene på rommet til babyen. Og for at han skulle føle at dette er hans baby og hus, lot jeg ham gjøre nettopp dette.''

Her gjorde du en bommert! Nå vet du hvordan det gikk den gangen og at du må stå på litt mer for å unngå at det samme skjer igjen. Tenk at det er -dere- sammen som skal bli enige. Her må du finne frem det (lille) du har av selvtillitt og kjøre på. For meg er hjemmet mitt et sted jeg skal trives, og jeg vil føle at noe av det er "mitt" også. Dette har dukket opp i situasjoner der jeg f.eks har flyttet inn i leiligheten til en ny kjæreste. Han har hatt litt problemer med at jeg kanskje flytter litt på ting, eller setter inn noe som er mitt, men han har skjønt at jeg også skal bo der og da må han bare godta at det blir litt endringer.

''Rommet ble greit.Ville aldri valgt de fargene selv, og ville malt tak, lister og karmer på en helt annen måte. Skjemmes nesten over hvordan det ser ut, men samtidig spiller det ingen rolle. Snuppa er ikke året enda, så for henne betyr det ingenting og jeg koser meg over komoden, vegglampa og pynten i hyllene. :-)''

Om du skjemmes over hvordan det ser ut må du absolutt unngå at det samme skjer igjen. Hvordan kommer du til å trives i et kjøkken som er helt "feil"? Jeg hadde aldri kommet til å trives i et rom der jeg kun klarer å glede meg over vegglampa!

''Men... er det lavmål av meg å trekke frem hva jeg ikke liker ved rommet nå, for å argumentere mot det han snakker om når han snakker om farger og nyanser?

Ja. Den gangen sa du "du skal få bestemme fargene på barnerommet" og lot ham få full bestemmelsesrett der. Dette kan du ikke begynne å kritisere nå. Jeg hadde heller brukt litt kvinnelist og "lurt" på ham farger. Vær veldig begeistret og "mal et bilde" for ham over hvordan du ser for deg kjøkkenet, veggene, listene og gardinene når alt skal settes sammen. Jeg vet ikke hva som er din smak og hva som er hans smak, men er hans veldig sterke farger og dine mer duse, hadde jeg snakket frampå om hvor mye lettere det er å endre inntrykket i et lyst rom enn i et knall rødt rom. Og at det er lettere å selge et hus (om det er aktuelt) som en kjøper vil se for seg som sitt ved å ta enkle grep, i stedet for et knallrødt rom som er veldig spesifikk for én person. Evt får du komme med kompromissforslag der dere maler en vegg knallrød og resten i din farge. Du må altså prate han litt rundt og bruke gode argumenter.

''Skal jeg stå på mine meninger om hva jeg mener er fint og prøve å trumfe det gjennom, selv om jeg ikke føler jeg har selvbilde nok til det?''

Selvfølgelig skal du dét! Du skal jo bo der! Men i stedet for å trumfe gjennom bør du snakke ham rundt. ;-) "Jammen du sa jo at du synes det var så fint med ..., og hvis du ser på det så er jo denne fargen perfekt!"

''... da kan jeg leve med en del kompromier. :-)''

Finn ut hvilke kompromisser du kan leve med, og lur ham over på din side når det gjelder det andre. Og du! Jobb med selvtillitten din! :-)

[frosken]

''Ulempen er at det kan være vanskelig for andre å få ut min egentlige mening, og at innimellom protesterer det meste i meg mot det som skjer.''

Det er ikke andres problem å få ut din mening, den må du komme med selv. Så lenge du ikke sier noe antar den andre at du er enig. Så her må du bare ta en skjerpings og stå på for det du absolutt vil ha igjennom.

''Jeg trodde vi var blitt enige om gulv og tak. Farge og utførelse. Trodde også vi var blitt enige om selve kjøkkeninnredningen, farge og form.''

Her gjelder det å bli enige om at -nå- er vi ferdige med å diskutere gulv, tak, farge osv. Du skal ikke sitte igjen med følelsen av at han overkjører det dere har kommet frem til og er enige om, fordi han lett faller for selgerenes triks.

''Jeg så punkter jeg ville irritert meg over, og nevnte disse for henne og samtidig tok jeg kontakt med en annen levenradør som har litt andre løsninger på skap og skuffer. Jeg liker mye bedre hennes løsning og selv om det var tøfft for meg å stå på min mening her, tok jeg ham med til denne leverandøren for sluttføring og bestilling av kjøkken.

Han finner her en annen type benkplate... For at han skal få følelsen av å få bestemme litt, fremsnakker jeg dette, selv om det blir et alternativ som er 30k dyrere enn utgangspunktet.''

Når det gjelder kjøkken tenker jeg litt praktisk. Hvor er det mest praktisk at kjøleskap, komfyr etc står? Hvilke ting vil irritere vettet av meg, og er ting jeg absolutt ikke vil gå med på? Her gjelder det å bruke hans praktiske sans og spille på den. Gi ham forsiktige idéer som han må vurdere, og forhåpentligvis syns han din idé er god, men det beste hadde vært om han kom med en bedre praktisk løsning (som du er veldig enig i). Da bruker du hans løsning som argument for at du vil ha gjennom dine ønsker om utseende. Hvis du absolutt ikke liker den kjøkkenplaten hadde jeg brukt prisen som ankepunkt, ikke "jammen den er ikke noe fin!"

