NAV tvinger foreldre til å betale barnas husleie

[PieLill]

''Barn som har vært under barnevernet opplever at sikkerhetsnettet forsvinner den dagen de fyller 18 år! Fordi de da er som myndige å regne.''

Ikke helt sant, mange følges opp til de er 23 om det er behov for det.

Det er det ingen automatikk i. Man hører stadig om slike saker i media.

Vi har altså et lovverk som best sikrer de unge voksne som normalt står sterkest. De som har foreldre med nok penger til å NAV-saksøkes for en bit av kaka. Mens de mest sårbare, stiller svakest.

mvh

[Mammantil3]

''Kan du virkelig ikke se for deg at foreldre kan være urimelige i måten de behandler sine mer eller mindre voksne tenåringer på?''

Ikke noe problem i det hele tatt.

Men i min statistikk forekommer det langt hyppigere at tenåringer, men normalt OK foreldre, likevel synes foreldrene er grusomme.

Selvsagt finnes det tenåringer og unge voksne som trenger økonomisk hjelp og som ikke kan/bør bo hjemme hos foreldrene. Men det blir fullstendig feil å hjelpe dem ved å hjelpe dem å rasere forholdet til sine foreldre ved å presse dem for penger.

Har du fått med deg at denne loven gjelder frem til fyldte 25? At den ikke setter noe tak for hvor lenge man kan gå på videregående? At den ikke stiller noen krav om fullført skolegang og bestått eksamen?

Vet du at muligheten for å tyne foreldrene for penger bokkerer unge voksnes rett til offentlige stønadsordninger som f.eks. Lålekassen, omskolering og andre tiltak i NAV-regi. NAV henviser unge voksne til å presse foreldrene for penger i stedet?

Vet du at NAVs beregningsmodell for foreldrenes betalingsevene ikke tar hensyn til alle reelle utgifter? Foreldrene kan bli tvunget til å ta opp lån for å betale, i verste fall selge huset. Å sette foreldrene i en slik situasjon, vil gå ut over eventuelle yngre hjemmeboende søsken.

Vet du at reglene for å få støtte av offentlige midler til vidregående utdanning er langt strengere enn terskelen for at det offentlige pålegger privatpersoner å betale for andre myndige personers selvvagte skolegang?

Dette er ikke et regelverk som kan slå "litt feil ut iblant". Dette er et regelverk som er meget godt egnet til å rasere hele familier.

Det er en utrolig alvorlig inngripen i enkeltmenneskers liv å pålegge dem å betale for ting de ikke har noen som helt innflytelse over.

Jo, noen unge voksne trenger økonomisk hjelp for å kunne fullføre vidregående utdanning. Men dette er helt feil måte å gjøre det på.

Hvordan klarte vi oss forresten før, når vi enten måtte holde ut med foreldrene våre eller klare oss selv.

Beløpet i denne saken ligger for øvrig over lånekassens satser for lån og stipende for borteboende elever i vidregående skole, og omtrent likt med lånekassens satser for høyere utdanning. Det offentlige krever altså disse foreldrene for mer enn det de selv mener en elev i vidregående trenger for livsopphold.

mvh

''Men i min statistikk forekommer det langt hyppigere at tenåringer, men normalt OK foreldre, likevel synes foreldrene er grusomme.''

Det er forskjell på grusomme og "grusomme". Jeg tror ikke ungdom flest ønsker å flytte hjemmefra selv om foreldrene fortoner seg som fosiler og "grusomme", for de får samtidig noen goder de ikke ønsker å slippe taket i.

''Selvsagt finnes det tenåringer og unge voksne som trenger økonomisk hjelp og som ikke kan/bør bo hjemme hos foreldrene. Men det blir fullstendig feil å hjelpe dem ved å hjelpe dem å rasere forholdet til sine foreldre ved å presse dem for penger.''

Når ungdommene ikke bør/kan bo hjemme, så har vel foreldrene allerede rasert forholdet.

''Har du fått med deg at denne loven gjelder frem til fyldte 25? At den ikke setter noe tak for hvor lenge man kan gå på videregående? At den ikke stiller noen krav om fullført skolegang og bestått eksamen?''

Jada, det har jeg, og som jeg har sagt flere ganger, reglen er ikke perfekt. Jeg har allerede sagt at den bør justeres og sannsynligvis inneholde noen krav.

''Vet du at muligheten for å tyne foreldrene for penger bokkerer unge voksnes rett til offentlige stønadsordninger som f.eks. Lålekassen, omskolering og andre tiltak i NAV-regi. NAV henviser unge voksne til å presse foreldrene for penger i stedet?''

Jeg synes ordbruken din her er så infantil at jeg ikke ønsker å svare.

''Vet du at NAVs beregningsmodell for foreldrenes betalingsevene ikke tar hensyn til alle reelle utgifter? Foreldrene kan bli tvunget til å ta opp lån for å betale, i verste fall selge huset. Å sette foreldrene i en slik situasjon, vil gå ut over eventuelle yngre hjemmeboende søsken.''

Ja, jeg vet det. Det er vel ikke noe annerledes med bidrag for den som ikke har barnet boende hos seg fram til fylte 18?

''Vet du at reglene for å få støtte av offentlige midler til vidregående utdanning er langt strengere enn terskelen for at det offentlige pålegger privatpersoner å betale for andre myndige personers selvvagte skolegang?''

Igjen så har du en formuleringsmåte som gjør det meningsløst å gi et svar.

