Svigerforeldrene....reagerer jeg feil?

[cathlin]

Har du behov for psykologhjelp fordi du opplevde å ikke ha privatliv på et sykehus?

Det må man jo vanligvis ikke.

[cathlin]

Høres ut som et trivelig selskap.

;-)

mvh

Nå syns jeg dere er kresne på selskapslivet altså!

[bustebeisa]

''Jeg klarte se det positive i det da samboer ringte meg fordi svigermor ikke hadde hørt noe fra leiligheten over, og derfor lurte på om noe var galt. Nå føler jeg meg mer overvåket og føler på det med null privat liv. Samtidig ser jeg j at det var godt ment.''

Bare godt ment, men jeg skjønner at du føler deg litt overvåket. Tror du bare må godta dette.

''Er det galt av meg å låse dørene på dagen, fordi jeg ikke ønsker at de skal gå rett inn?''

Nei! Det synes jeg er helt greit. Men snakk med henne på forhånd. Fortell at du synes det er godt å evt. kunne gå i "bare puppene" hvis du er litt sår, og at du synes det er litt flaut om hun skulle komme inn da. Fortell at du trenger å kunne være litt for deg selv, og ha litt kontroll på hvem som kommer og går.

''Er det galt å si at jeg vil hente posten selv, selv om jeg vet hun henter posten fordi hun vil være snill?''

Hun gjør det bare for å være snill. Om du sier du gjerne vil hente den selv, så er det selvsagt helt greit. Post er privat

''Er det galt å reagere på at hun kommer rett inn eller opp på verandaen når jeg har besøk av samboers familie eller venner som de kjenner fra før?''

Det er allmenn folkeskikk å ringe på før man går inn hos noen, med mindre man tydelig har avtalt at man ikke behøver det.

så nei, det er ikke urimelig.

Om dere sitter på verandaen, så kan hun kanskje gjøre seg til kjenne utenfra før hun evt. kommer inn?

''Er det galt av meg å reagere på at hun kommer opp hit ti min før jeg har sagt at jeg skal komme ned med datter fordi hun skal passe henne?''

Med tanke på alt du har skrevet, så skjønner jeg veldig godt at du reagerer. Igjen, så gjør hun det nok bare for å være snill. Men, igjen, snakk med henne. Fortell at du gjerne ønsker å gjøre deg ferdig i fred og ro, og så komme ned med nurket til henne.

''Er det galt av meg å reagere på at hun er ute og triller jentungen når hun har passet henne en hel dag og jeg har sagt fra om at jeg er hjemme til klokka 16.00?''

Her synes jeg du skal "give her some slack". Du kan gjerne si klart at du gjerne vil kunne amme el.l. når du kommer hjem, og at det er fint om hun kommer hjem ca kl. 16. Ellers skal du bare nyte å ha litt fri

Som jeg har sagt, så ser jeg jo at alt hun gjør, gjør hun for å være snill. For å gjøre hverdagen min lettere. Ser hun ønsker kontakt med meg og med barnebarnet sitt.

Men da jeg hostet om natta på hytta og de andre snakket om hosten min dagen etter, kjente jeg veldig godt at ting blir tett.

[PieLill]

Jeg tror det er utrolig viktig å ha åpne samtaler med svigermor om dette temaet siden dere bor så tett.

Jeg synes noen av eksemplene du gir er helt ok atferd fra hennes side, mens andre ting forstår jeg at du vil sette grenser i forhold til. For meg er ingen av eksemplene av typen "grove overtramp" - alt handler om hvordan marginale grenseoverskridelser.

Også har jeg lyst til å si at dette nok er en ganske stor overgang for svigermor også, og at dere begge vil kunne tjene på å snakke sammen jevnlig om temaet.

Jeg bor selv i generasjonsbolig, og synes det fungerer godt. Broren min gjør det også, og der har det tidvis vært strevsomt både for svigermor og svigerdatter. I ettertid tror jeg de tenker (eller iallefall burde de tenke det...*s*) at ting kunne vært annerledes hvis de hadde snakket sammen underveis.

De fleste av oss har vesentlig større tendenser til å være irrasjonelle rundt våre svigermødre enn forøvrig.

''Jeg synes noen av eksemplene du gir er helt ok atferd fra hennes side, mens andre ting forstår jeg at du vil sette grenser i forhold til. For meg er ingen av eksemplene av typen "grove overtramp" - alt handler om hvordan marginale grenseoverskridelser.''