Andre triks du kan spille på er f.eks: dere skal bestemme dørknotter til kjøkkeninnredningen. Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt. Du har klart å skape en god stemning og kan lettere overtale ham til den knotten du har lyst på. Begynner dere handlerunden med å være uenige blir alt mye vanskeligere (les: krig). Et annet triks er å spille på feks hans lyst til å være storkar (eller andre egenskaper) ved å si at "den knotten ser jo mer eksklusiv ut".

''Sent i går kveld, lurer mannen i huset på om vi må finne en annen gulvfarge på grunn av benkplata.''

For meg ser det ut som ett av problemene her er at han aldri klarer å bli ferdig med det dere har bestemt. Du må bare si klart ifra at "nei, nå har vi bestemt oss for det, så da blir det sånn". Ikke begi deg inn på enda mer diskutering og flere forslag, hvis du er enig i det dere i utgangspunktet kom frem til. Gir du han lillefingeren tar han hele hånda her. Da blir det bare nye runder der du kanskje kommer til å gi opp enda flere av dine ting.

''Vi har overtatt hans foreldres hus, og har hytte sammen med dem. Mora maler, malerier, og han er jo oppvokst med med disse fargene og maleriene.''

Nå er det -dere-, sammen, som skal skape et hjem. Han er preget av sine ting, greit nok, men det skal være et felles hjem, så han må også ta hensyn til hvordan du liker det. Hvordan foreldrene hans, eller dine, for den del, har det, er ikke noe du skal behøve å bry deg om.

''Da jeg gikk gravid, sa han litt på spøk at han ville velge fargene på rommet til babyen. Og for at han skulle føle at dette er hans baby og hus, lot jeg ham gjøre nettopp dette.''

Her gjorde du en bommert! Nå vet du hvordan det gikk den gangen og at du må stå på litt mer for å unngå at det samme skjer igjen. Tenk at det er -dere- sammen som skal bli enige. Her må du finne frem det (lille) du har av selvtillitt og kjøre på. For meg er hjemmet mitt et sted jeg skal trives, og jeg vil føle at noe av det er "mitt" også. Dette har dukket opp i situasjoner der jeg f.eks har flyttet inn i leiligheten til en ny kjæreste. Han har hatt litt problemer med at jeg kanskje flytter litt på ting, eller setter inn noe som er mitt, men han har skjønt at jeg også skal bo der og da må han bare godta at det blir litt endringer.

''Rommet ble greit.Ville aldri valgt de fargene selv, og ville malt tak, lister og karmer på en helt annen måte. Skjemmes nesten over hvordan det ser ut, men samtidig spiller det ingen rolle. Snuppa er ikke året enda, så for henne betyr det ingenting og jeg koser meg over komoden, vegglampa og pynten i hyllene. :-)''

Om du skjemmes over hvordan det ser ut må du absolutt unngå at det samme skjer igjen. Hvordan kommer du til å trives i et kjøkken som er helt "feil"? Jeg hadde aldri kommet til å trives i et rom der jeg kun klarer å glede meg over vegglampa!

''Men... er det lavmål av meg å trekke frem hva jeg ikke liker ved rommet nå, for å argumentere mot det han snakker om når han snakker om farger og nyanser?

Ja. Den gangen sa du "du skal få bestemme fargene på barnerommet" og lot ham få full bestemmelsesrett der. Dette kan du ikke begynne å kritisere nå. Jeg hadde heller brukt litt kvinnelist og "lurt" på ham farger. Vær veldig begeistret og "mal et bilde" for ham over hvordan du ser for deg kjøkkenet, veggene, listene og gardinene når alt skal settes sammen. Jeg vet ikke hva som er din smak og hva som er hans smak, men er hans veldig sterke farger og dine mer duse, hadde jeg snakket frampå om hvor mye lettere det er å endre inntrykket i et lyst rom enn i et knall rødt rom. Og at det er lettere å selge et hus (om det er aktuelt) som en kjøper vil se for seg som sitt ved å ta enkle grep, i stedet for et knallrødt rom som er veldig spesifikk for én person. Evt får du komme med kompromissforslag der dere maler en vegg knallrød og resten i din farge. Du må altså prate han litt rundt og bruke gode argumenter.

''Skal jeg stå på mine meninger om hva jeg mener er fint og prøve å trumfe det gjennom, selv om jeg ikke føler jeg har selvbilde nok til det?''

Selvfølgelig skal du dét! Du skal jo bo der! Men i stedet for å trumfe gjennom bør du snakke ham rundt. ;-) "Jammen du sa jo at du synes det var så fint med ..., og hvis du ser på det så er jo denne fargen perfekt!"

''... da kan jeg leve med en del kompromier. :-)''

Finn ut hvilke kompromisser du kan leve med, og lur ham over på din side når det gjelder det andre. Og du! Jobb med selvtillitten din! :-)

''Andre triks du kan spille på er f.eks: dere skal bestemme dørknotter til kjøkkeninnredningen. Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt. Du har klart å skape en god stemning og kan lettere overtale ham til den knotten du har lyst på. Begynner dere handlerunden med å være uenige blir alt mye vanskeligere (les: krig). Et annet triks er å spille på feks hans lyst til å være storkar (eller andre egenskaper) ved å si at "den knotten ser jo mer eksklusiv ut".

