Om sjalusi... og mangel på det

[Gjest javelnei]

Jeg og min kjære har vært sammen i snart 8 år nå, er godt voksne og har et sterkt og trygt forhold.

Sjalusi er ikke et problem for noen av oss, men jeg kjenner jo følelsen dukker opp innimellom:) Min samboer derimot påstår han aldri er sjalu. Han finnes ikke det spor redd for at jeg skal gjøre noe bak hans rygg, han ville ikke reagert om jeg hadde reist på hyttetur med en guttevenn, tror jeg :-) Og det synes jeg er så rart! Jeg skulle jo ønske min kjære var bittelitt sjalu, det tar jeg som et tegn på at han ikke vil miste meg på en måte.... Er det noen her som med hånden på hjertet kan si de aldri finnes sjalu? Eller kanskje han bare ikke vil innrømme det;)

[laguna1]

Jeg er ikke så veldig sjalu, (med mindre det er noe å v ære trist og sjalu for selvsagt, som om hvis noen heller vil ha en annen etc) og kan gjerne sende kjæreste på tur sammen med bare jentevenninne etc..Og har noen ganger fått akkurat den der litt halvsårsnurte..men-men..Er du ikke glad i meg?! Vær litt sjalu a! Så da har jeg sørget for å innimellom sette på meg litt ekstra eiermine ute sammen, eller spørre Hvem var egentlig den jenta og slikt, bare for å være litt grei!

Jeg kan forsikre deg om at hvertfall noen av oss som er under snittet sjalu, er like glad i, og ville bli like knust for å miste kjæresten som alle andre.

Hvorfor noen er mer og mindre sjalu enn andre aner jeg ikke. Selv føler jeg meg bare heldig, for det virker jo som en svært ubehagelig følelse, jeg har både venner og venninner som er mer sjalu, og det virker ikke noe stas i det hele tatt når de sitter å bekymrer seg og tenker svarte tanker om ting de egentlig ikke trenger bekymre seg for

[Angustia]

Jeg tror sjalusi bunner i fleire årsaker, f.eks personlighet, tidligere erfaringer, sjølbilde og ikke minst forholdet partene imellom.

Utfra det du skriver, får jeg inntrykk av at samboeren din er en trygg og avbalansert person som har full tillit til deg, at han og ser på forholdet deres som trygt, sterkt og harmonisk.

Ta mangelen på (uttrykt) sjalusi som et kompliment, du :-)

[Mandolaika]

Jeg anser meg ikke som spesielt sjalu, men å reise på tur med guttevenn eller jentevenn for det motsatte kjønn, ville ikke vært aktuelt eller naturlig å gjøre i mitt forhold.

Jeg kan kjenne det stikker litt hvis jeg merker at kjæresten ser på andre eller at han får en klem av andre, men jeg vil ikke kalle det å være sjalu. Jeg mener det er normalt at man kan føle at det stikker litt på en måte.

Jeg er helt sikker på at din kjæreste ville reagert om du hadde gjort noe som han virkelig ikke likte eller følte seg komfortabel med, men jeg synes du skal være glad for at han er så trygg på deg.

[Sør]

Hei,

En ting er at han kanskje er for stolt til å innrømme det (som oppegående og moderne skal man jo helst ikke være det), men en annen sak er at det kan virke som om du synes mannen din er litt vel "traust og trygg" og litt mye rutine?

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Hei,

En ting er at han kanskje er for stolt til å innrømme det (som oppegående og moderne skal man jo helst ikke være det), men en annen sak er at det kan virke som om du synes mannen din er litt vel "traust og trygg" og litt mye rutine?

Med vennlig hilsen

Jeg har hatt en kjæreste som påsto at han ikke var sjalu, men jeg fikk bevist en gang at det ikke stemte. Så han ville ikke innrømme det nei. Jeg er helt sikker på at mannen til TS ville reagert om hun foretok seg noe litt over grensa.