For meg ser det også ut til å handle om dose-effekt. Selv med verdens beste svigermor kan man trenge svigermorfrie soner.

mvh

[Gjest høstløv]

Det med null privatliv på sykehus er et utrolig fremtredende fenomen; kombinert med tendensen til at man blir navnløs og kun en syk kropp... Jeg bodde en gang nærmere 8 uker på et bittelite sykehusrom sammen med mannen min, og ble konsekvent omtalt som "kona til han på nr 4". Det var ikke så mange som lærte seg navnet på mannen min heller, for han var jo "han på nr 4".

Jeg bodde i flere døgn på åttemannsrom med både menn og kvinner i samme rom. Sengen med nærmeste mannlige nabo sto bare en meter unna sengen min med et tynt nylongardin imellom og det var så trangt at pleiepersonalet trakk fra gardinene hver gang de skulle stelle med pasientene og glemte alltid å trekke for igjen.

Her var det full navneopprop med fødselsdato og personnummer flere ganger om dagen. Mannen i sengen over midtgangen var veldig nysgjerrig på hva der skjedde i avlukket mitt, så mannen min trakk for gardinene i ett sett hele tiden mens han var der, han syntes jeg ble vel mye beglodd.

[bustebeisa]

Har du behov for psykologhjelp fordi du opplevde å ikke ha privatliv på et sykehus?

Alle er vi forskjellige. Og alle opplever vi ting på forskjellige måter.

Det å oppleve at barnet på en kilo blir dårligere etter overflyttelse fra et sykehus hvor ting fungerer, til et sykehus hvor avdelinga ser ut som om ei bome har ramlet ned i og jeg ikke har tiltro til pleiere. Oppdager mange feil de gjør, opplever null privatliv når man er som mest sårbar, var tøft. Og jeg merker så klart at i etterkant av dette, er det mye vanskeligere å takle det å være tett innpå andre mennesker. Spesielt svigerforeldre. Jeg hadde behov for å være alene med babyen på sykehuset og jeg har behov for å være i fred i mitt eget hjem.

[Gjest høstløv]

Alle er vi forskjellige. Og alle opplever vi ting på forskjellige måter.

Det å oppleve at barnet på en kilo blir dårligere etter overflyttelse fra et sykehus hvor ting fungerer, til et sykehus hvor avdelinga ser ut som om ei bome har ramlet ned i og jeg ikke har tiltro til pleiere. Oppdager mange feil de gjør, opplever null privatliv når man er som mest sårbar, var tøft. Og jeg merker så klart at i etterkant av dette, er det mye vanskeligere å takle det å være tett innpå andre mennesker. Spesielt svigerforeldre. Jeg hadde behov for å være alene med babyen på sykehuset og jeg har behov for å være i fred i mitt eget hjem.

''Jeg hadde behov for å være alene med babyen på sykehuset''

Det privilegiet får man ikke i dagens Sykehusnorge.

''og jeg har behov for å være i fred i mitt eget hjem.''

Det skjønner jeg, lås døren.

[bustebeisa]

Jeg bodde i flere døgn på åttemannsrom med både menn og kvinner i samme rom. Sengen med nærmeste mannlige nabo sto bare en meter unna sengen min med et tynt nylongardin imellom og det var så trangt at pleiepersonalet trakk fra gardinene hver gang de skulle stelle med pasientene og glemte alltid å trekke for igjen.

Her var det full navneopprop med fødselsdato og personnummer flere ganger om dagen. Mannen i sengen over midtgangen var veldig nysgjerrig på hva der skjedde i avlukket mitt, så mannen min trakk for gardinene i ett sett hele tiden mens han var der, han syntes jeg ble vel mye beglodd.

Når det gjelder meg selv i visse situasjoner, så kan jeg takle mye. Men med kroppen full av hormoner etter svangerskap og for tidlig fødsel, var mye tøffere enn noe jeg har opplevd tidligere. Og når jeg på en og samme dag får vite at babyen har to hjertefeil og så få telefon fra politet om at 15 åringen har blitt voldtatt og så far til nevnte 15 åring ringer og kjefter om festen 15 åringen hadde hatt da han reiste på 14 dagers sydenferie, ja da blir det litt vel mye på en gang.....

[PieLill]

Etter samtale med fastlege, mener han at det jeg snakker om, er ting som bør kunne løses ved å prate sammen. For eksempel jeg og samboer. Og for eksempel ved at jeg prater med svigermor, noe jeg gjorde i går.

Samboer forstår meg godt, men han skjønte ikke helt hvorfor jeg ble litt sint i dag da hun ikke var hjemme da jeg kom hjem fra jobb og skulle hente jentungen. Litt derfor jeg spør her inne sånn generelt om jeg overreagerer og litt derfor jeg satte det med psykolog på spissen.

''Etter samtale med fastlege, mener han at det jeg snakker om, er ting som bør kunne løses ved å prate sammen. For eksempel jeg og samboer. Og for eksempel ved at jeg prater med svigermor, noe jeg gjorde i går.''