''Dette er ikke et regelverk som kan slå "litt feil ut iblant". Dette er et regelverk som er meget godt egnet til å rasere hele familier.''

Ja, hvis foreldrene har dårlig økonomisk ståsted kan det sikkert det. Det har jo menn og deres nye familier også sagt i mange år, så det kan jo være at hele bidragssystemet må revideres? Hvis dette er noe den jevne 18-åring går for, da.

''Det er en utrolig alvorlig inngripen i enkeltmenneskers liv å pålegge dem å betale for ting de ikke har noen som helt innflytelse over.''

Det er jo tross alt snakk om folks egne barn, da, ikke et trekk som går automatisk fra foreldrekonto til Det Store Intet.

''Jo, noen unge voksne trenger økonomisk hjelp for å kunne fullføre vidregående utdanning. Men dette er helt feil måte å gjøre det på.''

Hvordan mener du at det skal være, da, for de som ikke kan/bør bo hjemme?

''Hvordan klarte vi oss forresten før, når vi enten måtte holde ut med foreldrene våre eller klare oss selv.''

Veldig mange fullførte ikke videregående skole, eksempelvis. Det er en grunn til det lave utdanningsnivået vi har, og det starter jo gjerne med ikke fullført videregående skole. Uten at jeg vet om det skyldes håpløse foreldre eller noe annet.

''Beløpet i denne saken ligger for øvrig over lånekassens satser for lån og stipende for borteboende elever i vidregående skole, og omtrent likt med lånekassens satser for høyere utdanning. Det offentlige krever altså disse foreldrene for mer enn det de selv mener en elev i vidregående trenger for livsopphold.''

Jeg vet ikke hvorfor satsene er satt slik de er, så jeg kan ikke svare. Sannsynligvis er det en grunn til at de er som de er.

Jeg gjentar: Jeg mener ikke at reglen er fullkommen, jeg ser at den har sine mangler, men jeg tror fortsatt ikke den er lagd i ondskap for å lage problemer for foreldregenerasjonen.

[PieLill]

Vet du, jeg synes du er så nedlatende i måten du svarer de som er uenig med deg på, at det er utrivelig å prøve å ha en fair diskusjon. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan være litt mer real i måten du svarer på.

Jeg sier at reglen er laget for å beskytte noen, og at intensjonen med reglen er god. Du karakteriserer ungdom som flytter ut og krever bidrag slik:

''Først og fremst beskytter den ungdom mot å bli voksne, selvstendige, reflekterte mennesker som tar ansvar for sine valg og handlinger. Dessuten hjelper den ungdom til å bli yrkessnylter, samt å rasere forholdet til sine foreldre og søsken på permanent basis.''

Det synes jeg er ganske så horibelt. Selvfølgelig finnes det slike 18-åringer også, men det finner du jammen i mange hjem hvor det bor både 18-åringer og 20-åringer og 25-åringer også.

Videre sier du:

''Det er slike karaktertrekk en slik blankofullmakt til å flytte ut og NAV-saksøke sine foreldre for penger framelsker. Heldigvis finnes det masse flott ungdom som aldri vil synke så dypt selv om muligheten er der.''

Har du tenkt på at det finnes ungdom på 18 som a) blir misbrukt? lever med rusbelastede foreldre? c) som lever i en verden med mine-dine-våre-barn, hvor konfliktnivået er skyhøyt? d) som har levd i mange år med 50-50-løsning på bosted? e) som har foreldre som vil flytte til en annen landsdel for å bo sammen med ny kjærest? f) som har èn forelder som vil bidra økonomisk, mens den andre gir faen?

Når jeg spør:

''Hva tenker du om 18-åringer som bor hjemme, får mat og drikke og husrom og service fra foreldrene? De kan da ikke bli det motsatte av hva du kaller 18-åringer som flytter hjemmefra og krever bidrag fra foreldrene - sånn helt av seg selv?''

så svarer du:

''Jeg vet ikke hvordan det er hjemme hos deg. Hos oss er det slik at når noen bor under et tak jeg har betalt for bor de der på mine premisser. Hvilket servicenivå jeg vil opprettholde for mine håpefulle er mitt valg. Jeg håper vi lykkes i å hjelpe dem til å bli trygge, selvstendige og ansvarlige mennesker.

Under vårt tak må de leve etter våre regler og på våre premisser. Er de ikke fornøyd, kan de selvsagt velge å flytte den dagen de fyller 18 og bestemmer selv. Men da anser jeg det som en selvfølge at de også betaler kalaset selv.''

Nei, du vet ikke hvordan det er hjemme hos meg, ei heller hvordan det er i alle de andre hjemmene i Norge.

Du sier at du forventer at dine regler og dine premisser skal følges når du betaler. Hva om dine regler og premisser er urimelige? Ikke alle foreldre er like kloke.

''Prisen man betaler for å bli forsørget er at man må innrette seg etter forsørgerens premisser. Selvsagt. Er man ikke villig til å betale den prisen, må man finne en måte å forsørge seg selv på. Slik er livet.''

Som sagt, om forsørgeren har fullstendig urimelige premisser kommer man fort til en annen løsning.

''Man ødelegger voksen ungdom ved å putte masse penger i hendene på dem, uten å stille andre krav enn at de fra tid til annen viser trynet på skolen.''

Det er vel ikke så veldig annerledes for svært mange av de som bor hjemme, da, selv om de ikke får pengene direkte inn på konto.

