Svigerforeldrene....reagerer jeg feil?

[Gjest Elextra]

Hver av tingene du nevner er ikke så ille, men jeg skjønner at summen tærer på. Jeg er også en litt "privat" type som liker å ha litt rom rundt meg selv, så føler jeg skjønner ekstra godt (jeg tror ikke jeg kunne levd slik i det hele tatt...).

Jeg synes i det minste dere bør holde døren låst. Forsøk igjen om det kan være mulig å få egen postkasse (eget stativ?). Snakk sammen og be din mann ta opp de tingene du selv syne ser vanskeligst.

Og forsøk å fokusere på det positive og ikke tenk de verste tanker hver gang - episoder som den med at barnet ikke var hjemme akkurat da du kom hjem bør du etter min mening se gjennom fingrene med.

[tonie]

Her tror jeg jeg ville gått for dialog med svigersene. Jeg får stor forståelse for deg når du nedover her forklarer hvor du kommer fra og hvorfor du ikke trives når det blir for tett, og når jeg som ikke kjenner deg forstår vil sikkert de også gjøre det. Det har så mye å si hvordan man legger fram ting. Hvis du greier å formidle ditt syn på en måte som gjør at de ikke føler seg misforstått og dumme vil alt gå så mye lettere. Vær litt diplomat, innrøm dine feil og særheter og si at du liker og setter pris på dem, men "..................."

Jeg synes ikke de høres spesielt påtrengende ut, mer som de vil være hjelpsomme og bygge et godt forhold til svigerdatteren, men så blir det litt mye. Det er så lett å handle utfra hva en selv ville satt pris på, og ta for gitt at andre har det på samme måten.

[Gjest Elextra]

Her tror jeg jeg ville gått for dialog med svigersene. Jeg får stor forståelse for deg når du nedover her forklarer hvor du kommer fra og hvorfor du ikke trives når det blir for tett, og når jeg som ikke kjenner deg forstår vil sikkert de også gjøre det. Det har så mye å si hvordan man legger fram ting. Hvis du greier å formidle ditt syn på en måte som gjør at de ikke føler seg misforstått og dumme vil alt gå så mye lettere. Vær litt diplomat, innrøm dine feil og særheter og si at du liker og setter pris på dem, men "..................."

Jeg synes ikke de høres spesielt påtrengende ut, mer som de vil være hjelpsomme og bygge et godt forhold til svigerdatteren, men så blir det litt mye. Det er så lett å handle utfra hva en selv ville satt pris på, og ta for gitt at andre har det på samme måten.

''Det er så lett å handle utfra hva en selv ville satt pris på, og ta for gitt at andre har det på samme måten.

''

Det er virkelig sant!

[Gjest prust]

Jeg synes det er helt unødvendig at svigermor må hente posten. Om hun bærer den 50 meter(f.eks), eller om de henter den selv må de jo kunne bestemme selv.

Det er heller ikke uvanlig å ha døren låst. Selv på landet(aner ikke om det er tilfellet her) dukker det opp innbrudstyver.

Det med posten kan løses med en ekstra postkasse på husveggen som svigermor legger posten oppi.

Er forresten enig i at det kunne være lurt å låse døra om dagen.

[Katt-ja]

Forresten, ang. posten.. Hvis den ligger blandet i kassen, skjønner jeg godt at hun vil ta med seg hele bunken istedetfor å stå og sortere der ved kassen - ute i kulde, regn, snø etc...

[løvinne71]

Hei.

Jeg har ikke lest alle innleggene og svarene, så svaret mitt bygger hovedsakelig på det som står i hovedinnlegget.

For det første: Jeg tror ikke at det nødvendigvis er din dårlige erfaring med manglende privatliv på sykehuset som er årsaken til at du nå føler som du gjør ovenfor din bosituasjon.

Jeg tror det er en ganske naturlig utvikling at man blir litt mere "privat" ettersom man blir eldre, og/eller når man får sitt eget familieliv.

Og uansett om det er egne foreldre, søsken, gode venner eller svigerforeldre, og uansett hvor godt man liker disse menneskene i utgangspunktet, så kan det nok over tid bli "for mye" å leve så tett oppå noen.

Så selvom dine svigerforeldre egentlig ikke gjør noe "galt" eller oppfører seg direkte påtrengende, så tror jeg du reagerer ganske naturlig på at kontakten blir for tett.

Som du sier selv. Så er det ikke hver og en av disse episodene som er et problem, men summen av dem.

Personlig tror jeg ikke jeg hadde trivdes med å bo så tett innpå folk jeg hadde et nært forhold til.

Nettopp av den grunn at det blir mye vanskeligere å være privat når man ønsker / trenger det. Og at det lett kan bli konflikter hvis man har ulikt syn på hvilke "grenser" man ønsker.

Det gir selvsagt mange fordeler også. Som f.eks hjelp/avlastning med barnepass og praktiske gjøremål, og at det er noen hjemme og holder et øye hvis man er bortreist.

