Min manns oppførsel

[Gjest Kayia]

Jeg tror det er en svært dårlig løsning å legge an på naboen for å få mannen din til å slutte å klå på nabokona. Det vil være klassisk utydelig tale, og i værste fall bare gjøre situasjonen værre.

Ikke pakk inn spørsmålene med hva du mener (som vi typisk gjør) ala "jeg syns det er ubehagelig når du flørter med nabokona, og du er jo dritings, skjønner du ikke at det blir dumt?", men still åpne spørsmål. Spør foreksempel:

"Ønsker du at vi skal ha et åpent forhold og kunne flørte med andre?"

"Hva er grensen for lovlig flørt for deg?"

"Og for meg?" osv.

På denne måten vil du kunne finne ut hva han egentlig syns er greit/ ugreit, og du vil vite hva du vil komme til å måtte forholde deg til.

[Gjest ohh no]

Denne situasjonen er så absurd i mine ører at jeg tror dette er et tulleinnlegg. Men jeg skal prøve å svare noe fornuftig i tilfelle det ikke er det.

Problemet her er ikke nabokvinnen eller naboenes ønske om gruppesex. Det er ikke en gang at mannen din tafser på andre kvinner i fylla. Slik jeg ser det, så er problemet deg. Du virker komfortabelt plassert i offer-rollen og legger nærmest opp til at utroskap skal skje, for du kan ikke sette ned foten hverken på den ene eller den andre måten. "Han må forstå" ditten og datten, men faktum er at han har forstått. Han vet at han kan skaffe seg spenning på si uten at du hverken sier eller gjør noe med det. Hvorfor skal han forandre seg? Du er traust og trygg, andre kvinner er spenning og flørt. Pose og sekk.

Så hvorfor ber du egentlig om råd? For at vi skal si "stakkars deg"? Eller for å snu om på situasjonen og, ærlig talt, hele din rolle i forholdet? For det er det siste som trengs.

Les innlegget som jeg skriver det eller tro det du svarer meg, du bommer så totalt at jeg ikke ser noen grunn til å svare på spørsmålene dine!

[Gjest ohh no]

Jeg tror det er en svært dårlig løsning å legge an på naboen for å få mannen din til å slutte å klå på nabokona. Det vil være klassisk utydelig tale, og i værste fall bare gjøre situasjonen værre.

Ikke pakk inn spørsmålene med hva du mener (som vi typisk gjør) ala "jeg syns det er ubehagelig når du flørter med nabokona, og du er jo dritings, skjønner du ikke at det blir dumt?", men still åpne spørsmål. Spør foreksempel:

"Ønsker du at vi skal ha et åpent forhold og kunne flørte med andre?"

"Hva er grensen for lovlig flørt for deg?"

"Og for meg?" osv.

På denne måten vil du kunne finne ut hva han egentlig syns er greit/ ugreit, og du vil vite hva du vil komme til å måtte forholde deg til.

Jeg vet svaret på disse spørsmålene for dette har vi snakket om, men han handler annerledes enn han sier.

[nitty-gritty]

Les innlegget som jeg skriver det eller tro det du svarer meg, du bommer så totalt at jeg ikke ser noen grunn til å svare på spørsmålene dine!

Jeg har lest hele tråden.

Hva er det jeg bommer på? At du stilletiende ser på at mannen din klår på en annen kvinne? At du sier i fra i ettertid at "dette må han slutte med", men forøvrig holder kjeft?

For om dette hadde skjedd her i huset den ene eller den andre veien (og vi har små barn også), så hadde helvete brutt løs. Det hadde ikke vært snakk om lett tilsnakking, for å si det slik.

Om du ikke vil at han skal være utro (noe han mest sannsynlig har vært allerede), så er du nødt til å forandre deg. Han har forstått akkurat hva du kommuniserer: Dette kan han fortsette med og la eskalere, for hun trauste blir værende.

[Gjest prust]

Det er fordi han bagatelliserer det, som du sier jeg sitter oppe i det, og ser det ikke utenfra. I tillegg er han for alle den snilleste mannen man kan ha, snill og flink med barna etc.

Han avfeier det hele tiden med at han ikke husker.

Nei jeg er ikke veldig ung, og som jeg har sagt lenger nede i tråden. Vi har mange år bak oss, og vi har barn sammen, så det er helt uaktuelt for meg å dumpe han på bakgrunn av dette.

Barna kommer først.