''

Jeg skjønner knapt at det er noe poeng med samliv som baseres på denne formen for "liksomkommunikasjon".

[frosken]

Kanskje et poeng å orke at slike prosesser tar tid og innebærer at ting blir snudd oppned flere ganger.

Tror det kan være viktig å involvere de konsulentene dere bruker også i endringer dere kommer frem til, hvis ikke kan kompromissene føre til lite helheltlige løsninger.

[nitty-gritty]

''Andre triks du kan spille på er f.eks: dere skal bestemme dørknotter til kjøkkeninnredningen. Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt. Du har klart å skape en god stemning og kan lettere overtale ham til den knotten du har lyst på. Begynner dere handlerunden med å være uenige blir alt mye vanskeligere (les: krig). Et annet triks er å spille på feks hans lyst til å være storkar (eller andre egenskaper) ved å si at "den knotten ser jo mer eksklusiv ut".

''

Jeg skjønner knapt at det er noe poeng med samliv som baseres på denne formen for "liksomkommunikasjon".

Jeg er enig med deg. Det er manipulativt, uærlig og unødvendig.

Rådet om å avslutte forhandlingene ved et gitt punkt er langt bedre. Har man tatt en avgjørelse, så er den tatt - han burde ikke komme tilbake for "a second bite of the apple".

[Gjest Elextra]

''Ulempen er at det kan være vanskelig for andre å få ut min egentlige mening, og at innimellom protesterer det meste i meg mot det som skjer.''

Det er ikke andres problem å få ut din mening, den må du komme med selv. Så lenge du ikke sier noe antar den andre at du er enig. Så her må du bare ta en skjerpings og stå på for det du absolutt vil ha igjennom.

''Jeg trodde vi var blitt enige om gulv og tak. Farge og utførelse. Trodde også vi var blitt enige om selve kjøkkeninnredningen, farge og form.''

Her gjelder det å bli enige om at -nå- er vi ferdige med å diskutere gulv, tak, farge osv. Du skal ikke sitte igjen med følelsen av at han overkjører det dere har kommet frem til og er enige om, fordi han lett faller for selgerenes triks.

''Jeg så punkter jeg ville irritert meg over, og nevnte disse for henne og samtidig tok jeg kontakt med en annen levenradør som har litt andre løsninger på skap og skuffer. Jeg liker mye bedre hennes løsning og selv om det var tøfft for meg å stå på min mening her, tok jeg ham med til denne leverandøren for sluttføring og bestilling av kjøkken.

Han finner her en annen type benkplate... For at han skal få følelsen av å få bestemme litt, fremsnakker jeg dette, selv om det blir et alternativ som er 30k dyrere enn utgangspunktet.''

Når det gjelder kjøkken tenker jeg litt praktisk. Hvor er det mest praktisk at kjøleskap, komfyr etc står? Hvilke ting vil irritere vettet av meg, og er ting jeg absolutt ikke vil gå med på? Her gjelder det å bruke hans praktiske sans og spille på den. Gi ham forsiktige idéer som han må vurdere, og forhåpentligvis syns han din idé er god, men det beste hadde vært om han kom med en bedre praktisk løsning (som du er veldig enig i). Da bruker du hans løsning som argument for at du vil ha gjennom dine ønsker om utseende. Hvis du absolutt ikke liker den kjøkkenplaten hadde jeg brukt prisen som ankepunkt, ikke "jammen den er ikke noe fin!"

Andre triks du kan spille på er f.eks: dere skal bestemme dørknotter til kjøkkeninnredningen. Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt. Du har klart å skape en god stemning og kan lettere overtale ham til den knotten du har lyst på. Begynner dere handlerunden med å være uenige blir alt mye vanskeligere (les: krig). Et annet triks er å spille på feks hans lyst til å være storkar (eller andre egenskaper) ved å si at "den knotten ser jo mer eksklusiv ut".

''Sent i går kveld, lurer mannen i huset på om vi må finne en annen gulvfarge på grunn av benkplata.''

For meg ser det ut som ett av problemene her er at han aldri klarer å bli ferdig med det dere har bestemt. Du må bare si klart ifra at "nei, nå har vi bestemt oss for det, så da blir det sånn". Ikke begi deg inn på enda mer diskutering og flere forslag, hvis du er enig i det dere i utgangspunktet kom frem til. Gir du han lillefingeren tar han hele hånda her. Da blir det bare nye runder der du kanskje kommer til å gi opp enda flere av dine ting.

''Vi har overtatt hans foreldres hus, og har hytte sammen med dem. Mora maler, malerier, og han er jo oppvokst med med disse fargene og maleriene.''

Nå er det -dere-, sammen, som skal skape et hjem. Han er preget av sine ting, greit nok, men det skal være et felles hjem, så han må også ta hensyn til hvordan du liker det. Hvordan foreldrene hans, eller dine, for den del, har det, er ikke noe du skal behøve å bry deg om.

''Da jeg gikk gravid, sa han litt på spøk at han ville velge fargene på rommet til babyen. Og for at han skulle føle at dette er hans baby og hus, lot jeg ham gjøre nettopp dette.''