''For ikke å snakke om hvor ødeleggende det er å starte sin voksentilværelse ved å NAV-saksøke sine foreldre. Mamma og pappa er ikke gode nok, men pengene deres stikker vi gjerne av med.''

Igjen, det kan være svært gode grunner for ungdom å flytte hjemmefra.

Jeg sier:

''Jeg ser ting fra en annen vinkel, og jeg kan både se at det er ungdommer som overhode ikke har det bra hjemme, men som ikke er i stand til å forsørge seg selv samtidig som de avslutter videregående skole.''

Og du svarer:

''Sutre putre. Livet er tøft iblant. Og viss jeg ikke trives på jobben, skal arbeidsgiveren gi meg lønn for å ikke være der, så jeg slipper å ha det så fælt.''

Ærlig talt. Og faktisk: Hvis du mistrives på jobben, kan du velge å bytte jobb. Men, svært mange voksne blir sykemeldt når de mistrives på jobben. Så ja, veldig mange får fortsatt lønn selv om de ikke er på jobben.

''Lever ungdom under så prekære forhold at det er skadelig for dem å bo hjemme, burde barneværnet tatt affære lenge før de fyldte 18.''

Burde, ja, men i realismens navn så vet man at så ikke skjer.

''Og er foreldrene så grusomme at 18-åringen må komme seg bort fra dem, blir det helt bak mål å gjøre h*n økonomisk avhengig av foreldrene.''

Helt uenig. Det kan være en passende vekker, det, å betale når de voksne ikke kan oppføre seg.

''Den grunnleggende bristen i logikk er at personer som er myndige og kan ta avgjørelser helt uten å måtte spørre andre, likevel kan lempe den økonomiske konsekvensen for sine avgjørelser over på andre.''

Hjemmeboende 18-åringer gjør da akkurat det samme, de snylter på sine foreldres hus, strøm, vann, mat, vaskemaskin, TV osv.

''Voksne mennesker, som 18-åringer regnes som iht norsk lov, må forsørge seg selv. Klarer de ikke det får de gå på sosialen eller finne andre offentlige støtteordninger. Alternativt kan de holde ut med foreldre som er villige til å ha dem i hus en stund til.''

Du vil at samfunnet skal gi penger, Staten mener at foreldrene skal være ansvarlige til ungdommene er ferdig på vgs. 18-åringer bør fullføre vgs, og det er svært vanskelig å jobbe ved siden av skolen. Det vet alle som har prøvd, og man vet også at skoleresultatene gjerne blir dårligere når man har mindre tid til å følge det opp.

Det å "holde ut" med foreldre som "er villige til å ha dem i hus" er jo en helt meningsløs måte å si det på. Det er helt sikkert svært mange ungdommer som gjør akkurat det. Samtidig er det helt sikkert de som overhode ikke bør bo hjemme lenger enn høyst nødvendig, og noen grunner har jeg listet opp tidligere.

Jeg gjentar: Jeg forstår intensjonen med regelverket, men jeg ser også at det har hull.

Jeg har ikke sagt noe om hvordan ungdom er. Jeg har sagt noe om hvilke holdninger og egenskaper denne loven slik den praktiserer er med på å fremelske.

Det er noe forferdelig usunt ved å begynne sin voksentilværelse ved å kreve personer som ikke har noe de skulle sagt for penger. Den unge voksne har over hodet ingen forpliktelser overfor den som får regningen for de valgene de gjør. Pedagogisk katastrofe.

Det er en verden av forskjell på at foreldre, mer eller mindre viselig, velger å skjemme bort sine voksne barn, og at voksne barn kan kreve sine foreldre for penger uten at foreldrene har noe de skulle sagt.

Unge voksne som har et så elendig forhold til foreldrene sine at det er skadelig for dem å bo hjemme, bør for all del slippe å være økonomisk avhengig av foreldrene.

Denne loven er dårlig for foreldre som umyndiggjøres. Den er dårlig for unge voksne som fortsatt preges av en fjortis dømmekraft. Den er skrekkelig for de unge som ser at de vil bli en fryktlig økonomisk belastning for foreldrene, men som nektes annen utdanningsstøtte fordi de bare kan NAV-saksøke foreldrene sine.

Aller verst er loven for de unge som virkelig burde få en lang pause fra sine foreldre, men som presses til videre økonomisk avhengighet.

Den opprinnelige intensjonen var sikkert god. Loven som sådan er høflig. Veien til helvete er ofte brolagt med gode forsett.

mvh

[PieLill]

''Men i min statistikk forekommer det langt hyppigere at tenåringer, men normalt OK foreldre, likevel synes foreldrene er grusomme.''

Det er forskjell på grusomme og "grusomme". Jeg tror ikke ungdom flest ønsker å flytte hjemmefra selv om foreldrene fortoner seg som fosiler og "grusomme", for de får samtidig noen goder de ikke ønsker å slippe taket i.

''Selvsagt finnes det tenåringer og unge voksne som trenger økonomisk hjelp og som ikke kan/bør bo hjemme hos foreldrene. Men det blir fullstendig feil å hjelpe dem ved å hjelpe dem å rasere forholdet til sine foreldre ved å presse dem for penger.''

Når ungdommene ikke bør/kan bo hjemme, så har vel foreldrene allerede rasert forholdet.

''Har du fått med deg at denne loven gjelder frem til fyldte 25? At den ikke setter noe tak for hvor lenge man kan gå på videregående? At den ikke stiller noen krav om fullført skolegang og bestått eksamen?''

