Er det lov å....

[Gjest hemmelig nemlig]

..være litt forelska i en kollega? Og drømme litt om vedkommende om natta, uten å ha noen ambisjoner om at det skal bli noe som helst? Og innbille seg at smil og blikk betyr gjensidig interesse, og drømme seg litt bort i deilig småforelskelse og glede seg til å komme på jobb pga denne personen?

Om jeg snur det på hodet og ser fo meg at min mann hadde slike tanker om en annen dame ville jeg ikke blitt spesielt sjalu, men syntes at det var litt søtt og morsomt. Jeg er ikke spesielt sjalu av meg heller da, og forholdet vårt har vært solig i mange mange år.

Hva sier dere, er dette greit? Det er i hvertfall veldig deilig......

[Gjest hemmelig nemlig]

trykkleif

[Gjest syns nå jeg.]

Så lenge du klarer å holde det på det planet der, syns jeg det der høres helt greit, og veldig uskyldig ut. Du er i såfall heldig som kan kose deg med slikt. Jeg og mange andre tar jo helt av ved en forelskelse, og det blir dermed et problem når forelskelsen ikke er "passende"!

Så kos deg du, så lenge det ikke tar helt av! =)

[Gjest hemmelig nemlig]

Så lenge du klarer å holde det på det planet der, syns jeg det der høres helt greit, og veldig uskyldig ut. Du er i såfall heldig som kan kose deg med slikt. Jeg og mange andre tar jo helt av ved en forelskelse, og det blir dermed et problem når forelskelsen ikke er "passende"!

Så kos deg du, så lenge det ikke tar helt av! =)

Ja, det er veldig uskyldig. Men vi jobber ganske tett sammen, og jeg merker at jeg kan bli litt fjollete iblant..... Men jeg *flørter* ikke. Det gjør heller ikke han, hvertfall ikke annet enn at vi stikker fingeren borti hverandre iblant når vi spøker.

Forelskelsen er heller ikke av en slik type at beina svikter og jeg blir skjelven, slike forelskelser blir for mye, og da ville jeg fått problemer. Jeg klarer stort sett å prate og tenke nogenlunde normalt, føler jeg

[PieLill]

Hva som er lov og ikke i denne sammenhengen handler vel mye om hvor din bedre halvdels grenser går. Og hvor grensene til en eventuell partner til han du er forelsket.

Etter som du spør her om dette er greit, antar jeg at du beveger deg på kanten av hva du egentlig synes er greit, men har lite lyst til å gi avkall på dette.

Personlig synes jeg det du beskriver er lite konstruktivt mhp å beholde et godt og sterkt forhold til din mann. Og det er ikke helt uvanlig at slik 'uskyldig flørt' over tid utvikler seg til noe mer skyldbetyngende.

mvh

[Gjest hemmelig nemlig]

Hva som er lov og ikke i denne sammenhengen handler vel mye om hvor din bedre halvdels grenser går. Og hvor grensene til en eventuell partner til han du er forelsket.

Etter som du spør her om dette er greit, antar jeg at du beveger deg på kanten av hva du egentlig synes er greit, men har lite lyst til å gi avkall på dette.

Personlig synes jeg det du beskriver er lite konstruktivt mhp å beholde et godt og sterkt forhold til din mann. Og det er ikke helt uvanlig at slik 'uskyldig flørt' over tid utvikler seg til noe mer skyldbetyngende.

mvh

Jeg ser hva du skriver, og er enig. Men det kommer garantert ikke til å gå lengre, jeg elsker mannen min. kollegaen min er også godt gift, og det ville dessuten gått hardt utover arbeidsplassen vår om vi skulle laget noe "drama". Siden vi er sjefene....

[Gjest hemmelig nemlig]

Hva som er lov og ikke i denne sammenhengen handler vel mye om hvor din bedre halvdels grenser går. Og hvor grensene til en eventuell partner til han du er forelsket.

Etter som du spør her om dette er greit, antar jeg at du beveger deg på kanten av hva du egentlig synes er greit, men har lite lyst til å gi avkall på dette.

