Min manns oppførsel

[Gjest ohh no]

Hvis han aldri har gjort slik før, og det kun er ovenfor denne dama, så synes jeg det tyder på at han kanskje har et litt for godt øye til henne?

Kanskje han ikke har vært helt ærlig mot deg når han har sagt at han ikke kan tenke seg partnerbytte med dette paret?

Sannheten er vel heller den at han gjerne kunne tenke seg dama, men han er ikke like begeistret for tanken på deg med den andre mannen?

Eller så han han bare latt som han var enig med deg fordi han visste at du var imot partnerbytte. Men når temaet kommer opp, og situasjoner oppstår, så fyrer han allikevel oppunder temaet for å se om du er "med" tross alt.

Og når både du, og hennes mann, ser dette, men ikke protesterer, så kan han jo nærmest klå på dama med deres "velsignelse."

Jeg har vært sakling når vi har snakket om dette og ikke lagt noen meninger over på han. Det er han som virker til å være mest i mot dette, det er liksom helt uaktuelt.

Som jeg har skrevet lenger opp her et sted, så er ikke hun hans type dame heller.

[Gjest ohh no]

''Nei han ville ikke like det i det hele tatt. Jeg vet ikke helt om jeg ser noen annen mulighet, så lenge vi har snakket om dette to ganger. Tenker at det kanskje er å gi han de samme følelsene jeg sitter med som gjelder.''

Slikt nytter det ikke å "snakker om". Dette er noe du må tordne ut at du ikke vil finne deg i et forbasket lite sekund til. Du forventer en mann med vett i hodet som går an å stole på, eller ingen mann i det hele tatt.

Så lenge du velger å "snakke med ham" om dette gir du han inntrykk av at dette er noe som kan forhandles. At du kanskje er på gli. At det ikke er så farlig. Med andre ord, han kan ture på nøyaktig som det passer ham.

''Jeg vil ikke skape noe bråk, og tenker at vi skal ha et forhold til disse naboene i ettertid. Hvis jeg skaper bråk, og i tillegg skal han på besøk til dem en drikkekveld. Hva skjer da?''

Jeg tror jeg rett og slett hadde forlangt at han holdt seg unna dem om han fortsatt ville være gift med meg. Valgte han da å dra dit bort, visste jeg i hvert fall hvor jeg hadde ham og at vi ikke lengre hadde en felles framtid.

Hadde en nabogubbe begynt å tafse på meg, kan jeg love deg at vi hadde hatt et meget distansert forhold til dem i ettertid.

Det viktigste her er hvilket forhold du skal ha til din mann, ikke dine naboer.

mvh

Det er godt å se andres synspunkter her, blir litt blind av å være midt oppe i dette og ikke vite hva som er normalt.

[Gjest ohh no]

''Men for han er det en kveld bort fra mas og tjas hos en kompis.''

...bort fra mas og tjas for å klå på andre kvinnfolk...?????????

Ja jeg ser det nå.

[100%ull]

Ja, menn trenger kanskje klar handling for å forstå?

''Ja, menn trenger kanskje klar handling for å forstå?''

Ja...de trenger klar handling fordi de forstår ikke dulling...

[Katt-ja]

Han sier: Jeg skjønner hva du mener.

Unnskyldningen er jo at han ikke husker hva han har gjort.

Lurt spørsmål, det skal jeg spørre om.

'' Unnskyldningen er jo at han ikke husker hva han har gjort.''

Blir han ikke vettskremt av at han gjør uakseptable ting i fylla som han ikke engang husker etterpå? Det ville ha gjort meg til totalavholds.

[PieLill]

Han sier at han ikke husker hva som skjedde.

Du kan i en hverdagssituasjon si noe uriktig om det ufarlige som skjedde den kvelden. F.eks. hva dere spiste, hvilken film som var på TV, helst noe som er en typisk ting han ville husket. Korrigerer han deg da, vet du at han lyver om sin glemsel.

Etter som han sier han ikke husker hva som skjedde, kan du jo smøre tjukt på om hva han gjorde og sa. Kjør det så langt at han vil oppfatte beskyldningene for injurierende. Si han var i trusa hennes. Klin til. Benekter han det, må han forklare hvordan han kan vite det. Benekter han det ikke, så sørg for å gjøre beskyldningene så ubehagelige at det blir mer bekvemt å huske en annen gang.

Du er i din fulle rett til å ta dette temaet igjen etter som han ikke har tatt noe reelt oppgjør med sin adferd og heller ikke har gjort noe konkret for å endre kurs.