Jada, det har jeg, og som jeg har sagt flere ganger, reglen er ikke perfekt. Jeg har allerede sagt at den bør justeres og sannsynligvis inneholde noen krav.

''Vet du at muligheten for å tyne foreldrene for penger bokkerer unge voksnes rett til offentlige stønadsordninger som f.eks. Lålekassen, omskolering og andre tiltak i NAV-regi. NAV henviser unge voksne til å presse foreldrene for penger i stedet?''

Jeg synes ordbruken din her er så infantil at jeg ikke ønsker å svare.

''Vet du at NAVs beregningsmodell for foreldrenes betalingsevene ikke tar hensyn til alle reelle utgifter? Foreldrene kan bli tvunget til å ta opp lån for å betale, i verste fall selge huset. Å sette foreldrene i en slik situasjon, vil gå ut over eventuelle yngre hjemmeboende søsken.''

Ja, jeg vet det. Det er vel ikke noe annerledes med bidrag for den som ikke har barnet boende hos seg fram til fylte 18?

''Vet du at reglene for å få støtte av offentlige midler til vidregående utdanning er langt strengere enn terskelen for at det offentlige pålegger privatpersoner å betale for andre myndige personers selvvagte skolegang?''

Igjen så har du en formuleringsmåte som gjør det meningsløst å gi et svar.

''Dette er ikke et regelverk som kan slå "litt feil ut iblant". Dette er et regelverk som er meget godt egnet til å rasere hele familier.''

Ja, hvis foreldrene har dårlig økonomisk ståsted kan det sikkert det. Det har jo menn og deres nye familier også sagt i mange år, så det kan jo være at hele bidragssystemet må revideres? Hvis dette er noe den jevne 18-åring går for, da.

''Det er en utrolig alvorlig inngripen i enkeltmenneskers liv å pålegge dem å betale for ting de ikke har noen som helt innflytelse over.''

Det er jo tross alt snakk om folks egne barn, da, ikke et trekk som går automatisk fra foreldrekonto til Det Store Intet.

''Jo, noen unge voksne trenger økonomisk hjelp for å kunne fullføre vidregående utdanning. Men dette er helt feil måte å gjøre det på.''

Hvordan mener du at det skal være, da, for de som ikke kan/bør bo hjemme?

''Hvordan klarte vi oss forresten før, når vi enten måtte holde ut med foreldrene våre eller klare oss selv.''

Veldig mange fullførte ikke videregående skole, eksempelvis. Det er en grunn til det lave utdanningsnivået vi har, og det starter jo gjerne med ikke fullført videregående skole. Uten at jeg vet om det skyldes håpløse foreldre eller noe annet.

''Beløpet i denne saken ligger for øvrig over lånekassens satser for lån og stipende for borteboende elever i vidregående skole, og omtrent likt med lånekassens satser for høyere utdanning. Det offentlige krever altså disse foreldrene for mer enn det de selv mener en elev i vidregående trenger for livsopphold.''

Jeg vet ikke hvorfor satsene er satt slik de er, så jeg kan ikke svare. Sannsynligvis er det en grunn til at de er som de er.

Jeg gjentar: Jeg mener ikke at reglen er fullkommen, jeg ser at den har sine mangler, men jeg tror fortsatt ikke den er lagd i ondskap for å lage problemer for foreldregenerasjonen.

''Det er forskjell på grusomme og "grusomme". Jeg tror ikke ungdom flest ønsker å flytte hjemmefra selv om foreldrene fortoner seg som fosiler og "grusomme", for de får samtidig noen goder de ikke ønsker å slippe taket i.''

Her er det store individuelle forskjeller. Noen kan ikke vente med å komme seg ut og er villige til å avstå fra de fleste goder for "frihet". Andre opplever det annerledes.

''Når ungdommene ikke bør/kan bo hjemme, så har vel foreldrene allerede rasert forholdet.''

Men ikke så illa at det ikke kan gjøres enda verre, og en enda større belastning for den unge. En effektiv måte kan være å rådgi den unge til å kreve foreldrene for penger.

''Jada, det har jeg, og som jeg har sagt flere ganger, reglen er ikke perfekt. Jeg har allerede sagt at den bør justeres og sannsynligvis inneholde noen krav.''

Alt er en kost-nyttevurdering. Her er overgår kostnaden nytteverdien ganske mange ganger. Denne loven er grunnleggende feil.

''"Vet du at muligheten for å tyne foreldrene for penger bokkerer unge voksnes rett til offentlige stønadsordninger som f.eks. Lålekassen, omskolering og andre tiltak i NAV-regi. NAV henviser unge voksne til å presse foreldrene for penger i stedet?"

Jeg synes ordbruken din her er så infantil at jeg ikke ønsker å svare."

OK. Vet du at unge voksnes mulighet til å via NAV tvinge sine foreldre til å betale for livsopphold under utdanning blokkerer deres muligheter for utdanningsstøtte fra f.eks. Lånekassen eller NAV?

''"Vet du at NAVs beregningsmodell for foreldrenes betalingsevene ikke tar hensyn til alle reelle utgifter? Foreldrene kan bli tvunget til å ta opp lån for å betale, i verste fall selge huset. Å sette foreldrene i en slik situasjon, vil gå ut over eventuelle yngre hjemmeboende søsken.''

Ja, jeg vet det. Det er vel ikke noe annerledes med bidrag for den som ikke har barnet boende hos seg fram til fylte 18?''

