Svigerforeldrene....reagerer jeg feil?

[bustebeisa]

Jeg tror at mange er ekstra sårbare rett etter å ha født. Ting du kanskje ikke hadde blitt så preget av i etterkant ellers, kan treffe mye sårere akkurat da.

Som jeg antydet et annet sted i tråden, så fungerer det ikke så godt mellom min svigerinne og min mor (altså hennes svigermor) som også bor i generasjonsbolig. Noe av dette startet med at hun nok fikk litt for lite privatliv i forhold til storfamilien rett etter å ha født sitt første barn. Vi var mange som gjerne ville treffe vidunderet, og siden broren min nettopp hadde overtatt hoveddelen av huset, så hadde vi andre fortsatt litt "eierforhold" til det. Det var midt på sommeren og ferietid - og jeg tror hun fikk veldig mye mer enn nok av min brors familie den sommeren. Hun snakket ikke om det den gangen det skjedde, først mange år senere når ting hadde bygd seg opp skikkelig, begynte hun å si noe om det. Jeg synes det er trist å være vitne til at både min svigerinne og min mor ikke ser ut til å være i stand til å se det beste i hverandre. De har begge utviklet en radar for hverandres mindre gode sider. De som derimot stortrives med bosituasjonen, er barna i huset. Det å alltid ha en ekstra voksen omsorgsperson tilgjengelig, har vært et enormt positivt element i deres oppvekst.

Jeg ser klare fordeler med storfamilier. Trygt og godt for barna. Og jeg spøker støtt og stadig om når tulla løper ned til besta og besten når mamma er urettferdig. :-)

Men jeg ser godt hvorfor din svigerinne reagerer som hun gjør også. Derfor jeg prøvde en samtale med svigermor i går og defor jeg nå mest smiler over og i denne tråden. Tårene som var der i begynnelsen er nå borte. Tror også at samboer skal få litt ekstra kos om litt, fordi han er en flott og tålmodig mann som ser ting jeg ikke alltid ser, men likevel holder ut med meg. :-)

[bustebeisa]

Vet du forresten ikke at det er vedtatt og fastslått at vi har full barnehagedekning i dette landet?

Dermed har du den barnehageplassen du trenger og ønsker, du bare skjønner det ikke.

;-)

mvh

Det gjelder vel bare i forhold til hoved inntaket? Snakket nemlig med kommunen i dag, med tanke på det om vi måtte søke på nytt nå, eller om søknaden jeg sendte inn i fjor fremdeles gjelder. Da snakket hun bare om plass fra august av, selv om vi står på venteliste nå....

[PieLill]

Minst mulig. :-) Men det har noe med at far har mulighet til å ta noe fri nå, jeg skal forhåpentligvis snart jobbe en annen type turnus og fordi svigerfar desverre flyr litt ut og inn av diverse sykehus og legekontorer.

Men denne uka kommer hun nok til å passe henne fire dager. Fra ca 09.00 til 15.30... bare 16.00 i dag. Neste uke skal jeg jobbe ettermag, og da blir det sannsynligvis lite.

Samboer og jeg er enige om at vi skal betale henne. På en måte kunne jeg tenkt å bruke ei dagmamma i stedet, men samtidig ser jeg fordelene med at svigermor passer. Hun kjenner jo tulla og vil jo veldig gjerne ha enda mer tid med henne. :-)

''På en måte kunne jeg tenkt å bruke ei dagmamma i stedet, men samtidig ser jeg fordelene med at svigermor passer. Hun kjenner jo tulla og vil jo veldig gjerne ha enda mer tid med henne. :-)''

Høres ut som en glimrende investering for alle parter.

mvh

[Gjest Shira :o)]

Mm, du har rett. Jeg bare kupper tråden fordi jeg er sur enda kjenner jeg. *rødm*

Du kan få frese til meg vet du )

[PieLill]

Det gjelder vel bare i forhold til hoved inntaket? Snakket nemlig med kommunen i dag, med tanke på det om vi måtte søke på nytt nå, eller om søknaden jeg sendte inn i fjor fremdeles gjelder. Da snakket hun bare om plass fra august av, selv om vi står på venteliste nå....

