Når bør vi flytte sammen?

[Gjest Livemarie]

Jeg er 31 år, han 29 og vi har ingen barn. Vi har vært sammen i snart to år og bor hver for oss.

Nå begynner jeg å kjenne jeg på at jeg kunne tenkt meg å ta et skritt videre i forholdet og flytte sammen. Jeg savner og dele mer av hverdagen sammen med ham. Men det er stort sett jeg som bringer dette tema på bane. Han synes tydeligvis vi har det fint nok sånn som vi har det.

Jeg tenker vel at når vi har blitt såpass gamle, så er det vel mest naturlig å flytte sammen? Vi har jo ingen barn å ta hensyn til heller, og ser for meg at vi sikkert ønsker oss barn selv en dag.

Er forøvrig trygg på at det er meg han vil ha og at han elsker meg. Han er slik jeg ser det, bare litt egen på dette området her.

Hvilke tanker har dere rundt dette? Er jeg urimelig som begynner å stille litt krav til å flytte sammen eller er det faktisk mulig å leve sammen som kjærester hver for oss (også med barn)?

[Lillemus]

Menn på den alderen synes som regel de har det helt fint som de har det og ser sjelden noen grunn til å endre på ting som funker. )

[laban]

''Vi har jo ingen barn å ta hensyn til heller, og ser for meg at vi sikkert ønsker oss barn selv en dag.''

Jeg tror det er risikabelt å "se for seg" at ting du synes er det naturlige, "sikkert" kommer til å skje. Det kan være store forskjeller på hva kvinner og menn synes er de "opplagte" framtidige hendelser. Menns naturlige reaksjon på at livet er fint akkurat nå, er ikke å gjøre drastiske forandringer på det. Spesielt ikke hvis han er veldig glad i de fordelene det har å være uten stor gjeld, lite nattesøvn og skrikende småbarn, hvis du skjønner hva jeg mener.

I deres alder og situasjon er det slett ikke unaturlig om dere flytter sammen og begynner å tenke på familie. Men det er ikke dermed sikkert at han tenker på samme måte, uten at det er sagt i klartekst.

Du blir nødt til å finne ut av om han f.eks. ser seg selv som småbarnsfar før han blir 35. Ikke bruk argumenter som at "det er på tide nå som vi har vært sammen i X år", men ta utgangspunkt i din egen situasjon, f.eks. at "jeg har et ønske om å få de barna jeg ønsker meg, før jeg blir så gammel at jeg risikerer å få problemer med det". Men ikke ta opp saken en gang det er dårlig stemning fra før.