Forskjellen her er at barnet fremdeles ikke er myndig og man forsatt har en viss beslutningsrett og forelderrett, og en selvsagt forsørgerplikt. En del bidragsytere opplever at bidraget firedobles etter fyldte 18 fordi barnet da krever dem for husleie mm. Selv om barnet fortsatt bor hos den andre forelderen. Satsene for å forsørge en ung voksen i egen husholdning kan altså komme på over 8.000,-. Hvor mange betaler så mye i barnebidrag for et barn?

Dette blir ikke mer riktig av at beregningen av barnebidrag gjøres feil.

''"Vet du at reglene for å få støtte av offentlige midler til vidregående utdanning er langt strengere enn terskelen for at det offentlige pålegger privatpersoner å betale for andre myndige personers selvvagte skolegang?"

Igjen så har du en formuleringsmåte som gjør det meningsløst å gi et svar.''

Hva er meningsløst med dette? Lånekassen setter grenser for hvor lenge de vil støtte deg til å ta utdanning etter fastlagte regler. Fullfører du ikke utdanningen vil stipend gjøres om til lån som må tilbakebetales på lånekassens premisser. Det holder ikke bare å gå på vidregående for å få støtte fra lånekassen. (Forutsetter at man mhp inntektskriterier ellers er kvalifisert.)

Når det offentlig krever privatpersoner for penger, det er det foreldre til voksne barn er, er det eneste som må til for å vinne gjennom med kravet at man går på videregående. Altså er det offentlige mer slepphent med pengene til privatpersoner uten beslutningsmulighet over egne midler, enn om de selv må punge ut.

''"Det er en utrolig alvorlig inngripen i enkeltmenneskers liv å pålegge dem å betale for ting de ikke har noen som helst innflytelse over."

Det er jo tross alt snakk om folks egne barn, da, ikke et trekk som går automatisk fra foreldrekonto til Det Store Intet.''

Det er en hel verden av forskjell på den økonomiske støtten man som forelder _velger_ å gi til voksne barn, og at en offentlig myndighet hjelper voksne barn å kreve sine foreldre for penger.

''Hvordan mener du at det skal være, da, for de som ikke kan/bør bo hjemme?''

Som for andre voksne. Lånekassen. NAV. Sosialstønad. Legater. Jobb. Lån. Foreldrenes forsørger_plikt_ må opphøre når barnet blir myndig. Det må også den unge voksnes plikt til å oppgi foreldrenes inntekt ved søknad om offentlig støtte.

''Veldig mange fullførte ikke videregående skole, eksempelvis. Det er en grunn til det lave utdanningsnivået vi har, og det starter jo gjerne med ikke fullført videregående skole. Uten at jeg vet om det skyldes håpløse foreldre eller noe annet.''

Fullføringsprosenten i vidregående var betydelig høyere før enn den er nå, selv om utdanningsstøtten var langt dårligere. Dette tror jeg først og fremst skyldes teoretiseringen av yrkesfagene, og har lite med denne saken å gjøre.

Norge ligger på verdenstoppen mhp utdanningsnivå i befolkningen.

''Jeg vet ikke hvorfor satsene er satt slik de er, så jeg kan ikke svare. Sannsynligvis er det en grunn til at de er som de er.''

Det er fordi Lånekassens og NAVs satser ikke er koordinerte. Et festlig paradoks. Offentlige myndigheter representert ved NAV, "mener" i praksiss at offentlige myndigheter representert ved Lånekassen gir skoleungdommen for lite å leve av.

;-)

''Jeg gjentar: Jeg mener ikke at reglen er fullkommen, jeg ser at den har sine mangler, men jeg tror fortsatt ikke den er lagd i ondskap for å lage problemer for foreldregenerasjonen.''

Man dømmer treet på frukten. Dette er en lov som skaper mer ondt enn godt slik den nå håndheves- Hvor 'gode' eller 'onde' forfatterne av lovteksent måtte være er komplett irellevant.

Dessuten inneholder den grunnleggende prinsippielle feil. For det første at foreldre skal ved lov skal pålegges forsørgeransvar ut over myndighetsalder. For det andre at offentlige mydigheter skal kunne pålegge enkeltmennesker å betale for ting de ikke har noen innflytelse over.

mvh

[Mammantil3]

''Det er forskjell på grusomme og "grusomme". Jeg tror ikke ungdom flest ønsker å flytte hjemmefra selv om foreldrene fortoner seg som fosiler og "grusomme", for de får samtidig noen goder de ikke ønsker å slippe taket i.''

Her er det store individuelle forskjeller. Noen kan ikke vente med å komme seg ut og er villige til å avstå fra de fleste goder for "frihet". Andre opplever det annerledes.

''Når ungdommene ikke bør/kan bo hjemme, så har vel foreldrene allerede rasert forholdet.''

Men ikke så illa at det ikke kan gjøres enda verre, og en enda større belastning for den unge. En effektiv måte kan være å rådgi den unge til å kreve foreldrene for penger.

''Jada, det har jeg, og som jeg har sagt flere ganger, reglen er ikke perfekt. Jeg har allerede sagt at den bør justeres og sannsynligvis inneholde noen krav.''

Alt er en kost-nyttevurdering. Her er overgår kostnaden nytteverdien ganske mange ganger. Denne loven er grunnleggende feil.

''"Vet du at muligheten for å tyne foreldrene for penger bokkerer unge voksnes rett til offentlige stønadsordninger som f.eks. Lålekassen, omskolering og andre tiltak i NAV-regi. NAV henviser unge voksne til å presse foreldrene for penger i stedet?"

