Gå til innhold

Svigerforeldrene....reagerer jeg feil?


Anbefalte innlegg

Å nei... det der høres ille ut!!!

Moren min lå engang noen dager på en sånn overvåkningsenhet, og det endte med at mannen i nabosengen var i ferd med å gå til angrep på henne. Heldigvis rakk sykepleierne å stoppe ham. Da hadde hun ligget i flere dager og hørt om hans ganske begredelige liv, men plutselig tørna han litt og fikk det for seg at hun var en overlegen vestkantfrue som fortjente en på trynet... Det positive var selvfølgelig at selv om hun nettopp hadde hatt hjerteinfarkt, så gikk det bra. Hun har alltid vært håpløst god til å tenke positivt, så hun fant et eller annet positivt med den situasjonen også...*s*

Jeg lå på oppvåkningen etter KS og hørte på at den noenogåtti år gamle damen i nabosenga skulle dø. Vi var like fulle av morfin begge to og hun hadde plystrelyder i pusten. Det var en sånn litt zen-aktig opplevelse i livets gang. Morfin er foresten skikkelig oppskrytt.

Fortsetter under...

  • Svar 204
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • bustebeisa

    41

  • PieLill

    27

  • frosken

    23

  • cathlin

    14

Mest aktive i denne tråden

Jeg bodde i flere døgn på åttemannsrom med både menn og kvinner i samme rom. Sengen med nærmeste mannlige nabo sto bare en meter unna sengen min med et tynt nylongardin imellom og det var så trangt at pleiepersonalet trakk fra gardinene hver gang de skulle stelle med pasientene og glemte alltid å trekke for igjen.

Her var det full navneopprop med fødselsdato og personnummer flere ganger om dagen. Mannen i sengen over midtgangen var veldig nysgjerrig på hva der skjedde i avlukket mitt, så mannen min trakk for gardinene i ett sett hele tiden mens han var der, han syntes jeg ble vel mye beglodd.

Er du blond og har struttepupper? :)

Alle er vi forskjellige. Og alle opplever vi ting på forskjellige måter.

Det å oppleve at barnet på en kilo blir dårligere etter overflyttelse fra et sykehus hvor ting fungerer, til et sykehus hvor avdelinga ser ut som om ei bome har ramlet ned i og jeg ikke har tiltro til pleiere. Oppdager mange feil de gjør, opplever null privatliv når man er som mest sårbar, var tøft. Og jeg merker så klart at i etterkant av dette, er det mye vanskeligere å takle det å være tett innpå andre mennesker. Spesielt svigerforeldre. Jeg hadde behov for å være alene med babyen på sykehuset og jeg har behov for å være i fred i mitt eget hjem.

Jeg tror at mange er ekstra sårbare rett etter å ha født. Ting du kanskje ikke hadde blitt så preget av i etterkant ellers, kan treffe mye sårere akkurat da.

Som jeg antydet et annet sted i tråden, så fungerer det ikke så godt mellom min svigerinne og min mor (altså hennes svigermor) som også bor i generasjonsbolig. Noe av dette startet med at hun nok fikk litt for lite privatliv i forhold til storfamilien rett etter å ha født sitt første barn. Vi var mange som gjerne ville treffe vidunderet, og siden broren min nettopp hadde overtatt hoveddelen av huset, så hadde vi andre fortsatt litt "eierforhold" til det. Det var midt på sommeren og ferietid - og jeg tror hun fikk veldig mye mer enn nok av min brors familie den sommeren. Hun snakket ikke om det den gangen det skjedde, først mange år senere når ting hadde bygd seg opp skikkelig, begynte hun å si noe om det. Jeg synes det er trist å være vitne til at både min svigerinne og min mor ikke ser ut til å være i stand til å se det beste i hverandre. De har begge utviklet en radar for hverandres mindre gode sider. De som derimot stortrives med bosituasjonen, er barna i huset. Det å alltid ha en ekstra voksen omsorgsperson tilgjengelig, har vært et enormt positivt element i deres oppvekst.

Det at hun var ute og trillet, er jeg ikke i stand til å se _noe_ galt med. Hvis hun er barnevakt, så kan du jo ikke være så nøyeregnende at det blir feil om hun kommer inn igjen litt for sent.

Det at du reagerer så sterkt på dette, gir meg tanker om at du kan føle at hun kommer for nært barnet - at du på en måte ikke får ha henne nok alene? Dette er en ganske sær tolkning fra min side, men hvis det er dette som ligger i bunn av at du føler deg invadert, så tenker jeg at det er et konkret tema som det er lett å jobbe med gjennom samtaler.

Jeg har ikke noe imot at hun koser seg med lilletulla.

For meg gikk det litt mer på det at hun har hatt jentungen hele dagen. Jeg skulle hente henne klokka 16.00. Og gullunge som hun er, er hun et snilt barn som legger seg 18.30 og sover til neste dag.