Her gjorde du en bommert! Nå vet du hvordan det gikk den gangen og at du må stå på litt mer for å unngå at det samme skjer igjen. Tenk at det er -dere- sammen som skal bli enige. Her må du finne frem det (lille) du har av selvtillitt og kjøre på. For meg er hjemmet mitt et sted jeg skal trives, og jeg vil føle at noe av det er "mitt" også. Dette har dukket opp i situasjoner der jeg f.eks har flyttet inn i leiligheten til en ny kjæreste. Han har hatt litt problemer med at jeg kanskje flytter litt på ting, eller setter inn noe som er mitt, men han har skjønt at jeg også skal bo der og da må han bare godta at det blir litt endringer.

''Rommet ble greit.Ville aldri valgt de fargene selv, og ville malt tak, lister og karmer på en helt annen måte. Skjemmes nesten over hvordan det ser ut, men samtidig spiller det ingen rolle. Snuppa er ikke året enda, så for henne betyr det ingenting og jeg koser meg over komoden, vegglampa og pynten i hyllene. :-)''

Om du skjemmes over hvordan det ser ut må du absolutt unngå at det samme skjer igjen. Hvordan kommer du til å trives i et kjøkken som er helt "feil"? Jeg hadde aldri kommet til å trives i et rom der jeg kun klarer å glede meg over vegglampa!

''Men... er det lavmål av meg å trekke frem hva jeg ikke liker ved rommet nå, for å argumentere mot det han snakker om når han snakker om farger og nyanser?

Ja. Den gangen sa du "du skal få bestemme fargene på barnerommet" og lot ham få full bestemmelsesrett der. Dette kan du ikke begynne å kritisere nå. Jeg hadde heller brukt litt kvinnelist og "lurt" på ham farger. Vær veldig begeistret og "mal et bilde" for ham over hvordan du ser for deg kjøkkenet, veggene, listene og gardinene når alt skal settes sammen. Jeg vet ikke hva som er din smak og hva som er hans smak, men er hans veldig sterke farger og dine mer duse, hadde jeg snakket frampå om hvor mye lettere det er å endre inntrykket i et lyst rom enn i et knall rødt rom. Og at det er lettere å selge et hus (om det er aktuelt) som en kjøper vil se for seg som sitt ved å ta enkle grep, i stedet for et knallrødt rom som er veldig spesifikk for én person. Evt får du komme med kompromissforslag der dere maler en vegg knallrød og resten i din farge. Du må altså prate han litt rundt og bruke gode argumenter.

''Skal jeg stå på mine meninger om hva jeg mener er fint og prøve å trumfe det gjennom, selv om jeg ikke føler jeg har selvbilde nok til det?''

Selvfølgelig skal du dét! Du skal jo bo der! Men i stedet for å trumfe gjennom bør du snakke ham rundt. ;-) "Jammen du sa jo at du synes det var så fint med ..., og hvis du ser på det så er jo denne fargen perfekt!"

''... da kan jeg leve med en del kompromier. :-)''

Finn ut hvilke kompromisser du kan leve med, og lur ham over på din side når det gjelder det andre. Og du! Jobb med selvtillitten din! :-)

''Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt''

Mulig det funker, men har ikke særlig sans for slik bruk av "kvinnelist".

[Gjest Elextra]

Alle som har vært gjennom store oppussingsprosjekter eller husbygging sammen med noen kjenner seg vel litt igjen. Det kan bli mye diskusjon om utforminger og avveininger av praktiske og visuelle hensyn, hva som passer sammen etc. Og hver gang man endrer én til, kan det også bli nødvendig å endre andre ting for å få til en god helhet.

Har med andre ord ikke særlig gode råd til deg, annet enn kommunikasjon. Det er ingen krise å måtte gjennom to-tre runder før dere tar beslutninger - det er ganske vanlig. Like fullt bør dere en gang bestemme dere for at ting er avgjort.

[bustebeisa]

Her var det mye...

I forhold til den dårlige selvtillit. Kan du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg til å bedre den? En psyk. sykepleier i kommunen som er utdannet innen kognitiv terapi el.l?

Når det gjelder spesifikke løsninger på benkeplate, malingsfarger osv, så skal jeg ikke råde deg til noe. Er helt elendig på slik.

Men, jeg synes du skal snakke med mannen din, kanskje skrive ned hva du tenker og føler?

Ellers er det jo greit at du blir rimelig fornøyd med det ferdige rommet. Samtidig må det ofte flere kompromiss til når man er flere som bor sammen.

Ønsker dere lykke til

Etter et år med mye som har skjedd på mange områder, var jeg i sommer i kontakt med fastlegen min. Snakket en del med ham om det som har skjedd i løpet av det siste året, og ut fra det han vi snakket om, mente han at jeg burde klare snu en del av tingene selv. Han har akkurat kommet tilbake etter et år med etterutdanning innen psykiatri. :-) I morgen er jeg tilbake i jobben som mellomleder, og selv om jeg er en som innfinner meg privat, pleier jeg få gode skussmål i jobbsammenheng. :-) Får beholde på arbeidsantrekket litt lenger etter at jeg har kommet hjem igjen. :-)

Ellers så må jeg bare si at det var godt å høre at dere har kommet hjem igjen om at jentungen ikke plages nå.