Jeg synes ordbruken din her er så infantil at jeg ikke ønsker å svare."

OK. Vet du at unge voksnes mulighet til å via NAV tvinge sine foreldre til å betale for livsopphold under utdanning blokkerer deres muligheter for utdanningsstøtte fra f.eks. Lånekassen eller NAV?

''"Vet du at NAVs beregningsmodell for foreldrenes betalingsevene ikke tar hensyn til alle reelle utgifter? Foreldrene kan bli tvunget til å ta opp lån for å betale, i verste fall selge huset. Å sette foreldrene i en slik situasjon, vil gå ut over eventuelle yngre hjemmeboende søsken.''

Ja, jeg vet det. Det er vel ikke noe annerledes med bidrag for den som ikke har barnet boende hos seg fram til fylte 18?''

Forskjellen her er at barnet fremdeles ikke er myndig og man forsatt har en viss beslutningsrett og forelderrett, og en selvsagt forsørgerplikt. En del bidragsytere opplever at bidraget firedobles etter fyldte 18 fordi barnet da krever dem for husleie mm. Selv om barnet fortsatt bor hos den andre forelderen. Satsene for å forsørge en ung voksen i egen husholdning kan altså komme på over 8.000,-. Hvor mange betaler så mye i barnebidrag for et barn?

Dette blir ikke mer riktig av at beregningen av barnebidrag gjøres feil.

''"Vet du at reglene for å få støtte av offentlige midler til vidregående utdanning er langt strengere enn terskelen for at det offentlige pålegger privatpersoner å betale for andre myndige personers selvvagte skolegang?"

Igjen så har du en formuleringsmåte som gjør det meningsløst å gi et svar.''

Hva er meningsløst med dette? Lånekassen setter grenser for hvor lenge de vil støtte deg til å ta utdanning etter fastlagte regler. Fullfører du ikke utdanningen vil stipend gjøres om til lån som må tilbakebetales på lånekassens premisser. Det holder ikke bare å gå på vidregående for å få støtte fra lånekassen. (Forutsetter at man mhp inntektskriterier ellers er kvalifisert.)

Når det offentlig krever privatpersoner for penger, det er det foreldre til voksne barn er, er det eneste som må til for å vinne gjennom med kravet at man går på videregående. Altså er det offentlige mer slepphent med pengene til privatpersoner uten beslutningsmulighet over egne midler, enn om de selv må punge ut.

''"Det er en utrolig alvorlig inngripen i enkeltmenneskers liv å pålegge dem å betale for ting de ikke har noen som helst innflytelse over."

Det er jo tross alt snakk om folks egne barn, da, ikke et trekk som går automatisk fra foreldrekonto til Det Store Intet.''

Det er en hel verden av forskjell på den økonomiske støtten man som forelder _velger_ å gi til voksne barn, og at en offentlig myndighet hjelper voksne barn å kreve sine foreldre for penger.

''Hvordan mener du at det skal være, da, for de som ikke kan/bør bo hjemme?''

Som for andre voksne. Lånekassen. NAV. Sosialstønad. Legater. Jobb. Lån. Foreldrenes forsørger_plikt_ må opphøre når barnet blir myndig. Det må også den unge voksnes plikt til å oppgi foreldrenes inntekt ved søknad om offentlig støtte.

''Veldig mange fullførte ikke videregående skole, eksempelvis. Det er en grunn til det lave utdanningsnivået vi har, og det starter jo gjerne med ikke fullført videregående skole. Uten at jeg vet om det skyldes håpløse foreldre eller noe annet.''

Fullføringsprosenten i vidregående var betydelig høyere før enn den er nå, selv om utdanningsstøtten var langt dårligere. Dette tror jeg først og fremst skyldes teoretiseringen av yrkesfagene, og har lite med denne saken å gjøre.

Norge ligger på verdenstoppen mhp utdanningsnivå i befolkningen.

''Jeg vet ikke hvorfor satsene er satt slik de er, så jeg kan ikke svare. Sannsynligvis er det en grunn til at de er som de er.''

Det er fordi Lånekassens og NAVs satser ikke er koordinerte. Et festlig paradoks. Offentlige myndigheter representert ved NAV, "mener" i praksiss at offentlige myndigheter representert ved Lånekassen gir skoleungdommen for lite å leve av.

;-)

''Jeg gjentar: Jeg mener ikke at reglen er fullkommen, jeg ser at den har sine mangler, men jeg tror fortsatt ikke den er lagd i ondskap for å lage problemer for foreldregenerasjonen.''

Man dømmer treet på frukten. Dette er en lov som skaper mer ondt enn godt slik den nå håndheves- Hvor 'gode' eller 'onde' forfatterne av lovteksent måtte være er komplett irellevant.

Dessuten inneholder den grunnleggende prinsippielle feil. For det første at foreldre skal ved lov skal pålegges forsørgeransvar ut over myndighetsalder. For det andre at offentlige mydigheter skal kunne pålegge enkeltmennesker å betale for ting de ikke har noen innflytelse over.

mvh

Jeg orker ikke å gå gjennom innlegget ditt punkt for punkt (jeg har skrevet mer enn armene liker allerede i dag), jeg ser at vi er grunnleggende uenig både om intensjonen med regelverket og konsekvensen av den.

Jeg ser at loven kan ramme feil, men jeg ser også at loven beskytter. I og med at saken nå er løftet i media og inn i Stortinget, så antar jeg at man enten har en god grunn for å fortsette slik det praktiseres i dag, eller at man forandrer den.