Hvis man har valgt en slik bosituasjon, så tror jeg man bare må ta det som følger med - både på godt og vondt. Selvom dette kanskje innebærer at man må tøye toleranse-grensene sine, og jenke litt på kravene.

Det er jo synd å kanskje havne i konflikt med nær familie/venner "bare" fordi man får "overdose" av dem innimellom.

For man går jo fra asken til ilden hvis resultatet er at man får et dårlig forhold, og ender opp med å bo tett sammen med folk man ikke kommer overens med.

[Gjest Kayia]

Gurimalla, etter å ha lest innlegget ditt er jeg både litt rørt og imponert over det jeg oppfatter som et svært godt forhold mellom svigerdatter og –mor preget av varme, omtanke, gjensidig respekt og raushet fra dere begge. Du er klok som har tatt tak i dette før følelsene har begynt å endre seg.

Du har allerede fått mange gode råd, så jeg vil bare berømme deg for noen hovedgrep jeg syns du skal fortsette å følge opp

* Du har selv snakket med din svigermor allerede: MODIG OG KLOKT. Det kunne kanskje vært fristende å sende mannen sin i en slik situasjon, men jeg er helt sikker på at det tette boforholdet og relasjonen dere imellom vil bli mye bedre gjennom din metode. Kritikk fra sidelinjen blir de færreste imponert eller medgjørlig av, men når noen sier noe til oss direkte er det få som ikke er lydhøre og går inn for endring.

* Fortell henne det samme som du har fortalt oss: Du har noen erfaringer (bakgrunnshistorikk samt opplevelser rundt fødsel) som gjør at du har ekstra behov for å skille det private fra det ikke-private. Fortell henne konkret hva du reagerer på, og da så konkret som at: ”Jeg syns det er trygt å beholde døren mellom leilighetene som i dag, siden svigerfar er syk og dette kan være en ekstra nødutgang for oss, men jeg ber om at vi kun bruker den som nødutgang. Siden vi er to familier syns jeg det er greiest at vi bruker hverandres hovedinnganger, og at vi ringer på før vi går inn. Hva tenker du om dette?”

* Vær raus i forhold til svigermor/ barnebarn, det vil du ikke angre på sikt. Jeg kjenner igjen følelsen av at besteforeldrene innimellom tråkket meg for nær på dette området, men når jeg ser det tette gode forholdet jr har til sine besteforeldre i dag er jeg glad jeg greide å la være å markere at jeg syntes de gikk over streken (...pluss at det jeg reagerte på den gang, ung og i ammetåka, er i grunnen helt ok for meg nå… ;-)

Angående posten er jeg ikke sikker på om du reagerer på at hun ser og går gjennom din post, eller om det er den invaderende følelsen du får også her når hun bruker dette som ærend? Har du behov for egen kasse, så diskuter dette med din mann. Mye fint å få kjøpt av postkassestativfronten:)

Holdningen du har utvist og den gode intensjonen jeg synes å lese fra din svigermor gjør at jeg er temmelig sikker på at dette ordner seg

[Dorthe]

Som jeg pleier å si - foreldre og svigerforeldre bør bo såpass langt unna at de må si fra før de kommer på besøk.

Jeg hadde klikket i vinkel over det du skisserer.

Og jeg som synes det hadde vært kjempetrist hvis ungene mine måtte ringe før de kom hjem til meg en tur. Det måtte nemlig mine når de skulle til besteforeldrene, de gikk på skolen ved siden av, og resultatet var at de nesten aldri gikk på besøk dit fordi de hadde glemt å ringe dagen i forveien.

Men nå er jeg glad i at folk bare ringer på for å se om jeg er hjemme og kommer opp og tar en kopp kaffe.

[AAA]

Som jeg pleier å si - foreldre og svigerforeldre bør bo såpass langt unna at de må si fra før de kommer på besøk.

Jeg hadde klikket i vinkel over det du skisserer.

Tuller du? Mener du virkelig at man skal ringe før man stikker innom nær familie?

[nitty-gritty]

Tuller du? Mener du virkelig at man skal ringe før man stikker innom nær familie?

Jeg foretrekker definitivt at folk ringer før de stikker innom. Nær familie eller ikke. Er det så rart, da?

Generelt sett klarer jeg meg best uten besøk og møter folk til avtalte tider og begrensede tidspunkt.

[AAA]

Jeg foretrekker definitivt at folk ringer før de stikker innom. Nær familie eller ikke. Er det så rart, da?

Generelt sett klarer jeg meg best uten besøk og møter folk til avtalte tider og begrensede tidspunkt.

Jepp, det syns jeg er rart og fryktelig formelt.

Heldigvis er det ikke sånn i vår familie.

[laguna1]

Tuller du? Mener du virkelig at man skal ringe før man stikker innom nær familie?

Det mener hvertfall jeg. Venner og sånn kan gjerne stikke innom, rett og slett av den grunn at de tar det ganske piano med litt rot og litt rotete, usminket og henslengt laguna..;p Er det pappa, eller svigerfolk vil jeg GJERNE rekke å straite både meg og omgivelsene litt, og være mentalt forberedt.