En av tingene vi har vært gjennom det siste året, er en prematur fødsel, og for å fortsette i overskriftens sjanger, var oppholdet på St-Olavs himmelen, mens overførsel til Ålesund nyfødt var rene helvete i forhold. Derfor jeg uttrykte glede over at dere var kommet til et flott sykehus. Snakket en del med ei sykepleier som hadde jobbet på barnekreftavdelingen på St-Olavs, og mye av det hun snakket om, hørtes veldig bra ut. :-)

Takk for svar og lykke til videre. :-)

[bustebeisa]

Aaa hvor jeg kjenner meg igjen. Jeg har "løst" problemet med å be om "bilder". Jeg trenger et mentalt bilde for å skjønne, han greier seg med tekniske forklaringer. Skriver "jeg" fordi han ikke kommuniserer. Altså, han har aldri følelseslivet sitt innvolvert i noe som helst og er ikke istand til å kjenne etter hvordan ting vil kunne "føles i fremtiden" Følgelig får man "øh..?" til svar på alt annet en "hva vil du ha å spise..". For å sette det på spissen. Jeg kommuniserer for oss begge.

Høres fryktelig ut på trykk..hehehehehe

Vi har røket i tottene på hverandre flere ganger, og endt med å måtte forkaste begges ideer, og lage et helt nytt utkast. Med noe ingen av oss har tenkt over før. Så dersom dette ligger i magen din og mumler er det en svært god ide å innvolvere tredjepart med innspill!

Jeg er nok også litt der at jeg må se ting konkret. Være seg farge eller utforming. Derfor jeg har hatt stor nytte av å prate med konsulenter og oppsøke diverse bygghandlere for å se og ta på. :-)

Han høres hvertfall litt bedre ut til å prate enn din mann, men han sier selv at vi kan ha et problem, siden en av egenskapenemine er at jeg ikke prater høl i huet på ham soom andre kvinnfolk har gjort, men samtidig fører dette til at vi kanskje prater litt for lite sammen om noen ting som burde vært pratet mer om.

Men, nå har jeg skrevet under på bestillingen, så det blir kjøkken. :-)

[bustebeisa]

''Ulempen er at det kan være vanskelig for andre å få ut min egentlige mening, og at innimellom protesterer det meste i meg mot det som skjer.''

Det er ikke andres problem å få ut din mening, den må du komme med selv. Så lenge du ikke sier noe antar den andre at du er enig. Så her må du bare ta en skjerpings og stå på for det du absolutt vil ha igjennom.

''Jeg trodde vi var blitt enige om gulv og tak. Farge og utførelse. Trodde også vi var blitt enige om selve kjøkkeninnredningen, farge og form.''

Her gjelder det å bli enige om at -nå- er vi ferdige med å diskutere gulv, tak, farge osv. Du skal ikke sitte igjen med følelsen av at han overkjører det dere har kommet frem til og er enige om, fordi han lett faller for selgerenes triks.

''Jeg så punkter jeg ville irritert meg over, og nevnte disse for henne og samtidig tok jeg kontakt med en annen levenradør som har litt andre løsninger på skap og skuffer. Jeg liker mye bedre hennes løsning og selv om det var tøfft for meg å stå på min mening her, tok jeg ham med til denne leverandøren for sluttføring og bestilling av kjøkken.

Han finner her en annen type benkplate... For at han skal få følelsen av å få bestemme litt, fremsnakker jeg dette, selv om det blir et alternativ som er 30k dyrere enn utgangspunktet.''

Når det gjelder kjøkken tenker jeg litt praktisk. Hvor er det mest praktisk at kjøleskap, komfyr etc står? Hvilke ting vil irritere vettet av meg, og er ting jeg absolutt ikke vil gå med på? Her gjelder det å bruke hans praktiske sans og spille på den. Gi ham forsiktige idéer som han må vurdere, og forhåpentligvis syns han din idé er god, men det beste hadde vært om han kom med en bedre praktisk løsning (som du er veldig enig i). Da bruker du hans løsning som argument for at du vil ha gjennom dine ønsker om utseende. Hvis du absolutt ikke liker den kjøkkenplaten hadde jeg brukt prisen som ankepunkt, ikke "jammen den er ikke noe fin!"

Andre triks du kan spille på er f.eks: dere skal bestemme dørknotter til kjøkkeninnredningen. Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt. Du har klart å skape en god stemning og kan lettere overtale ham til den knotten du har lyst på. Begynner dere handlerunden med å være uenige blir alt mye vanskeligere (les: krig). Et annet triks er å spille på feks hans lyst til å være storkar (eller andre egenskaper) ved å si at "den knotten ser jo mer eksklusiv ut".

''Sent i går kveld, lurer mannen i huset på om vi må finne en annen gulvfarge på grunn av benkplata.''

For meg ser det ut som ett av problemene her er at han aldri klarer å bli ferdig med det dere har bestemt. Du må bare si klart ifra at "nei, nå har vi bestemt oss for det, så da blir det sånn". Ikke begi deg inn på enda mer diskutering og flere forslag, hvis du er enig i det dere i utgangspunktet kom frem til. Gir du han lillefingeren tar han hele hånda her. Da blir det bare nye runder der du kanskje kommer til å gi opp enda flere av dine ting.

''Vi har overtatt hans foreldres hus, og har hytte sammen med dem. Mora maler, malerier, og han er jo oppvokst med med disse fargene og maleriene.''