Og siden jeg bare har vært i jobb i 14 dager etter permisjonen, så hadde jeg lyst til å ha mest mulig tid sammen med lilletulla før hun skulle legge seg. For jeg går på jobb før hun står opp og det er litt overgang å skulle være borte fra henne hele dagen. :-)

Jeg ser egoismen min i så måte, men samtidig tenkte jeg litt i de baner om at det var en dagmamma som passet lilletulla. Da hadde jeg heller ikke syntes at det hadde vært greit at barnet ikke var der når jeg kom for å hente henne. :-)

Jeg har et veldig flott bilde av St.Olavs. Der tak de veldig hensyn til oss som både privatpersoner og som familie. Både psykolog og sosionom var inne i bildet.

Da vi ble overflyttet til nytt sykehus, var jeg inne i samtale hos sosionom. Hun sa hun forstod hva jeg snakket om, men unnskyldte seg med at alt vil bli så mye bedre nå den nye avdelingene vil stå klar om et år.

I forhold til lokalene er jeg sikker på at alt vil bli mye bedre, men i forhold til det menneskelig, håper jeg det vil bli bedre.

Kontaktlegen til vesletulla bad meg inn på samtale kvelden før vi skulle reise hjem. Lurte på hva som var så galt med dem og hva jeg hadde likt så mye bedre på St.Olavs. Han unnskyldte seg hvertfall ikke som alle andre gjorde.

Fastlegen min har også vært ganske obs på nettopp det med fødselsdepresjon og har vel stilt meg noen "lure" spørsmål for å se hvor jeg er i terrenget. :-) Så heldigvis finnes det noen som trenger skryt der ute. :-)

Jeg synes det kan være en god tanke å klage på personvernet. Det værste som kan skje er trolig forbedring :)

Jeg lå på oppvåkningen etter KS og hørte på at den noenogåtti år gamle damen i nabosenga skulle dø. Vi var like fulle av morfin begge to og hun hadde plystrelyder i pusten. Det var en sånn litt zen-aktig opplevelse i livets gang. Morfin er foresten skikkelig oppskrytt.

''Morfin er foresten skikkelig oppskrytt.

''

Kan kanskje være like greit å ikke like det. Unngår mange problemer på den måten...*s*

Annonse

Jeg har ikke noe imot at hun koser seg med lilletulla.

For meg gikk det litt mer på det at hun har hatt jentungen hele dagen. Jeg skulle hente henne klokka 16.00. Og gullunge som hun er, er hun et snilt barn som legger seg 18.30 og sover til neste dag.

Og siden jeg bare har vært i jobb i 14 dager etter permisjonen, så hadde jeg lyst til å ha mest mulig tid sammen med lilletulla før hun skulle legge seg. For jeg går på jobb før hun står opp og det er litt overgang å skulle være borte fra henne hele dagen. :-)

Jeg ser egoismen min i så måte, men samtidig tenkte jeg litt i de baner om at det var en dagmamma som passet lilletulla. Da hadde jeg heller ikke syntes at det hadde vært greit at barnet ikke var der når jeg kom for å hente henne. :-)

Det er jeg helt enig i. Det var litt unødvendig at hun gikk tur akkurat når barnet skulle hentes :)

Hvis dere har felles postkasse, så ser jeg ikke helt forskjellen på at hun tar med posten inn eller lar den ligge igjen i postkassen. Hun vil jo i begge tilfeller kunne legge merke til oppsiktsvekkende konvolutter fra nær og fjern.

Derimot skjønner jeg godt at du ser frem til at dere får egen postkasse :-)

Det gjorde meg ikke noe at hun så brevene, men det gjorde meg noe at hun først kom inn og levrte dem til dem og siden ringte på hver dag for å levere posten. For som regel traff hun alltid med at jeg satt og ammet. :-)

Jeg har ikke noe imot at hun koser seg med lilletulla.

For meg gikk det litt mer på det at hun har hatt jentungen hele dagen. Jeg skulle hente henne klokka 16.00. Og gullunge som hun er, er hun et snilt barn som legger seg 18.30 og sover til neste dag.

Og siden jeg bare har vært i jobb i 14 dager etter permisjonen, så hadde jeg lyst til å ha mest mulig tid sammen med lilletulla før hun skulle legge seg. For jeg går på jobb før hun står opp og det er litt overgang å skulle være borte fra henne hele dagen. :-)

Jeg ser egoismen min i så måte, men samtidig tenkte jeg litt i de baner om at det var en dagmamma som passet lilletulla. Da hadde jeg heller ikke syntes at det hadde vært greit at barnet ikke var der når jeg kom for å hente henne. :-)

Akkurat i denne sammenhengen synes jeg du er lite generøs i forhold til din svigermor.

