Vanskelig veiskille

[Gjest bibibo]

Føler nå at kjæresten og jeg har vært så lenge sammen at vi må snakke om veien videre. Veldig vanskelig tema å bringe på bane fordi jeg begynner å bli svært sliten av å flytte frem og tilbake. Hittill har vi stort sett bare hatt det moro og livet har vært en lek. I går brakte jeg "veien videre temaet" på bane. Vi har vært sammen ca et år.

Nå føler jeg at jeg har fått meg en skikkelig trøkk i trynet og vet ikke hva jeg skal tro eller tenke. Dette er noe av det vi fikk ut av det.

- han har ikke tenkt gjennom om han vil ha flere barn selv om han VET at jeg ikke kan få flere.

- han sier at jeg er helt fantastisk med hans datter og at hun elsker å ha meg der (det vet jeg selv også), men usikker på hvordan han skal takle mine barn. Mine er 15 og 16. Hans datter er 4.

- jeg elsker ham og vil fortsette selv om dette kan by på enkelte problemer. Han sier han er mer enn nok glad i meg, men synes alt dette ble vanskelig. Nå lurer jeg på om han bruker alle de potensielle problemene til å dekke over at han ikke er nok glad i meg.

Jeg er faktisk redd han kommer til å gjøre det slutt, men hvis så skjer er det vel like greit at det blir det nå enn senere.

Det jeg lurer mest på er om jeg kan ha tatt det opp på helt feil måte. Tror dette kom som et sjokk på ham. Jeg prsser ham jo på en måte til å ta stilling til ting han sannsynligvis har tenkt på, men aldri brakt på bane.

Nå lurer jeg på om jeg skal la det skure i vei slik at han får tenkt mer eller om jeg skal presse på videre. Det begynner å bli viktig for meg å se litt fremover og ikke bare dagen i dag.

Hva synes andre om dette?

eller åresse på slik at vi får snakket ordentlig om dette en gang for alle.

[Frøkenbekymra]

Beklager at dette ble rotete. Jeg redigerte og glemte å rydde opp etterpå. Gikk nok litt fort det her

[Gjest mallet]

Gi ham litt tid. Om han ikke har tenkt på veien videre før kan spørsmålene ha kommet litt bardust på. Du kan for eksempel si "Jeg skjønner at du følte deg litt overrumplet av spørsmålene mine her forleden. Kan du ikke ta den tiden du trenger til å tenke over det, så kan vi snakke sammen igjen om det om noen uker?"

[Mandolaika]

Hei.

Jeg forstår deg veldig godt, særlig fordi du vet at du ikke kan få flere barn og det faktum at kjæresten din ikke har tenkt igjennom om han vil ha flere. Jeg skjønner at dette blir et stressmoment for deg.

Jeg vil si at ut i fra en manns ståsted (og også mitt eget i og med at det er mine barn og dine barn involvert i nytt forhold både hos deg og meg) så har dere ikke vært sammen så lenge.

Jeg vil absolutt råde deg til å ikke presse ham, jeg tror det vil gjøre vondt verre. Mannfolk er ofte sånn at de tar det som det kommer, og jeg tror at om du lar det ligge litt, så vil det gå bedre. Jeg ville allikevel ha visst litt om hva slags tanker han evt. gjør seg om framtida sånn generelt, er han voksen og har barn så er det rart om han overhodet ikke har tenkt på det.

[Gjest Elextra]

Gi ham litt tid. Om han ikke har tenkt på veien videre før kan spørsmålene ha kommet litt bardust på. Du kan for eksempel si "Jeg skjønner at du følte deg litt overrumplet av spørsmålene mine her forleden. Kan du ikke ta den tiden du trenger til å tenke over det, så kan vi snakke sammen igjen om det om noen uker?"

Du har ofte så fine forslag til salomonske løsninger på medmenneskelige problemer :-).

[Gjest Seriøs, eller?]

1. Han har ikke tenkt gjennom om han vil ha flere barn selv om han VET at jeg ikke kan få flere.

Svar: Det er vel forsåvidt ok, men hvorfor er han sammens med deg da? Det betyr at han etter 1 år ikke vet hva han ønsker med dette forholdet.

2.Han sier at jeg er helt fantastisk med hans datter og at hun elsker å ha meg der (det vet jeg selv også), men usikker på hvordan han skal takle mine barn. Mine er 15 og 16. Hans datter er 4.

Svar: Er dine barn vanskelige å ha med å gjøre? Har han truffet de sjeldent? Er det jenter? Om svaret er nei på alle tre spm., så sier det igjen også mye om hvor seriøst han tar forholdet.....Det virker da mer som en "unnskyldning". De som har barn vet vel bedre hvordan man skal takle andres barn, så lenge barna aksepterer motparten......