Nå er det -dere-, sammen, som skal skape et hjem. Han er preget av sine ting, greit nok, men det skal være et felles hjem, så han må også ta hensyn til hvordan du liker det. Hvordan foreldrene hans, eller dine, for den del, har det, er ikke noe du skal behøve å bry deg om.

''Da jeg gikk gravid, sa han litt på spøk at han ville velge fargene på rommet til babyen. Og for at han skulle føle at dette er hans baby og hus, lot jeg ham gjøre nettopp dette.''

Her gjorde du en bommert! Nå vet du hvordan det gikk den gangen og at du må stå på litt mer for å unngå at det samme skjer igjen. Tenk at det er -dere- sammen som skal bli enige. Her må du finne frem det (lille) du har av selvtillitt og kjøre på. For meg er hjemmet mitt et sted jeg skal trives, og jeg vil føle at noe av det er "mitt" også. Dette har dukket opp i situasjoner der jeg f.eks har flyttet inn i leiligheten til en ny kjæreste. Han har hatt litt problemer med at jeg kanskje flytter litt på ting, eller setter inn noe som er mitt, men han har skjønt at jeg også skal bo der og da må han bare godta at det blir litt endringer.

''Rommet ble greit.Ville aldri valgt de fargene selv, og ville malt tak, lister og karmer på en helt annen måte. Skjemmes nesten over hvordan det ser ut, men samtidig spiller det ingen rolle. Snuppa er ikke året enda, så for henne betyr det ingenting og jeg koser meg over komoden, vegglampa og pynten i hyllene. :-)''

Om du skjemmes over hvordan det ser ut må du absolutt unngå at det samme skjer igjen. Hvordan kommer du til å trives i et kjøkken som er helt "feil"? Jeg hadde aldri kommet til å trives i et rom der jeg kun klarer å glede meg over vegglampa!

''Men... er det lavmål av meg å trekke frem hva jeg ikke liker ved rommet nå, for å argumentere mot det han snakker om når han snakker om farger og nyanser?

Ja. Den gangen sa du "du skal få bestemme fargene på barnerommet" og lot ham få full bestemmelsesrett der. Dette kan du ikke begynne å kritisere nå. Jeg hadde heller brukt litt kvinnelist og "lurt" på ham farger. Vær veldig begeistret og "mal et bilde" for ham over hvordan du ser for deg kjøkkenet, veggene, listene og gardinene når alt skal settes sammen. Jeg vet ikke hva som er din smak og hva som er hans smak, men er hans veldig sterke farger og dine mer duse, hadde jeg snakket frampå om hvor mye lettere det er å endre inntrykket i et lyst rom enn i et knall rødt rom. Og at det er lettere å selge et hus (om det er aktuelt) som en kjøper vil se for seg som sitt ved å ta enkle grep, i stedet for et knallrødt rom som er veldig spesifikk for én person. Evt får du komme med kompromissforslag der dere maler en vegg knallrød og resten i din farge. Du må altså prate han litt rundt og bruke gode argumenter.

''Skal jeg stå på mine meninger om hva jeg mener er fint og prøve å trumfe det gjennom, selv om jeg ikke føler jeg har selvbilde nok til det?''

Selvfølgelig skal du dét! Du skal jo bo der! Men i stedet for å trumfe gjennom bør du snakke ham rundt. ;-) "Jammen du sa jo at du synes det var så fint med ..., og hvis du ser på det så er jo denne fargen perfekt!"

''... da kan jeg leve med en del kompromier. :-)''

Finn ut hvilke kompromisser du kan leve med, og lur ham over på din side når det gjelder det andre. Og du! Jobb med selvtillitten din! :-)

Tusen takk for langt svar. :-)

Noen veldig nyttige synspunkter og noen artige synspunkter. :-)

Nå har jeg akkurat kommet tilbake fra kjøkkenkonsulenten, og jeg har skrevet under på papirene. Phuu... etter to søvnløse netter, føler jeg meg mye lettere nå....foruten en liten redd tanke langt der bak. :-)

Når det gjelder det praktiske ved kjøkkenet, så ser jeg på enkelte områder at jeg faktisk tenker mer praktisk enn han. Trekanten i forhold til kokepunkt, vann og kjøl er flott. Blir enkelt å jobbe på kjøkkenet. Hvitevarene stemmer over ens med mine krav til hvitevarer. Skapplass/skuffeplass, får man vel aldri nok av, men det skal bli enkelt å fylle opp skap og skuffer på en praktisk og naturlig måte. :-)

Benkplata blir den han likte godt, og jeg tror den blir bra.

Hadde med meg prøve på gulv og veggfarge til konsulenten, og hun har hele tiden vært overbevist om at det blir et stilig kjøkken og hun ble ikke noe mindre overbevist nå. Vi var egentlig på vei til å se på andre fargemuligheter når det gjaldt benkplata, men gikk rett tilbake til den fargen vi hadde valgt i utgangspunktet.

Når det gjelder barnerommet, så var jeg nok litt myk kanskje og gjorde nok en feil der, men nå har jeg to nesten voksne jenter fra før, mens babyen ville bli hans første. Tenkte han skulle få lov til å bestemme og glede seg over den jobben. :-)

Skal nå prøve å krysse av for at kjøkkenet er ferdig planlagt, stua nesten, siden det blir åpen løsning. Så neste store prøvelse blir bad/vaskerom. :-)

[bustebeisa]

Kanskje et poeng å orke at slike prosesser tar tid og innebærer at ting blir snudd oppned flere ganger.