[Sør]

Jeg har hatt en kjæreste som påsto at han ikke var sjalu, men jeg fikk bevist en gang at det ikke stemte. Så han ville ikke innrømme det nei. Jeg er helt sikker på at mannen til TS ville reagert om hun foretok seg noe litt over grensa.

Hei,

Nemlig, men en annen diskusjon er jo hva man legger i å være sjalu. Om det er noe som folk kan føle hver gang partneren gir noen en klem, eller om det er noe som kun skjer hvis partneren bruker mye tid sammen med en annen person. Det er jo veldig store individuelle forskjeller der.

Jeg har en kamerat som er så til de grader lite sjalu (han er ekstremt easy going på alle vis) at kjæresten hans (som var vant med litt sjalusi) faktisk gjorde det slutt fordi hun følte at han ikke brydde seg.

Sannheten var nettopp at min kamerat elsket henne såpass at han ville gi henne frihet, og ville ikke være den sjalu typen.

Kommunikasjon er viktig!

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Hei,

Nemlig, men en annen diskusjon er jo hva man legger i å være sjalu. Om det er noe som folk kan føle hver gang partneren gir noen en klem, eller om det er noe som kun skjer hvis partneren bruker mye tid sammen med en annen person. Det er jo veldig store individuelle forskjeller der.

Jeg har en kamerat som er så til de grader lite sjalu (han er ekstremt easy going på alle vis) at kjæresten hans (som var vant med litt sjalusi) faktisk gjorde det slutt fordi hun følte at han ikke brydde seg.

Sannheten var nettopp at min kamerat elsket henne såpass at han ville gi henne frihet, og ville ikke være den sjalu typen.

Kommunikasjon er viktig!

Med vennlig hilsen

Ja, først bør man nesten definere sjalusi, helt enig. Grensa mellom å elske noen så høyt at man vil gi dem masse frihet, og det å ikke bry seg, tenk at det kan føre til at det blir slutt!

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har hatt en kjæreste som påsto at han ikke var sjalu, men jeg fikk bevist en gang at det ikke stemte. Så han ville ikke innrømme det nei. Jeg er helt sikker på at mannen til TS ville reagert om hun foretok seg noe litt over grensa.

'' Jeg er helt sikker på at mannen til TS ville reagert om hun foretok seg noe litt over grensa.''

Ja, det tror jeg også. Hverken min mann eller jeg er sjalu.

Men da vi var mye yngre, var vi på diskotek/dansesteder jevnlig. En gang var det veldig fullt der, og plutselig ropte noen på meg. Jeg så det var noen menn jeg visste av fra min hjemby. Jeg gikk bort til dem. Som sagt var det fullt- og det var mye musikk i lokalet. Så for å kunne snakke måtte vi sitte nær hverandre. Det var ingen stoler ledige, og jeg satte meg på fanget hans...

DA ble det reaksjoner fra min mann. Han kom styrtende, løftet meg vekk- og dro meg ut av lokalet...

He-he. Jeg fant det nesten litt komisk- og smigrende. Dette er forste og siste gang han har reagert med sjalusi. Den fyren jeg snakket med var en bekjent- og kunne aldri blitt hverken venn eller kjærest av meg (ikke min type).

Siden den gang har jeg vært på møtt mannlig kollega i jobbsammenheng på fritid flere ganger, reist alene med mannlig kollega og danset med mange ulike menn. Min mann reagerer ikke på dette i det hele tatt- hvilket er naturlig.

[Mandolaika]

'' Jeg er helt sikker på at mannen til TS ville reagert om hun foretok seg noe litt over grensa.''

Ja, det tror jeg også. Hverken min mann eller jeg er sjalu.

Men da vi var mye yngre, var vi på diskotek/dansesteder jevnlig. En gang var det veldig fullt der, og plutselig ropte noen på meg. Jeg så det var noen menn jeg visste av fra min hjemby. Jeg gikk bort til dem. Som sagt var det fullt- og det var mye musikk i lokalet. Så for å kunne snakke måtte vi sitte nær hverandre. Det var ingen stoler ledige, og jeg satte meg på fanget hans...