3. Jeg elsker ham og vil fortsette selv om dette kan by på enkelte problemer. Han sier han er mer enn nok glad i meg, men synes alt dette ble vanskelig. Nå lurer jeg på om han bruker alle de potensielle problemene til å dekke over at han ikke er nok glad i meg.

Svar: Han synest dette blir vanskelig? Hva er det som blir vanskelig? Merkelig formulering...

Om disse spm. og emnet kommer som et sjokk etter 1 år, så sier det også litt. Hvor ofte treffes dere til vanlig og hvem står for kontakten? Hvor lenge har han vært singel, og har han vært samboer?

[Gjest Seriøs, eller?]

1. Han har ikke tenkt gjennom om han vil ha flere barn selv om han VET at jeg ikke kan få flere.

Svar: Det er vel forsåvidt ok, men hvorfor er han sammens med deg da? Det betyr at han etter 1 år ikke vet hva han ønsker med dette forholdet.

2.Han sier at jeg er helt fantastisk med hans datter og at hun elsker å ha meg der (det vet jeg selv også), men usikker på hvordan han skal takle mine barn. Mine er 15 og 16. Hans datter er 4.

Svar: Er dine barn vanskelige å ha med å gjøre? Har han truffet de sjeldent? Er det jenter? Om svaret er nei på alle tre spm., så sier det igjen også mye om hvor seriøst han tar forholdet.....Det virker da mer som en "unnskyldning". De som har barn vet vel bedre hvordan man skal takle andres barn, så lenge barna aksepterer motparten......

3. Jeg elsker ham og vil fortsette selv om dette kan by på enkelte problemer. Han sier han er mer enn nok glad i meg, men synes alt dette ble vanskelig. Nå lurer jeg på om han bruker alle de potensielle problemene til å dekke over at han ikke er nok glad i meg.

Svar: Han synest dette blir vanskelig? Hva er det som blir vanskelig? Merkelig formulering...

Om disse spm. og emnet kommer som et sjokk etter 1 år, så sier det også litt. Hvor ofte treffes dere til vanlig og hvem står for kontakten? Hvor lenge har han vært singel, og har han vært samboer?

Det virker som om at du ikke kan få barn og dine barn gjør situasjonen "vanskelig" for han.

[Frøkenbekymra]

1. Han har ikke tenkt gjennom om han vil ha flere barn selv om han VET at jeg ikke kan få flere.

Svar: Det er vel forsåvidt ok, men hvorfor er han sammens med deg da? Det betyr at han etter 1 år ikke vet hva han ønsker med dette forholdet.

2.Han sier at jeg er helt fantastisk med hans datter og at hun elsker å ha meg der (det vet jeg selv også), men usikker på hvordan han skal takle mine barn. Mine er 15 og 16. Hans datter er 4.

Svar: Er dine barn vanskelige å ha med å gjøre? Har han truffet de sjeldent? Er det jenter? Om svaret er nei på alle tre spm., så sier det igjen også mye om hvor seriøst han tar forholdet.....Det virker da mer som en "unnskyldning". De som har barn vet vel bedre hvordan man skal takle andres barn, så lenge barna aksepterer motparten......

3. Jeg elsker ham og vil fortsette selv om dette kan by på enkelte problemer. Han sier han er mer enn nok glad i meg, men synes alt dette ble vanskelig. Nå lurer jeg på om han bruker alle de potensielle problemene til å dekke over at han ikke er nok glad i meg.

Svar: Han synest dette blir vanskelig? Hva er det som blir vanskelig? Merkelig formulering...

Om disse spm. og emnet kommer som et sjokk etter 1 år, så sier det også litt. Hvor ofte treffes dere til vanlig og hvem står for kontakten? Hvor lenge har han vært singel, og har han vært samboer?

Han har et lengre samboerskap bak seg og var singel i 8-9 mnd før han traff meg. Vi har begge stått for kontakten og vi har vært veldig mye sammen. Vi har omtrent ligget oppå hverandre i sofaen hver kveld vi har vært sammen dette året - med mindre vi har gjort noe annet. Han er kosete, liker å vise andre at vi er kjærester (leier rundt på meg og kysser meg i all offentlighet), rådfører seg med meg når det gjelder oppussing, ber meg på middag, spør om jeg og ungene mine vil være med å finne på noe i helgene. Kort sagt: Dette kom som en bombe!

Det ser ut som om han tviler på om forholdet har noen fremtid. Han gjør en ting og sier noe annet.