Tror det kan være viktig å involvere de konsulentene dere bruker også i endringer dere kommer frem til, hvis ikke kan kompromissene føre til lite helheltlige løsninger.

Hele prosessen har tatt tid ja. Og det har vært noen litt tøffe tak for meg personlig av og til. Bare det å skulle si hva jeg liker og ikke liker er ikke like greit alltid.

Vi har for eksempel hatt en god diskusjon når det gjelder tak og vinduer. Jeg vet hva jeg synes er pent og ikke pent, men det er ikke alltid like lett å forklare hvorfor jeg ikke synes en ting er pent, spesielt når jeg ser det praktiske ved utformelsen. :-)

Men som nevnt til andre. Nå har jeg skrevet under på bestillingen av kjøkken. Og det blir de fargene vi var blitt enig om tidligere. :-)

[bustebeisa]

Alle som har vært gjennom store oppussingsprosjekter eller husbygging sammen med noen kjenner seg vel litt igjen. Det kan bli mye diskusjon om utforminger og avveininger av praktiske og visuelle hensyn, hva som passer sammen etc. Og hver gang man endrer én til, kan det også bli nødvendig å endre andre ting for å få til en god helhet.

Har med andre ord ikke særlig gode råd til deg, annet enn kommunikasjon. Det er ingen krise å måtte gjennom to-tre runder før dere tar beslutninger - det er ganske vanlig. Like fullt bør dere en gang bestemme dere for at ting er avgjort.

Takk for svar. :-)

Nå er kjøkkenet bestlt, og selv om jeg og konsulet var på vei til å endre farge på benk, blir det den fargen vi hadde bestemt oss for på forhånd, da hun mente den løsningen vil funke veldig bra. :-)

Så nå kan vi krysse av for ferdig kjøkkenplan, nesten stue(siden det blir åpen løsning... mangler litt med tanke på belysning. Neste store kamp blir bad/vaskerom. Juhu.... :-)

[jubalong70]

Etter et år med mye som har skjedd på mange områder, var jeg i sommer i kontakt med fastlegen min. Snakket en del med ham om det som har skjedd i løpet av det siste året, og ut fra det han vi snakket om, mente han at jeg burde klare snu en del av tingene selv. Han har akkurat kommet tilbake etter et år med etterutdanning innen psykiatri. :-) I morgen er jeg tilbake i jobben som mellomleder, og selv om jeg er en som innfinner meg privat, pleier jeg få gode skussmål i jobbsammenheng. :-) Får beholde på arbeidsantrekket litt lenger etter at jeg har kommet hjem igjen. :-)

Ellers så må jeg bare si at det var godt å høre at dere har kommet hjem igjen om at jentungen ikke plages nå.

En av tingene vi har vært gjennom det siste året, er en prematur fødsel, og for å fortsette i overskriftens sjanger, var oppholdet på St-Olavs himmelen, mens overførsel til Ålesund nyfødt var rene helvete i forhold. Derfor jeg uttrykte glede over at dere var kommet til et flott sykehus. Snakket en del med ei sykepleier som hadde jobbet på barnekreftavdelingen på St-Olavs, og mye av det hun snakket om, hørtes veldig bra ut. :-)

Takk for svar og lykke til videre. :-)

Jeg tror nok også at mange kan gjøre mye selv for å endre "tankevaner", men jeg tror også at mange trenger hjelp til dette.

Men det høres lurt å beholde "arbeidsantrekket" på litt lenger - kanskje det er alt som trengs

Jeg er helt enig St. Olavs er et fantastisk sykehus å være på når man først må være på sykehus. Og barnekreftavdelingen har jeg BARE skryt å si om.

Vi er likevel, selvfølgelig, glade for å være hjemme igjen. Jeg kjenner jeg er veldig spent på hva prøvesvaret vil si. Vi skal på kontroll om 2-3 uker.

Takk for gode tanker

[Gjest Simas]

''Andre triks du kan spille på er f.eks: dere skal bestemme dørknotter til kjøkkeninnredningen. Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt. Du har klart å skape en god stemning og kan lettere overtale ham til den knotten du har lyst på. Begynner dere handlerunden med å være uenige blir alt mye vanskeligere (les: krig). Et annet triks er å spille på feks hans lyst til å være storkar (eller andre egenskaper) ved å si at "den knotten ser jo mer eksklusiv ut".

''

Jeg skjønner knapt at det er noe poeng med samliv som baseres på denne formen for "liksomkommunikasjon".

Dette var skrevet med litt humor. ;-) Poenget er at skal man sitte på hver sin kant og si "den liker jeg ikke for den er stygg" kommer man ingen vei. Og en ting som dørknotter er en bagatell i den store sammenhengen, men kan føre til krangling. Det har man gjerne nok av pga farger og selve innredninge, og en dørknottkrangel kan fort være dråpen.

