Svigerforeldrene....reagerer jeg feil?

[bustebeisa]

Jeg skjønner godt at du reagerer på mye av dette, men kanskje kan det hjelpe litt å høre om det motsatte (som jeg lever under, og de er nærmeste nabo):

Svigerforeldre som nesten aldri stiller opp, og aldri tar initiativ til noe med sine barnebarn.

.

Svigerforeldre som aldri blander seg i noe som helst, ikke en gang når de VET at sønnen deres er utro.

ps! har ikke lest så mange av de andre svarene du har fått, det er jo så MANGE!

Takk for svar. Travle dager i det siste, så det har ikke blitt mye surfing og prat her inne.

En av grunnene til at det har gått lang tid før jeg tok praten, er nettopp fordi jeg vet at jeg er heldig som har slike svigerforeldre som bryr seg.

For jeg vet jo at de bare vil meg godt og vil hjelpe til. Og det er mange som forteller meg hvor heldig jeg er. Også en grunn til at jeg spurte om jeg reagerer feil. :-)

[frosken]

Takk for svar. Travle dager i det siste, så det har ikke blitt mye surfing og prat her inne.

En av grunnene til at det har gått lang tid før jeg tok praten, er nettopp fordi jeg vet at jeg er heldig som har slike svigerforeldre som bryr seg.

For jeg vet jo at de bare vil meg godt og vil hjelpe til. Og det er mange som forteller meg hvor heldig jeg er. Også en grunn til at jeg spurte om jeg reagerer feil. :-)

'' Også en grunn til at jeg spurte om jeg reagerer feil. :-)

''

Jeg har tenkt på det at du brukte nettopp dette uttrykket, og lurer på om det er hensiktsmessig å karakterisere ens egne følelsesmessige reaksjoner som feil. Jeg synes du i denne tråden på en overbevisende måte forteller om dine følelser - og jeg synes de er fullt forståelige ut i fra det du har skrevet om din egen bakgrunn. Jeg tror det er kjempeviktig at du tillater deg å ha de følelsene du måtte ha, - og at du i tillegg til dette jobber med å finne gode løsninger i relasjonen til svigerfamilien , noe du har beskrevet at du gjør.

Jeg tror at dersom du tillater deg å ha de følelsene du har og snakker åpent med samboeren din om dem, men uten å ha som strategi å få alle til å gjøre akkurat det du synes er best, så er sjansene gode for at dere vil kunne ha gode relasjoner i generasjonsboligen i årene som kommer.

Synes dette har vært en god og nyansert diskusjon om et tema som ofte diskuteres ganske unyansert :-)

[Gjest Svarttrost]

Takk for svar. Travle dager i det siste, så det har ikke blitt mye surfing og prat her inne.

En av grunnene til at det har gått lang tid før jeg tok praten, er nettopp fordi jeg vet at jeg er heldig som har slike svigerforeldre som bryr seg.

For jeg vet jo at de bare vil meg godt og vil hjelpe til. Og det er mange som forteller meg hvor heldig jeg er. Også en grunn til at jeg spurte om jeg reagerer feil. :-)

Jeg skjønner godt at du blir irritert av og til, trikset er kanskje å finne noen mentale teknikker her?

[bustebeisa]

'' Også en grunn til at jeg spurte om jeg reagerer feil. :-)

''

Jeg har tenkt på det at du brukte nettopp dette uttrykket, og lurer på om det er hensiktsmessig å karakterisere ens egne følelsesmessige reaksjoner som feil. Jeg synes du i denne tråden på en overbevisende måte forteller om dine følelser - og jeg synes de er fullt forståelige ut i fra det du har skrevet om din egen bakgrunn. Jeg tror det er kjempeviktig at du tillater deg å ha de følelsene du måtte ha, - og at du i tillegg til dette jobber med å finne gode løsninger i relasjonen til svigerfamilien , noe du har beskrevet at du gjør.

Jeg tror at dersom du tillater deg å ha de følelsene du har og snakker åpent med samboeren din om dem, men uten å ha som strategi å få alle til å gjøre akkurat det du synes er best, så er sjansene gode for at dere vil kunne ha gode relasjoner i generasjonsboligen i årene som kommer.

Synes dette har vært en god og nyansert diskusjon om et tema som ofte diskuteres ganske unyansert :-)

Tråden har vært veldig fin for meg også. Mange gode råd, mange meninger som har vært konstruktive. Og akkurat den dagen jeg startet den, passet det nok bedre å skrive her inne, enn å snakke for mye med samboeren akkurat der og da. Den samtalen kom litt senere.

I går koste jeg meg med å sette meg ned hos svigerforeldrene da jeg skulle hente lilletulla etter jobb. Det var også koselig å ha dem opp på kaffe og kake i forgårs.

Men jeg kjente noen stikk av irritasjon da det igjen ble snakk om å komme ned på middag, eller hente fersk fisk, eller tilbringe tid der når snekkeren nå kommer til mandag og vi ikke har andre rom enn kjøkken, soverom og et bad å leve på i et par mnd. Alle tingene bare hyggelige og hjelpsomme, men når de kommer trillende som perler på snor, blir det litt for mange på en gang. :-)

Men tror uansett at viss jeg prøver å fortsette å prate med samboer og svigermor, klarer å fortelle dem hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, så vil det gå bra i fremtiden. :-)

[frosken]

Tråden har vært veldig fin for meg også. Mange gode råd, mange meninger som har vært konstruktive. Og akkurat den dagen jeg startet den, passet det nok bedre å skrive her inne, enn å snakke for mye med samboeren akkurat der og da. Den samtalen kom litt senere.

I går koste jeg meg med å sette meg ned hos svigerforeldrene da jeg skulle hente lilletulla etter jobb. Det var også koselig å ha dem opp på kaffe og kake i forgårs.

Men jeg kjente noen stikk av irritasjon da det igjen ble snakk om å komme ned på middag, eller hente fersk fisk, eller tilbringe tid der når snekkeren nå kommer til mandag og vi ikke har andre rom enn kjøkken, soverom og et bad å leve på i et par mnd. Alle tingene bare hyggelige og hjelpsomme, men når de kommer trillende som perler på snor, blir det litt for mange på en gang. :-)

Men tror uansett at viss jeg prøver å fortsette å prate med samboer og svigermor, klarer å fortelle dem hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, så vil det gå bra i fremtiden. :-)

Synes det er utrolig bra at du er så innstilt på å få dette til - også synes jeg samtidig at du må ha lov til å ønske noe mer avstand enn de gjør, uten at det er noen grunn til å mene at det er du eller dem som tar feil. Sørg for å få det privatlivet du trenger for å trives i lengde :-)

Da jeg flyttet inn i min manns families hus, så var jeg den første tiden ganske følsom i forhold til små og store grenseoverskridelser. Det ble også ganske viktig for meg å få gjøre forandringer i huset, kanskje gjorde jeg flere forandringer enn nødvendig fordi jeg så gjerne ville føle at det var _vi_ og ikke han og hans familie som hadde formet vårt hjem. Fordi svigerfamilien var ekstremt romslig og flink til å ikke invadere, så ble dette mindre viktig etterhvert.