[Gjest Seriøs, eller?]

Han har et lengre samboerskap bak seg og var singel i 8-9 mnd før han traff meg. Vi har begge stått for kontakten og vi har vært veldig mye sammen. Vi har omtrent ligget oppå hverandre i sofaen hver kveld vi har vært sammen dette året - med mindre vi har gjort noe annet. Han er kosete, liker å vise andre at vi er kjærester (leier rundt på meg og kysser meg i all offentlighet), rådfører seg med meg når det gjelder oppussing, ber meg på middag, spør om jeg og ungene mine vil være med å finne på noe i helgene. Kort sagt: Dette kom som en bombe!

Det ser ut som om han tviler på om forholdet har noen fremtid. Han gjør en ting og sier noe annet.

Ja,ut i fra hva du svarer, så vil jeg si meg helt enig. Var det hun som ville ut av samboerskapet? I såfall kan det hende han ikke er "over henne"...Prøver å glemme, men du er kanskje ikke den rette. Jeg mener ikke at han ikke liker deg, men vil ha henne tilbake.

[Gjest]

Han har et lengre samboerskap bak seg og var singel i 8-9 mnd før han traff meg. Vi har begge stått for kontakten og vi har vært veldig mye sammen. Vi har omtrent ligget oppå hverandre i sofaen hver kveld vi har vært sammen dette året - med mindre vi har gjort noe annet. Han er kosete, liker å vise andre at vi er kjærester (leier rundt på meg og kysser meg i all offentlighet), rådfører seg med meg når det gjelder oppussing, ber meg på middag, spør om jeg og ungene mine vil være med å finne på noe i helgene. Kort sagt: Dette kom som en bombe!

Det ser ut som om han tviler på om forholdet har noen fremtid. Han gjør en ting og sier noe annet.

Usikker på hvordan han skal takle dine barn, men spør alikevel om dere skal finne på noe i helgene. Det virker ikke som om det er barna han er usikker på, men forholdet. Kjekk å ha er det noe som heter.

[Gjest Seriøs, eller?]

Han har et lengre samboerskap bak seg og var singel i 8-9 mnd før han traff meg. Vi har begge stått for kontakten og vi har vært veldig mye sammen. Vi har omtrent ligget oppå hverandre i sofaen hver kveld vi har vært sammen dette året - med mindre vi har gjort noe annet. Han er kosete, liker å vise andre at vi er kjærester (leier rundt på meg og kysser meg i all offentlighet), rådfører seg med meg når det gjelder oppussing, ber meg på middag, spør om jeg og ungene mine vil være med å finne på noe i helgene. Kort sagt: Dette kom som en bombe!

Det ser ut som om han tviler på om forholdet har noen fremtid. Han gjør en ting og sier noe annet.

Dere er mye sammens i ukedagene, skriver du. Han spør om du OG UNGENE vil finne på noe i helgene. Om han synes dine unger er så vanskelig å takle, så hvorfor spør han om dere ALLE sammens skal finne på noe i helgene? Han trenger ikke å gjøre det så ofte når dere (to)? er mye sammens i ukedagene? Normal reaksjon er vel heller at han da hadde holdt seg mer borte, siden han syntes ungene var vanskelig å takle.....

Han motsier seg selv, så jeg tror dessverre han lyver om grunnene til å ikke flytte sammens med deg.

[PieLill]

''- han har ikke tenkt gjennom om han vil ha flere barn selv om han VET at jeg ikke kan få flere.''

Jeg er ikke så veldig overrasket over at han ikke har tenkt dette gjennom. Noen planlegger ikke så mye og tenker ikke så raskt gjennom alle eventualiteter. Kanskje adopsjon kan være et alternativ. Døren behøver ikke være helt lukket for deg. Dessuten er det ikke så uvanlig at småbarnsforeldre har et uavklart forhold til dette.

''- han sier at jeg er helt fantastisk med hans datter og at hun elsker å ha meg der (det vet jeg selv også), men usikker på hvordan han skal takle mine barn. Mine er 15 og 16. Hans datter er 4.''

Han har mest erfaring med småbarn. Ikke så rart om han er mer usikker på tenåringer. Jo eldre et barn er, jo vanskeligere kan det være å "skli inn i" barnet liv.

Dere har vært sammen i et år og det er mindre enn to år siden hans samlivsbrudd. Ikke mye tid i denne sammenhengen.

''Nå lurer jeg på om jeg skal la det skure i vei slik at han får tenkt mer eller om jeg skal presse på videre. Det begynner å bli viktig for meg å se litt fremover og ikke bare dagen i dag.''

