Brudd

[habea]

De har vært gift i ca. 30 år og har 3 voksne barn. De siste 6 - 7 årene har de ikke hatt noe samliv,da hun mest har vært opptatt av å dope seg ned på medisiner og alkohol. Innlagt flere ganger. Han har holdt ut i sin "snillhet" og hele tiden stilt opp for henne. Alle venner, selv familie og barna deres har bedt ham om å gå. Vi møttes for snart 2 år siden og har hatt jevnlig telefonkontakt siden da og vært til enorm støtte for hverandres ulike problemer. Etterhvert utviklet det seg til store følelser mellom oss, men forholdet vårt startet først i august i fjor da han fortalte henne at han ville skilles. Da våknet hun...Etter å ha vært innlagt i flere måneder har hun beundringsverdig nok klart å kutte ut alkoholen, men psykisk har hun det forståelig nok tøft. Hun har hele tiden visst om oss, men gir allikevel ikke opp. Han bor i huset enda, mens hun har fått leilighet 500 m unna. Har tatt hensyn og vil ikke ha vært på besøk i huset enda, men hvor lenge skal man skåne henne? Ungene og jeg har fått et veldig godt forhold og synes det er flott at faren har funnet meg, så der er det full støtte. Er det snart på tide å dra på besøk til ham eller hva mener dere her ?

[EnolaGay]

Jeg mener at hun har fått nok av andres tid og liv. Nå er det på tide at hun tar ansvaret for seg selv.

Reis på besøk og ha det herlig!

[PieLill]

Hun vet at dere er et par, men har ikke sett dere sammen ennå?

Hun er i ferd med å flytte ut? Er det satt noen dato for når hun skal være ute?

Om dere har ventet så lenge, kan dere kanskje holde ut til hun er ute av huset. Hun er sikkert skjør fortsatt, og det beste er jo at hun klarer å fortsette i det gode sporet hun har begynt. Med dette mere jeg selvsagt ikke at dere har ansvaret for hennes valg og levevis.

mvh