Det virker som han stort sett bare har sagt ja og ha og snakket deg etter munnen uten noen reell vilje til å ta dette på alvor.

mvh

[Gjest Elextra]

Han sier: Jeg skjønner hva du mener.

Unnskyldningen er jo at han ikke husker hva han har gjort.

Lurt spørsmål, det skal jeg spørre om.

''Unnskyldningen er jo at han ikke husker hva han har gjort''

Det er jo på ingen måte en unnskyldning, og burde heller være en begrunnelse for at han ikke kan drikke sammen med disse menneskene.

[Gjest ohh no]

Han sier at han ikke husker hva som skjedde.

Du kan i en hverdagssituasjon si noe uriktig om det ufarlige som skjedde den kvelden. F.eks. hva dere spiste, hvilken film som var på TV, helst noe som er en typisk ting han ville husket. Korrigerer han deg da, vet du at han lyver om sin glemsel.

Etter som han sier han ikke husker hva som skjedde, kan du jo smøre tjukt på om hva han gjorde og sa. Kjør det så langt at han vil oppfatte beskyldningene for injurierende. Si han var i trusa hennes. Klin til. Benekter han det, må han forklare hvordan han kan vite det. Benekter han det ikke, så sørg for å gjøre beskyldningene så ubehagelige at det blir mer bekvemt å huske en annen gang.

Du er i din fulle rett til å ta dette temaet igjen etter som han ikke har tatt noe reelt oppgjør med sin adferd og heller ikke har gjort noe konkret for å endre kurs.

Det virker som han stort sett bare har sagt ja og ha og snakket deg etter munnen uten noen reell vilje til å ta dette på alvor.

mvh

Ja det er det han har gjort, ja hæ? Gjorde jeg det??

Det med å ta henne på puppene virket til å være helt over streken for han.

Nå sist så var en del av unnskyldningen at hun dro han inntil seg.

Men dette var gode råd, jeg skal prøve dette.

[Gjest ohh no]

'' Unnskyldningen er jo at han ikke husker hva han har gjort.''

Blir han ikke vettskremt av at han gjør uakseptable ting i fylla som han ikke engang husker etterpå? Det ville ha gjort meg til totalavholds.

Ja du sier noe, han tar lett på det. Det sier vel ganske mye.

[Gjest ohh no]

''Ja, menn trenger kanskje klar handling for å forstå?''

Ja...de trenger klar handling fordi de forstår ikke dulling...

Men jeg har litt motsatt erfaring også, hvis jeg blåser meg opp så trekker han seg unna. Derfor har jeg prøvd å jekke meg ned litt og snakke ordentlig.

[Gjest ohh no]

Han sier at han ikke husker hva som skjedde.

Du kan i en hverdagssituasjon si noe uriktig om det ufarlige som skjedde den kvelden. F.eks. hva dere spiste, hvilken film som var på TV, helst noe som er en typisk ting han ville husket. Korrigerer han deg da, vet du at han lyver om sin glemsel.

Etter som han sier han ikke husker hva som skjedde, kan du jo smøre tjukt på om hva han gjorde og sa. Kjør det så langt at han vil oppfatte beskyldningene for injurierende. Si han var i trusa hennes. Klin til. Benekter han det, må han forklare hvordan han kan vite det. Benekter han det ikke, så sørg for å gjøre beskyldningene så ubehagelige at det blir mer bekvemt å huske en annen gang.

Du er i din fulle rett til å ta dette temaet igjen etter som han ikke har tatt noe reelt oppgjør med sin adferd og heller ikke har gjort noe konkret for å endre kurs.

Det virker som han stort sett bare har sagt ja og ha og snakket deg etter munnen uten noen reell vilje til å ta dette på alvor.

mvh

Der ga du meg egentlig svar vet du, han husker. Han sa at hun dro han inntil seg. Da burde han også huske at han sa at han skulle tilfredsstille oss begge to, eller at vi skulle gå opp på rommet.

[PieLill]

Ja det er det han har gjort, ja hæ? Gjorde jeg det??

Det med å ta henne på puppene virket til å være helt over streken for han.

Nå sist så var en del av unnskyldningen at hun dro han inntil seg.

Men dette var gode råd, jeg skal prøve dette.

En annen variant:

Men at du ikke reagerte når XX (nabomannen) begynte å tafse på meg...