Jeg bare ironiserte litt over hvordan vår politiske ledelse har definert seg ut av problmemet med at det slett ikke er full barnehagedekning.

mvh

[bustebeisa]

Jeg bare ironiserte litt over hvordan vår politiske ledelse har definert seg ut av problmemet med at det slett ikke er full barnehagedekning.

mvh

Hihi... Nå var det min tur å misforstå. :-)

[Gjest Shira :o)]

Bosituasjonen er på mange måter veldig ny for meg. Vokste opp på ei familietomt, men jeg er den bortskjemte attpåklatten, så jeg gikk glipp av en del av de tingene mine eldre søstre opplevde. De lekte, koste seg og kranglet med sine fettere og kusiner som bodde i nabohusene. Da jeg vokste opp, var tanter og onkler blitt eldre, noen gått bort og noen flyttet bort. Ei kusine hadde overtatt hus til onkel og ting var ikke like rosenrødt mellom familien lenger.

Mamma døde da jeg var 10, var syk siden jeg var seks, pappa alkoholiker, så jeg har stått på egne ben siden jeg var lita. Flytta ut da jeg var 16, bodd alene med de to eldste jentene i 10 år. Har alltid ment at jeg ikke vil være nabo med venner, men heller bli venn med naboene. Da tenker jeg på det med for tett kontakt.

Men så traff jeg denne flotte karen som forguder meg. Og som skjemmer meg bort. Og på samme måte som mine to jenter fra tidligere er en del av min bagasje, så er hans foreldre en del av hans. Hans far har hatt slag, så han er ikke i all verdens form. Og det er veldig fint å kunne være her for å hjelpe til den veien.

Problemet mitt er vel at jeg er egen og sær, har vent meg til å leve på min måte, og da er det vanskelig å skulle forholde meg til så mange andre hele tiden. :-)

Jeg er vokst opp alene. Fant også en snasen mann, og vips bodde jeg i en A4-familie, middag kl 16.00, alle gikk rett inn til hverandre osv osv.

Jeg som er vant med å være alene. Vant med å ha åpent hjem for venner. Slik var det ikke her. Da måtte vi jo snakke sammen, siden vi alle egentlig jo er greie mennesker, men veldig forskjellige.

Jeg er åpen, de er mer lukket. Osv osv. Vi måtte finne balansen og da måtte vi snakke sammen.

Jeg måtte også gå i meg selv, for jeg lot de overta mye, det var en periode så mye lettere å slippe mye selv. Så ble det nok, da kunne ikke jeg bare bli muggen. Da måtte vi snakke sammen.

Jeg håper dere finner løsninger dere alle kan trives med. Det er viktig med grenser. Det er ikke alltid så lett å vite når en grense overskrides, så ha noen klare greier grenser som alle vet om, kan være en grei måte å få det til å gå opp.

Vær obs på at alle disse småtingene spiser deg opp, for det kan bli en stor greie til slutt og skape mye frustrasjon. Jeg har prøvd det nemlig, anbefales ikke. ;o)

[frosken]

Jeg ser klare fordeler med storfamilier. Trygt og godt for barna. Og jeg spøker støtt og stadig om når tulla løper ned til besta og besten når mamma er urettferdig. :-)

Men jeg ser godt hvorfor din svigerinne reagerer som hun gjør også. Derfor jeg prøvde en samtale med svigermor i går og defor jeg nå mest smiler over og i denne tråden. Tårene som var der i begynnelsen er nå borte. Tror også at samboer skal få litt ekstra kos om litt, fordi han er en flott og tålmodig mann som ser ting jeg ikke alltid ser, men likevel holder ut med meg. :-)

Av og til mener jeg at det burde finnes et eget rådgivningssenter for svigermødre og svigerdøtre. Er overbevist om at mange storfamilier kunne hatt det bedre om man fikk til økt kommunikasjon og økt selvforståelse. Tror av og til begge parter er relativt dårlige (og av og til også uvillige) til å forstå den annen part.

Jeg tenker at du er godt i gang ved at du forsøker å forklare henne hvordan du er og hvordan du har det. Når du er lei av henne, så kan det kanskje hjelpe å tenke at hun tydeligvis har oppdratt en flott sønn - og at det således sannsynligvis er mye godt i henne.

Hvis det er vanskelig å få henne til å slutte med å bruke den innvendige trappen, og du av brannhensyn ikke ønsker at den skal være låst, så synes jeg dere skal sette opp en ringeklokke. Så får samboeren din forklare at dere må ha det sånn, at dersom ingen svarer til tross for at hun har ringt på, så betyr det at ingen er tilgjenglige akkurat da. Hvis det hun da vil formidle ikke kan vente, så får hun heller bruke telefonen. Tror du trenger litt garantier for at hun ikke kommer vandrende inn av seg selv, samme hvor god grunn hun måtte ha.

