Trenger hjelp, aldersforskjell

[Gjest Livsam]

Ho er 19, eg fyller 27 om få ukar.

Kva er reaksjonene deres på dette?

Hadde vore fint om dere oppga kjønn og alder.

Mvh

Meg

[Mary Poppins]

Helt ok.

Hilsen jente 25år

[laguna1]

Det må vel være greit:) Alder varierer jo noe fra individ til individ, noen er førti når de er atten og andre er tjuefire hele livet liksom..

Jeg synes innimellom folk plutselig blir sjokkerende unge når jeg får høre fødselsdatoer som slutter på åttinoe /ikke for å snakke om når det slutter på nittinoe! ), men kan ha synes det virker jevngamle frem til det.

Nå synes jeg 19åringer ofte er små, nusselige og veldig UNGE, men så er jeg 37 og ikke 27.

Kjør på og kos dere, jeg kjenner mange par med aldersforskjell på som ser ut til å ha det kjempefint.

Jeg er da dame, og 37 år.

[Gjest kyllingen]

''Ho er 19, eg fyller 27 om få ukar.

Kva er reaksjonene deres på dette?''

Helt OK

''Hadde vore fint om dere oppga kjønn og alder.''

Jente over femti.

[Gjest dame, 34 år]

Jeg har flere vennepar som har tilsvarende aldersforskjell, og de har det veldig bra.

Ting som _kan_ være problematisk når den ene fortsatt er ung (skoleelev, går på videregående, bor hjemme..) og den andre er voksen, kan være at den yngste i ettertid føler hun har hoppet litt fort over fasen som er i årene mellom man flytter hjemmefra, og til man er mer voksen og etablert.

Og at man kan bli satt i en situasjon der en vil føle forventning om å ta en mer voksen rolle, enn det som er vanlig blant dagens 19-åringer.

De fleste19-åringer som opplever noe traumatisk / veldig vanskelig, vil få det meste av støtte på alle områder fra foreldrene sine fortsatt. Når man nærmer seg 30 og er i et forhold, vil de fleste få denne typen støtte fra parteneren. Det kan være et stort sansvar for en 19-åring å gi denne støtten.

(Hvis den voksne kjæresen blir alvorlig syk, har et barn som blir alvorlig syk, mister en forelder, gjør noe dumt og mister jobben osv, har trøbbel med eksen, så kan det være tøft åvære ti år yngre og skulle ta den rollen som i hvertfall en jevnaldrende kjæreste ville forventes å ta).

Jeg har jobbet som sosiallærer på en stor videregående skole, og sett at jenter på 19 kan få litt for stort ansvar for en voksen kjæreste, som opplver helt normale utfordringer i livet.

men som sagt, så fort begge er voksne er det færre slike utfordringer. (ikke før hun er en sprek dame i slutten av sekstiårene som vil reise og leve livet, og han er olding som ikke vil noen ting. men det behøver ikke å ha med antall år å gjøre, mental alder er like viktig :-)

[Gjest supert2]

8 år forskjell .......no problem =)

er 33 ....min kjære 41....traff hverandre da jeg var 19....

[løvinne71]

7-8 års aldersforskjell er egentlig ikke mye. Den virker kanskje større nå mens hun er såpass ung, men vil nok jevne seg ut når dere blir litt eldre.

Det er ikke jo heller ikke bare den biologiske alderen som betyr noe. Det viktigste er at dere er på bølgelengde mentalt og på noenlunde samme modenhets-nivå.

Jeg er kvinne i slutten av 30-årene.

[Gjest prust]

Det må vel være greit:) Alder varierer jo noe fra individ til individ, noen er førti når de er atten og andre er tjuefire hele livet liksom..

Jeg synes innimellom folk plutselig blir sjokkerende unge når jeg får høre fødselsdatoer som slutter på åttinoe /ikke for å snakke om når det slutter på nittinoe! ), men kan ha synes det virker jevngamle frem til det.

Nå synes jeg 19åringer ofte er små, nusselige og veldig UNGE, men så er jeg 37 og ikke 27.

Kjør på og kos dere, jeg kjenner mange par med aldersforskjell på som ser ut til å ha det kjempefint.

Jeg er da dame, og 37 år.

Laguna, jeg trodde du var 8-10 år yngre :-)

[....AV]

Ikke noe problem.

Selv traff jeg mannen min da han var 27 og jeg 20. Nå er vi 40 og 47 og har det fortsatt fint :-)

[EnolaGay]

Det går sikkert bra moralsk sett. Men jeg har sett gjentatte ganger rundt meg i kompisflokken til mannen, at når jenta "vokser opp". Og har et par barn. Så forlater hun ham for å ta igjen alt som forsvant for henne.

[laguna1]

Laguna, jeg trodde du var 8-10 år yngre :-)

Tusen takk, det tar jeg som en kompliment!

[Mandolaika]

Jeg tenker at hun fortsatt er veldig ung, men kjenner henne ikke, og at du er voksen.

Det er 7 år mellom meg og kjæresten min, men vi var begge godt voksne da vi møttes. Jeg er kvinne.

[candyqueen_83]

Det er da helt supert ) 12 år mellom meg og samboeren. Han er eldst.