Jeg tar innover meg rådene selv om det kanskje ikke ser slik ut nå, det tar bare litt tid. Men rådet om å dumpe han tar jeg ikke.

Jeg forstår godt at du ikke bare dumper ham. Jeg forstår også godt at når en har litt innabords, så kan grensene flyttes litt.

Jeg tror imidlertid ikke det er en selvfølge at han har gjort mer med denne nabodama enn det du har sett.

Sett deg ned enda en gang og si det til ham i klartekst at du ikke liker det han gjør, og si at neste gang det skjer, kommer du til å si fra til dem der og da og gå hjem.

I forhold til å la ham gå dit, synes jeg du skal si det samme, at du ikke liker at han går dit alene når det er alkohol med i bildet.

[100%ull]

Du får det til å høres så enkelt ut. Har ikke mot til sånt.

.

Gubben min drev med mye tull før..og jeg holdt på som deg...dikkedikk og dulledull...noe som ikke vekket han...han bare fortsatte med tullet sitt...

Han våknet ikke opp før jeg begynte og pakke for å dra min vei...

[100%ull]

Men for han er det en kveld bort fra mas og tjas hos en kompis.

''Men for han er det en kveld bort fra mas og tjas hos en kompis.''

...bort fra mas og tjas for å klå på andre kvinnfolk...?????????

[Gjest Kayia]

Jeg vet svaret på disse spørsmålene for dette har vi snakket om, men han handler annerledes enn han sier.

Og om du spør "Er du klar over at du handler annerledes enn du sier?", hva sier han da?

Og, du må da kunne spørre "Hva syns du jeg skal gjøre når du handler annerledes enn du sier at du ønsker?"

[PieLill]

Hmmm...

Prøver å leve meg inn i noe virker komplett utopisk for meg.

Jeg tror for det første ikke jeg ville vært villig til å kjøpe en jeg husker-ikke-unnskyldning. Kan godt henne han husker utmerket godt og gleder seg til neste gang. Alkohol er et godt alibi.

Og om han har glemt hva han gjorde må han for pokker holde seg edru nok til å huske hva han gjør heretter. Går vettet ut når alkoholen går inn, har du all mulig rett til å kreve totalavhold.

Ved første hendelse tror jeg i første omgang jeg ville vært helt sjokkert. Så rasende. Ferien ville vært slutt på flekken. Og jeg ville ikke orket videre kontakt med disse personene.

Ved neste hendelse hadde jeg nok skrevet ut separasjonspapirene.

På den ene siden virker det som du dette er fullstendig uholdbart for deg. På den andre siden virker du ikke å være villig til å sette ned foten. Å snakke rolig dagen derpå vil han sannsynligvis oppfatte som en tillatelse/mulighet til å ture på.

Du må bli sint. Han trenger en femtegrads utskjelling. Han trenger å måtte slite for å vise at han mener alvor med å ordne opp i dette. Og han trenger å få klinkende klart for seg at om han gjør noe slikt igjen, er dere ferdige med hverandre.

Du ser ut til å være alt for snill og tåmodig til at han gidder å bry seg om det du sier. Langt mindre respektere deg.

mvh

[Gjest mener jeg:]

Høres ut som han er fristet til å bli en swinger (partnerbytte), men dette er jo ikke aktuelt om ikke du er enig!

Så spør han rett ut hva han mener og si til han at dette er noe dere må være enige om.

Greit - hvis du og har lyst til å prøve, men hvis ikke så bør han respektere dette.

Er du ikke nok for han så har han ikke noe i et ekteskap å gjøre.

[Gjest ohh no]

Og om du spør "Er du klar over at du handler annerledes enn du sier?", hva sier han da?

Og, du må da kunne spørre "Hva syns du jeg skal gjøre når du handler annerledes enn du sier at du ønsker?"

Han sier: Jeg skjønner hva du mener.

Unnskyldningen er jo at han ikke husker hva han har gjort.

Lurt spørsmål, det skal jeg spørre om.

[Gjest ohh no]

Jeg har lest hele tråden.

Hva er det jeg bommer på? At du stilletiende ser på at mannen din klår på en annen kvinne? At du sier i fra i ettertid at "dette må han slutte med", men forøvrig holder kjeft?

For om dette hadde skjedd her i huset den ene eller den andre veien (og vi har små barn også), så hadde helvete brutt løs. Det hadde ikke vært snakk om lett tilsnakking, for å si det slik.