[Gjest Simas]

''Du ser noen du gjerne vil ha og tror han kanskje kan være uenig. Da finner du noen du ikke er veldig begeistret for og som du med stor sikkerhet vet at han heller ikke liker. Disse tar du opp, sier "hva med disse?", og litt etterpå (når du ser det lyser "nei!" av ansiktet hans), "nei, de var ikke så fine, eller hva syns du?" Da sier han seg enig, og du har begynt å lure han til å tro at dere i grunnen er enige, i alle fall om hva som er stygt''

Mulig det funker, men har ikke særlig sans for slik bruk av "kvinnelist".

Poenget er å skape en bedre stemning rundt handelen og diskusjonen. Man hører jo at oppussingsprosjekt tar livet av forhold. Jeg vet ikke hvordan bustebeisa er som person, men om hun gjør dette på en litt spøkefull og morsom måte kan "manipulasjonen" være av det gode. Han skjønner jo at hun bruker noen triks, og da ser han kanskje at "ok, de dørknottene bryr jeg meg egentlig ikke så mye om, så kanskje hun like godt kan få bestemme," istedet for at det skal være den berømmelige dråpen som gjør at krangelbegeret flyter over.

[Gjest mener jeg]

Poenget er å skape en bedre stemning rundt handelen og diskusjonen. Man hører jo at oppussingsprosjekt tar livet av forhold. Jeg vet ikke hvordan bustebeisa er som person, men om hun gjør dette på en litt spøkefull og morsom måte kan "manipulasjonen" være av det gode. Han skjønner jo at hun bruker noen triks, og da ser han kanskje at "ok, de dørknottene bryr jeg meg egentlig ikke så mye om, så kanskje hun like godt kan få bestemme," istedet for at det skal være den berømmelige dråpen som gjør at krangelbegeret flyter over.

Manipulasjon er aldri av det gode, uansett hvor mye en bruker hermetegn på det. Slikt bør ikke eksistere i forhold om en kan unngå det.

[Gjest Simas]

Manipulasjon er aldri av det gode, uansett hvor mye en bruker hermetegn på det. Slikt bør ikke eksistere i forhold om en kan unngå det.

Manipulasjon ble skrevet i hermetegn fordi å manipulere er i mine øyne å gjøre noe ondsinnet. I denne situasjonen vil jeg si at hun selvfølgelig gjerne vil oppnå å få sine idéer igjennom, men en stor del av det er også å komme til enighet. Hun kan jo selvsagt sitte og holde inne med det hun har lyst på, fordi hun vet hun blir overkjørt likevel. Noen syns det er en bedre måte å bevare parforholdet på.

[PieLill]

Forstår jeg deg rett i at kjernen i problemet egentlig handler mer om kommunikasjon, jevnbyrdighet og maktbalanse enn benkeplater og gulv.

At man har ulik smak er helt normalt.

Hjemme hos oss prøver vi å finne den beste løsningen innenfor et minste felles multiplum. Begge har udiskutabel vetorett. Vi unngår konsekvent diskusjoner som går ut på å få den andre til å endre smak. Det gjør at vi ikke har en særlig spennende stil. Til gjengjeld har vi heller ingen ting som en av oss ergrer seg grønn over, eller valg der den ene føler seg overkjørt.

Blir vi søkkrike en gang og får et digert hus, skal vi ha hver våre rom som vi kan innrede helt uten å ta hensyn til den andre.

;-)

Selv om vi etterstreber å være enige, hender det at den som det betyr minst for i stedet bøyer av. Men vi holder oss alltid innenfor minste felles multiplum. For oss fungere dette utmerket. Andre har sikkert andre løsninger.

Om du lett bøyer av for å slippe konflikt, vil dine medmennesker ofte tro at du er fornøyd, enig eller at det ikke er så viktig for deg. Kommer du da i ettertid å sier at du likevel ikke er fornøyd, vil dette selvfølgelig kunne oppleves negativt og frustrerende. Mange blir sinte og skuffet av slikt.

Du kan argumentere med at siden han fikk siste og de fleste andre ordene på barnerommet er det bare rett og rimelig at du får bestemme over kjøkkenet. Ikke klag på barnerommet med mindre du har tenkt å male det om. Det er verken taktisk lurt eller særlig OK.

Hold deg til å si hvordan du vil ha kjøkkenet. Du kan si hvorfor du ikke liker noe. Men det burde også holde og si at "Dette liker jeg bare ikke, og vil ikke klare å trives med. Det kommer til å ergre meg grønn. Noe slikt skal ikke inn i mitt hus."

Om din bedre halvdel er vant med at han kan snakke deg rundt så du tilsynelatende endrer smak og 'innser' at han har 'rett', vil han kanskje ikke være helt forberedt på at du står på ditt. Naturligvis kan det virvle opp en del støv.

For deg er spørsmålet om hvilket ubehag som er størst. Ubehaget med uenigheten og konflikten som må til for å gjøre din stemme hørt. Eller ubehaget ved at du nok en gang har latt deg overkjøre. Husk at du ikke nødvendigvis har gjort noe galt selv om andre blir rivende uenige med deg og temeraturen i diskusjonen blir høy.

Kan hende trenger du å ta et oppgjør med din i overkant elastiske tilpasningsevne. En god grunnregel kan være at det du kommer til å ergre deg over på sikt, er verdt en fight.

Best resultat får man om man unngår maktkamp og i stedet klarer å samarbeide med begges tilfredshet som mål. Du er ikke fornøyd før han er det. Han er ikke fornøyd før du er det.

mvh