Høres ikke usannsynlig ut.

''Samboer forstår meg godt, men han skjønte ikke helt hvorfor jeg ble litt sint i dag da hun ikke var hjemme da jeg kom hjem fra jobb og skulle hente jentungen. Litt derfor jeg spør her inne sånn generelt om jeg overreagerer og litt derfor jeg satte det med psykolog på spissen.''

Kan det være et uttrykk for tretthetsbrudd og/eller overdose? Når man begynner å reagere "pirkete" er det ofte et tegn på at man har bygd opp i overkant mye frustrasjon.

mvh

[PieLill]

Vi har snakket om separate postkasser, men foreløpig er det ikke plass på stativet.

Kanskje en idé å sette en tidsfrist på når det skal være gjort?

mvh

[Elis31]

Etter samtale med fastlege, mener han at det jeg snakker om, er ting som bør kunne løses ved å prate sammen. For eksempel jeg og samboer. Og for eksempel ved at jeg prater med svigermor, noe jeg gjorde i går.

Samboer forstår meg godt, men han skjønte ikke helt hvorfor jeg ble litt sint i dag da hun ikke var hjemme da jeg kom hjem fra jobb og skulle hente jentungen. Litt derfor jeg spør her inne sånn generelt om jeg overreagerer og litt derfor jeg satte det med psykolog på spissen.

Jeg synes ikke det er ille å gå til psykolog for å bli trygg på sine egne grenser.

[bustebeisa]

''Jeg hadde behov for å være alene med babyen på sykehuset''

Det privilegiet får man ikke i dagens Sykehusnorge.

''og jeg har behov for å være i fred i mitt eget hjem.''

Det skjønner jeg, lås døren.

På St. Olavs fikk vi veldig god oppfølging og mye privatliv. Samboer fikk bo sammen med meg både under rugetid og etter fødsel. Rommene var store nok til at man kunne sette opp skillevegger mellom kuvøsene og når legene pratet med oss situasjonen, fikk vi eget rom hvor både lege og kontaktsykepleier pratet med oss.

Så jeg må bare skryte av oppholdet på St.Olavs. :-)

[bustebeisa]

Kanskje en idé å sette en tidsfrist på når det skal være gjort?

mvh

Det har vært snakk om å gå sammen med nærmeste nabo om å sette opp nytt stativ. Håper bare "postdama" ønsker et stopp til. :-)

[Gjest Shira :o)]

Jeg bor i generasjonsbolig, akkurat nå bor vi alene, men 5 steg unna ligger svigerforeldrene mine sitt hus.

Det eneste som fungerer er kommunikasjon. Så enkelt, så vanskelig.

Får ikke dere formidlet hva som skurrer litt, så vokser det, og alle små ting blir kjempestore. Forklare hva du/dere legger i privatliv.

Noe jeg har stor nytte av når jeg føler ting tårner seg litt opp, jeg merker at jeg blir småsnurt over bagateller. Da setter jeg meg ned og ser på det postive, og det overskrider det negative. Det må det gjøre vi for at vi skal bo slik.

Jeg tillater meg også å frese litt jeg. Sånn for meg selv, eller til sambo, forklarer han da at jeg bare freser, jeg skal ikke bite foreldrene hans. ;o) Jeg regner med at de i nabohuset freser litt om meg også. (vi er tross alt to generasjoner her, så ulikheter vil det være)

Tingene du spurte om har du fått svar på av andre her, så jeg svarer ikke konkret på situasjonene du beskriver. Svar på bosituasjon er fra meg: kommunikasjon. (jeg er vokst opp helt annerledes enn hva det er her, så jeg har måtte tilpasse meg, de andre har måtte tilpasse seg). Jeg prøver også å huske på at det aller meste er gjort og sagt i god tro, det har jeg på minnet slik at jeg forklarer hva jeg føler på en OK og respektfull måte, samt er lydhør for de andre sine grenser og ønsker. Vi er tross alt to familier som skal fungere, ikke bare min.

Forøvrig er jeg streng på at det skal bankes eller ringes på! Det gjør jeg alltid hos dem også, det gjør også guttungen når han løper i mellomhusene.

Jeg kan også gå dagesvis uten at jeg prater noe særlig med dem, de vet at de har ikke noe med at jeg ikke liker dem, min situasjon, person osv gjør at slik må det være.

[PieLill]

Når det gjelder meg selv i visse situasjoner, så kan jeg takle mye. Men med kroppen full av hormoner etter svangerskap og for tidlig fødsel, var mye tøffere enn noe jeg har opplevd tidligere. Og når jeg på en og samme dag får vite at babyen har to hjertefeil og så få telefon fra politet om at 15 åringen har blitt voldtatt og så far til nevnte 15 åring ringer og kjefter om festen 15 åringen hadde hatt da han reiste på 14 dagers sydenferie, ja da blir det litt vel mye på en gang.....