Om du ikke vil at han skal være utro (noe han mest sannsynlig har vært allerede), så er du nødt til å forandre deg. Han har forstått akkurat hva du kommuniserer: Dette kan han fortsette med og la eskalere, for hun trauste blir værende.

At jeg ser meg selv som et offer, er feil!

Grunnen til at jeg spør om råd, er fordi jeg er midt oppe i dette, og jeg har bare hans svar å forholde meg til.

Han vet at jeg går om ting er for ille, det har jeg gjort før. Men dette var før barna ble født.

[nitty-gritty]

At jeg ser meg selv som et offer, er feil!

Grunnen til at jeg spør om råd, er fordi jeg er midt oppe i dette, og jeg har bare hans svar å forholde meg til.

Han vet at jeg går om ting er for ille, det har jeg gjort før. Men dette var før barna ble født.

Det er ikke nødvendigvis slik at vi ser på oss selv som ofre, selv om vi går inn i en offer-rolle. Offer-rollen kan innebære mye smerte og (velbegrunnede) klager, men lite handling. Det er hva jeg ser hos deg; du har mange unnskyldninger til at ting skal forbli slik de er.

Drit i (unnskyld uttrykket) friheten hans og hans "rett" til å drikke alkohol. Glemmer han hva han gjør når han drikker, så kan han ikke drikke. I alle fall ikke om han vil beholde familien sin inntakt.

Det er ikke kun ditt ansvar at barna har to foreldre som bor sammen og elsker hverandre. Han tråkker på kjærligheten din ved å oppføre seg slik han gjør. Si dette i klartekst og ikke hold tilbake.

[PieLill]

Nei han ville ikke like det i det hele tatt. Jeg vet ikke helt om jeg ser noen annen mulighet, så lenge vi har snakket om dette to ganger. Tenker at det kanskje er å gi han de samme følelsene jeg sitter med som gjelder.

Jeg vil ikke skape noe bråk, og tenker at vi skal ha et forhold til disse naboene i ettertid. Hvis jeg skaper bråk, og i tillegg skal han på besøk til dem en drikkekveld. Hva skjer da?

''Nei han ville ikke like det i det hele tatt. Jeg vet ikke helt om jeg ser noen annen mulighet, så lenge vi har snakket om dette to ganger. Tenker at det kanskje er å gi han de samme følelsene jeg sitter med som gjelder.''

Slikt nytter det ikke å "snakker om". Dette er noe du må tordne ut at du ikke vil finne deg i et forbasket lite sekund til. Du forventer en mann med vett i hodet som går an å stole på, eller ingen mann i det hele tatt.

Så lenge du velger å "snakke med ham" om dette gir du han inntrykk av at dette er noe som kan forhandles. At du kanskje er på gli. At det ikke er så farlig. Med andre ord, han kan ture på nøyaktig som det passer ham.

''Jeg vil ikke skape noe bråk, og tenker at vi skal ha et forhold til disse naboene i ettertid. Hvis jeg skaper bråk, og i tillegg skal han på besøk til dem en drikkekveld. Hva skjer da?''

Jeg tror jeg rett og slett hadde forlangt at han holdt seg unna dem om han fortsatt ville være gift med meg. Valgte han da å dra dit bort, visste jeg i hvert fall hvor jeg hadde ham og at vi ikke lengre hadde en felles framtid.

Hadde en nabogubbe begynt å tafse på meg, kan jeg love deg at vi hadde hatt et meget distansert forhold til dem i ettertid.

Det viktigste her er hvilket forhold du skal ha til din mann, ikke dine naboer.

mvh

[Gjest ohh no]

Jeg forstår godt at du ikke bare dumper ham. Jeg forstår også godt at når en har litt innabords, så kan grensene flyttes litt.

Jeg tror imidlertid ikke det er en selvfølge at han har gjort mer med denne nabodama enn det du har sett.

Sett deg ned enda en gang og si det til ham i klartekst at du ikke liker det han gjør, og si at neste gang det skjer, kommer du til å si fra til dem der og da og gå hjem.

I forhold til å la ham gå dit, synes jeg du skal si det samme, at du ikke liker at han går dit alene når det er alkohol med i bildet.

Jeg føler vel innerst inne at det ikke har skjedd så mye med denne damen, damer som henne tenner han i utgangspunktet ikke.

Jeg ville ikke lage bråk der og da, pga deres forventninger og våre nære relasjoner. Jeg er ikke en som lager bråk, men jeg ser at det ikke er noen annen løsning om det kommer en neste gang.