DA ble det reaksjoner fra min mann. Han kom styrtende, løftet meg vekk- og dro meg ut av lokalet...

He-he. Jeg fant det nesten litt komisk- og smigrende. Dette er forste og siste gang han har reagert med sjalusi. Den fyren jeg snakket med var en bekjent- og kunne aldri blitt hverken venn eller kjærest av meg (ikke min type).

Siden den gang har jeg vært på møtt mannlig kollega i jobbsammenheng på fritid flere ganger, reist alene med mannlig kollega og danset med mange ulike menn. Min mann reagerer ikke på dette i det hele tatt- hvilket er naturlig.

Dere stoler på hverandre og er trygge på hverandre, men hvordan ser du på det med å sitte på fanget til en av motsatt kjønn nå? Jeg vet jeg ikke ville likt å finne ei annen dame på fanget til kjæresten min uansett hvor uskyldig det enn var. Jeg vet det ville stikket. Det kunne ikke falt meg inn å sette meg på fanget til en annen mann heller.

[Mrs. Wallace]

''Han finnes ikke det spor redd for at jeg skal gjøre noe bak hans rygg, han ville ikke reagert om jeg hadde reist på hyttetur med en guttevenn, tror jeg :-)''

Jeg har vært på hyttetur med guttevenner, det er helt ålreit for mannen min, så det finnes flere ikke-sjalu menn. Han har også venninner som han er sammen med, uten at det gjør meg noe.

Vi har med andre ord et veldig avslappet forhold til sånn, og det er ikke fordi vi ikke er glade i hverandre. Jeg har imidlertid den innstillinga at jeg verken kan eller vil tviholde på en partner på noen som helst måte uansett, og at hvis han vil være sammen med meg, så er han det. Da velger heg å stole på ham, og omvendt. Overvåking øker ikke kvaliteten i forholdet.

Nå skal det sies at jeg ikke akkurat ser på det som verdens undergang om han skulle flørte litt, eller ramle litt utpå, heller.

[Lillemus]

Ingen av oss er videre sjalu - det gjør meg ingenting om han titter på fine damer på tv eller på butikken f.eks. Og han vet at jeg titter på kjekke menn også. ;o)

Men dersom en annen kvinne hadde kommet og satt seg på fanget hans hadde jeg nok ikke likt det - da hadde hun beveget seg for langt inn på mitt domene.

[Gjest sjøstjerna]

Dere stoler på hverandre og er trygge på hverandre, men hvordan ser du på det med å sitte på fanget til en av motsatt kjønn nå? Jeg vet jeg ikke ville likt å finne ei annen dame på fanget til kjæresten min uansett hvor uskyldig det enn var. Jeg vet det ville stikket. Det kunne ikke falt meg inn å sette meg på fanget til en annen mann heller.

Nei, jeg ville ikke likt å se en fremmed dame på min manns fang. Og jeg setter meg ikke frivillig på andre fremmede menns fang.

Men om vi begge er på fest og kjenner folket der godt- så blir det annerledes. Jeg vet jo at feks Lise som jeg har kjent i 20 år aldri ville vært interessert i min mann. Og jeg vet min mann aldri ville tenkt på Lise som en partner. Så da blåser jeg i om de faktisk plutselig satt på fang hos hverandre i full offentlighet. Forbehold: at det er snakk om få minutter og så er seansen over.

[Mandolaika]

Nei, jeg ville ikke likt å se en fremmed dame på min manns fang. Og jeg setter meg ikke frivillig på andre fremmede menns fang.

Men om vi begge er på fest og kjenner folket der godt- så blir det annerledes. Jeg vet jo at feks Lise som jeg har kjent i 20 år aldri ville vært interessert i min mann. Og jeg vet min mann aldri ville tenkt på Lise som en partner. Så da blåser jeg i om de faktisk plutselig satt på fang hos hverandre i full offentlighet. Forbehold: at det er snakk om få minutter og så er seansen over.

