Gå til innhold

Svigerforeldrene....reagerer jeg feil?


Anbefalte innlegg

Gjest trådløs

Etter samtale med fastlege, mener han at det jeg snakker om, er ting som bør kunne løses ved å prate sammen. For eksempel jeg og samboer. Og for eksempel ved at jeg prater med svigermor, noe jeg gjorde i går.

Samboer forstår meg godt, men han skjønte ikke helt hvorfor jeg ble litt sint i dag da hun ikke var hjemme da jeg kom hjem fra jobb og skulle hente jentungen. Litt derfor jeg spør her inne sånn generelt om jeg overreagerer og litt derfor jeg satte det med psykolog på spissen.

hei, siden du nevner dette med å være hjemme med datteren din punktlig... det kan jo rett og slett tenkes at svigermor bare syns du kan få slenge av deg jakka, og hive på potetene før jentungen kommer hjem? og ellers at ho kansje er redd du tror at svigermor står på trammen og er "drittlei" barnepass...

siden du har et så godt forhold til henne, tror jeg at de to har koset seg og ikke sett på klokka i det hele tatt, og tenker at det gjør sikkert ikke noe om vi er litt sene, for vi koser oss sammen, sant?

Alle har svart ang posten, og det skal jeg også. om du henter posten, ville ikke du sett gjennom posten for å finne ut hva som er til hvem? - hun ønsker bare¨å gjøre deg en tjeneste.. ikke snoke, selv om jeg forstår at du føler det sånn-

Jeg ville overlatt til sønnen hennes å forklare at dere avogtil liker å tusle i nettoen (f.eks), og at det er fint om hun kan ringe på, så dere slipper pinlige opplevelser.

Ellers synes jeg du har ei flott svigermor -om enn litt overivrig på å få kontakt med deg og datteren din, skulle ønske jeg hadde en like positiv en... Å enda klager jeg ikke over min... da trenger jeg nok dagen...hihi

Fortsetter under...

  • Svar 204
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • bustebeisa

    41

  • PieLill

    27

  • frosken

    23

  • cathlin

    14

Mest aktive i denne tråden

;) er en som blunker med venstre øynet, og signaliserer gjerne f.eks en mer spøkefull tone enn en vanlig :)

:-)

Joda, men ;-) kan også være mer tvetydig. Det kan være flørt, ironi, litt arrogant osv.

:-) er mer naiv i mine øyne.

:) er jo et barn uten nese.

Joda, men ;-) kan også være mer tvetydig. Det kan være flørt, ironi, litt arrogant osv.

:-) er mer naiv i mine øyne.

:) er jo et barn uten nese.

Hahahaha.. barn uten nese, den skal jeg huske.

Enig i at ;-) legger ann en helt annen åpning for spøk, ironi og annen skjult undertone, enn den snille :-) Så greit å skille på hvilken man bruker..

Det var ikke ment så veldig alvorlig, ta det med ro :) Poenget er at vi alle er forskjellige og det er ikke gitt at alle i en familie ønsker det likt. Derfor er det fint om man har rom for de som ønsker å verne om privatlivet, hverdagen og tiden sin også.

Klart det. Og det er ikke sånn at vi i vår familie springer ned dørene hos hverandre og invaderer hverandre. Det er nok derfor det fungerer så godt også.

:)

Klart det. Og det er ikke sånn at vi i vår familie springer ned dørene hos hverandre og invaderer hverandre. Det er nok derfor det fungerer så godt også.

:)

Ja, det er et godt poeng. Om du hadde en ekstremt selskapssyk svigermor som hadde en, for deg, helt uinteressant personlighet, så hadde du kanskje følt det annerledes ;)

Jeg foretrekker definitivt at folk ringer før de stikker innom. Nær familie eller ikke. Er det så rart, da?

Generelt sett klarer jeg meg best uten besøk og møter folk til avtalte tider og begrensede tidspunkt.

''Generelt sett klarer jeg meg best uten besøk og møter folk til avtalte tider og begrensede tidspunkt.''