Du skal definitivt ikke presse videre umiddelbart. Gi ham litt tid til å tenke. Bli evt. enige om et tidspunkt for en videre diskusjon.

Dette er en avveining mellom ditt behov for avklaring og hans behov for mere tid. Pusher du for hardt, risikerer du å skyve han fra deg selv om han med mer tid kunne ha forpliktet seg.

mvh

[Frøkenbekymra]

Ja,ut i fra hva du svarer, så vil jeg si meg helt enig. Var det hun som ville ut av samboerskapet? I såfall kan det hende han ikke er "over henne"...Prøver å glemme, men du er kanskje ikke den rette. Jeg mener ikke at han ikke liker deg, men vil ha henne tilbake.

Det var han som ville ut av samboerskapet. De hadde bodd i hver sin ende av huset i mange mnd. Jeg vet dette fordi jeg har deres felles barn på skolen og fikk info om dette minst et halvt år før hun flyttet.

[Dorthe]

Kanskje han trives med å ha det slik som han har det nå. Det er ikke alle som har lyst å bo sammen selv om de har lyst å ha kjæreste særlig når de har barn.

Jeg kunne ikke tenke meg å bo sammen med noen, men jeg kunne godt tenkt meg en kjæreste som bodde et annet sted og som kunne overnatte og vi kunne gjøre hyggelige ting sammen

[Gjest]

Det var han som ville ut av samboerskapet. De hadde bodd i hver sin ende av huset i mange mnd. Jeg vet dette fordi jeg har deres felles barn på skolen og fikk info om dette minst et halvt år før hun flyttet.

Deres felles barn på skolen? Har ikke han en datter på 4 år da? Hun har vel ikke begynt på skolen... ? Om han er så intens som du skriver, så er det rart at han blir SÅ overrasket over dine spørsmål om samboerskap. Det tolker jeg heller som at han ikke vil til "neste fase" i forholdet.

[Gjest Seriøs, eller?]

''- han har ikke tenkt gjennom om han vil ha flere barn selv om han VET at jeg ikke kan få flere.''

Jeg er ikke så veldig overrasket over at han ikke har tenkt dette gjennom. Noen planlegger ikke så mye og tenker ikke så raskt gjennom alle eventualiteter. Kanskje adopsjon kan være et alternativ. Døren behøver ikke være helt lukket for deg. Dessuten er det ikke så uvanlig at småbarnsforeldre har et uavklart forhold til dette.

''- han sier at jeg er helt fantastisk med hans datter og at hun elsker å ha meg der (det vet jeg selv også), men usikker på hvordan han skal takle mine barn. Mine er 15 og 16. Hans datter er 4.''

Han har mest erfaring med småbarn. Ikke så rart om han er mer usikker på tenåringer. Jo eldre et barn er, jo vanskeligere kan det være å "skli inn i" barnet liv.

Dere har vært sammen i et år og det er mindre enn to år siden hans samlivsbrudd. Ikke mye tid i denne sammenhengen.

''Nå lurer jeg på om jeg skal la det skure i vei slik at han får tenkt mer eller om jeg skal presse på videre. Det begynner å bli viktig for meg å se litt fremover og ikke bare dagen i dag.''

Du skal definitivt ikke presse videre umiddelbart. Gi ham litt tid til å tenke. Bli evt. enige om et tidspunkt for en videre diskusjon.

Dette er en avveining mellom ditt behov for avklaring og hans behov for mere tid. Pusher du for hardt, risikerer du å skyve han fra deg selv om han med mer tid kunne ha forpliktet seg.

mvh

Han er ikke kun småbarnsfar, men har unger i skolepliktig alder også (det skriver hun lenger ned). Mannen burde dermed være vant til både småunger og unger som er litt eldre... Når hun har 2 unger fra før, så synes jeg det er litt rart om han ikke har tatt noe stilling til om han ønsker flere unger (de har minst 4 unger til sammens). Folk er forskjellig, men jeg synes desverre det er noe som "skurrer" her fra mannens sin side.

[PieLill]

Han er ikke kun småbarnsfar, men har unger i skolepliktig alder også (det skriver hun lenger ned). Mannen burde dermed være vant til både småunger og unger som er litt eldre... Når hun har 2 unger fra før, så synes jeg det er litt rart om han ikke har tatt noe stilling til om han ønsker flere unger (de har minst 4 unger til sammens). Folk er forskjellig, men jeg synes desverre det er noe som "skurrer" her fra mannens sin side.

Jeg svarte på hovedinnlegget. Der står det kun om en 4-åring.

mvh