Viss han velger å "glemme" har han gitt deg definisjonsmakten. Den kan du jo bruke. Lyver han om at han glemmer, kan det være veldig lærerikt for ham å erfare de negative sidene ved å velge å ikke huske.

Kanskje en tur i hjørnet der han enten må vedstå ting han ikke har gjort, innkludert din bebreidelse, eller innrømme at han husker, kan klarne tankene.

mvh

[løvinne71]

Det er fordi han bagatelliserer det, som du sier jeg sitter oppe i det, og ser det ikke utenfra. I tillegg er han for alle den snilleste mannen man kan ha, snill og flink med barna etc.

Han avfeier det hele tiden med at han ikke husker.

Nei jeg er ikke veldig ung, og som jeg har sagt lenger nede i tråden. Vi har mange år bak oss, og vi har barn sammen, så det er helt uaktuelt for meg å dumpe han på bakgrunn av dette.

Barna kommer først.

Jeg tar innover meg rådene selv om det kanskje ikke ser slik ut nå, det tar bare litt tid. Men rådet om å dumpe han tar jeg ikke.

"Han avfeier det hele tiden med at han ikke husker."

Vel, da får du bruke litt kvinnelist og minne ham på det!

Neste gang filmer du ham i smug med mobilen, webkamera e.l Og neste dag kan du gi ham en "live" påminnelse om hvordan han har oppført seg!

Antagelig gjør det et sterkere inntrykk å se seg selv "i aksjon" enn å bare bli gjenfortalt hva han har gjort.

Deretter siere du klart ifra at dette er noe du aldri mer vil oppleve.

Og at du krever din rett til å få gripe direkte inn og stoppe ham, hvis du ser tendenser til at noe lignende holder på å skje en annen gang.

Alternativt kan dere avtale et tegn eller kodeord du kan bruke, hvis du vil unngå å lage en scene foran det andre paret.

For selvom han, tilsynelatende, ikke husker ting i ettertid, (noe jeg forøvrig har vanskelig for å tro på) så er han vel såpass tilstede der og da, at han er istand til å korrigere sin oppførsel på oppfordring?

Hvis han ikke gjør dette, hadde jeg krevd fullstendig slutt på "alkohol-omgang" med dette paret. Og hele forholdet hadde nok også blitt satt kraftig på prøve.

[PieLill]

Det er fordi han bagatelliserer det, som du sier jeg sitter oppe i det, og ser det ikke utenfra. I tillegg er han for alle den snilleste mannen man kan ha, snill og flink med barna etc.

Han avfeier det hele tiden med at han ikke husker.

Nei jeg er ikke veldig ung, og som jeg har sagt lenger nede i tråden. Vi har mange år bak oss, og vi har barn sammen, så det er helt uaktuelt for meg å dumpe han på bakgrunn av dette.

Barna kommer først.

Jeg tar innover meg rådene selv om det kanskje ikke ser slik ut nå, det tar bare litt tid. Men rådet om å dumpe han tar jeg ikke.

''Han avfeier det hele tiden med at han ikke husker.''

For det første er det vel ganske usannsynlig at han ikke husker det. Temmelig selektiv hukommelse.

For det andre. Om han hadde respekt for deg og om han mente han hadde gjort er galt, ville han tatt ansvar enten han husket eller ikke.

For det tredje er han akkurat like ansvarlig edru eller full, om han husker eller har glemt.

Har han et eller annet han liker godt. Du kan jo selge det, miste det i vaskemaskinen, kaste det eller noe. Og ikke huske noe etterpå. Du hadde det jo så travelt, var så stresset eller ungene maste.

For ungenes skyld må du få dette på rett kjøl.

mvh

[løvinne71]

En annen variant:

Men at du ikke reagerte når XX (nabomannen) begynte å tafse på meg...

Viss han velger å "glemme" har han gitt deg definisjonsmakten. Den kan du jo bruke. Lyver han om at han glemmer, kan det være veldig lærerikt for ham å erfare de negative sidene ved å velge å ikke huske.

Kanskje en tur i hjørnet der han enten må vedstå ting han ikke har gjort, innkludert din bebreidelse, eller innrømme at han husker, kan klarne tankene.

mvh

"Men at du ikke reagerte når XX (nabomannen) begynte å tafse på meg..."

He he.. Genialt triks!

[PieLill]

Jeg føler vel innerst inne at det ikke har skjedd så mye med denne damen, damer som henne tenner han i utgangspunktet ikke.