(Unntaket er selvfølgelig medisinske nødtilstander, men det skjønner hun sikkert selv. )

[EnolaGay]

[quote name=Shira )' timestamp='1295295325' post='4514687]

Du kan få frese til meg vet du )

Hehe...ikke så mye å frese over mer egentlig. Dama er passiv/agressiv martyr og snakker ikke til sønnen mer heller. Han er hjernevasket av meg nemlig. Stakkaren.

[Gjest Shira :o)]

Hehe...ikke så mye å frese over mer egentlig. Dama er passiv/agressiv martyr og snakker ikke til sønnen mer heller. Han er hjernevasket av meg nemlig. Stakkaren.

Uuuu, martyrer er kinkig.

Så lenge dere har det bra, så får heller noen sitte der og ha martyrsmerter, sukke og stønne.

Jeg har ingen martyrer rundt meg heldigvis. Det finnes i familien, men jeg har bosatt meg så langt unna at jeg ikke tar så stor del i det. *smart* ;o)

[PieLill]

Av og til mener jeg at det burde finnes et eget rådgivningssenter for svigermødre og svigerdøtre. Er overbevist om at mange storfamilier kunne hatt det bedre om man fikk til økt kommunikasjon og økt selvforståelse. Tror av og til begge parter er relativt dårlige (og av og til også uvillige) til å forstå den annen part.

Jeg tenker at du er godt i gang ved at du forsøker å forklare henne hvordan du er og hvordan du har det. Når du er lei av henne, så kan det kanskje hjelpe å tenke at hun tydeligvis har oppdratt en flott sønn - og at det således sannsynligvis er mye godt i henne.

Hvis det er vanskelig å få henne til å slutte med å bruke den innvendige trappen, og du av brannhensyn ikke ønsker at den skal være låst, så synes jeg dere skal sette opp en ringeklokke. Så får samboeren din forklare at dere må ha det sånn, at dersom ingen svarer til tross for at hun har ringt på, så betyr det at ingen er tilgjenglige akkurat da. Hvis det hun da vil formidle ikke kan vente, så får hun heller bruke telefonen. Tror du trenger litt garantier for at hun ikke kommer vandrende inn av seg selv, samme hvor god grunn hun måtte ha.

(Unntaket er selvfølgelig medisinske nødtilstander, men det skjønner hun sikkert selv. )

''Av og til mener jeg at det burde finnes et eget rådgivningssenter for svigermødre og svigerdøtre. Er overbevist om at mange storfamilier kunne hatt det bedre om man fikk til økt kommunikasjon og økt selvforståelse. Tror av og til begge parter er relativt dårlige (og av og til også uvillige) til å forstå den annen part. ''

Eventuelt lovfestede psykologiske tester før to generasjoner fikk bo mindre enn 10 km fra hverandre.

Noen ganger tror jeg problemene er mer omfattende enn svigermor-svigerdatter. En mann som ikke evner og/eller vil sette nødvendig grenser kan være an aktiv passiv part i konflikten.

mvh

[frosken]

''Av og til mener jeg at det burde finnes et eget rådgivningssenter for svigermødre og svigerdøtre. Er overbevist om at mange storfamilier kunne hatt det bedre om man fikk til økt kommunikasjon og økt selvforståelse. Tror av og til begge parter er relativt dårlige (og av og til også uvillige) til å forstå den annen part. ''

Eventuelt lovfestede psykologiske tester før to generasjoner fikk bo mindre enn 10 km fra hverandre.

Noen ganger tror jeg problemene er mer omfattende enn svigermor-svigerdatter. En mann som ikke evner og/eller vil sette nødvendig grenser kan være an aktiv passiv part i konflikten.

mvh

Joda, fra tid til annen finnes det passive menn som forverrer situasjonen. Men jeg mener at svært mye ville være vunnet om det var mer fokus på kommunikasjon og økt selvforståelse. Det er påfallende mange svigermor-svigerdatterkonflikter mellom personer som forøvrig blir godt likt av andre. Folk som forøvrig viser mye omtanke og forståelse for andre, blir tidvis helt blinde når det gjelder å forstå både svigerdøtre og svigermødres situasjon.

