Er det håp?

[Gjest engsteligvenninne]

Ung dame midt 20åra, ingen barn, mann midt 30åra skilt to barn. Han har en historie som notorisk utro i sine forhold, er sjalu, umoden når de krangler (skriker og roper) har null "styring" på barna, hater exkona (hun er skyld i alt den sure pisskjerringa)

Ny dame forsøker å samle familien, oppdra barna, få han til å skjønne hva rutiner og stabilitet betyr, prøver å unngå å tråkke exkona på tærne og sliter voldsomt med barn som "hater". De er barn.. hun skjønner det, men det er vondt alikevel.

Det har eskalert og paret sloss fysisk i fylla. Uten at jeg vet hvor grovt det har vært.

[Gjest roundabout]

Grøss, må jo være ett mareritt-forhold. Var jeg henne hadde jeg tatt cucci-veska og mini-hunden med meg og funnet meg en stabil mann.

[Gjest Svarttrost]

Her er det vel store endringer i personlighet som skal til, det har jeg INGEN tro på.

Skygg banen!

[Lillemus]

Hvorfor er det så mange damer som tror de kan oppdra en voksen mann? Jeg hadde stukket for lenge siden.