Om vi får et ras av 18-åringer som plutselig vil bo utenfor foreldrehjemmet eller ei får tiden vise. Jeg tror bare ikke at de som velger denne løsningen blir dårligere voksenpersoner enn de som velger å bo hjemme.

[PieLill]

Jeg orker ikke å gå gjennom innlegget ditt punkt for punkt (jeg har skrevet mer enn armene liker allerede i dag), jeg ser at vi er grunnleggende uenig både om intensjonen med regelverket og konsekvensen av den.

Jeg ser at loven kan ramme feil, men jeg ser også at loven beskytter. I og med at saken nå er løftet i media og inn i Stortinget, så antar jeg at man enten har en god grunn for å fortsette slik det praktiseres i dag, eller at man forandrer den.

Om vi får et ras av 18-åringer som plutselig vil bo utenfor foreldrehjemmet eller ei får tiden vise. Jeg tror bare ikke at de som velger denne løsningen blir dårligere voksenpersoner enn de som velger å bo hjemme.

''Jeg orker ikke å gå gjennom innlegget ditt punkt for punkt (jeg har skrevet mer enn armene liker allerede i dag), jeg ser at vi er grunnleggende uenig både om intensjonen med regelverket og konsekvensen av den.''

Du tillegger meg ganske mange meninger jeg ikke har.

Intensjonen med loven var at barn av skilte foreldre som bodde hos (som oftes) en mor med svak økonomi skulle sikres en like stabil økonomisk situasjon som dem som bodde hos begge foreldre etter fylte atten mens de ennå gikk på videregående.

Er du uenig i det?

På begynnelsen av 80-tallet varte overgansstønaden i 11 år. Barnebidraget var forholdsvis mye høyere enn den er nå, alenemødre tjente forholdsvis mindre og mange ville fått problemer med å klare å forsørge ungdommen ut 3-årign videregående om barnebidraget forsvant ved 18. Uenig?

Personlig ser jeg det som grunnleggende at ungdom og unge voksne i en sårbar situasjon sikres økonomiske midler til å fullføre videregående utdanning. Gjør ikke du?

Det er altså virkemiddelet vi er uenige om.

''I og med at saken nå er løftet i media og inn i Stortinget, så antar jeg at man enten har en god grunn for å fortsette slik det praktiseres i dag, eller at man forandrer den.''

Jeg strever forgjeves med å komme på hva som skulle være den mystiske usynlige grunnen til at dette er vettugt.

''Om vi får et ras av 18-åringer som plutselig vil bo utenfor foreldrehjemmet eller ei får tiden vise.''

Selvsagt vil muligheten gjøre at stadig flere benytter seg av det. Usikkerheten er hvor utbredt det blir hvor fort.

''Jeg tror bare ikke at de som velger denne løsningen blir dårligere voksenpersoner enn de som velger å bo hjemme.''

Og det mener du altså at jeg tror? Det må gå an å diskutere prinsipper og hvilke holdninger og mestringsstrategier et lovverk oppmuntrer til uten å bli tillagt absrude generaliseringer.

mvh

[Gjest Anonym i denne tråden]

Jeg orker ikke å gå gjennom innlegget ditt punkt for punkt (jeg har skrevet mer enn armene liker allerede i dag), jeg ser at vi er grunnleggende uenig både om intensjonen med regelverket og konsekvensen av den.

Jeg ser at loven kan ramme feil, men jeg ser også at loven beskytter. I og med at saken nå er løftet i media og inn i Stortinget, så antar jeg at man enten har en god grunn for å fortsette slik det praktiseres i dag, eller at man forandrer den.

Om vi får et ras av 18-åringer som plutselig vil bo utenfor foreldrehjemmet eller ei får tiden vise. Jeg tror bare ikke at de som velger denne løsningen blir dårligere voksenpersoner enn de som velger å bo hjemme.

Jeg synes at beløpet er alt for høyt. Vil du absolutt flytte ut, eller du har jævlige foreldre. Så greit med litt støtte også får eventuelt ta opp lån i lånekassen. Man har også krav på borteboerstipend om det er spesielle forhold som gjør at man ikke kan bo hjemme. Jeg er helt enig med PieLill at foreldre kan kunne måtte betale 150 000 er grunn nok til å rasere familier.

[Mammantil3]

''Jeg orker ikke å gå gjennom innlegget ditt punkt for punkt (jeg har skrevet mer enn armene liker allerede i dag), jeg ser at vi er grunnleggende uenig både om intensjonen med regelverket og konsekvensen av den.''

Du tillegger meg ganske mange meninger jeg ikke har.

Intensjonen med loven var at barn av skilte foreldre som bodde hos (som oftes) en mor med svak økonomi skulle sikres en like stabil økonomisk situasjon som dem som bodde hos begge foreldre etter fylte atten mens de ennå gikk på videregående.

Er du uenig i det?

På begynnelsen av 80-tallet varte overgansstønaden i 11 år. Barnebidraget var forholdsvis mye høyere enn den er nå, alenemødre tjente forholdsvis mindre og mange ville fått problemer med å klare å forsørge ungdommen ut 3-årign videregående om barnebidraget forsvant ved 18. Uenig?

Personlig ser jeg det som grunnleggende at ungdom og unge voksne i en sårbar situasjon sikres økonomiske midler til å fullføre videregående utdanning. Gjør ikke du?

Det er altså virkemiddelet vi er uenige om.