Jeg ville ikke lage bråk der og da, pga deres forventninger og våre nære relasjoner. Jeg er ikke en som lager bråk, men jeg ser at det ikke er noen annen løsning om det kommer en neste gang.

Jeg kommer også til å si at jeg ikke liker at han går dit, så får det være opp til han om han gjør det. Men da kommer jeg til å handle utfra at han ikke respekterer mine følelser.

''Jeg ville ikke lage bråk der og da, pga deres forventninger og våre nære relasjoner. Jeg er ikke en som lager bråk, men jeg ser at det ikke er noen annen løsning om det kommer en neste gang.''

Noen ganger blir det mer bråk av å unngå konflikt enn å lage bråk og bli ferdig med det. Denne situasjonen blir mer infløkt jo lengre den får fortsette.

mvh

[Gjest ohh no]

"Han avfeier det hele tiden med at han ikke husker."

Vel, da får du bruke litt kvinnelist og minne ham på det!

Neste gang filmer du ham i smug med mobilen, webkamera e.l Og neste dag kan du gi ham en "live" påminnelse om hvordan han har oppført seg!

Antagelig gjør det et sterkere inntrykk å se seg selv "i aksjon" enn å bare bli gjenfortalt hva han har gjort.

Deretter siere du klart ifra at dette er noe du aldri mer vil oppleve.

Og at du krever din rett til å få gripe direkte inn og stoppe ham, hvis du ser tendenser til at noe lignende holder på å skje en annen gang.

Alternativt kan dere avtale et tegn eller kodeord du kan bruke, hvis du vil unngå å lage en scene foran det andre paret.

For selvom han, tilsynelatende, ikke husker ting i ettertid, (noe jeg forøvrig har vanskelig for å tro på) så er han vel såpass tilstede der og da, at han er istand til å korrigere sin oppførsel på oppfordring?

Hvis han ikke gjør dette, hadde jeg krevd fullstendig slutt på "alkohol-omgang" med dette paret. Og hele forholdet hadde nok også blitt satt kraftig på prøve.

Veldig gode råd her, jeg skal prøve de ut.

Det med å gi tegn: Han så at jeg ble alvorlig, og jeg så hardt på han noen ganger. Han ble også alvorlig og skjønte at jeg ville gå, men han slapp ikke taket i henne for det. Det endte nå med at vi gikk, så han må jo ha forstått noe. Dagen etter oppførte han seg som om ingenting hadde hendt.

[PieLill]

Altså nå har vi veldig mange år sammen i tillegg har vi barn, så jeg er ikke for så enkle løsninger. Det skal mye til før jeg går så drastisk til verks.

Om han ellers har mye bra for seg er han vel verdt å kjempe for.

Men ingen er verdt å bli dørmatte for. Å ingen er så lite verdt at de bør akseptere en dørmatterolle.

mvh

[Gjest ohh no]

En annen variant:

Men at du ikke reagerte når XX (nabomannen) begynte å tafse på meg...

Viss han velger å "glemme" har han gitt deg definisjonsmakten. Den kan du jo bruke. Lyver han om at han glemmer, kan det være veldig lærerikt for ham å erfare de negative sidene ved å velge å ikke huske.

Kanskje en tur i hjørnet der han enten må vedstå ting han ikke har gjort, innkludert din bebreidelse, eller innrømme at han husker, kan klarne tankene.

mvh

Ja den var fin, for da vet jeg nemlig at han hadde reagert! Iom at han hevder at han ville ha husket om det skjedde noe mer, så skal jeg jammen legge på litt og se.

[Gjest ohh no]

''Han avfeier det hele tiden med at han ikke husker.''

For det første er det vel ganske usannsynlig at han ikke husker det. Temmelig selektiv hukommelse.

For det andre. Om han hadde respekt for deg og om han mente han hadde gjort er galt, ville han tatt ansvar enten han husket eller ikke.

For det tredje er han akkurat like ansvarlig edru eller full, om han husker eller har glemt.

Har han et eller annet han liker godt. Du kan jo selge det, miste det i vaskemaskinen, kaste det eller noe. Og ikke huske noe etterpå. Du hadde det jo så travelt, var så stresset eller ungene maste.

For ungenes skyld må du få dette på rett kjøl.

mvh

Jeg må le litt, om det skal være av betydning måtte det såfall være bilen jeg "kaster".

Men er det ikke slik at alkohol gjør at man husker bruddstykker? Eller er det slik at man ikke husker noe fra en gitt tid om man ikke husker?