Jeg kommer også til å si at jeg ikke liker at han går dit, så får det være opp til han om han gjør det. Men da kommer jeg til å handle utfra at han ikke respekterer mine følelser.

[løvinne71]

Må si det har overrasket meg også, han har aldri gjort noe slik før. Han vet at han ville har reagert sterkt om jeg hadde gjort det samme, så jeg forstår ikke at han ikke ser det.

Hvis han aldri har gjort slik før, og det kun er ovenfor denne dama, så synes jeg det tyder på at han kanskje har et litt for godt øye til henne?

Kanskje han ikke har vært helt ærlig mot deg når han har sagt at han ikke kan tenke seg partnerbytte med dette paret?

Sannheten er vel heller den at han gjerne kunne tenke seg dama, men han er ikke like begeistret for tanken på deg med den andre mannen?

Eller så han han bare latt som han var enig med deg fordi han visste at du var imot partnerbytte. Men når temaet kommer opp, og situasjoner oppstår, så fyrer han allikevel oppunder temaet for å se om du er "med" tross alt.

Og når både du, og hennes mann, ser dette, men ikke protesterer, så kan han jo nærmest klå på dama med deres "velsignelse."

[Gjest prust]

''Nei han ville ikke like det i det hele tatt. Jeg vet ikke helt om jeg ser noen annen mulighet, så lenge vi har snakket om dette to ganger. Tenker at det kanskje er å gi han de samme følelsene jeg sitter med som gjelder.''

Slikt nytter det ikke å "snakker om". Dette er noe du må tordne ut at du ikke vil finne deg i et forbasket lite sekund til. Du forventer en mann med vett i hodet som går an å stole på, eller ingen mann i det hele tatt.

Så lenge du velger å "snakke med ham" om dette gir du han inntrykk av at dette er noe som kan forhandles. At du kanskje er på gli. At det ikke er så farlig. Med andre ord, han kan ture på nøyaktig som det passer ham.

''Jeg vil ikke skape noe bråk, og tenker at vi skal ha et forhold til disse naboene i ettertid. Hvis jeg skaper bråk, og i tillegg skal han på besøk til dem en drikkekveld. Hva skjer da?''

Jeg tror jeg rett og slett hadde forlangt at han holdt seg unna dem om han fortsatt ville være gift med meg. Valgte han da å dra dit bort, visste jeg i hvert fall hvor jeg hadde ham og at vi ikke lengre hadde en felles framtid.

Hadde en nabogubbe begynt å tafse på meg, kan jeg love deg at vi hadde hatt et meget distansert forhold til dem i ettertid.

Det viktigste her er hvilket forhold du skal ha til din mann, ikke dine naboer.

mvh

''Det viktigste her er hvilket forhold du skal ha til din mann, ikke dine naboer.''

Dette er jeg veldig enig med deg i, PieLill!

[PieLill]

Må si det har overrasket meg også, han har aldri gjort noe slik før. Han vet at han ville har reagert sterkt om jeg hadde gjort det samme, så jeg forstår ikke at han ikke ser det.

Kan en side av saken være at du reagerer for behersket. På hans reaksjonsskala er kan din reaksjon være nær en godkjennelse.

mvh

[Gjest ohh no]

Det er ikke nødvendigvis slik at vi ser på oss selv som ofre, selv om vi går inn i en offer-rolle. Offer-rollen kan innebære mye smerte og (velbegrunnede) klager, men lite handling. Det er hva jeg ser hos deg; du har mange unnskyldninger til at ting skal forbli slik de er.

Drit i (unnskyld uttrykket) friheten hans og hans "rett" til å drikke alkohol. Glemmer han hva han gjør når han drikker, så kan han ikke drikke. I alle fall ikke om han vil beholde familien sin inntakt.

Det er ikke kun ditt ansvar at barna har to foreldre som bor sammen og elsker hverandre. Han tråkker på kjærligheten din ved å oppføre seg slik han gjør. Si dette i klartekst og ikke hold tilbake.

Ok da forstår jeg deg.

Takk for gode råd, jeg skal mane meg opp og ikke akseptere.

Der og da ville jeg unngå bråk, men om jeg ikke kan unngå det så blir det det om det blir en neste gang.

[Gjest ohh no]

.

Gubben min drev med mye tull før..og jeg holdt på som deg...dikkedikk og dulledull...noe som ikke vekket han...han bare fortsatte med tullet sitt...

Han våknet ikke opp før jeg begynte og pakke for å dra min vei...

Ja, menn trenger kanskje klar handling for å forstå?