''I og med at saken nå er løftet i media og inn i Stortinget, så antar jeg at man enten har en god grunn for å fortsette slik det praktiseres i dag, eller at man forandrer den.''

Jeg strever forgjeves med å komme på hva som skulle være den mystiske usynlige grunnen til at dette er vettugt.

''Om vi får et ras av 18-åringer som plutselig vil bo utenfor foreldrehjemmet eller ei får tiden vise.''

Selvsagt vil muligheten gjøre at stadig flere benytter seg av det. Usikkerheten er hvor utbredt det blir hvor fort.

''Jeg tror bare ikke at de som velger denne løsningen blir dårligere voksenpersoner enn de som velger å bo hjemme.''

Og det mener du altså at jeg tror? Det må gå an å diskutere prinsipper og hvilke holdninger og mestringsstrategier et lovverk oppmuntrer til uten å bli tillagt absrude generaliseringer.

mvh

Nå skjønner jeg ikke helt hvilke meninger jeg har tillagt deg som du ikke selv har uttrykt, jeg har vel noen sitater fra deg som jeg har svart på og ellers har jeg sagt min egen mening.

Dette temaet synes godt belyst, alles meninger har kommet tydelig fram, og jeg ikke noe behov for verken å få deg over på "min side" eller bli enig med deg. Det er helt greit å være uenige, og kun ettertiden vil vise hvordan denne reglen i bunn og grunn virker.

[løvinne71]

''Min tanke er at den er ment å gjelde for tilfeller der en ungdom f.eks er nødt til å flytte hjemmeifra i forbindelse med skolegang og utdannelse - og ikke er istand til forsørge seg selv.''

Ja, det også.

''Den skal også sikre ungdom med skilte foreldre en fortsatt økonomisk støtte etter at barnebidrags- plikten frafaller når barnet blir myndig.''

Også min forståelse.

''Men det høres helt feil ut å bruke loven slik det gjøres i dette eksempelet. I ytterste konsekvens vil det jo si at alle som har fyllt 18, med loven i hånd, vil kunne skaffe seg egen leilighet og kreve at foreldrene betaler for dette, uavhengig av foreldrenes betalingsevne, eller hvilket annet botilbud foreldrene kan gi.''

Ja, konsekvensen ser ut til å være dette.

''Så minstekravet burde ihvertfall være at det foreligger et reellt behov for et annet bosted. Enten pga skolegang, eller at det av andre grunner ikke er mulig for ungdommen å bo hjemme.''

Ja, det tenker også jeg, men det kan jo være så få som "flytter uten grunn" at man ikke vil bruke energi og ressurser på å undersøke i hver enkelt sak. Altså, at de som flytter har faktiske og gode grunner for å gjøre det.

"Ja, det tenker også jeg, men det kan jo være så få som "flytter uten grunn" at man ikke vil bruke energi og ressurser på å undersøke i hver enkelt sak. Altså, at de som flytter har faktiske og gode grunner for å gjøre det."

Jeg regner også med at de færreste 18 åringer er klar over denne loven.

Hadde den vært mere kjent, så ser jeg ikke bort ifra at langt flere ville ha utnyttet denne muligheten.

18-19 åringer er ofte i en litt "opprørsk" alder der de gjerne skulle bestemt over seg selv, eller bodd sammen med kjæresten, hvis de hadde muligheten. Og som regel er det jo nettopp økonomien som er "hovedgrunnen" til at det ikke lar seg gjøre.

Men hvis "hovedutgiften", altså kostnaden til bolig, blir betalt av foreldrene, så sier det seg selv at enormt mange flere ungdommer ville vært i økonomisk istand til å flytte for seg selv. Mange i den alderen har jo en deltidsjobb og tjener litt penger.

Så hvis denne loven blir "allmennkunnskap" blant ungdommer, så ser jeg ikke bort ifra at den kan bli et stort problem for svært mange.

[Mammantil3]

"Ja, det tenker også jeg, men det kan jo være så få som "flytter uten grunn" at man ikke vil bruke energi og ressurser på å undersøke i hver enkelt sak. Altså, at de som flytter har faktiske og gode grunner for å gjøre det."

Jeg regner også med at de færreste 18 åringer er klar over denne loven.

Hadde den vært mere kjent, så ser jeg ikke bort ifra at langt flere ville ha utnyttet denne muligheten.

18-19 åringer er ofte i en litt "opprørsk" alder der de gjerne skulle bestemt over seg selv, eller bodd sammen med kjæresten, hvis de hadde muligheten. Og som regel er det jo nettopp økonomien som er "hovedgrunnen" til at det ikke lar seg gjøre.

Men hvis "hovedutgiften", altså kostnaden til bolig, blir betalt av foreldrene, så sier det seg selv at enormt mange flere ungdommer ville vært i økonomisk istand til å flytte for seg selv. Mange i den alderen har jo en deltidsjobb og tjener litt penger.

Så hvis denne loven blir "allmennkunnskap" blant ungdommer, så ser jeg ikke bort ifra at den kan bli et stort problem for svært mange.

Ikke godt å si hvordan dette vil slå ut.

Samtidig så er det jo ikke noe nytt at man kan søke bidrag fra foreldre når man går på vgs og er over 18 år. Det var til og med vanlig når jeg var i den alderen, for drøyt 20 år siden. Da var det riktignok stort sett far som måtte betale via bidragsfogden, mens mor betalte frivillig (både for de som bodde hjemme og de som flyttet ut).