*nikker* Som introvert har jeg begrenset med energi til å være sammen med andre enn den nærmeste familien (mann og barn). Når jeg i tillegg har gjennomført en arbeidsdag sammen med kolleger er det sosiale behovet mitt dekket med omtrent 200%.

Da blir jeg satt helt ut om jeg plutselig får besøk på døra. Det hender en sjelden gang, og jeg er selvsagt blid og hyggelig mot besøket, men etterpå føler jeg at kvelden ble ødelagt dessverre.

Annonse

''Generelt sett klarer jeg meg best uten besøk og møter folk til avtalte tider og begrensede tidspunkt.''

*nikker* Som introvert har jeg begrenset med energi til å være sammen med andre enn den nærmeste familien (mann og barn). Når jeg i tillegg har gjennomført en arbeidsdag sammen med kolleger er det sosiale behovet mitt dekket med omtrent 200%.

Da blir jeg satt helt ut om jeg plutselig får besøk på døra. Det hender en sjelden gang, og jeg er selvsagt blid og hyggelig mot besøket, men etterpå føler jeg at kvelden ble ødelagt dessverre.

Ja, slik har jeg det også.

Det går helt greit med besøk på hevrdagskvelder om jeg blir advart på forhånd, men da må jeg ha "helt fred" når besøket har gått. Heldigvis har partneren min skjønt det nå og gjør sine egne greier når han ser jeg er lei av sosial omgang.

Jeg har hatt (før jeg fikk familie) hele dager uten sosial omgang og sett på det som en flott dag. Jeg forstår ikke de som må løpe ut og treffe noen eller ringe familie/venner bare fordi de er alene en dag eller to ;)

Gurimalla, etter å ha lest innlegget ditt er jeg både litt rørt og imponert over det jeg oppfatter som et svært godt forhold mellom svigerdatter og –mor preget av varme, omtanke, gjensidig respekt og raushet fra dere begge. Du er klok som har tatt tak i dette før følelsene har begynt å endre seg.

Du har allerede fått mange gode råd, så jeg vil bare berømme deg for noen hovedgrep jeg syns du skal fortsette å følge opp :)

* Du har selv snakket med din svigermor allerede: MODIG OG KLOKT. Det kunne kanskje vært fristende å sende mannen sin i en slik situasjon, men jeg er helt sikker på at det tette boforholdet og relasjonen dere imellom vil bli mye bedre gjennom din metode. Kritikk fra sidelinjen blir de færreste imponert eller medgjørlig av, men når noen sier noe til oss direkte er det få som ikke er lydhøre og går inn for endring.

* Fortell henne det samme som du har fortalt oss: Du har noen erfaringer (bakgrunnshistorikk samt opplevelser rundt fødsel) som gjør at du har ekstra behov for å skille det private fra det ikke-private. Fortell henne konkret hva du reagerer på, og da så konkret som at: ”Jeg syns det er trygt å beholde døren mellom leilighetene som i dag, siden svigerfar er syk og dette kan være en ekstra nødutgang for oss, men jeg ber om at vi kun bruker den som nødutgang. Siden vi er to familier syns jeg det er greiest at vi bruker hverandres hovedinnganger, og at vi ringer på før vi går inn. Hva tenker du om dette?”

* Vær raus i forhold til svigermor/ barnebarn, det vil du ikke angre på sikt. Jeg kjenner igjen følelsen av at besteforeldrene innimellom tråkket meg for nær på dette området, men når jeg ser det tette gode forholdet jr har til sine besteforeldre i dag er jeg glad jeg greide å la være å markere at jeg syntes de gikk over streken (...pluss at det jeg reagerte på den gang, ung og i ammetåka, er i grunnen helt ok for meg nå… ;-)

Angående posten er jeg ikke sikker på om du reagerer på at hun ser og går gjennom din post, eller om det er den invaderende følelsen du får også her når hun bruker dette som ærend? Har du behov for egen kasse, så diskuter dette med din mann. Mye fint å få kjøpt av postkassestativfronten:)

Holdningen du har utvist og den gode intensjonen jeg synes å lese fra din svigermor gjør at jeg er temmelig sikker på at dette ordner seg :)

Bra innlegg, og kanskje spesielt dette:

''Vær raus i forhold til svigermor/ barnebarn, det vil du ikke angre på sikt. Jeg kjenner igjen følelsen av at besteforeldrene innimellom tråkket meg for nær på dette området, men når jeg ser det tette gode forholdet jr har til sine besteforeldre i dag er jeg glad jeg greide å la være å markere at jeg syntes de gikk over streken (...pluss at det jeg reagerte på den gang, ung og i ammetåka, er i grunnen helt ok for meg nå… ;-)''

Hovedproblemet mitt har på en måte blitt det at jeg ikke føler at jeg kan gjøre som jeg vil i mitt eget hus. Da jeg aldri kan vite hvem som plutselig står i ganga. (selv om jeg jo egentlig vet hvem det er... :-))

Men jeg synes for eksempel det er trist at jeg ikke kan forføre min samboer i stua, fordi svigermor plutselig står der. Eller at jeg ikke kan gå naken gjennom huset etter en dusj.

:-)

Men, nå har vi hatt en prat, så får vi håpe det hjelper. Og hjelper det ikke, får vi ta en prat til. :-)

''Hovedproblemet mitt har på en måte blitt det at jeg ikke føler at jeg kan gjøre som jeg vil i mitt eget hus. Da jeg aldri kan vite hvem som plutselig står i ganga. (selv om jeg jo egentlig vet hvem det er... :-))''

Jeg skjønner deg veldig godt! Og jeg tolket "postkasseproblemet" som at det ikke er et at hun raskt blar gjennom posten (hvilket hun jo må gjøre for å finne "sin" post), men det at hun ringer på døra di for å levere den, og dermed innbyr til kontakt.

Jeg ville absolutt ha anskaffet en egen postkasse!

''Hovedproblemet mitt har på en måte blitt det at jeg ikke føler at jeg kan gjøre som jeg vil i mitt eget hus. Da jeg aldri kan vite hvem som plutselig står i ganga. (selv om jeg jo egentlig vet hvem det er... :-))''

Jeg skjønner deg veldig godt! Og jeg tolket "postkasseproblemet" som at det ikke er et at hun raskt blar gjennom posten (hvilket hun jo må gjøre for å finne "sin" post), men det at hun ringer på døra di for å levere den, og dermed innbyr til kontakt.

Jeg ville absolutt ha anskaffet en egen postkasse!

Du har forstått det. :-)

For selv om det ikke trengte bli mer enn et hei og tusen takk i døra når hun kom med posten, forstyrret det likevel mitt ønske om fred og ro. Og det å kunne kose meg med lilletulla, mens jeg fremdeles kanskje gikk rundt i nattøyet etter ei natt med et par turer opp for å amme. :-)

Tuller du? Mener du virkelig at man skal ringe før man stikker innom nær familie?

Jeg vil gjerne vite om svigerforeldrene kommer ja, så det ikke ser aldeles bomba ut. De legger sikkert ikke merke til det, men jeg synes det er ubehagelig - og nei, jeg har to husstander å holde i orden og gidder rett og slett ikke styre med husarbeide hele tiden og min kjære er minst like avslappet som meg på det området.

Nei, det gjelder alle jeg ikke er helt spesielt nære med. Gode venniner og venner kan komme uanmeldt, men jeg blir stressa hvis andre gjør det. Jeg ønsker ikke verken familie eller svigerfamile så nære at jeg ikke får tid til å forberede litt før et besøk. Vil at både jeg og kåk skal se hakket bedre ut enn på en vanlig slækk tirsdagskveld, samt ha litt overskudd & humør.

*Nikker* Akkurat det jeg mener, godt å se at jeg ikke er alene om det. :o)

Annonse

Gjest Elextra

Jeg vil gjerne vite om svigerforeldrene kommer ja, så det ikke ser aldeles bomba ut. De legger sikkert ikke merke til det, men jeg synes det er ubehagelig - og nei, jeg har to husstander å holde i orden og gidder rett og slett ikke styre med husarbeide hele tiden og min kjære er minst like avslappet som meg på det området.

''Jeg vil gjerne vite om svigerforeldrene kommer ja, så det ikke ser aldeles bomba ut.''