Personlig synes jeg det du beskriver er lite konstruktivt mhp å beholde et godt og sterkt forhold til din mann. Og det er ikke helt uvanlig at slik 'uskyldig flørt' over tid utvikler seg til noe mer skyldbetyngende.

mvh

Jeg synes også i grunn han er for gammel for meg. 17 år eldre. Så det blir bare med følelsen og litt drømming, det er egentlig konklusjonen.

[PieLill]

Jeg synes også i grunn han er for gammel for meg. 17 år eldre. Så det blir bare med følelsen og litt drømming, det er egentlig konklusjonen.

Det er også å følelsesmessig bevege seg i rettning bort fra den mannen du elsker.

Selv om dette ikke ender i full katastrofe er det lite konstruktivt. Hvorfor velger du å leke med dette fremfor å rette oppmerksomheten mot mannen din og finne noe enda berde og mer kilende hos ham?

Er du for skråsikker på at dette under ingen omstendigheter kan utvikle seg, blir faren mye større for at det gjør nettopp det. En ubevoktet styrke er en dobbel svakhet. Litt som å tro man har stålkontroll i et rasutsatt område.

mvh

[Gjest hemmelig nemlig]

Det er også å følelsesmessig bevege seg i rettning bort fra den mannen du elsker.

Selv om dette ikke ender i full katastrofe er det lite konstruktivt. Hvorfor velger du å leke med dette fremfor å rette oppmerksomheten mot mannen din og finne noe enda berde og mer kilende hos ham?

Er du for skråsikker på at dette under ingen omstendigheter kan utvikle seg, blir faren mye større for at det gjør nettopp det. En ubevoktet styrke er en dobbel svakhet. Litt som å tro man har stålkontroll i et rasutsatt område.

mvh

"Hvorfor velger du å leke med dette fremfor å rette oppmerksomheten mot mannen din og finne noe enda berde og mer kilende hos ham?"

Det skyldes nok at vi har vært sammen så lenge at vi går i rutine. Vi har det likevel svært godt sammen, men disse følelsene gir litt spenning og motivasjon i hverdagen. Den første forelskelsen går jo også alltid over, så jeg har ingen visjoner om å leve på rosa drømmer med kollegaen.

[Gjest Flørtepus]

Ja, det er veldig uskyldig. Men vi jobber ganske tett sammen, og jeg merker at jeg kan bli litt fjollete iblant..... Men jeg *flørter* ikke. Det gjør heller ikke han, hvertfall ikke annet enn at vi stikker fingeren borti hverandre iblant når vi spøker.

Forelskelsen er heller ikke av en slik type at beina svikter og jeg blir skjelven, slike forelskelser blir for mye, og da ville jeg fått problemer. Jeg klarer stort sett å prate og tenke nogenlunde normalt, føler jeg

"...merker at jeg kan bli litt fjollete iblant"

DET merker dine kolleger, bare så du vet det. Har selv hatt flere kolleger som har forelsket seg og det viser lang vei, selv om partene selv blånekter!

Jeg er FOR lett flørting og forelskelse på jobben uansett jeg! Det spriter opp hverdagen og folk blir gladere og gjør gjerne en bedre jobb.

Du vet selv om du klarer å begrense deg og ser ansvar for når det ikke er ok lengre!

[Gjest hemmelig nemlig]

"...merker at jeg kan bli litt fjollete iblant"

DET merker dine kolleger, bare så du vet det. Har selv hatt flere kolleger som har forelsket seg og det viser lang vei, selv om partene selv blånekter!

Jeg er FOR lett flørting og forelskelse på jobben uansett jeg! Det spriter opp hverdagen og folk blir gladere og gjør gjerne en bedre jobb.

Du vet selv om du klarer å begrense deg og ser ansvar for når det ikke er ok lengre!

Ja, uff, sånt kan kanskje plukkes opp... Nå er det jo ikke annet som foregår enn i mitt eget hode, vi har ikke engang gitt hverandre en klem noengang, når jeg tenker etter.

Får stramme meg litt opp.

[beate1234]

Tankene dine kan ingen straffe deg for:)

[Snikkersen]

Jeg synes faktisk ikke det er lov.

Hvis dette skjer med meg, så ville jeg forsøkt å finne ut av hva jeg manglet i forholdet mitt, og så jobbet med det.

Det er å leke med ilden, og det kan bli farlig varmt!

Hadde ikke likt om kjæresten min gikk rundt med slike tanker....!