Helt enig med deg i måten du ser det på.

[PieLill]

Hvis jeg jobber hardt med det, klarer jeg kanskje være sjalu i 17 sekunder. Om min mann har vært sjalu, vet jeg ikke. Mao ikke et viktig tema mellom oss.

I utganspunktet er jeg ikke særlig sjalu og min bedre halvdel gir meg aldri noen saklig grunn til å bli det. Hadde han mot formodning gitt meg en grunn, ville jeg sikkert blitt sjalu. Men jeg hadde nok ikke hatt tålmodighet til å være det særlig lenge.

Tolk uteblivelsen av sjalusi som en frukt av tillit, ikke likegyldighet. Den mest sannsynlige grunnen til at han ikke er redd for å miste deg til en annen er at han stoler så mye på deg at det ikke blir rom for uro og bekymring.

mvh

[PieLill]

Nei, jeg ville ikke likt å se en fremmed dame på min manns fang. Og jeg setter meg ikke frivillig på andre fremmede menns fang.

Men om vi begge er på fest og kjenner folket der godt- så blir det annerledes. Jeg vet jo at feks Lise som jeg har kjent i 20 år aldri ville vært interessert i min mann. Og jeg vet min mann aldri ville tenkt på Lise som en partner. Så da blåser jeg i om de faktisk plutselig satt på fang hos hverandre i full offentlighet. Forbehold: at det er snakk om få minutter og så er seansen over.

I mitt hode passer det ikke å sitte på fanget til andre enn sin egen mann, uansett anledning og årsak.

mvh

[bustebeisa]

Siden jeg jobber i et mannsdominert yrke og han har flest kvinnelige kolleger og i tillegg nå har kontor i en fløy med omtrent bare kvinnfolk, så er jeg glad for at jeg ikke er noe særlig sjalu. Og det samme gjelder for ham.

Men jeg skriver at jeg ikke er noe særlig sjalu. For jeg vet at jeg kan bli veldig sjalu fra tid til annen likevel. Da ikke fordi jeg føler meg truet av en annen kvinne, eller at hans oppmerksomhet mot andre kvinnfolk, men jeg kan bli fryktelig sjalu på hans prioriteringer av tid. Og da spiller ikke kjønn noe som helst.

Jeg ble sjalu da han tok med seg et besøk på rundtur en lørdag. De besøkte byen, han viste dem om og kjørte en typisk turistrute. Når han til meg har sagt opptil flere ganger at han hater å gå i byen på lørdager og ikke viser interesse for å vise de samme stedene til meg, som er innflytter her, kjente jeg at jeg ble både sjalu og sint. :-)

Om han danser med andre på fest, eller for den saks skyld også skulle få ei anna jente på fanget i en eller annen situasjon, bryr jeg meg ikke om. :-)

[Gjest Enkelt forhold]

''Han finnes ikke det spor redd for at jeg skal gjøre noe bak hans rygg, han ville ikke reagert om jeg hadde reist på hyttetur med en guttevenn, tror jeg :-)''

Jeg har vært på hyttetur med guttevenner, det er helt ålreit for mannen min, så det finnes flere ikke-sjalu menn. Han har også venninner som han er sammen med, uten at det gjør meg noe.

Vi har med andre ord et veldig avslappet forhold til sånn, og det er ikke fordi vi ikke er glade i hverandre. Jeg har imidlertid den innstillinga at jeg verken kan eller vil tviholde på en partner på noen som helst måte uansett, og at hvis han vil være sammen med meg, så er han det. Da velger heg å stole på ham, og omvendt. Overvåking øker ikke kvaliteten i forholdet.

Nå skal det sies at jeg ikke akkurat ser på det som verdens undergang om han skulle flørte litt, eller ramle litt utpå, heller.

Du verden:)