Forhåpentligvis kan dere komme frem til enighet om de helst skal være hjemme når du kommer i fremtiden Men om de nå skulle ha fått lyst til å gå seg en tur og blir litt forsinket, så må det være rom for det.

Det er jeg helt enig i. Det var litt unødvendig at hun gikk tur akkurat når barnet skulle hentes :)

Jeg hadde for eksempel latt vær å svinge innom butikken for å handle, da jeg tenkte for meg selv at jeg heller skulle trille en tur dit etterpå. :-)

Men , men... det kommer nok til å gå seg til. :-)

Smilene er til for å forvirre...

Jeg har ikke satt meg inn i reglene for hva de ulike smilefjesene betyr. Så jeg bruker kun et.

mvh

Aha, det var oppklarende. Så for deg er :-) lik ;-) og du foretrekker ;-) . Den er på en måte den litt mer overlegne eller tøffere enn bare :-). Kanskje. Ja. Ok.

Det gjorde meg ikke noe at hun så brevene, men det gjorde meg noe at hun først kom inn og levrte dem til dem og siden ringte på hver dag for å levere posten. For som regel traff hun alltid med at jeg satt og ammet. :-)

''For som regel traff hun alltid med at jeg satt og ammet. :-)

''

Det skjønner jeg er frustrerende. Men da handler det jo ikke om felles postkasse, men om at du ikke har lyst til å bli forstyrret så ofte. Får håpe hun gradvis blir bedre på å huske de tilbakemeldingene dere gir.

Annonse

Jeg synes det kan være en god tanke å klage på personvernet. Det værste som kan skje er trolig forbedring :)

Det var ikke artig da mora til ei anna lita jente satt og lo av spørsmålene og svarene mellom meg og legen da han undersøkte hjertet til vesletulla på fanget mitt. Det var heller ikke artig å være ufrivillig tilskuer til undersøkelser og personlige spørsmål av andres barn og foreldre.

Men gjenngangssvaret der var at de klaget på plassmangel og at alt vil bli så mye bedre når den nye avdelingen er ferdig.

''Jeg synes noen av eksemplene du gir er helt ok atferd fra hennes side, mens andre ting forstår jeg at du vil sette grenser i forhold til. For meg er ingen av eksemplene av typen "grove overtramp" - alt handler om hvordan marginale grenseoverskridelser.''

For meg ser det også ut til å handle om dose-effekt. Selv med verdens beste svigermor kan man trenge svigermorfrie soner.

mvh

''For meg ser det også ut til å handle om dose-effekt. Selv med verdens beste svigermor kan man trenge svigermorfrie soner.

''

Ja, riktig dosering er avgjørende når man bor så tett.

Svigermoren min er flink til å ikke invadere, så jeg har vært heldig. Eneste unntaket er dersom hun tror det er noe galt med hunden min - som når han sutrer fordi jeg ikke vil finne frem den leken som ligger midt under sofaen - DA kan hun finne på å ringe ned og spørre om hvorfor bikkja sutrer...*s*

Jeg synes absolutt at dere skal ha egen postkasse, og egen inngang. Dersom det er åpent mellom leilighetene, kan man gjøre det så enkelt som å sette opp en dør mellom som låses og aldri brukes. Eller kanskje bedre en vegg.

Vi har hver vår inngang. Og ei dør på toppen av ei trapp som binder leilighetene sammen.

Jeg bruker bevist å gå rundt, og ringe på. Det skjer desverre ikke alltid den andre veien. Har vurdert å låse døra på toppen av trappa som binder leilighetene sammen, men tenker litt på det med rømningsvei ved brann, eller muligheten til å komme raskt ned om noe skulle skje med svigerfar som er dårlig.

Aha, det var oppklarende. Så for deg er :-) lik ;-) og du foretrekker ;-) . Den er på en måte den litt mer overlegne eller tøffere enn bare :-). Kanskje. Ja. Ok.

Jeg synes bare ;-) så gladere ut. Det tok laaaang tid før jeg i det hele tatt skjønte at det var forskjell på annet enn ;-) og ;-(.

Og nå har ;-) har blitt en så viktig del av min identitet at jeg ikke er villig til å gi slipp på den.

;-)

mvh

''For meg ser det også ut til å handle om dose-effekt. Selv med verdens beste svigermor kan man trenge svigermorfrie soner.

''

Ja, riktig dosering er avgjørende når man bor så tett.

Svigermoren min er flink til å ikke invadere, så jeg har vært heldig. Eneste unntaket er dersom hun tror det er noe galt med hunden min - som når han sutrer fordi jeg ikke vil finne frem den leken som ligger midt under sofaen - DA kan hun finne på å ringe ned og spørre om hvorfor bikkja sutrer...*s*

Hvor høyt sutrer forresten den hunden?

;-)

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...