Det hørtes ut som veldig mye på en gang.

Jeg er stadig vekk forundret over at ingen med innflytelse ser ut til å interessere seg for sammenhengen mellom de opplevelser føde- og barselkvinner har på sykehuset og fødselsdepresjon.

mvh

[Gjest høstløv]

Når det gjelder meg selv i visse situasjoner, så kan jeg takle mye. Men med kroppen full av hormoner etter svangerskap og for tidlig fødsel, var mye tøffere enn noe jeg har opplevd tidligere. Og når jeg på en og samme dag får vite at babyen har to hjertefeil og så få telefon fra politet om at 15 åringen har blitt voldtatt og så far til nevnte 15 åring ringer og kjefter om festen 15 åringen hadde hatt da han reiste på 14 dagers sydenferie, ja da blir det litt vel mye på en gang.....

Da handler dette jo om litt andre ting enn å ikke ha privatliv under et sykehusopphold!

Veldig mange syke personer får dårlige nyheter når de er på sykehus samtidig som de må forholde seg til totalt ukjente og ofte veldig syke mennesker som lever tett innpå en i en kort periode.

[bustebeisa]

''Etter samtale med fastlege, mener han at det jeg snakker om, er ting som bør kunne løses ved å prate sammen. For eksempel jeg og samboer. Og for eksempel ved at jeg prater med svigermor, noe jeg gjorde i går.''

Høres ikke usannsynlig ut.

''Samboer forstår meg godt, men han skjønte ikke helt hvorfor jeg ble litt sint i dag da hun ikke var hjemme da jeg kom hjem fra jobb og skulle hente jentungen. Litt derfor jeg spør her inne sånn generelt om jeg overreagerer og litt derfor jeg satte det med psykolog på spissen.''

Kan det være et uttrykk for tretthetsbrudd og/eller overdose? Når man begynner å reagere "pirkete" er det ofte et tegn på at man har bygd opp i overkant mye frustrasjon.

mvh

Du har helt rett. Sannsynligvis i begge punktene.

Jeg tror jeg skal klare å finne ut av det med prat mellom meg og samboer, og svigermor.

Og jeg pirker nå, fordi jeg er pirker, tenker for mye på det som plager meg. Ser det negative i alle situasjonene i stedet for det positive.

Men det har hjulpet veldig å skrive litt her. Litt sliten, så noen tårer har sprengt bak øyelokkene, men mange smil og. :-)

[Elis31]

Hun vil jo bare være snill og hun er stolt av både meg og barnebarnet sitt. Hun ønsker spesielt å vise frem sitt nydelige barnebarn. :-)

Jeg er bedt på jentefest når hun nå skal feire hennes 70 årsdag. Kjempesnillt gjort. Og jeg vet hun gjør det med åpent hjerte. Og jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive en tale til henne, som et bevis på at jeg egentlig setter pris på henne, men vi blir tre som er under 50 i selskapet. Kanskje fem som er under 65. Og siden jeg er innflytter her, er det få av de 40 gjestene jeg har truffet før. Men jeg skal forsøke å gå med åpent sinn. :-)

Det kan jo være hyggelig selv om dere er tre yngre. Jeg får nesten litt vondt av å lese dette. Tror at dersom du ikke får satt noen grenser på noen områder, vil du til slutt ende opp med å ikke like henne i det hele tatt. Selv om hun høres hyggelig ut, og ikke den typisk dominerende svigemor. Men mer ufrivillig avhenging eller noe sånt....

[Katt-ja]

Vi lo litt av at vi bare skulle kalle det "er det den dagen i dag" når jeg trekker meg litt unna.

Men så kjente jeg hvor sint jeg ble i dag, da hun var ute og trillet jentungen, da jeg kom hjem til avtalt tid. Sa ikke noe da, da jeg faktisk er usikker på om jeg overreagerer og ikke vil skape unødvendig bråk. For jeg ser jo.....:-) Men det var det der med mange bekker små. :-)

''Men så kjente jeg hvor sint jeg ble i dag, da hun var ute og trillet jentungen, da jeg kom hjem til avtalt tid.''

Hvis hun hadde passet ungen hele dagen, så synes jeg du overreagerer over at hun ikke var hjemme akkurat da du kom hjem... Med mindre dere hadde avtalt at overlevering måtte skje kl 16:00 sharp hvis du skulle rekke noe etterpå...

[PieLill]

Nå syns jeg dere er kresne på selskapslivet altså!

Det var ikke ironisk ment.

mvh