[PieLill]

Joda, fra tid til annen finnes det passive menn som forverrer situasjonen. Men jeg mener at svært mye ville være vunnet om det var mer fokus på kommunikasjon og økt selvforståelse. Det er påfallende mange svigermor-svigerdatterkonflikter mellom personer som forøvrig blir godt likt av andre. Folk som forøvrig viser mye omtanke og forståelse for andre, blir tidvis helt blinde når det gjelder å forstå både svigerdøtre og svigermødres situasjon.

Jo, kommunikasjon er tingen.

En medvirkende grunn til at ting går seg sure kan være urealistiske forventningene om harmoni i kombinasjon med nærhet. Dette kan forsterkes dramatisk av fastlåst familiekultur.

En annen kommunikasjonsdreper er katastrofetenkning omkring konflikter.

Mye kunne også vært løst om man holdt litt mer avstand, senket skuldrene og ikke hadde så skyhøye forventninger.

mvh

[jubalong70]

Som jeg har sagt, så ser jeg jo at alt hun gjør, gjør hun for å være snill. For å gjøre hverdagen min lettere. Ser hun ønsker kontakt med meg og med barnebarnet sitt.

Men da jeg hostet om natta på hytta og de andre snakket om hosten min dagen etter, kjente jeg veldig godt at ting blir tett.

Når man har fått familie selv, så nytes resten av familien best i små doser.

Selv om jeg har verdens beste svigerforeldre, så hadde jeg tiltet om jeg skulle bodd "oppå" dem. Og dele hytte! Kun korte stunder med lange mellomrom

[Elis31]

Jeg har jo skrevet her noen ganger om min svigermor og vårt forhold. Vi er veldig glad i hverandre og setter pris på hverandre, men når vi er på besøk hos hverandre mange dager i strekk, blir det ofte ikke noe greit. I høst hadde vi en skikkelig krasj, og jeg fikk luftet mye her.

Når du skriver opp punktene her, så synes jeg i utgansgpunktet mye av det er innenfor det en kan akseptere, men det er helt klart at når det blir mange slike ting på toppen av din sårbarhet etter fødselen og på toppen av de punktene som kanskje er over grensen for hva som kan aksepteres, så blir det for mye.

''Er det galt av meg å låse dørene på dagen, fordi jeg ikke ønsker at de skal gå rett inn?''

Jeg ser at du hadde en prat med svigermor i går, og synes du skal si konkret til henne at du vil at hun og svigerfar skal ringe på når de skal inn til dere. Men jeg hadde nok ikke låst dørene på dagtid.

''Er det galt å si at jeg vil hente posten selv, selv om jeg vet hun henter posten fordi hun vil være snill?''

Her synes jeg du overdriver. Når dere har samme postkasse, så synes jeg hun gjerne kan hente deres post også. En mulighet er at du henger opp en postkasse rett ved deres inngagnsparti, slik at hun kan legge posten deres oppi der npår hun har hentet den - da slipper hun å ringe på. Du kan sjekke oppi der om hun har hentet posten eller ikke.

''Er det galt å reagere på at hun kommer rett inn eller opp på verandaen når jeg har besøk av samboers familie eller venner som de kjenner fra før?''

Jeg forstår at hun gjør det, men forstår veldig godt at du blir irritert over dette. Det hadde jeg også blitt. Her er det kanskje lettest at din samboer sier fra.

''Er det galt av meg å reagere på at hun kommer opp hit ti min før jeg har sagt at jeg skal komme ned med datter fordi hun skal passe henne?''

Her synes jeg du overreagerer.

''Er det galt av meg å reagere på at hun er ute og triller jentungen når hun har passet henne en hel dag og jeg har sagt fra om at jeg er hjemme til klokka 16.00?''

Her synes jeg også du overreagerer. Nyt fritida og barnevakta :-)

''Ser at noen av disse tilfellene er små og filleting, men samtidig er det nå for tiden litt vel tett.''

Forstår veldig godt at mange slike ting blir for mye!!!!

Må jo si at samboer og foreldrene hans også har hytte sammen. Svigermor er lei seg fordi jeg ikke har lyst å være der på samme tid som dem. Men for meg blir det igjen for tett når soverommene er så lytte at man hører de andre snur seg i senga.

Jeg synes det er helt unødvendig at svigermor må hente posten. Om hun bærer den 50 meter(f.eks), eller om de henter den selv må de jo kunne bestemme selv.