[AAA]

Det mener hvertfall jeg. Venner og sånn kan gjerne stikke innom, rett og slett av den grunn at de tar det ganske piano med litt rot og litt rotete, usminket og henslengt laguna..;p Er det pappa, eller svigerfolk vil jeg GJERNE rekke å straite både meg og omgivelsene litt, og være mentalt forberedt.

Men da er det jo ditt forhold til din far som er litt spesielt, og ikke forhold til det å få uanmeldte gjester generelt?!

[laguna1]

Men da er det jo ditt forhold til din far som er litt spesielt, og ikke forhold til det å få uanmeldte gjester generelt?!

Nei, det gjelder alle jeg ikke er helt spesielt nære med. Gode venniner og venner kan komme uanmeldt, men jeg blir stressa hvis andre gjør det. Jeg ønsker ikke verken familie eller svigerfamile så nære at jeg ikke får tid til å forberede litt før et besøk. Vil at både jeg og kåk skal se hakket bedre ut enn på en vanlig slækk tirsdagskveld, samt ha litt overskudd & humør.

[nitty-gritty]

Jepp, det syns jeg er rart og fryktelig formelt.

Heldigvis er det ikke sånn i vår familie.

Det er sikkert noen i din familie som helst ville hatt det slik, men de tør ikke si noe siden dere andre synes det er så "rart og fryktelig formelt"

Noen av oss har ikke voldsomt behov for sosial kontakt med kreti og pleti i løpet av en dag. Når man i tillegg lever slik at man har mye å gjøre og det må ryddes plass til besøk, i tillegg til at man slettes ikke vil invitere folk med mindre huset er rent og ryddig, så sier det seg selv at det bare er slitsomt om familiemedlemmer som er utpregede flokkdyr skal drive og droppe innom når det passer dem.

[nitty-gritty]

Nei, det gjelder alle jeg ikke er helt spesielt nære med. Gode venniner og venner kan komme uanmeldt, men jeg blir stressa hvis andre gjør det. Jeg ønsker ikke verken familie eller svigerfamile så nære at jeg ikke får tid til å forberede litt før et besøk. Vil at både jeg og kåk skal se hakket bedre ut enn på en vanlig slækk tirsdagskveld, samt ha litt overskudd & humør.

Enig med deg.

[AAA]

Det er sikkert noen i din familie som helst ville hatt det slik, men de tør ikke si noe siden dere andre synes det er så "rart og fryktelig formelt"

Noen av oss har ikke voldsomt behov for sosial kontakt med kreti og pleti i løpet av en dag. Når man i tillegg lever slik at man har mye å gjøre og det må ryddes plass til besøk, i tillegg til at man slettes ikke vil invitere folk med mindre huset er rent og ryddig, så sier det seg selv at det bare er slitsomt om familiemedlemmer som er utpregede flokkdyr skal drive og droppe innom når det passer dem.

Hehe, jada, du kjenner sikkert min familie bedre enn meg.

Forstår selvsagt at det ikke er sånn overalt, men er som sagt glad for at det ikke er sånn hos oss.

[nitty-gritty]

Hehe, jada, du kjenner sikkert min familie bedre enn meg.

Forstår selvsagt at det ikke er sånn overalt, men er som sagt glad for at det ikke er sånn hos oss.

Det var ikke ment så veldig alvorlig, ta det med ro Poenget er at vi alle er forskjellige og det er ikke gitt at alle i en familie ønsker det likt. Derfor er det fint om man har rom for de som ønsker å verne om privatlivet, hverdagen og tiden sin også.

[hidi, the scorpion]

''Der jeg tidligere klarte forkusere på det positive med å bo så tett innpå sine svigerforeldre, sliter jeg mer nå. Derfor lurer jeg på om jeg reagerer urimelig på hendelser.''

Synes din reaksjon er helt naturlig. Situasjonen har forandret seg for deg og samboer, dere er blitt foreldre;)

Ville det være mulig for deg å sette deg ned for å snakke med svigermor? At du er litt åpen og ærlig om at dere trenger litt tid for dere selv! Du trenger tid til deg selv og barnet, så det ville være fint om ringte/sendte sms for å høre om det passer at hun stikker innom en liten tur...

Hun tror sikkert at hun gjør det beste for dere, og hadde jeg vært din svigermor, ville jeg heller ønsket å gjøre det _dere_ synes er greit;)

Kommunikasjon kan mange ganger løse opp stemninge:)

Lykke til bustebeisa, og gratulerer så mye med den lille solstrålen;)

[mah-jong]

Aha, det var oppklarende. Så for deg er :-) lik ;-) og du foretrekker ;-) . Den er på en måte den litt mer overlegne eller tøffere enn bare :-). Kanskje. Ja. Ok.

er en som blunker med venstre øynet, og signaliserer gjerne f.eks en mer spøkefull tone enn en vanlig

:-)