[løvinne71]

Har også svart deg lengre ned. Men vil legge til at selvom aldersforskjellen i seg selv ikke noe problem, så er det kanskje en større utfordring at hun "bare" er 19 år, og dermed har hatt ganske begrenset tid til å leve sitt "ungdomsliv."

Man modnes og utvikler seg svært mye i alderen 18-19 til 26-27. Og det er i disse årene at mange skaffer seg erfaringer med sex og kjæreste-forhold, reiser og opplevelser, og fest og moro.

Hvis du føler deg "ferdig" med denne fasen og er klar for å etablere deg, mens hun bare såvidt har begynnt på den, så er det jo kanskje en større risiko for at forholdet skjærer seg, enn om hun hadde vært noen år eldre..

[Gjest sjøstjerna]

Egentlig er dette helt personavhenging og opp til dere. Dere to må kjenne selv om dette blir rett. :-)

Du spør hva andre tenker/tror. Som mor til ei i omtrent samme alder tenker jeg at hun er for ung, og du har kanskje andre forventninger enn henne.

Men da jeg selv var 19 og flørtet med en på 28....så trivdes jeg meget godt med det. Opplevde ikke alder som problem. (men vi avsluttet flørtingen før det utviklet seg til noe mer alvorlig. Det var ikke pga alder, men pga ulikt syn på feks fyll).

Da

[Angustia]

Har også svart deg lengre ned. Men vil legge til at selvom aldersforskjellen i seg selv ikke noe problem, så er det kanskje en større utfordring at hun "bare" er 19 år, og dermed har hatt ganske begrenset tid til å leve sitt "ungdomsliv."

Man modnes og utvikler seg svært mye i alderen 18-19 til 26-27. Og det er i disse årene at mange skaffer seg erfaringer med sex og kjæreste-forhold, reiser og opplevelser, og fest og moro.

Hvis du føler deg "ferdig" med denne fasen og er klar for å etablere deg, mens hun bare såvidt har begynnt på den, så er det jo kanskje en større risiko for at forholdet skjærer seg, enn om hun hadde vært noen år eldre..

Signeres! Hadde nettopp tenkt å skrive noe tilsvarende, men du kom meg i forkjøpet :-)

[PieLill]

8 år er i prinsippet ikke mye, likevel en hel del når den yngste er 19. Ha i bakhodet at for en på 19 kan en på 27 være en snarvei bort fra mamma.

Blir du sammen med en på 19 kan du oppleve at hun på 5-6 år forandrer seg veldig mye.

Hun har ikke hatt tid til å skaffe seg voksenerfaringer på egenhånd slikt som du. Du har sikkert i mange år balansert din egen økonomi, hatt din egen bolig, fått arbeidslivserfaring, styrt ditt eget liv. Hun kommer rett fra mamma.

Ofte kan en ung jente oppleve det veldig godt å komme til dekket bord mhp bolig, økonomi etc. Men når det går noen år kan hun oppleve det som kvelende og at det er umulig å føle seg 'fri' og selvstendig i forholdet. At hun har mistet en bit som hun bare kan finne på egenhånd.

Satser dere på forholdet, er det viktig med ekstra fokus på jevnbyrdighet og selvstendighet innen forholdet. Til å begynne med kan hun synes det er helt topp med en som ordner opp. Over tid kan hun oppleve dette kvelende.

Det vil heller ikke være særlig OK for deg om du f.eks. forsørger henne under hele hennes utdanning, og så sier hun takk og farvel straks hun er i jobb.

mvh

[Parasoll]

Samme aldersforskjell mellom meg og mannen min, ikke noe problem det. Det er jo som andre sier veldig personavhengig hvor klar man er for et langvarig forhold når man er 19, uansett aldersforskjell.

hilsen dame på 45 (gammal kjerring mao)

[jubalong70]

Jeg er 40, og synes i utgangspunktet ikke at 8 års aldersforskjell er noe problem.

Utfordringen kan ligge i modenhetsforskjeller, og forskjeller i livsfase.

Når hun er 40 og du 48 vil det knapt være forskjeller i det hele tatt, men nå som hun bare er 19 er hun fortsatt ungdom, mens du er voksen.

Likevel er det bare dere som vet om dere fungerer sammen

[Gjest men drit i hva andre syns]

Jeg ble sammen med en da jeg var 18, da var han 25.

I begynnelsen var mange sånn . ooooooh så gammel liksom,

men det er jo bare 7 år.

Men på en måte, jeg var veldig ung da og han på et annet stadium, men fortsatt ung.

Forskjellen viskes ut når dere blir eldre da,

når hun er 25 er du 33.

virker som folk reagerer mer om dama er eldst, litt rart siden kvinner statistisk sett lever lenger...

Føler du at dere er på samme nivå eller er hun veldig barnslig i forhold til deg?

Er hun klar til å slå seg til ro?

Jeg trodde jo jeg var så voksen selv da jeg var 18-19....

men pga han var så mye eldre enn meg fikk han en slags makt over meg,

og jeg ble mye lenger enn jeg burde.

Hadde jeg tenkt meg om hadde jeg nok ventet til jeg var 23 før jeg slo meg til ro, man er liksom mer moden da. Men det er jo meg :-)

I alle fall - er dere på samme stadie? Eller er hun sånn at hun føler hun ikke har opplevd nok mens du er klar til å slå deg til ro, stifte familie og greier?