Det er heller ikke uvanlig å ha døren låst. Selv på landet(aner ikke om det er tilfellet her) dukker det opp innbrudstyver.

[Elis31]

Vi har hver vår inngang. Og ei dør på toppen av ei trapp som binder leilighetene sammen.

Jeg bruker bevist å gå rundt, og ringe på. Det skjer desverre ikke alltid den andre veien. Har vurdert å låse døra på toppen av trappa som binder leilighetene sammen, men tenker litt på det med rømningsvei ved brann, eller muligheten til å komme raskt ned om noe skulle skje med svigerfar som er dårlig.

Brannkopp over låsen. Som kan knuses ved brann?

[morsan]

Hun vil jo bare være snill og hun er stolt av både meg og barnebarnet sitt. Hun ønsker spesielt å vise frem sitt nydelige barnebarn. :-)

Jeg er bedt på jentefest når hun nå skal feire hennes 70 årsdag. Kjempesnillt gjort. Og jeg vet hun gjør det med åpent hjerte. Og jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive en tale til henne, som et bevis på at jeg egentlig setter pris på henne, men vi blir tre som er under 50 i selskapet. Kanskje fem som er under 65. Og siden jeg er innflytter her, er det få av de 40 gjestene jeg har truffet før. Men jeg skal forsøke å gå med åpent sinn. :-)

Apropos "jente"-fest: Jeg ble invitert på et sådan et til 70-årsdagen til min manns inngiftede tante... ;-/

[bustebeisa]

Av og til mener jeg at det burde finnes et eget rådgivningssenter for svigermødre og svigerdøtre. Er overbevist om at mange storfamilier kunne hatt det bedre om man fikk til økt kommunikasjon og økt selvforståelse. Tror av og til begge parter er relativt dårlige (og av og til også uvillige) til å forstå den annen part.

Jeg tenker at du er godt i gang ved at du forsøker å forklare henne hvordan du er og hvordan du har det. Når du er lei av henne, så kan det kanskje hjelpe å tenke at hun tydeligvis har oppdratt en flott sønn - og at det således sannsynligvis er mye godt i henne.

Hvis det er vanskelig å få henne til å slutte med å bruke den innvendige trappen, og du av brannhensyn ikke ønsker at den skal være låst, så synes jeg dere skal sette opp en ringeklokke. Så får samboeren din forklare at dere må ha det sånn, at dersom ingen svarer til tross for at hun har ringt på, så betyr det at ingen er tilgjenglige akkurat da. Hvis det hun da vil formidle ikke kan vente, så får hun heller bruke telefonen. Tror du trenger litt garantier for at hun ikke kommer vandrende inn av seg selv, samme hvor god grunn hun måtte ha.

(Unntaket er selvfølgelig medisinske nødtilstander, men det skjønner hun sikkert selv. )

Hovedproblemet mitt har på en måte blitt det at jeg ikke føler at jeg kan gjøre som jeg vil i mitt eget hus. Da jeg aldri kan vite hvem som plutselig står i ganga. (selv om jeg jo egentlig vet hvem det er... :-))

Men jeg synes for eksempel det er trist at jeg ikke kan forføre min samboer i stua, fordi svigermor plutselig står der. Eller at jeg ikke kan gå naken gjennom huset etter en dusj.

:-)

Men, nå har vi hatt en prat, så får vi håpe det hjelper. Og hjelper det ikke, får vi ta en prat til. :-)

[Lillemus]

Som jeg pleier å si - foreldre og svigerforeldre bør bo såpass langt unna at de må si fra før de kommer på besøk.

Jeg hadde klikket i vinkel over det du skisserer.

[Mammantil3]

Takk for svar. :-)

Vi har desverre samme postkasse. Er fullt på stativet. Har sagt fra om hun bare skal la vår post ligge, men det hender hun henter likevel.

Vet hun gjør det for å være snill, men... :-)

''Vi har desverre samme postkasse.''

Bare et praktisk tips: Hvis svigermor vil ta med posten deres, så heng opp en postkasse utenfor døra deres så kan hun legge posten der.

Jeg synes godt man skal få låse dører, f.eks. fordi man ikke har lyst til å bli sett naken av svigerforeldre. En helt plausibel og veldig forståelig forklaring. Er døra låst, bare legger hun posten i deres kasse.