Jeg tenker heller som så at dersom de har ringt på forhånd, forventes det jo å være strøkent når de kommer og kanskje at du har forberedt besøket på noen måte. Gjester som derimot kommer uanmeldt kan ikke forvente hverken orden eller særlig traktering :-).

''Jeg vil gjerne vite om svigerforeldrene kommer ja, så det ikke ser aldeles bomba ut.''

Jeg tenker heller som så at dersom de har ringt på forhånd, forventes det jo å være strøkent når de kommer og kanskje at du har forberedt besøket på noen måte. Gjester som derimot kommer uanmeldt kan ikke forvente hverken orden eller særlig traktering :-).

Sånn tenker jeg også.

Og når det gjelder mine egne foreldre, tror jeg de har gjort seg opp en mening om meg for lenge siden, så der gidder jeg i hvertfall ikke å prøve å gjøre meg ryddigere enn jeg er.

Bra innlegg, og kanskje spesielt dette:

''Vær raus i forhold til svigermor/ barnebarn, det vil du ikke angre på sikt. Jeg kjenner igjen følelsen av at besteforeldrene innimellom tråkket meg for nær på dette området, men når jeg ser det tette gode forholdet jr har til sine besteforeldre i dag er jeg glad jeg greide å la være å markere at jeg syntes de gikk over streken (...pluss at det jeg reagerte på den gang, ung og i ammetåka, er i grunnen helt ok for meg nå… ;-)''

Når jr er hos mormor har han hele vegen fått frokost på senga (innimellom ostepop som siste rett - ja, vi snakker fremdeles frokost!), hos farmor har de innimellom gått i pysjen til 15, og han fikk tidlig egen tv på rommet... Vi var ikke helt enige i dette for å si det mildt ;-), Men hvor mange dager stod han fiks ferdig kl 8 etter å ha spist ei grovskive, og hvor mange dager fikk han besteforeldrenes spesialbehandling? Forholdet er sikkert noe sånt som 350 mot 15, sant.

Fremdeles i dag digger han sine snille besteforeldre, og i fjor sa han plutselig i vinterferien "Du mamma, er det greit at jeg tar toget til farmor i morgen? Jeg tenkte at hun ikke kommer seg ut på ski om hun ikke får litt drahjelp".

*Smelt* - unisomt både fra farmor og meg :)

Gjest diametralt_kanskje

Jeg skjønner godt at du reagerer på mye av dette, men kanskje kan det hjelpe litt å høre om det motsatte (som jeg lever under, og de er nærmeste nabo):

Svigerforeldre som nesten aldri stiller opp, og aldri tar initiativ til noe med sine barnebarn.

.

Svigerforeldre som aldri blander seg i noe som helst, ikke en gang når de VET at sønnen deres er utro.

ps! har ikke lest så mange av de andre svarene du har fått, det er jo så MANGE!

Gjest diametralt_kanskje

Jeg skjønner godt at du reagerer på mye av dette, men kanskje kan det hjelpe litt å høre om det motsatte (som jeg lever under, og de er nærmeste nabo):

Svigerforeldre som nesten aldri stiller opp, og aldri tar initiativ til noe med sine barnebarn.

.

Svigerforeldre som aldri blander seg i noe som helst, ikke en gang når de VET at sønnen deres er utro.

ps! har ikke lest så mange av de andre svarene du har fått, det er jo så MANGE!

Glemte jeg å nevne at de heller ikke sa noe som helst da sønnen var på vei til å bli alkoholiker?

Gjorde visst det

Gjest Elextra

Glemte jeg å nevne at de heller ikke sa noe som helst da sønnen var på vei til å bli alkoholiker?

Gjorde visst det

''Glemte jeg å nevne at de heller ikke sa noe som helst da sønnen var på vei til å bli alkoholiker?

''

Skjønner det ikke er lett, men er det egentlig foreldrenes ansvar om en gift sønn er i ferd med å bli alkoholiker? En skulle da tro at ektefellen var den nærmeste til å vite om dette, så jeg skjønner ikke hva foreldrene evt. skulle si som du ikke visste.

Men dette er jo løsrevet informasjon - skjønner det antakelig er mye vi ikke vet her...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...